Atos 13
Angkentye Mwerre (AER) vs NVI
1 Kele Antioch-ele aneke Jesus-kenhe areyele-arlenge arrpenhe areye nhenge angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre akenhe Jesus-akerte-arlke akaltyele-anthenhe-anthenhe: Barnabas uthene Simeon uthene, arritnye arrpenhe-kenhe ikwerenhe aneke “Urrperle-arle”, arrpenhe akenhe Lucius arritnye Cyrene-arenye-arle, artwe arrpenhe Manaen arritnye aneke, Herod uthenenge-arle apurte amangkeke Saul-arlke.
1 Na igreja de Antioquia havia profetas e mestres: Barnabé, Simeão, chamado Níger, Lúcio de Cirene, Manaém, que fora criado com Herodes, o tetrarca, e Saulo.
2 Artwe yanhe areye apurte-irreke Ngkarteke angkemele tnakemele anerrirretyame merne-arlke arlkwetyakenhele. Utnenge Akngerre anteme itneke alakenhe angkeke, “The Barnabas uthene Saul uthene akngakeke atyenge urrkapetyeke, kele arrantherre renhe-atherrenhe urrkapetyeke arrernaye atyenge.”
2 Enquanto adoravam ao Senhor e jejuavam, disse o Espírito Santo: "Separem-me Barnabé e Saulo para a obra a que os tenho chamado".
3 Itne akwete anthurre Ngkarteke angkemele aneke merne-arlke arlkwetyakenhele. Kele angkeke-arle iperre itne iltye akaperte ikwere-atherrenheke-arleke arrernemele Ngkarte apayuthnemele renhe-atherrenhe arntarnte-aretyeke imerte renhe-atherrenhe ilemele urrkapentye Utnenge Akngerrele-arle ileke mpwaretyeke.
3 Assim, depois de jejuar e orar, impuseram-lhes as mãos e os enviaram.
4 Kele ratherre apmere Antioch-enge alherremele apmere Seleucia arritnye-werne kwatye alaye iterele Utnenge Akngerrele-arle renhe-atherrenhe yernekenge. Boat atningke apetyewarretyarte kwatye iterele aneke. Yanhe-ngentyele ratherre boat-eke antyemele alheke kwatye alayele tyanemele apmere akweke anyente Cyprus arritnyeke anteme ratherre arrernelheke.
4 Enviados pelo Espírito Santo, desceram a Selêucia e dali navegaram para Chipre.
5 Apmere Salamis arritnyeke irremele ratherre ikwerele anerle-anerreke. Yanhele anemele ratherre tyatye Jew areye-kenheke irrpemele ayeye Ngkarte-kenhe Jesus-akerte itneke ileke. Artwe John-Mark arritnye alheke ikwere-atherrenge urrkapetyeke.
5 Chegando em Salamina, proclamaram a palavra de Deus nas sinagogas judaicas. João estava com eles como auxiliar.
6 Kele itne-arle apmere renhe imperle-alhemele alheke akaltyele-anthemele tyatye Jew-kenhe ingkirrekenge ahelhe akweke-arle apmere Paphos-eke irretyeke-atwetye. Apmere ikwerele aneke artwe anyente Bar-Jesus arritnye, Greek angkentye akngerre areyele renhe arritnye arrpenhe ilentye akngerre Elymas akwele, arritnye nhenhele ileme “ngangkere.” Artwe re arne atningke mpwaretyarte, ngangkere akngerre-akertele-arteke; re urrtyirremele ilelheke rarle angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre-arle akwele.
6 Viajaram por toda a ilha, até que chegaram a Pafos. Ali encontraram um judeu, chamado Barjesus, que praticava magia e era falso profeta.
7 Artwe re atyewe aneke artwe alartetye akngerreke apmere Cyprus-arenye. Artwe yanhe itelarentye akngerre aneke arritnye ikwerenhe Sergius Paulus. Re arrpenhe yerneke Barnabas uthene Saul uthene ikwere-werne akngetyeke; re ahentye-aneke Ngkarte-kenhe ayeye arratye Jesus-akerte awetyeke.
7 Ele era assessor do procônsul Sérgio Paulo. O procônsul, sendo homem culto, mandou chamar Barnabé e Saulo, porque queria ouvir a palavra de Deus.
