Atos 13

Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Kele Antioch-ele aneke Jesus-kenhe areyele-arlenge arrpenhe areye nhenge angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre akenhe Jesus-akerte-arlke akaltyele-anthenhe-anthenhe: Barnabas uthene Simeon uthene, arritnye arrpenhe-kenhe ikwerenhe aneke “Urrperle-arle”, arrpenhe akenhe Lucius arritnye Cyrene-arenye-arle, artwe arrpenhe Manaen arritnye aneke, Herod uthenenge-arle apurte amangkeke Saul-arlke.
1 Na igreja de Antioquia havia os seguintes profetas e mestres: Barnabé; Simeão, chamado “o Negro”; Lúcio, de Cirene; Manaém, que havia sido criado junto com o governador Herodes ; e Saulo.
2 Artwe yanhe areye apurte-irreke Ngkarteke angkemele tnakemele anerrirretyame merne-arlke arlkwetyakenhele. Utnenge Akngerre anteme itneke alakenhe angkeke, “The Barnabas uthene Saul uthene akngakeke atyenge urrkapetyeke, kele arrantherre renhe-atherrenhe urrkapetyeke arrernaye atyenge.”
2 Certa vez, quando eles estavam adorando o Senhor e jejuando, o Espírito Santo disse: — Separem para mim Barnabé e Saulo a fim de fazerem o trabalho para o qual eu os tenho chamado.
3 Itne akwete anthurre Ngkarteke angkemele aneke merne-arlke arlkwetyakenhele. Kele angkeke-arle iperre itne iltye akaperte ikwere-atherrenheke-arleke arrernemele Ngkarte apayuthnemele renhe-atherrenhe arntarnte-aretyeke imerte renhe-atherrenhe ilemele urrkapentye Utnenge Akngerrele-arle ileke mpwaretyeke.
3 Então eles jejuaram, e oraram, e puseram as mãos sobre Barnabé e Saulo. E os enviaram na sua missão.
4 Kele ratherre apmere Antioch-enge alherremele apmere Seleucia arritnye-werne kwatye alaye iterele Utnenge Akngerrele-arle renhe-atherrenhe yernekenge. Boat atningke apetyewarretyarte kwatye iterele aneke. Yanhe-ngentyele ratherre boat-eke antyemele alheke kwatye alayele tyanemele apmere akweke anyente Cyprus arritnyeke anteme ratherre arrernelheke.
4 Barnabé e Saulo, tendo sido enviados pelo Espírito Santo, foram até a cidade de Selêucia e dali embarcaram para a ilha de Chipre.
5 Apmere Salamis arritnyeke irremele ratherre ikwerele anerle-anerreke. Yanhele anemele ratherre tyatye Jew areye-kenheke irrpemele ayeye Ngkarte-kenhe Jesus-akerte itneke ileke. Artwe John-Mark arritnye alheke ikwere-atherrenge urrkapetyeke.
5 Quando chegaram à cidade de Salamina, começaram a anunciar a palavra de Deus nas sinagogas . E eles tinham João Marcos para ajudá-los no trabalho missionário.
6 Kele itne-arle apmere renhe imperle-alhemele alheke akaltyele-anthemele tyatye Jew-kenhe ingkirrekenge ahelhe akweke-arle apmere Paphos-eke irretyeke-atwetye. Apmere ikwerele aneke artwe anyente Bar-Jesus arritnye, Greek angkentye akngerre areyele renhe arritnye arrpenhe ilentye akngerre Elymas akwele, arritnye nhenhele ileme “ngangkere.” Artwe re arne atningke mpwaretyarte, ngangkere akngerre-akertele-arteke; re urrtyirremele ilelheke rarle angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre-arle akwele.
