Atos 19
Angkentye Mwerre (AER) vs ARA
1 Apollos-arle apmere Corinth-ele anetyartenge Paul-ele apmere Phrygia uthene Galatia uthene impemele alheke apmere Ephesus-werne. Apmere ikwere irremele re areke Jesus-kenhe areye,
1 Aconteceu que, estando Apolo em Corinto, Paulo, tendo passado pelas regiões mais altas, chegou a Éfeso e, achando ali alguns discípulos,
2 re anteme itnenhe apayuthneke, “Utnenge Akngerre-ame utnenge arrekantherrenheke irrpeke arrantherre-arle Jesus-eke akangkwe-irrekenge?”
2 perguntou-lhes: Recebestes, porventura, o Espírito Santo quando crestes? Ao que lhe responderam: Pelo contrário, nem mesmo ouvimos que existe o Espírito Santo.
3 Kele Paul-ele anteme itnenhe apayuthneke, “Nhenge arrpenhele-arle arrenhantherrenhe kwatyeke akwernekenge baptise-eme-ilemele, iwenhe-ame yanhele imerneke?”
3 Então, Paulo perguntou: Em que, pois, fostes batizados? Responderam: No batismo de João.
4 Paul anteme alakenhe angkeke, “Yewe, John-elarle Jew yanhe areye kwatyeke akwerneke baptise-eme-ilemele itne-arle akurnenge untyeme-irrekenge apure-irremele Ngkarte-werne utepe-irremele. Kele re itneke ayeye awethe-arlke ileke alakenhe, ‘Atyengenge ingkernenge arrpenhe apetyeme arrantherre akenhe ikwere akangkwe-irretyeke-arle.’ Re akenhe Jesus ikwere-akerte-arle angketyame.”
4 Disse-lhes Paulo: João realizou batismo de arrependimento, dizendo ao povo que cresse naquele que vinha depois dele, a saber, em Jesus.
5 Nhenge tyerrtye Ephesus-arenye areyele Paul alakenhe angkerlenge awemele itne arratye itelarerrirreke. Kele arrpenhele anteme itnenhe kwatyeke akwerneke imernetyeke itne-arle Jesus-eke anteme akangkwe-irreme.
5 Eles, tendo ouvido isto, foram batizados em o nome do Senhor Jesus.
6 Paul-ele anteme iltye ikwerenhe itneke akaperteke-arleke arrerneke imerte Ngkarteke angkemele, Utnenge Akngerre anteme itneke irrpeke. Angkentye itnekenhe akngarte-iwelheke, itne angkentye arrpenhe anteme angkeke itne-arlke arrekwele akaltye-irretyakenhe. Itne angkentye ayeye Ngkarte-ngentyele angkerrirretyame.
6 E, impondo-lhes Paulo as mãos, veio sobre eles o Espírito Santo; e tanto falavam em línguas como profetizavam.
7 Artwe 12-pele itneke Paul-ele iltye ikwerenhe arrerneke.
7 Eram, ao todo, uns doze homens.
8 Paul yanhe ikwerele aneke atnyentye urrpetyeke-atwetye, re akwetethe alhetyarte tyatye Jew areye-kenhe-werne, re akwenpe anthurre angketyarte Ayeye Mwerre Ngkarte-kenhe-akerte itne akangkwe-irremele Jesus itelaretyenhenge.
8 Durante três meses, Paulo frequentou a sinagoga, onde falava ousadamente, dissertando e persuadindo com respeito ao reino de Deus.
9 Tyerrtye arrpenheme angkentye Jesus-akerteke akangkwe-irretyarte. Kenhe arrpenhe areye akenhe akangkwe-irretyakenhe-arle, itne awethe awetyeke ahentye anetyakenhe aneke. Tyerrtye ingkirrekenge arrekwele, itne Paul-akerte akurne angkeke ayeye Jesus-akerte ilerlenge itne ikwere anyurre-irremele-arlke angkeke. Kele Paul-ele itnenhe impemele alheke Jesus-eke-arle akangkwe-irreke areye-ante akngemele ikwerenge school-eke imerte irrpemele nthenhele-arle artwe Tyrannus arritnyele akaltyele-anthetyarte. Arlte arrpe-anenhele Paul yanhele anetyarte ayeye Ngkarte-kenhe-akerte akaltyele-anthemele.
