Romanos 2
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs AAI
1 Kem mapeke abobe? Ete tatame etemwou eme yaper o? Metye. Kem emne tuma mane wote. An kemne wobe. Emri nenbe wule yaper kerem, kem kir nenbe, eke kem tatame emne mane noub lan tuma namdete. Kem emne noub lan tuma namdebe, kem maime kir noub lan ek tuma namdete.
1 Isan imih kwa isa men ef ta ema’am boro imaim kwanabat sabuw afa hai kakafih kwanasebmatar ubar kwanitih, anayabin nati kakafin ta’imon kwa auman kwasisinaf.
2 Nema metten, tatame eme ete wule yaper nenbe, God eter ere emne tuma namdete. God ere etep nente, ere wule seken nenbe.
2 Baise God turobe tafanamaim bat sabuw iyab kakafih tisisinaf isan baibatiyen ebitih i taso’ob.
3 Kem tatame emne sin noub lan tuma namdebe tame, kerem kem wule yaper kir nenbe. Kem mapeke abobe? God ere kemne tuma beke kip namde. Berai. Ere kemne tuma kir namdete nenbe.
3 Imih o orot maiyow, sawar kakafin o kusisinaf na’atube sabuw tisisinaf isan o kubibatiyih o kunotanot God ana baibatiyen boro inahaiw?
4 God ere kemne kobo lan kemne agetage beke pe. Etep tebe, kap kem erne wuswayen, sak keyebe o? Kem beke met, God ere kemne som kouten. Kem wule yaper mesginin erne abote. Etepkap ere kemne agetage beke pe.
4 Ai o God ana baiwanbabanen, ana yawanan, ana yatenub i ku’i’itin furuw. Naatu o iwanbabani dogor baikitabirin isan enanawiyi kwa’i’itin ai en?
5 Kem som wan gwole ten wule yaper som nenbe, etepkap tebe, kem mus eisauwai mette nenbe. Yuri God eter pap wayete yabel tete, ere wule seken nente, ere akei tatame emne yaper awosein nente. Ete yabel ere kemne yaper kenake awosein ek nente nenbe.
5 Baise anayabin kwa i kwafokar naatu dogor kwahir, a baimakiy kwama kwatutu ra’at eyey ana Veya’amaim God ana yaso’ar bebeyan nab natit turobe’emaim tafaram boro nabibatiy kwana’itin.
6 Tatame emri tebekap, God ere emne akei wurare wurare awosein etep nente.
6 God boro ta’ita’imon abowabow ana fofonin a baiyan nit.
7 Tatame kau eme wule yenbo som nenbe, eme God eteri wos yenboken sig yenboken som temente abobe. Etep tebe tatame emne God ere eteri komke panen yin noub som nente. Eme som temente nenbe.
7 Sabuw iyab yatehnub hima gewasin tisisinaf, naatu marakaw, baifa’en, ma wanatowan tinunuwih boro ma’ama wanatowanin nitih.
8 Tatame kau eme naswoibe, eme tuma seken erne magel taibe, eme wule yaper nente nignigbe. Ete taken tameken emne God ere emne pap wayen paku yaper pete nenbe.
8 Baise sabuw iyab i taiyuwih hai yawas tinunuwih, naatu turobe hikwahir kakafih tibi’ufunun, God ana gagamat naatu ana yaso’ar boro tafah yan nisuwai nare.
9 Yaper nenbe tatame emne God ere emne yaper awosein nente, eme pap yaper kenake ten mus eisau mette. Juda tatame eme mus kiyi mette, sene Juda berai tatame etemken eme mus kir mette.
9 Sabuw iyab bowabow kakafih tisisinaf i boro bai’akir naatu biyababan gagamin maiyow hinab. Jew sabuw biyahimaim boro nabusuruf nan Ufun Sabuw biyahimaim nisawar.
10 Yenbo nenbe tatame emne God ere yenbo awosein nente, ere emri sig yenbo wote, emne noub nente, eme pap yenbo ten noub site. God ere Juda tatame emne etep taresin kiyi nente, sene Juda berai tatame emne kir etep nente.