6 Eles atravessaram toda a ilha, chegando até a cidade de Pafos. Ali encontraram um judeu que era mágico e falso
7 Artwe re atyewe aneke artwe alartetye akngerreke apmere Cyprus-arenye. Artwe yanhe itelarentye akngerre aneke arritnye ikwerenhe Sergius Paulus. Re arrpenhe yerneke Barnabas uthene Saul uthene ikwere-werne akngetyeke; re ahentye-aneke Ngkarte-kenhe ayeye arratye Jesus-akerte awetyeke.
7 Ele era amigo de Sérgio Paulo, o governador da ilha, que era um homem muito inteligente. O Governador mandou chamar Barnabé e Saulo, pois queria ouvir a palavra de Deus.
8 Kenhe artwe nhenge Bar-Jesus re akenhe itneke akwetethe arrkngerte-arrkngerte angkerlenge iwenhe apeke renhe akngarte-iwetyeke ratherre Jesus-akerte angkerlenge. Re atere-irreke atyewe ikwerenhele apeke ayeye Ngkarte-akerte awemele ikwere akangkwe-irreketyenge.
8 Mas o mágico Elimas (este é o nome dele em grego ) era contra os apóstolos . Ele não queria que o Governador aceitasse a fé cristã.
9 Kele Saul, Paul arritnye arrpenhe-arle re, Utnenge Akngerrele-arle utnenge lterrke anthekenge, ularreke-ularre angkeke alknge anthurre aremele,
9 Então Saulo, também conhecido como Paulo , cheio do Espírito Santo, olhou firmemente para Elimas
10 “Unte kwenhe arrentye Satan-arteke, ayeye akurne-ileme! Unte kwenhe akwetethe-arle urrtyirreme ilentye akngerre tyerrtye mwerre areyeke itneke akurne-arlke mpwaremele. Unte angkentye Ngkarte-kenhe akurne-ilemele akngarte-iwentye akngerre mwerre-ilemele akwele. Ilengare-ame unte impelhetyenhe angkentye Ngkarte-kenhe akngarte-iwerle-anemele?
10 e disse: — Filho do Diabo! Inimigo de tudo o que é bom! Homem mau e mentiroso! Por que é que você não para de torcer o verdadeiro ensinamento do Senhor?
11 Kenhe Ngkarte akenhe ngkwenge ahele anteme-arle-irreme unte-arle akwetethe akurne mpwarerle-anemenge. Re ngenhe alknge martetyenhe, unte pwenge anteme irretyenhe arne-arlke aretyakenhe. Urreke-ante unte alknge-ampemele awethe aretyenhe.”
11 Agora escute! O Senhor vai castigá-lo. Você ficará cego e não verá a luz do sol por algum tempo. No mesmo instante Elimas sentiu uma nuvem escura cobrir os seus olhos e ele começou a se virar para todos os lados, procurando alguém que o guiasse pela mão.
12 Akngerrepate apmere yanhe-arenyele areke atyewe ikwerenhe-arle pwenge-anteme, re Jesus-eke akangkwe-irreke. Itnenhe-arle ayeye Ngkarte-kenhe akaltyele-antheke iperre re apatemele alakenhe itirreke, “Nhenhe kwenhe lyete-ante the angkentye mwerre anthurre aweke alakenhe.”
12 Quando o Governador viu isso, creu e ficou muito admirado com os ensinamentos a respeito do Senhor Jesus.
13 Yanhe-ngentyele Paul arrpenhe areyenge-arlke boat-eke antyemele alheke apmere Paphos impemele kwatyele tyaneke. Yanhenge itne arrernelheke apmere Perga arritnyeke apmere akngerre Pamphylia-nge. Yanhenge John-Mark-ele itnenhe impemele alpeke Jerusalem-werne.
13 Paulo e os seus companheiros navegaram da cidade de Pafos até Perge, uma cidade da província da Panfília. Porém João Marcos os deixou e voltou para Jerusalém.