8 Kenhe artwe nhenge Bar-Jesus re akenhe itneke akwetethe arrkngerte-arrkngerte angkerlenge iwenhe apeke renhe akngarte-iwetyeke ratherre Jesus-akerte angkerlenge. Re atere-irreke atyewe ikwerenhele apeke ayeye Ngkarte-akerte awemele ikwere akangkwe-irreketyenge.
8 Mas Elimas, o mágico ( esse é o significado do seu nome ) opôs-se a eles e tentava desviar da fé o procônsul.
9 Kele Saul, Paul arritnye arrpenhe-arle re, Utnenge Akngerrele-arle utnenge lterrke anthekenge, ularreke-ularre angkeke alknge anthurre aremele,
9 Então Saulo, também chamado Paulo, cheio do Espírito Santo, olhou firmemente para Elimas e disse:
10 “Unte kwenhe arrentye Satan-arteke, ayeye akurne-ileme! Unte kwenhe akwetethe-arle urrtyirreme ilentye akngerre tyerrtye mwerre areyeke itneke akurne-arlke mpwaremele. Unte angkentye Ngkarte-kenhe akurne-ilemele akngarte-iwentye akngerre mwerre-ilemele akwele. Ilengare-ame unte impelhetyenhe angkentye Ngkarte-kenhe akngarte-iwerle-anemele?
10 "Filho do diabo e inimigo de tudo o que é justo! Você está cheio de toda espécie de engano e maldade. Quando é que vai parar de perverter os retos caminhos do Senhor?
11 Kenhe Ngkarte akenhe ngkwenge ahele anteme-arle-irreme unte-arle akwetethe akurne mpwarerle-anemenge. Re ngenhe alknge martetyenhe, unte pwenge anteme irretyenhe arne-arlke aretyakenhe. Urreke-ante unte alknge-ampemele awethe aretyenhe.”
11 Saiba agora que a mão do Senhor está contra você, e você ficará cego e incapaz de ver a luz do sol durante algum tempo". Imediatamente vieram sobre ele névoa e escuridão, e ele, tateando, procurava quem o guiasse pela mão.
12 Akngerrepate apmere yanhe-arenyele areke atyewe ikwerenhe-arle pwenge-anteme, re Jesus-eke akangkwe-irreke. Itnenhe-arle ayeye Ngkarte-kenhe akaltyele-antheke iperre re apatemele alakenhe itirreke, “Nhenhe kwenhe lyete-ante the angkentye mwerre anthurre aweke alakenhe.”
12 O procônsul, vendo o que havia acontecido, creu, profundamente impressionado com o ensino do Senhor.
13 Yanhe-ngentyele Paul arrpenhe areyenge-arlke boat-eke antyemele alheke apmere Paphos impemele kwatyele tyaneke. Yanhenge itne arrernelheke apmere Perga arritnyeke apmere akngerre Pamphylia-nge. Yanhenge John-Mark-ele itnenhe impemele alpeke Jerusalem-werne.
13 De Pafos, Paulo e seus companheiros navegaram para Perge, na Panfília. João os deixou ali e voltou para Jerusalém.
14 Paul uthene Barnabas uthene ingke alherreke Perga-ngentyele, arlenge-arle alheke iperre ratherre apmere Antioch arrpenheke irreke apmere akngerre Pisidia mpwepele. Arlte Saturday-ele, arlte apurrkele, ratherre apurte-irreke Jew areyenge tyatye-ke imerte itnekenge arrernelhemele.
14 De Perge prosseguiram até Antioquia da Pisídia. No sábado, entraram na sinagoga e se assentaram.
15 Arrpenhele angkentye Moses-kenhenge anteme ayeye read-eme-ileke, ayeye arrpenhe-arlke nhenge angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre areyele-arlke-arle intelhe-ileke. Kele rarle ayeye read-eme-ileke iperrele, artwe tyatye arntarnte-arentye akngerrele artwe arrpenheke ileke Paul uthene Barnabas utheneke angketyeke alhetyeke. Kele re alhemele ikwere-atherre angkeke, “Atyewe anwerne-akenhe! Mpwele apeke-arle ayeye mwerre-akerte atnyeneme angketyeke utnenge tyerrtye areye-kenhe atnerre-irretyenhenge. Kele angkerle-anerraye.”
15 Depois da leitura da Lei e dos Profetas, os chefes da sinagoga lhes mandaram dizer: "Irmãos, se vocês têm uma mensagem de encorajamento para o povo, falem".