10 Baise sabuw iyab bowabow gewasih tisisinaf, God boro fair, baifa’en, borara’aten naatu tufuw nitih, Jew sabuw biyahimaim boro nabusuruf nan Ufun Sabuw biyahimaim nisawar.
11 God ere tatame emne noub sin labe wule e seken. Etem nenbetemkap ere emne etepkap awosein tete nenbe.
11 Anayabin God i ana fofoninamaim sabuw bai’ubaren ebitih, men ta aukoun ebatabatamih.
12 God ere Moses erne newom wule beke met tatame eme wule yaper nente, God ere emne tuma namden yaper awosein nente nenbe. God ere Moses erne newom tuma metem tatame eme wule yaper nente, God ere ete tumake emne tuma namdete, wule yaper awosein nente nenbe.
12 Sabuw iyab ofafar ufunane hima kakafin hisisinaf auman boro baimakiy hinab. Naatu sabuw iyab ofafar babanamaim hima kakafin hisisinaf boro ofafar nibatiyih.
13 Etepkap nema metten, tatame eme Moses erne newom tuma wanwouke metem, eme tatame yenbo berai. Tatame eme Moses erne newom tuma meten tobobe, God ere wobe, eme tatame yenbo.
13 Anayabin sabuw i boro men ofafar tenonowaramaim nayamutufurih God matanamaim hinatitamih, en baise ofafar hinowar tibi’ufunun boro nayamutufurih.
14 Juda berai tatame eme God eteri wule, eteri tuma beke met. Beke met, kau eme etemri porerek wule yenbo abon ek nenbe. Eme wule yenbo nenbe, eme God eri wule yenbokap tobobe.
14 Eteni Sabuw aurih ofafar i en, baise abisa i hai yawasamaim eo na’atube tisisinaf i hai ofafar turaban nati, basit i aurih ofafar anababatun i en.
15 Eme wule yenbo nenbe, eme metbe, God eteri wule e etemri porerek tetan. Be wos yenbo, be wos yaper etemri porerek emne etep wobe. O kem wule yenbo nenye. O etep wobe. Kem wule yaper nenye. Etepkap, nema metten, God eri wule e etemri porerek tetan.
15 Anayabin kakafin gewasin kousibin ana not i ofafar na’atube dogoromaim ema’am boro a tur na’owen, a kakafin isan boro ubar nit nakusairi, naatu a gewasin isan boro natafafari.
16 Yabel wuri tete, God ere wote, Jisas Krais ere tatame akei etemri berasen nenbetem selpapke tetan wos noub sin late nenbe. An tuma yenbo wusoube, an etepkap wobe.
16 Tur Gewasin iti ao’orereb na’atube boro namatar. Nati baibatebat ana veya God boro Jesu Keriso narubin sabuw hai not wa’iwa’irih etei boro nabow hinatit rerereb yah naya.
17 Kem mapkap? Kem etep wobe. Nema Juda tatame. Nema God eteri wule kenawaike abobe.
17 Baise kwa Jew sabuw kwarouw kwao, naatu ofafar tafanamaim kwabat God isan kwanao ra’at.
18 Kem etep wobe. God eri wobekap nema metten. Nema skul sibetem, nema God eteri tuma noub metbetem. Eke be wos yenbo, be wos yaper nema noub metten.
18 God ana kokok sinaf isan i kwaso’ob, naatu kakafin gewasin hairi kusibin isan i ofafaramaim ebi’obaiyi.
19 Kem etep wobe. God eteri tuma nema metten, God eterke yibe kelu nema le si tame emne noub peterabe. Kerneirik belebe tame emne nema kelu noub peterabe, eme God erne ek labe.
19 Taiyuw kwaso’ob, kwa i matah fim hai nabatanayah, gugumin ma’ayah hai marakaw
20 Kem etep wobe. Nema God eteri wule, porereken wule seken toboten. Etepkap, nema porereken berai taken tameken etemne porere newobe tame. Nema apuleyen etemne porere newobe tame. Kem etep wobe.