14 Paul uthene Barnabas uthene ingke alherreke Perga-ngentyele, arlenge-arle alheke iperre ratherre apmere Antioch arrpenheke irreke apmere akngerre Pisidia mpwepele. Arlte Saturday-ele, arlte apurrkele, ratherre apurte-irreke Jew areyenge tyatye-ke imerte itnekenge arrernelhemele.
14 Eles continuaram a viagem, indo de Perge até a cidade de Antioquia, no distrito da Pisídia. No sábado entraram na sinagoga e sentaram-se.
15 Arrpenhele angkentye Moses-kenhenge anteme ayeye read-eme-ileke, ayeye arrpenhe-arlke nhenge angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre areyele-arlke-arle intelhe-ileke. Kele rarle ayeye read-eme-ileke iperrele, artwe tyatye arntarnte-arentye akngerrele artwe arrpenheke ileke Paul uthene Barnabas utheneke angketyeke alhetyeke. Kele re alhemele ikwere-atherre angkeke, “Atyewe anwerne-akenhe! Mpwele apeke-arle ayeye mwerre-akerte atnyeneme angketyeke utnenge tyerrtye areye-kenhe atnerre-irretyenhenge. Kele angkerle-anerraye.”
15 Depois da leitura da Lei de Moisés e dos livros dos Profetas , os chefes da sinagoga mandaram dizer a eles: — Irmãos, se vocês têm alguma palavra para animar o povo, podem falar agora.
16 Kele Paul akeme-irremele, iltye akertne-ilemele itnenhe nterte-irretyeke, alakenhe anteme re itneke angkeke, “Yewe, Israel-arenye areye-aye, Jew anetyakenhe arrantherre-arlke, arrantherre ingkirreke Ngkarteke akangkwe-irrentye akngerre. Ayenge awerrirraye, the arrekantherre iletyenhenge!
16 Então Paulo se levantou, fez um sinal com a mão, pedindo silêncio, e começou a dizer: — Homens de Israel e todos vocês não judeus que
17 Ngkarte anwerne-arle utyerneme tnakemele, Re akwetethe tyerrtye Israel-arenye areye arntarnte-aretyarte arrule. Re arrenge-arrenge anwerne-akenhe areye akngakemele ineke Re itneke mwerre anthurre aneke itne-kenheke-artweye areye-arle atningke anteme irretyenhenge. Itne apmere ipenye Egypt-ele anetyarte, year 400-pele ulkereke. Kele Re itnenhe apmere yanhenge tyerremele akngetyeke ngangkere lterrke akngerre-akertele.
17 O Deus do povo de Israel escolheu os nossos antepassados quando moravam na terra do Egito e fez deles um grande povo. Ele os tirou de lá com grande poder
18 Re itnekenge arrwekeleke-irreke arrule anthurreke-atwetye ahurratyele year 40-peleke-atwetye, itne-arle renhe awetye-akenhenge-itanye.
18 e, no deserto, aguentou aquela gente durante quarenta anos.
19 Re itnenhe ngangkere antheke itne tyerrtye apmere 7-pele-arenye atwetyeke apmere Canaan-arenye areye. Re tyerrtye ikwerenhe areye apmere itnekenhe antheke itne anerlte-anetyeke.
19 Ele destruiu sete povos na terra de Canaã, e o povo de Israel se tornou dono das terras deles.
20 Yanhe-ngentyele Ngkartele artwe akngerrepate areye akngakeke re itnenhe arrerneke ikwerenhe areye mwerrantye arntarnte-aremele anetyeke, tyerrtye arrpe-anenhe Israel-arenye areye. Ikwere iperre re akngakemele arrerneke artwe akngerrepate Samuel arritnye, nhenge angkentye Ikwerenhe awemele ilerle-apentye akngerre.