9 Visto que alguns deles se mostravam empedernidos e descrentes, falando mal do Caminho diante da multidão, Paulo, apartando-se deles, separou os discípulos, passando a discorrer diariamente na escola de Tirano.
10 Year atherrameke Paul-ele akaltyele-anthetyarte school ikwerenge. Alakenhenge anteme Jew areye Jew anetyakenhe areyele-arlke Asia-ele anemele aweke ayeye akngerrepate Jesus-akerte.
10 Durou isto por espaço de dois anos, dando ensejo a que todos os habitantes da Ásia ouvissem a palavra do Senhor, tanto judeus como gregos.
11 Ngkartele Paul ngangkere akngerre antheke arne akngerre atningke mpwaretyeke.
11 E Deus, pelas mãos de Paulo, fazia milagres extraordinários,
12 Tyerrtye areyele angketye-arlke mantere arrpenhe-arlke Paul-elarle anpeke rlkerte areyeke akngeke, itne mantere nhenge areye anperlenge akenhe arrengkwelthe uyerrerlenge-arle imerte iparrpe anthurre mwerre irremele. Alakenhe anteye arrentye-akerte areye mwerre-irreme, arrentye itneke-ngentyele arrateke akwete-ante.
12 a ponto de levarem aos enfermos lenços e aventais do seu uso pessoal, diante dos quais as enfermidades fugiam das suas vítimas, e os espíritos malignos se retiravam.
13 Jew arrpenhe areye alhetyarte tyerrtye arrentye-akerte areye-werne itnenhe uternemele aywepetyeke tyerrtye itneke-ngentyele. Itne artwe anyente arrentye-akerteke angkeke, “Anwerne arritnye Jesus-kenhe angkemele ngenhe ileme ikwerenge arratemele alhetyeke. Jesus ranteye-arle nhenhe Paul-arle ngangkere antheke arrentye areye aywepetyeke.”
13 E alguns judeus, exorcistas ambulantes, tentaram invocar o nome do Senhor Jesus sobre possessos de espíritos malignos, dizendo: Esconjuro-vos por Jesus, a quem Paulo prega.
14 Artwe seven-pelele alakenhe mpwaretyarte. Itne-arle alere Sceva arritnye-kenhe-arle aneke, Jew-arle akenhe re. Artwe nhenhe kwertengerle tyeperre tyatye-arenye-arle aneke.
14 Os que faziam isto eram sete filhos de um judeu chamado Ceva, sumo sacerdote.
15 Kele arlte anyentele itne alakenhe mpwarerlte-apemele arrentye anyente mwernte-irretyame arratetyakenhele. Re imerte alakenhe-arle itneke angkemele, “Ayenge-arle Jesus-eke akaltye-arle, the itelareme rarle Paul ngangkere antheke arrentye aywepetyeke. Angwenhe-arle-ame arrantherre?”
15 Mas o espírito maligno lhes respondeu: Conheço a Jesus e sei quem é Paulo; mas vós, quem sois?
16 Alakenhe-arle angkeke iperrele artwe arrentye-akerte rarle itnenhe atweke akwete anthurre mantere-arlke itnekenhe alterremele ngkweltye-ngkweltye-ilemele, Sceva-ke alere areye atere unterlte-iweke apmerenge arratemele mantere alterrelhentye-arlke-akerte utyene-akerte anteme.
16 E o possesso do espírito maligno saltou sobre eles, subjugando a todos, e, de tal modo prevaleceu contra eles, que, desnudos e feridos, fugiram daquela casa.
17 Tyerrtye Ephesus-arenye areyele awemele nthakenhe-arle-irreke itne atere anthurre irrereke, Jew areye Jew anetyakenhe areye-arlke. Itne itelarerrirreke anteme akngerrepate Jesus-arle ngangkere akngerre anthurre-akerte aneke itne anteme renhe utyernemele tnakewarreke.
17 Chegou este fato ao conhecimento de todos, assim judeus como gregos habitantes de Éfeso; veio temor sobre todos eles, e o nome do Senhor Jesus era engrandecido.
