Atos 23

Angkentye Mwerre (AER) vs ARIB

Sair da comparação
ARIB Almeida Revisada Imprensa Bíblica
1 Paul-ele artwe Jew akngerrepate itnenhe anthurre aremele atnerrele angkeke, “Ayenge-arle Jew arrantherre-arteke-arle! Ayenge-arle akwetethe-arle angkentye Ngkarte-kenheke akangkwe-irrentye akngerre Re ayenge ilerlenge, alakenhenge anteme ayenge nhenhele tneme Ngkartenge arrwekele, apure-irretyakenhe.”
1 Fitando Paulo os olhos no sinédrio, disse: Varões irmãos, até o dia de hoje tenho andado diante de Deus com toda a boa consciência.
2 Kele artwe kwertengerle tyeperre tyatye-arenye Ananias arritnyele awemele Paul alakenhe angkerlenge re uterneke artwe ikwere itwele-arle tnetyame renhe arrakerte atwetyeke.
2 Mas o sumo sacerdote, Ananias, mandou aos que estavam junto dele que o ferissem na boca.
3 Kenhe Paul-ele renhe alakenhe angkerlenge awemele, re ikwere alakenhe angkeke, “Itne apeke ayenge atweme Ngkartele akenhe ngenhe atwirtnerlenge anteye-arle unte-arle urrtyirremele mwerre akwele anemenge. Unte itirreme tyerrtye areye akwele arratye-iletyeke. Kenhe unte akenhe angkentye Moses-kenheke akangkwe-irretyakenhe-arle, itnenhe ilemele ayenge atwetyeke, the akurne mpwaretyakenhenge-itanye.”
3 Então Paulo lhe disse: Deus te ferirá a ti, parede branqueada; tu estás aí sentado para julgar-me segundo a lei, e contra a lei mandas que eu seja ferido?
4 Artwe arrpenhe areye Paul itwele-arle tnetyame Paul ilteke alakenhe, “Iwenhenge-ame unte alakenhe angkeme? Unte alakenhe angketyale kwertengerle tyeperre tyatye-arenyeke.”
4 Os que estavam ali disseram: Injurias o sumo sacerdote de Deus?
5 Paul itneke ingkirrekeke alakenhe angkeke, “Kweye! The itelaretyakenhe-arle aneke artwe yanhe arrenhantherrenhe-arle ileke ayenge atwetyeke-arle kwertengerle tyeperre tyatye-arenye aneme. Ayenge-arle itirreke rarle artwe arrpenheke-athene-arle, tharle itelaremenge Moses-elarle intelhe-ileke ayeye anwerne-kenhenge, ‘Apale angketyale akngerrepate arrekantherrenheke!’” Exodus 22:28.
5 Disse Paulo: Não sabia, irmãos, que era o sumo sacerdote; porque está escrito: Não dirás mal do príncipe do teu povo.
6 Paul-ele alhengke-areke arrpenhe areye Sadducee areye aneke arrpenhe areye akenhe Pharisee areye-arle aneke. Re itneke alakenhe angkeke, “Kake Jew atyinhe areye-awerne, ayenge kwenhe Pharisee aneme, atyenge-artweye-arteke arrenge-arrenge atyinhe areye-arlke-arteke. The itelareme Ngkartele-arle itethe-ilirtneme ilweke-arle areye. Arrantherre anteme ayenge akngetyemele ngkerneke nhenhe court-ele tnetyeke, ayenge-arle ilweke-arle areye-arle itethe-irrirtneme-akerte angkemenge ware.”
6 Sabendo Paulo que uma parte era de saduceus e outra de fariseus, clamou no sinédrio: Varões irmãos, eu sou fariseu, filho de fariseus; é por causa da esperança da ressurreição dos mortos que estou sendo julgado.
7 Paul-arle alakenhe angkekenge, Pharisee areye Sadducee areye-arlke akngakelheke imerte uthnerremele tyerrtye apeke-arle ilweke-arle-ngentyele itethe-irrirtneme ithwenge apeke.
7 Ora, dizendo ele isto, surgiu dissensão entre os fariseus e saduceus; e a multidão se dividiu.
8 Itne ahele angkerreke Sadducee areye-arle itirrekenge tyerrtye-arle ilweke-arle-ngentyele uyarne itethe-irrirtneme. Itne itirreme anteye alkere-arenye areye, utnenge areyeke-arlke-arle arrangkwe aneme. Kenhe Pharisee areye akenhe itirreme ilweke-arle-ngentyele-arle arratye-arle itethe-irrirtneme, itne itirreme anteye alkere-arenye areye, utnenge areye-arlke-arle arratye anthurre aneme.