20 Tudo isso levou uns quatrocentos e cinquenta anos. — Depois disso Deus lhes deu juízes, até o tempo de Samuel.
21 Kele yanhenge anteme tyerrtye areyele Ngkarte apayuthneke itneke King inetyeke pwathe arratye akngerre. Kele Ngkartele itneke Saul arrerneke akngerrepate anetyeke. Arrantherre itelareme, artwe rarle arrenge-arrenge anwerne-kenhe Benjamin-ngentyele. Artwe re Saul, alere Kish-kenhe-arle, akngerrepate aneke Israel-arenye areyeke year 40-peleke-atwetye.
21 Quando o povo pediu um rei, ele lhes deu Saul, filho de Quis, da tribo de Benjamim, para ser rei deles durante quarenta anos.
22 Yanhe-ngentyele Ngkartele renhe ipmentye iweke, imerte David akngakemele akngerrepate arrernemele Israel-arenye areyeke. Alakenhe anteme Ngkarte angkeke, ‘Tharle David-arle akngakeke, artwe Jesse arritnyeke alere, ayenge-arle ikwere anteme akangkemenge. Rarle atyenge aywerrke-irremele urrkapentye atyinhe akwetethe mpwarekenge.’
22 Depois que tirou Saul, Deus pôs Davi como rei e disse isto a respeito dele: “Encontrei em Davi, filho de Jessé, o tipo de pessoa que eu quero e que vai fazer tudo o que eu desejo.”
23 “Kele-arle alhileke iperre, Ngkartele Jesus yerneke David-kenhe areye-ngentyele, re tyerrtye Israel-arenye areye itetheke mpwaretyenhenge.
23 Um dos descendentes de Davi foi Jesus, a quem Deus pôs como Salvador de Israel, como havia prometido.
24 Urreke-arle Jesus apetyetyenhenge John-ele ikwere-akerte tyerrtye areyeke iletyame itne awetyeke, arne akurne itnekenhe impetyeke, apure-irremele itne kwatyeke irrpetyeke itnenhe baptise-eme-iletyenhenge.
24 Antes da vinda de Jesus, João Batista anunciou a sua mensagem a todo o povo de Israel, dizendo que eles deviam se arrepender e ser batizados.
25 Kele ingkwe warrke Ngkarte-kenhe uyerrelhe-iletyenhenge, re alakenhe angketyarte, ‘Arrantherre apeke-arle itirreme ayenge-arle akwele Ngkartele-arle alhilemele yernekeke-athene. Kenhe arrangkwe-arle, artwe rarle atyengenge ingkerne-arle apetyeme. Rarle akngerrepate anthurre-arle atyengenge mwerre akngerre-ulkere. Ayenge-arlke-arteke alakenhe, tharle ingke-kenhe ikwerenhe uyarne-arle ilyweme, ayenge-arle akweke-ulkerenge. Artwe mwerre anthurrele-ante-arle alakenhe mpwareme rarle atyeperre anthurre anemenge.’ Alakenhe-arle John angkeke.
25 Mas, quando João estava terminando a sua missão, disse ao povo: “Quem é que vocês pensam que eu sou? Eu não sou aquele que vocês estão esperando. Mas escutem! Ele vem depois de mim, porém eu não mereço a honra de tirar as sandálias dos pés dele.”
26 “Atyewe atyinhe areyaye! Abraham-eke-artweye areye-aye, ayenge awerrirraye. Jew anetyakenhe arrantherre-arlke ayenge awerrirraye arrantherre kwenhe Ngkarteke akangkwe-irrentye akngerre anteye! Ngkartele kwenhe ayeye Jesus-akerte imerneke re anwernenhe itetheke mpwaretyeke. Re anwerneke ayeye nhenhe imerneke anwerne ingkirrekele renhe awetyeke ikwere akangkwe-irretyenhenge.
26 Paulo continuou: — Meus irmãos, descendentes de Abraão, e também vocês não judeus que temem a Deus, escutem! Essa mensagem de salvação foi mandada para todos nós.