20 koko’aw sabuw hai roube’atenayah, bereberefiy hai bai’obaiyenayan, naatu ofafar wanawanan ana kinitur tutufin etei naatu turobe etei auman i kwaso’ob.
21 Metye. Kem tatame etemne God eteri wule wusoube. Mapeke kem maime kir beke wusou? Kem tatame emne etep wobe. Kem sir mane pette. Etep wobe, sene kem sir petbe.
21 Sabuw kwabi’obaibiyih, baise kwa taiyuwiban kwabi’obaiyi ai en? A binanumaim kwao, “Men kwanabain” Baise o kubabain ai en?
22 Kem tame emne etep wobe. Kem sir mane yite. Kem etep wobe, sene kem sir yibe. Kem tame emne etep wobe. Kem sukye mane worate. Etep wobe, sene kem berasen sukye kiti kir peten abe.
22 Sabuw turahinah aawah ufun na isan i kuo’otanih, baise o turanah aawah ufuh kwenan ai en? Umataratar baifa’ifa’ih irouw kuo, baise hai kwafiren bar wanawanan o kubabain ai en?
23 Kem etep wobe. Nerem, nema God eteri wule toboten. Etep wobe, sene kem God eri wule tousibe, erne sig yaper wobe.
23 God ana ofafar isan i kuo’ora’ara’at, baise ofafar i’astu’ub God biya’ohow kubitiniban kui’itin ai en?
24 God eteri siglou etep wobe. Kem Juda tatame, kem wule yaper nenbe, Juda berai tatame eme etep labe, eme God erne God eteri sig yaper wobe. Etep wom.
24 Buk Atamaninamaim iti na’atube hikirum, “Eteni Sabuw God wabin tibigigim anayabin kwa Jew sabuw asinafumaim.”
25 Somo kwunbe Juda tame eme God eteri wule noub kir tobobe, e yenbo. Somo kwunem Juda tame eme God eteri wule tousibe, eme somo kwunten Juda tame seken berai.
25 O ofafar inabobosiyasiyar na’at, a’ar hi’a’afuw i boro nan ana’an gagamin namatar, baise ofafar ina’a’astu’ub, o a’ar kanabin hi’a’afuw ana’itin i afuwina’e.
26 Juda berai tame, eme somo beke kwun tame, eme God eteri wule noub meten tobote, God ere emne etep wote. Kem aren wom somo kwun tamekap. An kemne noub eyarte.
26 Sabuw iyab hai ar kanabih men hi’afuw, baise ofafar eo biyunih na’atube tebobosiyasiyar, nati sabuw i sabuw iyab hai ar kanabih hi’a’afuw hinasairih.
27 Metye. Kem somo kwun Juda tame, kem God eteri wule tousibe. Eke somo beke kwun tame eme God eri wule noub toboten, kemri tobobekap eme labe, eme kemne tuma namdete.
27 Orot yait biyanane ana ar kanabin men hi’afuw, baise ofafar i ebobosiyasiyar, o boro nasiksairi, anayabin o i ofafar iso’ob naatu a’ar kanabin hi’afuw, baise ofafar men kubobosiyasiyar.
28 Juda tame seken ere mapkap? Somo kwun wule tobobe tame ere Juda tame seken berai.
28 O yait Jew orot kumamatar i men biya ufunane hi’a’afuw imaim o ina Jew orot kumamataramih.
29 Tame ere God eteri wule noub beke tobo, etepkap ere Juda tame seken beke te. God eteri wule e Juda tame seken eri selpapke tetankap. Eteri selpap e somo kwun Juda tamekap. God Eteri Wou ere etep nenbe. Tame eme etep beke te. Etepkap tame erne tatame eme erne sig yenbo beke wo. God eter ere erne sig yenbo wobe.
29 En baise, Jew orot anababatun i dogor wanawanan. Naatu afu’afuw anababatun i dogor wanawananamaim Anun Kakafiyin esisinaf, men biya. Naatu bora’ara’aten etei i Godane nan inab men orot biyahine.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Romanos 2, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.