16 Kele Paul akeme-irremele, iltye akertne-ilemele itnenhe nterte-irretyeke, alakenhe anteme re itneke angkeke, “Yewe, Israel-arenye areye-aye, Jew anetyakenhe arrantherre-arlke, arrantherre ingkirreke Ngkarteke akangkwe-irrentye akngerre. Ayenge awerrirraye, the arrekantherre iletyenhenge!
16 Pondo-se de pé, Paulo fez sinal com a mão e disse: "Israelitas e gentios que temem a Deus, ouçam-me!
17 Ngkarte anwerne-arle utyerneme tnakemele, Re akwetethe tyerrtye Israel-arenye areye arntarnte-aretyarte arrule. Re arrenge-arrenge anwerne-akenhe areye akngakemele ineke Re itneke mwerre anthurre aneke itne-kenheke-artweye areye-arle atningke anteme irretyenhenge. Itne apmere ipenye Egypt-ele anetyarte, year 400-pele ulkereke. Kele Re itnenhe apmere yanhenge tyerremele akngetyeke ngangkere lterrke akngerre-akertele.
17 O Deus do povo de Israel escolheu nossos antepassados, e exaltou o povo durante a sua permanência no Egito; com grande poder os fez sair daquele país
18 Re itnekenge arrwekeleke-irreke arrule anthurreke-atwetye ahurratyele year 40-peleke-atwetye, itne-arle renhe awetye-akenhenge-itanye.
18 e os aturou no deserto durante cerca de quarenta anos.
19 Re itnenhe ngangkere antheke itne tyerrtye apmere 7-pele-arenye atwetyeke apmere Canaan-arenye areye. Re tyerrtye ikwerenhe areye apmere itnekenhe antheke itne anerlte-anetyeke.
19 Ele destruiu sete nações em Canaã e deu a terra delas como herança ao seu povo.
20 Yanhe-ngentyele Ngkartele artwe akngerrepate areye akngakeke re itnenhe arrerneke ikwerenhe areye mwerrantye arntarnte-aremele anetyeke, tyerrtye arrpe-anenhe Israel-arenye areye. Ikwere iperre re akngakemele arrerneke artwe akngerrepate Samuel arritnye, nhenge angkentye Ikwerenhe awemele ilerle-apentye akngerre.
20 Tudo isso levou cerca de quatrocentos e cinqüenta anos. "Depois disso, ele lhes deu juízes até o tempo do profeta Samuel.
21 Kele yanhenge anteme tyerrtye areyele Ngkarte apayuthneke itneke King inetyeke pwathe arratye akngerre. Kele Ngkartele itneke Saul arrerneke akngerrepate anetyeke. Arrantherre itelareme, artwe rarle arrenge-arrenge anwerne-kenhe Benjamin-ngentyele. Artwe re Saul, alere Kish-kenhe-arle, akngerrepate aneke Israel-arenye areyeke year 40-peleke-atwetye.
21 Então o povo pediu um rei, e Deus lhes deu Saul, filho de Quis, da tribo de Benjamim, que reinou quarenta anos.
22 Yanhe-ngentyele Ngkartele renhe ipmentye iweke, imerte David akngakemele akngerrepate arrernemele Israel-arenye areyeke. Alakenhe anteme Ngkarte angkeke, ‘Tharle David-arle akngakeke, artwe Jesse arritnyeke alere, ayenge-arle ikwere anteme akangkemenge. Rarle atyenge aywerrke-irremele urrkapentye atyinhe akwetethe mpwarekenge.’
22 Depois de rejeitar Saul, levantou-lhes Davi como rei, sobre quem testemunhou: ‘Encontrei Davi, filho de Jessé, homem segundo o meu coração; ele fará tudo o que for da minha vontade’.
23 “Kele-arle alhileke iperre, Ngkartele Jesus yerneke David-kenhe areye-ngentyele, re tyerrtye Israel-arenye areye itetheke mpwaretyenhenge.
23 "Da descendência desse homem Deus trouxe a Israel o Salvador Jesus, como prometera.
24 Urreke-arle Jesus apetyetyenhenge John-ele ikwere-akerte tyerrtye areyeke iletyame itne awetyeke, arne akurne itnekenhe impetyeke, apure-irremele itne kwatyeke irrpetyeke itnenhe baptise-eme-iletyenhenge.