27 Kele Jew Jerusalem-arenye areye akngerrepate itnekenhe-arlke Jesus alhengke-aretyakenhe-arle aneke renhe ikwele-aremele. Itne-arle uyarne itelareke ayeye nhenge angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre areyele-arle arrule intelhe-ileke. Itne akwetethe-arle angkentye read-eme-ilemele arlte Saturday arrpe-anenhele itne apurte-irremele Ngkarte utyernemele tnaketyeke. Itne akenhe angkentye ikwere akangkwe-irretyakenhele-arle renhe apale ilperneke. Alakenhe-arle Ngkarte arrule angkeke, kele arratye anteme alakenhe-irreke.
27 De fato, os moradores de Jerusalém e os seus líderes não entenderam que Jesus é o Salvador. E também não compreenderam as palavras dos livros dos Profetas, que são lidos todos os sábados. Mesmo assim, ao condenarem Jesus, eles estavam cumprindo essas profecias .
28 Tyerrtye areye angkerrirreke Jesus-ele-arle mpwarekeke itne renhe atwetyeke. Itne akenhe akngerrepate Pilate apayuthneke thultye areye uternetyeke renhe irrerlknge atwetyeke. Pilate-le anteme mpwareke itne-arle apayuthneke.
28 E, embora não encontrassem nenhuma razão para condená-lo à morte, pediram a Pilatos que mandasse matá-lo.
29 Thultye yanhe areyele Jesus-eke mpwareke angkentye awemele ilerle-apentye akngerre areyele-arle arrule intelhe-ileke-arteke akwete. Itne Jesus nail-ele arne arntarlkweke-arleke arlpare arrerneke. Atyewe Jesus-kenhe areyele anteme tyerrtye ikwerenhe arne arntarlkwe ikwerenge irlwemele inteyeke athenetyeke akngerlte-iwemele.
29 Depois de fazerem tudo o que as Escrituras Sagradas falam a respeito dele, eles o tiraram da cruz e o puseram num túmulo.
30 Ngkartele anteme renhe itethe-ilirtnemele ilweke-arle iperrele renhe akemelhe-ileke.
30 Mas Deus o ressuscitou,
31 Yanhenge anteme tyerrtye itne Jesus-enge-arle apurte unthetyartele areke itneke atningke-ngare arraterlenge. Tyerrtye Jesus-enge-arle unthetyarte areye apmere Galilee-nge Jerusalem-werne atheke. Tyerrtye yanhe itne anteme ayeye ikwere-akerte ileke tyerrtye Israel-arenye areyeke.
31 e durante muitos dias ele apareceu às pessoas que o tinham acompanhado da Galileia até Jerusalém. Agora essas pessoas são testemunhas que falam a respeito de Jesus ao povo de Israel.
32 — ausente —
32 — E nós estamos aqui para trazer o evangelho a vocês.
33 — ausente —
33 Deus fez agora para nós o que havia prometido aos nossos antepassados: ele ressuscitou Jesus, como está escrito no Salmo número dois: “Você é o meu Filho; hoje eu me tornei o seu Pai.”
34 “Ngkarte anyentele kwenhe Jesus itethe-ilirtneke rarle ilweke iperre imerte akertne-ilemele, re anteme awethe ilwetyakenhe. Alakenhe-arle Ngkarte angkeke alere ikwerenhe-akerte,
34 — E foi isto o que Deus disse a respeito da ressurreição de Jesus, afirmando que ele nunca seria destruído pela morte: “Eu vou dar a vocês as bênçãos sagradas e certas que prometi a Davi.”
35 “Kele ayeye arrpenhenge, David-ele ileme Ngkartele-arle yerneke-akerte alakenhe,
35 E em outra parte das Escrituras lemos também: “Tu não deixarás que o teu dedicado servo apodreça na sepultura.”
36 “Rarle anetyartenge, David-ele mpwareke Ngkartele-arle renhe ileke. David-elarle warrke Ngkarte-kenhe uyerrelhe-ileke iperre re ilweke anteme. Tyerrtye areyele renhe iperteke anteme arteke, yanhele intemele re arntirte-irremele ahelhe anteme irreke.