18 Tyerrtye arrpenhe areye Jesus-eke akangkwe-irrentye akngerre akeme-irremele arrpenhe areyenge arrekwelele tneke imerte ilelhemele nthakenhe-arle itne akurne anerrirretyarte arne akurne mpwaremele.
18 Muitos dos que creram vieram confessando e denunciando publicamente as suas próprias obras.
19 Arrpenheme Jesus-kenhe areyenge, artwe ngangkere arrengkwelthe akngerre anthurre anetyarte. Nhenhe areyele pweke ayeyele-arlenge atnyenetyarte nthakenhe itne tyerrtye areye akurne iletyeke. Itne anteme pweke nhenge areye akngetyemele anyentelhe-ileke imerte urele itemele tyerrtye ingkirrekenge arrekwele. Itne angkeke alakenhe, “Anwerne apwerte ngkweltye akngerre anthurre antheke arne nhenhe areyeke, apwerte ngkweltye 50,000-pele anthurre.”
19 Também muitos dos que haviam praticado artes mágicas, reunindo os seus livros, os queimaram diante de todos. Calculados os seus preços, achou-se que montavam a cinquenta mil denários.
20 Alakenhe-arle Ngkartele ngangkere ikwerenhe imerneke yanhenge anteme tyerrtye atningke akngerrepate Jesus-eke akangkwe-irretyarte ayeye re anteme anteke-irreke apmere arrpe-anenhe-werne.
20 Assim, a palavra do Senhor crescia e prevalecia poderosamente.
21 Kele alakenhe-arle irrekenge Paul itirreke Jerusalem-werne anteme alpetyeke apmere Macedonia uthene Achaia uthenele mpele. Re anteme atyewe ikwerenhe areyeke alakenhe angkeke, “Jerusalem-werne-arle ayenge alheke iperrele ayenge apmere Rome-werne anteme alhetyenhe Jesus-kenhe arrpenhe areye-werne yanhele-arle aneme.”
21 Cumpridas estas coisas, Paulo resolveu, no seu espírito, ir a Jerusalém, passando pela Macedônia e Acaia, considerando: Depois de haver estado ali, importa-me ver também Roma.
22 Kele re urrkapentye akngerre ikwerenhe atherre yerneke apmere alturle Macedonia-werne. Arritnye ikwere-atherrenhe Timothy uthene Erastus uthene aneke. Paul akenhe urreke ulkere-arle aneke apmere Ephesus-ele ahelhe akngerre Asia ikwerele.
22 Tendo enviado à Macedônia dois daqueles que lhe ministravam, Timóteo e Erasto, permaneceu algum tempo na Ásia.
23 Yanhenge anteme tyerrtye atningke apmere Ephesus-arenye Jesus-kenhe areyeke ahele irrereke itne-arle iwerre Jesus-eke apentetyartenge.
23 Por esse tempo, houve grande alvoroço acerca do Caminho.
24 Tyerrtye apmere yanhe-arenye areye akangkwe-irretyarte marle altyerrenge-arle apwertenge mpwareke Artemis arritnyeke. Itne tyatye akngerre ikwerenheke irrpetyarte, akaperte kwene-irremele renhe utyernetyeke. Artwe anyente Demetrius arritnye anetyarte arne areye silver-enge-arle mpwaretyarte yanhe ikwerele anemele. Re tyatye akweke-ulkere areye mpwaretyarte tyatye akngerre Artemis-kenhe-arteke. Artwe arrpenhe areye ikwerenge urrkapetyarte arne silver-enge akweke areye mpwaremele. Tyerrtye atningkele akenhe itnenhe apwerte ngkweltye anthetyarte arne itne-arle mpwaretyarte ikwere.
24 Pois um ourives, chamado Demétrio, que fazia, de prata, nichos de Diana e que dava muito lucro aos artífices,
25 Arlte anyentele anteme re urrkapentye akngerre ikwerenhe areyeke antangkeke, tyerrtye arrpenhe areyeke-arlke arne areye-arle silver-ngentyele mpwaretyarte. Re anteme itneke angkeke, “Awerrirraye! Arrantherre ingkirrekele itelareme anwerne-arle apwerte ngkweltye akngerre inerrirrepe-irreme urrkapentye nhenhenge-ntyele.