24 Antes da vinda de Jesus, João pregou um batismo de arrependimento para todo o povo de Israel.
25 Kele ingkwe warrke Ngkarte-kenhe uyerrelhe-iletyenhenge, re alakenhe angketyarte, ‘Arrantherre apeke-arle itirreme ayenge-arle akwele Ngkartele-arle alhilemele yernekeke-athene. Kenhe arrangkwe-arle, artwe rarle atyengenge ingkerne-arle apetyeme. Rarle akngerrepate anthurre-arle atyengenge mwerre akngerre-ulkere. Ayenge-arlke-arteke alakenhe, tharle ingke-kenhe ikwerenhe uyarne-arle ilyweme, ayenge-arle akweke-ulkerenge. Artwe mwerre anthurrele-ante-arle alakenhe mpwareme rarle atyeperre anthurre anemenge.’ Alakenhe-arle John angkeke.
25 Quando estava completando sua carreira, João disse: ‘Quem vocês pensam que eu sou? Não sou quem vocês pensam. Mas eis que vem depois de mim aquele cujas sandálias não sou digno nem de desamarrar’.
26 “Atyewe atyinhe areyaye! Abraham-eke-artweye areye-aye, ayenge awerrirraye. Jew anetyakenhe arrantherre-arlke ayenge awerrirraye arrantherre kwenhe Ngkarteke akangkwe-irrentye akngerre anteye! Ngkartele kwenhe ayeye Jesus-akerte imerneke re anwernenhe itetheke mpwaretyeke. Re anwerneke ayeye nhenhe imerneke anwerne ingkirrekele renhe awetyeke ikwere akangkwe-irretyenhenge.
26 "Irmãos, filhos de Abraão, e gentios que temem a Deus, a nós foi enviada esta mensagem de salvação.
27 Kele Jew Jerusalem-arenye areye akngerrepate itnekenhe-arlke Jesus alhengke-aretyakenhe-arle aneke renhe ikwele-aremele. Itne-arle uyarne itelareke ayeye nhenge angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre areyele-arle arrule intelhe-ileke. Itne akwetethe-arle angkentye read-eme-ilemele arlte Saturday arrpe-anenhele itne apurte-irremele Ngkarte utyernemele tnaketyeke. Itne akenhe angkentye ikwere akangkwe-irretyakenhele-arle renhe apale ilperneke. Alakenhe-arle Ngkarte arrule angkeke, kele arratye anteme alakenhe-irreke.
27 O povo de Jerusalém e seus governantes não reconheceram Jesus, mas, ao condená-lo, cumpriram as palavras dos profetas, que são lidas todos os sábados.
28 Tyerrtye areye angkerrirreke Jesus-ele-arle mpwarekeke itne renhe atwetyeke. Itne akenhe akngerrepate Pilate apayuthneke thultye areye uternetyeke renhe irrerlknge atwetyeke. Pilate-le anteme mpwareke itne-arle apayuthneke.
28 Mesmo não achando motivo legal para uma sentença de morte, pediram a Pilatos que o mandasse executar.
29 Thultye yanhe areyele Jesus-eke mpwareke angkentye awemele ilerle-apentye akngerre areyele-arle arrule intelhe-ileke-arteke akwete. Itne Jesus nail-ele arne arntarlkweke-arleke arlpare arrerneke. Atyewe Jesus-kenhe areyele anteme tyerrtye ikwerenhe arne arntarlkwe ikwerenge irlwemele inteyeke athenetyeke akngerlte-iwemele.
29 Tendo cumprido tudo o que estava escrito a respeito dele, tiraram-no do madeiro e o colocaram num sepulcro.
30 Ngkartele anteme renhe itethe-ilirtnemele ilweke-arle iperrele renhe akemelhe-ileke.
30 Mas Deus o ressuscitou dos mortos,
31 Yanhenge anteme tyerrtye itne Jesus-enge-arle apurte unthetyartele areke itneke atningke-ngare arraterlenge. Tyerrtye Jesus-enge-arle unthetyarte areye apmere Galilee-nge Jerusalem-werne atheke. Tyerrtye yanhe itne anteme ayeye ikwere-akerte ileke tyerrtye Israel-arenye areyeke.
31 e, por muitos dias, foi visto por aqueles que tinham ido com ele da Galiléia para Jerusalém. Eles agora são testemunhas dele para o povo.