36 E Paulo disse ainda: — Na verdade, Davi, no seu tempo, cumpriu os planos de Deus. Depois morreu, foi sepultado ao lado dos seus antepassados e apodreceu na sepultura.
37 Nhenge David-ele arrule intelhe-ileke Jesus-akerte. Jesus ilweke anteye, kele Ngkartele renhe itetharle-ilirtnerlenge. Tyerrtye ikwerenhe akenhe arntirte-irretyakenhe-arle anerlenge, re awethe ilwetyeke arrangkwe-arle.
37 Mas isso não aconteceu com aquele que Deus ressuscitou. Meus irmãos, todos vocês precisam saber com certeza que é por meio de Jesus que a mensagem do perdão de pecados é anunciada a vocês. Precisam saber também que quem crê é libertado de todos os pecados dos quais a Lei de Moisés não pode livrar.
40 Akangkwe-irremele, ilernpenye anthurre anaye, nhenge iwenhe apeke renhe angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre areyele ileke arrekantherre irreme-ketye-arle. Itne alakenhe intelhe-ileke,
40 Portanto, tenham cuidado para que não aconteça o que os profetas disseram:
41 ‘Awerrirraye, arrantherre ularele angkeme nthakenhe-arle Ngkarte angkemeke,
41 “Prestem atenção, vocês que zombam de Deus! Fiquem espantados e morram. Pois o que vou fazer agora é uma coisa em que vocês não acreditariam, mesmo que alguém explicasse.”
42 Kele Paul uthene Barnabas uthene tyatye Jew areye-kenhenge arratetyeke anemele, tyerrtye arrpenhe areyele renhe-atherrenhe apayuthneke awethe urreke apetyalpetyeke arlte Apurrke arrpenhele ayeye renhe anteye iletyeke.
42 Quando Paulo e Barnabé estavam saindo da reunião, as pessoas pediram com insistência que eles voltassem no sábado seguinte a fim de falarem sobre o mesmo assunto.
43 Kele-arle tyatye-ke irrpeke iperrele tyerrtye areye arrateke arrpenhe areyele renhe-atherrenhe apenteke, Jew areyele Jew anetyakenhe areyele-arlke. Jew anetyakenhe nhenhe areyele Ngkarte tnakeke, Jew areyele-arteke. Paul uthene Barnabas uthenele ayeye ilerle-anerreke arrulenge arrpenheke-atwetye alakenhe ilemele, “Ngkarte akwete apenterlte-anaye, arrantherre-arle itelaremenge Ngkartele-arle anwernenhe mwantyele arntarnte-areme.”
43 Depois da reunião, muitos judeus e outras pessoas convertidas ao Judaísmo acompanharam Paulo e Barnabé, que falavam com eles e animavam todos para que continuassem firmes na graça de Deus.
44 Saturday arrpenhele anteme, arlte apurrkele, tyerrtye ingkirreke apurte-irreke Barnabas uthene Paul uthene awetyeke Jesus-akerte angkerlenge.
44 No sábado seguinte quase todos os moradores da cidade foram ouvir a palavra do Senhor.
45 Kenhe akngerrepate Jew areye-kenhe areye akenhe arrkngerte anthurre-arle irrerlenge, itne-arle tyerrtye areye apetyerlenge areke Barnabas uthene Paul uthene awetyeke. Akngerrepate areyele renhe-atherrenhe ilteke aheke angkerremele.
45 Quando os judeus viram aquela multidão, ficaram com muita inveja. Então começaram a dizer o contrário do que Paulo dizia e o insultaram.