8 Porque os saduceus dizem que não há ressurreição, nem anjo, nem espírito; mas os fariseus reconhecem uma e outra coisa.
9 Itne anteme ahele-irremele arlkerreke. Pharisee arrpenheme angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe tnemele alakenhe angkeke, “Anwerne angkeme artwe nhenhe-arle akurne mpwaretyakenhe-arle. Alkere-arenye Ngkarte-kenhe apeke, irrerlknge lthane arrpenhe apeke-arle ikwere angkeke arratye kwenhe re angkeme.”
9 Daí procedeu grande clamor; e levantando-se alguns da parte dos fariseus, altercavam, dizendo: Não achamos nenhum mal neste homem. E se algum espírito ou anjo lhe falou, não resistamos a Deus.
10 Yanhenge anteme itne awethe ahele irrerremele arlkerreke. Kele itne atwerretyeke irremele anteme, itne Paul-eke rakirretyame. Akngerrepate akenhe atere-irreke itne Paul alterreme-ketye. Re anteme thultye atningke ileke, “Iparrpe alhaye kwene nhakwe itne-arle atwerreme-werne imerte Paul arratelhe-ilemele nhenhe-werne akngetyemele.” Thultye itne arratye alakenhe mpwareke.
10 E avolumando-se a dissenção, o comandante, temendo que Paulo fosse por eles despedaçado, mandou que os soldados descessem e o tirassem do meio deles e o levassem para a fortaleza.
11 Ingwe ikwerele, akngerrepate Jesus apetyemele Paul itwele tneke imerte alakenhe angkemele, “Akwenpe anaye! Unte-arle tyerrtye Jerusalem-arenye areyeke atyenge-akerte ileke, unte Rome-werne anteme alhetyeke itneke atyenge-akerte iletyeke.”
11 Na noite seguinte, apresentou-se-lhe o Senhor e disse: Tem bom ânimo: porque, como deste testemunho de mim em Jerusalém, assim importa que o dês também em Roma.
12 — ausente —
12 Quando já era dia, coligaram-se os judeus e juraram sob pena de maldição que não comeriam nem beberiam enquanto não matassem a Paulo.
13 — ausente —
13 Eram mais de quarenta os que fizeram esta conjuração;
14 Itne anteme alheke kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye areye-werne, Jew akngerrepate arrpenhe areye-werne-arlke ilelhetyeke nthakenhe-arle itne mpwareke, “Ngkartele anwernenhe aweke anwerne alhilerlenge anwerne-arle merne arlkwetyakenhe, kwatye-arlke antywetyakenhe anetyenhe, anwerne Paul irrerlknge atwetyeke-atwetye.
14 e estes foram ter com os principais sacerdotes e anciãos, e disseram: Conjuramo-nos sob pena de maldição a não provarmos coisa alguma até que matemos a Paulo.
15 Anwerne ahentye aneme arrantherre artwe anyente yernetyeke, ayeye ilenhe-ilenhe, thultye akngerrepateke alakenhe urrtyirremele angketyeke, ‘Paul yernirtnaye Jew akngerrepate areye-werne. Itne kwenhe renhe awethe apayuthnetyeke ahentye aneme.’ Akngerrepate rarle renhe yernerlenge, anwerne ikwere akarelhetyenhenge renhe mpwepeke atwetyeke.”
15 Agora, pois, vós, com o sinédrio, rogai ao comandante que o mande descer perante vós como se houvésseis de examinar com mais precisão a sua causa; e nós estamos prontos para matá-lo antes que ele chegue.
16 Kele Paul-kenhe ampatyele akenhe aweke-arle itne angkerrerlenge re anteme alheke apmere thultye akngerrepate-kenhe-werne Paul-eke iletyeke. Apmere ikwere irremele re kwene-werne irrpenhemele renhe aretye-alheke imerte ikwere ayeye renhe ilemele.
16 Mas o filho da irmã de Paulo, tendo sabido da cilada, foi, entrou na fortaleza e avisou a Paulo.
17 Paul-elarle nhenhe aweke iperrele, re thultye anyenteke antangkemele alakenhe angkeke, “Artwe apmerrke nhenhe akngaye pwathe akngerre-werne, rarle ahentye anemenge ikwere ayeye akngerre iletyeke.”