32 — ausente —
32 "Nós lhes anunciamos as boas novas: o que Deus prometeu a nossos antepassados
33 — ausente —
33 ele cumpriu para nós, seus filhos, ressuscitando Jesus, como está escrito no Salmo segundo: ‘Tu és meu filho; eu hoje te gerei’.
34 “Ngkarte anyentele kwenhe Jesus itethe-ilirtneke rarle ilweke iperre imerte akertne-ilemele, re anteme awethe ilwetyakenhe. Alakenhe-arle Ngkarte angkeke alere ikwerenhe-akerte,
34 O fato de que Deus o ressuscitou dos mortos, para que nunca entrasse em decomposição, é declarado nestas palavras: ‘Eu lhes dou as santas e fiéis bênçãos prometidas a Davi’.
35 “Kele ayeye arrpenhenge, David-ele ileme Ngkartele-arle yerneke-akerte alakenhe,
35 Assim ele diz noutra passagem: ‘Não permitirás que o teu Santo sofra decomposição’.
36 “Rarle anetyartenge, David-ele mpwareke Ngkartele-arle renhe ileke. David-elarle warrke Ngkarte-kenhe uyerrelhe-ileke iperre re ilweke anteme. Tyerrtye areyele renhe iperteke anteme arteke, yanhele intemele re arntirte-irremele ahelhe anteme irreke.
36 "Tendo, pois, Davi servido ao propósito de Deus em sua geração, adormeceu, foi sepultado com os seus antepassados e seu corpo se decompôs.
37 Nhenge David-ele arrule intelhe-ileke Jesus-akerte. Jesus ilweke anteye, kele Ngkartele renhe itetharle-ilirtnerlenge. Tyerrtye ikwerenhe akenhe arntirte-irretyakenhe-arle anerlenge, re awethe ilwetyeke arrangkwe-arle.
37 Mas aquele a quem Deus ressuscitou não sofreu decomposição.
38 — ausente —
38 "Portanto, meus irmãos, quero que saibam que mediante Jesus lhes é proclamado o perdão dos pecados.
39 — ausente —
39 Por meio dele, todo aquele que crê é justificado de todas as coisas das quais não podiam ser justificados pela lei de Moisés.
40 Akangkwe-irremele, ilernpenye anthurre anaye, nhenge iwenhe apeke renhe angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre areyele ileke arrekantherre irreme-ketye-arle. Itne alakenhe intelhe-ileke,
40 Cuidem para que não lhes aconteça o que disseram os profetas:
41 ‘Awerrirraye, arrantherre ularele angkeme nthakenhe-arle Ngkarte angkemeke,
41 ‘Olhem, escarnecedores, admirem-se e pereçam; pois nos dias de vocês farei algo que vocês jamais creriam se alguém lhes contasse! ’"
42 Kele Paul uthene Barnabas uthene tyatye Jew areye-kenhenge arratetyeke anemele, tyerrtye arrpenhe areyele renhe-atherrenhe apayuthneke awethe urreke apetyalpetyeke arlte Apurrke arrpenhele ayeye renhe anteye iletyeke.
42 Quando Paulo e Barnabé estavam saindo da sinagoga, o povo os convidou a falar mais a respeito dessas coisas no sábado seguinte.
43 Kele-arle tyatye-ke irrpeke iperrele tyerrtye areye arrateke arrpenhe areyele renhe-atherrenhe apenteke, Jew areyele Jew anetyakenhe areyele-arlke. Jew anetyakenhe nhenhe areyele Ngkarte tnakeke, Jew areyele-arteke. Paul uthene Barnabas uthenele ayeye ilerle-anerreke arrulenge arrpenheke-atwetye alakenhe ilemele, “Ngkarte akwete apenterlte-anaye, arrantherre-arle itelaremenge Ngkartele-arle anwernenhe mwantyele arntarnte-areme.”
43 Despedida a congregação, muitos dos judeus e estrangeiros piedosos convertidos ao judaísmo seguiram Paulo e Barnabé. Estes conversavam com eles, recomendando-lhes que continuassem na graça de Deus.
44 Saturday arrpenhele anteme, arlte apurrkele, tyerrtye ingkirreke apurte-irreke Barnabas uthene Paul uthene awetyeke Jesus-akerte angkerlenge.