46 Kele ratherre akenhe akwenpe anthurre-arle angkerle-anerrerlenge, “Ngkartele ilernenhe yerneke ayeye Jesus-akerte ikwerenhe angketyeke arrekantherre Jew areyeke-amparre. Kenhe arrantherre kwenhe ayeye Ngkarte-kenheke akangkwe-irretyakenhe. Kele arrantherre imerneme arrantherre-arle Ngkartenge akwete anetyeke-kwenye-arle. Kele arrantherre ikwere akangkwe-irretye-kwenyenge, ilerne Jew anetyakenhe areye-werne alheme ayeye nhenhe anteye itneke iletyeke.
46 Porém Paulo e Barnabé falaram com mais coragem ainda. Eles disseram: — Era necessário que a palavra de Deus fosse anunciada primeiro a vocês que são judeus. Mas, como vocês não querem aceitá-la e acham que não merecem receber a vida eterna, então agora nós vamos anunciar a palavra aos não judeus.
47 Ilerne alakenhe mpwarerle-anerreme Ngkartele-arle ilernenhe ilekenge alakenhe mpwaretyeke. Re alakenhe angkeke,
47 Pois esta é a ordem que o Senhor Deus deu a nós, o seu povo: “Eu coloquei você como luz para os outros povos, a fim de que você leve a salvação ao mundo inteiro.”
48 Jew anetyakenhe areyele nhenhe awemele Paul angkerlenge itne arnterre anthurre akangkeke Ngkarteke renhe utyernemele. Itne alakenhe angkerreke “Ngkarte-aye! Ayeye ngkwinhe Jesus-akerte mwerre anthurre. Anwernele ngenhe arnterre anthurre utyerneme tnakewarremele.” Jew anetyakenhe ingkirreke Ngkartele-arle akngakeke ikwerenge akwete-ante anetyeke ayeye Jesus-akerteke akangkwe-irreke.
48 Quando os não judeus ouviram isso, ficaram muito alegres e começaram a dizer que a palavra do Senhor era boa. E creram todos os que tinham sido escolhidos para ter a vida eterna.
49 Nhenhe ikwerele-ureke, akangkwe-arle-irreke areye untherlte-apeke arrpenhe areyeke ayeye Jesus-akerte ilerlte-apemele apmere arrpe-anenhele. Tyerrtye awethe atningke anteme Jesus-eke akangkwe-irreke.
49 A palavra do Senhor se espalhou por toda aquela região.
50 Kele Jew akngerrepate arrpenhe areye akwete ahele angkerreke Paul uthene Barnabas utheneke. Itne apurte-irreke akngerrepate apmere yanhe-arenye areyenge, arelhe akngerrepate areyenge-arlke Jew apententye akngerre areye ikwere-atherre arrkngerte irretyeke mpwareke. Akngerrepate itne ikwere-atherre ahele irrerreke imerte renhe-atherrenhe ayepwemele apmere arrpenhe-werne.
50 Mas os judeus atiçaram as mulheres não judias da alta sociedade convertidas ao Judaísmo e também os homens mais importantes da cidade. E começaram a perseguir Paulo e Barnabé e os expulsaram daquela região.
51 Kele ratherre apmere renhe impemele alheke, ratherre ingke-kenhe ilywerle-anerreke ulpmernte-arlke lernemele angkerle-anerreke, “Ilerne alakenhe mpwareme arrantherre-arle ayeye Jesus-akerte nhenheke apale angkekenge. Arrantherre iltemele ilernenhe yerneke Ngkarteke akutne areye-arteke.” Kele ratherre ingke-kenhe ikwere-atherrenheke irrperle-alherreke imerte alhemele apmere arrpenhe-werne Iconium arritnye-werne.
51 Então os apóstolos sacudiram a poeira das suas sandálias, em sinal de protesto contra eles, e foram para a cidade de Icônio.
52 Kele apmere yanhele, apmere nhenge ratherre-arle imperle-alherreke, Jesus-kenhe areye akangkentye anthurre aneke. Utnenge Akngerre itnekenge akwetethe aneke.
52 E os cristãos de Antioquia continuaram muito alegres e cheios do Espírito Santo.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 13, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.