17 Chamando Paulo um dos centuriões, disse: Leva este moço ao comandante, porque tem alguma coisa que lhe comunicar.
18 Kele thultye rarle Paul-kenhe ampatye renhe arratye akngeke pwathe akngerre ikwere-werne. Re pwathe akngerre ikwere angkeke, “Artwe Paul arritnyele kwenhe ayenge ileke apmerrke nhenhe ngkwenge-werne akngetyetyeke. Re akwele ngkwenge ayeye iletyeke ahentye aneme.”
18 Tomando-o ele, pois, levou-o ao comandante e disse: O preso Paulo, chamando-me, pediu-me que trouxesse à tua presença este moço, que tem alguma coisa a dizer-te.
19 Artwe akngerrepate rarle Paul-eke ampatye renhe amultenge inemele akngeke imerte ikwere itweke arrernelhemele ikwere angketyeke apmere nterte-werne. Pwathe re anteme renhe apayuthneke, “Iwenhe-ame unte atyenge iletyeke apetyeke?”
19 O comandante tomou-o pela mão e, retirando-se à parte, perguntou-lhe em particular: Que é que tens a contar-me?
20 Kenhe Paul-eke ampatye re alakenhe-arle angkerlenge, “Jew areye tyele angkerretyame ngenhe ingweleme apayuthnetyeke Paul akngirtnetyeke Jew areye apurte-irrerrentye akngerre nhenge-werne. Itne urrtyirretyenhe itne-arle renhe awethe akwele apayuthnetyeke ahentye aneme nthakenhe-arle re irreke-akerte. Kele arratye anetyakenhe-arle, itne-arle ularele ware-arle ileme.
20 Disse ele: Os judeus combinaram rogar-te que amanhã mandes Paulo descer ao sinédrio, como que tendo de inquirir com mais precisão algo a seu respeito.
21 Itne-arle ngenhe apayuthnerlenge mpwaretyale, artwe 40-pele apeke atningke awethe apeke-arle alengke-iwelhewarremenge akarelhemele Paul atwetyeke re anpere alherlenge. Itne Ngkarteke alhileke itne-arle merne-arlke kwatye-arlke antywetyakenhe akwele anetyenhe itne Paul irrerlknge atwetyeke-atwetye. Artwe itne akenhe akare-arle-lherrirreme alakenhe mpwaretyeke, itne akarelheme unte thultye ngkwinhe areye uternetyeke renhe akngetyeke Jew akngerrepate itneke-werne. Itneke akangkwe-irretyale anaye!”
21 Tu, pois, não te deixes persuadir por eles; porque mais de quarenta homens dentre eles armaram ciladas, os quais juraram sob pena de maldição não comerem nem beberem até que o tenham morto; e agora estão aprestados, esperando a tua promessa.
22 Pwathe akngerre re Paul-kenhe ampatye ikwere angkeke, “Unte arrpenhe areyeke ilelhetyale anetyeke unte-arle atyenge yanhe-akerte iletyeke apetyeke.” Re anteme apmerrke renhe yerneke.
22 Então o comandante despediu o moço, ordenando-lhe que a ninguém dissesse que lhe havia contado aquilo.
23 Thultye nhengele anteme thultye arrpenhe atherreke antangkeke re imerte ikwere-atherre angkemele, “Alherremele antangkaye thultye 200-peleke itne nhenhenge-ntyele lyete ingwele alhetyeke apmere Caesarea-werne. Imerte ikngwemele thultye 70-pele nanthe-akerte, thultye 200-pele arrpenhe areye-arlke irrtyarte-akerte. Thultye itnenhe ilaye apurte-irretyeke anwerne lyete ingwele 9 o’clock alherlte-iwetyenhenge.
23 Chamando dois centuriões, disse: Aprontai para a terceira hora da noite duzentos soldados de infantaria, setenta de cavalaria e duzentos lanceiros para irem até Cesaréia.
24 Nanthe arrpenhe areye-arlke inaye atnyenemele Paul utyernetyeke renhe mwerre akwete akngetyenhenge itethe akwete atnyenemele akngerrepate Felix-werne.”
24 E mandou que aparelhassem cavalgaduras para que Paulo montasse, a fim de o levarem salvo ao governador Félix.
25 Re pipe itnekenge yerneke alakenhe intelhe-ilemele:
25 E escreveu-lhe uma carta nestes termos:
26 “Yewe, Felix, unte kwenhe alartetye akngerre anthurre! The Claudius Lysias-le ngkwenge pipe nhenhe intelhe-ileme, the nhenhe mwerrantye anthurre ngkwenge intelhe-ileme.