44 No sábado seguinte, quase toda a cidade se reuniu para ouvir a palavra do Senhor.
45 Kenhe akngerrepate Jew areye-kenhe areye akenhe arrkngerte anthurre-arle irrerlenge, itne-arle tyerrtye areye apetyerlenge areke Barnabas uthene Paul uthene awetyeke. Akngerrepate areyele renhe-atherrenhe ilteke aheke angkerremele.
45 Quando os judeus viram a multidão, ficaram cheios de inveja e, blasfemando, contradiziam o que Paulo estava dizendo.
46 Kele ratherre akenhe akwenpe anthurre-arle angkerle-anerrerlenge, “Ngkartele ilernenhe yerneke ayeye Jesus-akerte ikwerenhe angketyeke arrekantherre Jew areyeke-amparre. Kenhe arrantherre kwenhe ayeye Ngkarte-kenheke akangkwe-irretyakenhe. Kele arrantherre imerneme arrantherre-arle Ngkartenge akwete anetyeke-kwenye-arle. Kele arrantherre ikwere akangkwe-irretye-kwenyenge, ilerne Jew anetyakenhe areye-werne alheme ayeye nhenhe anteye itneke iletyeke.
46 Então Paulo e Barnabé lhes responderam corajosamente: "Era necessário anunciar primeiro a vocês a palavra de Deus; uma vez que a rejeitam e não se julgam dignos da vida eterna, agora nos voltamos para os gentios.
47 Ilerne alakenhe mpwarerle-anerreme Ngkartele-arle ilernenhe ilekenge alakenhe mpwaretyeke. Re alakenhe angkeke,
47 Pois assim o Senhor nos ordenou: ‘Eu fiz de você luz para os gentios, para que você leve a salvação até aos confins da terra’ ".
48 Jew anetyakenhe areyele nhenhe awemele Paul angkerlenge itne arnterre anthurre akangkeke Ngkarteke renhe utyernemele. Itne alakenhe angkerreke “Ngkarte-aye! Ayeye ngkwinhe Jesus-akerte mwerre anthurre. Anwernele ngenhe arnterre anthurre utyerneme tnakewarremele.” Jew anetyakenhe ingkirreke Ngkartele-arle akngakeke ikwerenge akwete-ante anetyeke ayeye Jesus-akerteke akangkwe-irreke.
48 Ouvindo isso, os gentios alegraram-se e bendisseram a palavra do Senhor; e creram todos os que haviam sido designados para a vida eterna.
49 Nhenhe ikwerele-ureke, akangkwe-arle-irreke areye untherlte-apeke arrpenhe areyeke ayeye Jesus-akerte ilerlte-apemele apmere arrpe-anenhele. Tyerrtye awethe atningke anteme Jesus-eke akangkwe-irreke.
49 A palavra do Senhor se espalhava por toda a região.
50 Kele Jew akngerrepate arrpenhe areye akwete ahele angkerreke Paul uthene Barnabas utheneke. Itne apurte-irreke akngerrepate apmere yanhe-arenye areyenge, arelhe akngerrepate areyenge-arlke Jew apententye akngerre areye ikwere-atherre arrkngerte irretyeke mpwareke. Akngerrepate itne ikwere-atherre ahele irrerreke imerte renhe-atherrenhe ayepwemele apmere arrpenhe-werne.
50 Mas os judeus incitaram as mulheres piedosas de elevada posição e os principais da cidade. E, provocando perseguição contra Paulo e Barnabé, os expulsaram do seu território.
51 Kele ratherre apmere renhe impemele alheke, ratherre ingke-kenhe ilywerle-anerreke ulpmernte-arlke lernemele angkerle-anerreke, “Ilerne alakenhe mpwareme arrantherre-arle ayeye Jesus-akerte nhenheke apale angkekenge. Arrantherre iltemele ilernenhe yerneke Ngkarteke akutne areye-arteke.” Kele ratherre ingke-kenhe ikwere-atherrenheke irrperle-alherreke imerte alhemele apmere arrpenhe-werne Iconium arritnye-werne.
51 Estes sacudiram o pó dos seus pés em protesto contra eles e foram para Icônio.
52 Kele apmere yanhele, apmere nhenge ratherre-arle imperle-alherreke, Jesus-kenhe areye akangkentye anthurre aneke. Utnenge Akngerre itnekenge akwetethe aneke.
52 Os discípulos continuavam cheios de alegria e do Espírito Santo.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 13, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.