25 convocando-os juntamente com outros da mesma profissão, disse-lhes: Senhores, sabeis que deste ofício vem a nossa prosperidade
26 Kele arrantherre areke anteme awemele-arlke artwe nhenhe Paul-elarle akngarte-iweke tyerrtye apmere Ephesus-arenye areye, Asia-arenye areye-arlke itne arne areye anwerne-arle mpwareke areye inetyale anetyenhenge. Artwe yanhele tyerrtye areyeke ileke arne areye anwernele-arle mpwaremele tnakeme ngangkere anetyakenhe-arle, anwerne akangkwe-irretyale akwele anetyeke.
26 e estais vendo e ouvindo que não só em Éfeso, mas em quase toda a Ásia, este Paulo tem persuadido e desencaminhado muita gente, afirmando não serem deuses os que são feitos por mãos humanas.
27 Tyerrtye areye apeke ikwere akwete akangkwe-irrerlte-anerlenge, kele itne akurnentye anteme-arle angkerreme urrkapentye anwernele-arle mpwareparemeke. Alakenhe-arlke, itne anteme itirreme itne-arle tyatye Artemis-kenhe-werne apetyetyale anteme anetyeke. Tyerrtye apmere arrpe-anenhe Asia-ante alkentye, apmere arrpe-anenhe-ante alkentye, arelhe akngerre nhenheke akangkwe-irretyakenhe anteme anetyenhe awethe akaperte kwene-irretyakenhe anteme anetyenhe.”
27 Não somente há o perigo de a nossa profissão cair em descrédito, como também o de o próprio templo da grande deusa, Diana, ser estimado em nada, e ser mesmo destruída a majestade daquela que toda a Ásia e o mundo adoram.
28 Artwe arne silver-enge mpwarentye akngerre areyele Demetrius angkerlenge awemele ahele anthurre irreke imerte Paul-eke arnterre anthurre alakenhe angkemele, “Artemis-ante-arle anwerneke impene!”
28 Ouvindo isto, encheram-se de furor e clamavam: Grande é a Diana dos efésios!
29 Tyerrtye Ephesus-arenye areyele tyerrtye areye arlkerlenge awemele, itnekenge apurte-irretyeke anteme alheke. Itne Paul-eke ahele anthurre irreke imerte arlkerremele. Itne ingkirreke unterlte-iweke apmere angkerrentye-werne. Tyerrtye arrpenhe areyele artwe Paul-enge-arle apetyeke atherre-arlke arntwirrkeke. Ikwere-atherrenhe arritnye Gaius uthene Aristarchus uthene, ratherre akenhe apmere Macedonia-arenye-arle. Arntwirrkeke-arle iperre itne renhe-atherrenhe akngetyeke apmere angkerrentye nhenge-werne.
29 Foi a cidade tomada de confusão, e todos, à uma, arremeteram para o teatro, arrebatando os macedônios Gaio e Aristarco, companheiros de Paulo.
30 Kele Paul anteme kweneke irrpemele ahentye aneke tyerrtye areyeke angketyeke, kenhe Jesus-kenhe areyele akenhe renhe ayakewarrerlenge-arle.
30 Querendo este apresentar-se ao povo, não lhe permitiram os discípulos.
31 Apmere yanhe ikwerele akenhe anetyarte akngerrepate government-eke areye-arle atyewe Paul-kenhe areye. Awemele-arteke itne tyerrtye arrpenhe yerneke Paul ayaketyeke apmere tyerrtye areye-arle apurte-irreme ikwere-werne alhetyale.
31 Também asiarcas, que eram amigos de Paulo, mandaram rogar-lhe que não se arriscasse indo ao teatro.
32 Apmere tyerrtye areye-arle apurte-irretyame ikwerele, itne apatemele arlkerrirreke. Arrpenheme arne anyenteke ahele arlkeke, arrpenheme akenhe arne arrpenheke-arle arlkerlenge. Kenhe ingkirreke akenhe apateke iwenheke-arle itne apurte-irrereme arlkemele-arlke arrpenhe areyele akenhe angwarerlenge ware-arle.
32 Uns, pois, gritavam de uma forma; outros, de outra; porque a assembleia caíra em confusão. E, na sua maior parte, nem sabiam por que motivo estavam reunidos.