26 Cláudio Lísias, ao excelentíssimo governador Félix, saúde.
27 Ayenge ahentye aneme unte ayeye nhenhe mwantye anthurrele awetyeke. The ngkwenge yerneke artwe nhenhe Paul, Jew areyele-arle renhe arntwirrkemele atwetyeke anekenge. Kenhe the akenhe aweke artwe nhenhele-arle akwele pipe Rome-ngentyele atnyeneme, ayenge anteme thultye atyinhe areye-akerte alheke renhe itetheke mpwaremele inerle-alpetyeke itne-ketye.
27 Este homem foi preso pelos judeus, e estava a ponto de ser morto por eles quando eu sobrevim com a tropa e o livrei ao saber que era romano.
28 Ayenge-arle ahentye aneke awetyeke nthakenhe-arle Jew areye ikwere angkerretyame nthakenhe-arle re akurne apeke mpwarekeke. The anteme renhe akngeke Jew akngerrepate areye-werne apayuthnetyeke nthakenhe irretyeke.
28 Querendo saber a causa por que o acusavam, levei-o ao sinédrio deles;
29 The aweke Jew akngerrepate areyele artwe nhenhe apayuthnerlenge iwenhe-iwenhe apeke renhe, re itneke angkirtneke. Itne ileke rarle akwele iwerre Jew areye-kenheke apale angkeke. Kenhe Paul-ele akenhe iwenhe apeke akurne mpwaretyakenhe-arle angkentye Rome-nge ularre. Anwerne akenhe renhe atwetyale anetyeke-arle jail-ke akwernemele.
29 e achei que era acusado de questões da lei deles, mas que nenhum crime havia nele digno de morte ou prisão.
30 Ayenge ingwe ikwerele inteke arlte arrpenhele anteme atyenge itne ileke Jew areyele-arle akwele renhe atwetyenhe nterte-ntertele ware, the anteme renhe ngkwenge-werne iparrpe yerneme. The ileke Jew renhe-arle ilperneme areyele ngkwenge iletyeke nthakenhe-arle re irrekeke.”
30 E quando fui informado que haveria uma cilada contra o homem, logo to enviei, intimando também aos acusadores que perante ti se manifestem contra ele. Passa bem.
31 Thultye areyele mpwareke nthakenhe-arle akngerrepate itnekenhele itnenhe ileke. Ingwe ikwerele itne Paul inemele akngeke ingwe-athnele apmere Antipatris-werne.
31 Os soldados, pois, conforme lhes fora mandado, tomando a Paulo, o levaram de noite a Antipátride.
32 Arlte arrpenhele anteme, thultye ingke-arle alheke areye apetyete-alpeke Jerusalem-werne, kenhe thultye nanthenge areye akenhe Paul-enge-arle alheke.
32 Mas no dia seguinte, deixando aos de cavalaria irem com ele, voltaram à fortaleza;
33 Kele Paul-nge-arle nanthenge alheke areye Caesarea-ke irremele itne akngerrepate Felix pipe renhe antheke, Paul-arlke itne renhe iltye antheke.
33 os quais, logo que chegaram a Cesaréia e entregaram a carta ao governador, apresentaram-lhe também Paulo.
34 Pwathe re pipe renhe aremele alakenhe angkeke Paul-eke, “Nthenhe-arenye-ame unte?” Paul akenhe angkirtnerlenge, “Ayenge-arle Cilicia-arenye-arle.”
34 Tendo lido a carta, o governador perguntou de que província ele era; e, sabendo que era da Cilícia, disse:
35 Pwathe re nhenhe awemele alakenhe angkeke, “Ngenhe-arle ilperneke areye apetyerlenge nhenhe-werne, the itnenhe-urrke awetyenhe itne ngkwenge-akerte angkerlenge. Aweke-arle iperre anteme ayenge itirreme nthakenhe ngenhe iletyeke.” Re anteme thultye ikwerenhe areye ileke Paul arntarnte-aretyeke apmere akngerre Herod-kenhele. Apmere akngerre re aneke jail-arteke.
35 Ouvir-te-ei quando chegarem também os teus acusadores; e mandou que fosse guardado no pretório de Herodes.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 23, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.