33 Jew anyente-arle akenhe yanhe ikwerele aneke Alexander arritnye. Jew arrpenhe areyele renhe artepenge ankerte-iweke arrekwele-werne atheke, re tyerrtye areyeke angketyenhenge. Alexander re anteme iltye akertne irreke, itnenhe ntertelhe-ilemele. Re iletyeke ahentye aneke Jew areye-arle arternpe anetyakenhe aneke nthakenhe-arle irrekeke.
33 Então, tiraram Alexandre dentre a multidão, impelindo-o os judeus para a frente. Este, acenando com a mão, queria falar ao povo.
34 Tyerrtye Jew anetyakenhe areyele itelareke Alexander-arle Jew aneke. Itne itelareke Jew areye-arle Artemis-eke akangkwe-irretyakenhe aneke. Alakenhe ikwerenge imerte itne renhe irlpe artepele awemele, urrekeke-ulkere imerte arlkerremele, “Artemis-ante-arle impene anthurre anwerne-kenhe!”
34 Quando, porém, reconheceram que ele era judeu, todos, a uma voz, gritaram por espaço de quase duas horas: Grande é a Diana dos efésios!
35 Itne akwete anthurre arlkerrirreke artwe government apmere yanhe-arenyele anteme itnenhe ayakeke ntertelhe-ilemele itneke angkeke alakenhe, “Tyerrtye ingkirreke Ephesus-arenyele awerrirraye! Tyerrtye ingkirreke apmere arrpe-anenhele itelareme Artemis-arle impene anthurre aneme. Rarle alkerenge atnyeke imerte apmere nhenheke arrernelhemele, anwerne anteme renhe arntarnte-areme tyatye akngerre ikwerenhe-arlke.
35 O escrivão da cidade, tendo apaziguado o povo, disse: Senhores, efésios: quem, porventura, não sabe que a cidade de Éfeso é a guardiã do templo da grande Diana e da imagem que caiu de Júpiter?
36 Tyerrtye ingkirrekele nhenhe itelareme, itne apale angketyeke arrangkwe-arle. Alakenhenge anteme arrantherre nterte-irretyeke anwernenhe arlkarentye-iletyale anetyeke.
36 Ora, não podendo isto ser contraditado, convém que vos mantenhais calmos e nada façais precipitadamente;
37 Arrantherre akenhe artwe nhenhe atherre nhenhe-werne akngetyetyale anetyeke-arle! Ratherre kwenhe akurne mpwaretyakenhe, akengentye angketyakenhe-arlke Artemis-eke, marle mwerre anwerne-kenhe, ratherre-arle arne anyelkngele inetyakenhe-arle tyatye ikwerenhenge.
37 porque estes homens que aqui trouxestes não são sacrílegos, nem blasfemam contra a nossa deusa.
38 Kenhe Demetrius uthene urrkapentye akngerre ikwerenhe areyele uthene apeke arrpenhe ilpernetyeke ahentye-anemele itne renhe court-werne akngetyeke, iparrpe anthurre lyete anteye. Tyerrtye yanhe areye court-eke akngerrepate areyenge arrekwele angketyenhenge.
38 Portanto, se Demétrio e os artífices que o acompanham têm alguma queixa contra alguém, há audiências e procônsules; que se acusem uns aos outros.
39 Arrantherre apeke-arle iwenhe apeke renhe apayuthnetyeke ahentye aneme, arrantherre government-eke akngerrepate itnenhe apayuthnetyeke. Itne imerte apurte-irremele angkerremele nthakenhe irretyeke, mwantye angkerremele.
39 Mas, se alguma outra coisa pleiteais, será decidida em assembleia regular.
40 Pwathe akngerre Rome-arenyele apeke aweme anwerne-arle ahele uthnerreme atwetyeke government areyeke, re anwernenhe iltetyenhe, kele anwerne akenhe apaterlenge anthurre-arle. Arrantherre kwenhe apalenge ahele-irremele arlkeke apmere arrpe-anenhele apelkele ware.”
40 Porque também corremos perigo de que, por hoje, sejamos acusados de sedição, não havendo motivo algum que possamos alegar para justificar este ajuntamento.
41 Rarle angkeke iperrele re tyerrtye areye ileke apmere-werne alperlte-iwetyeke. Kele itne alheke anteme.
41 E, havendo dito isto, dissolveu a assembleia.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.