Romanos 11
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs AAI
1 An kemne wolabe. God ere eteri Israel tatame emne mesginin magel tayem o? Beraiwai. Ere etep beke nen. Aren kir, an Israel tame. Abraham ere areri warege. An Benjamin eteri nan.
1 Ayu kwa abibatiyi: Kwanotanot Israel sabuw God kwahirih? Aiyabin! Ayu i Israel orot, Abraham ana rara’ane atufuw naatu au durun i Benjamin.
2 God ere Israel tame emne kiyi kenem. Ere emne beke mesginin, magel tai. Elaija eterne wom tuma, God eteri siglouke basem tuma, kem metem. Eteri tuma etep wobe. Kiyi Israel tatame eme wule yaper kenake nenbetem, Elaija ere God erne etep wom. Aneyen, ne Israel tatame emne wule yaper awosein nente.
2 God ana sabuw marasika nowanamih rurubinih men kwahirihimih. Buk wanawanan efan ta’amaim Elijah Israel sabuw isah gam God iu kwanotanot?
3 Eme neri tuma wusou tame emne pen sabetem. Eme nene kwar pebe tiy berayewobetem. Arenwou an nene abobe. Eke eme arene pen sate kelu sopbe. Etep wom.
3 “Regah ifefeyan eo, “Regah a dinab orot etei hirouw himorob sawar, naatu a sibor hai gemogem i etei hikwayam hihururuw hire, ayu akisu’umo kutatabuw ama’am. Naatu boun i tesisinaftobon ayu hinarabu ana morobomih.”
4 God ere Elaija erne awosein etep wom. An wobe. Nerenwou berai. Tatame nogwape, (700), eme areri tatame, eme ane som abobe. Eme Bal memake erne sukye beke wora. Etep wom.
4 Baise God Elijah iya’afut eo, “Ayu au bai’ufununayah sabuw etei seven thousand iyab Baal men hikwakwafir i tema’am.”
5 Gwotepte etepkap som tetan. Tatame kau God ere emne pap yewon emne kenem, eme erne som abobe.
5 Ef i nati ta’imon boun emamatar. Sabuw matanta’amo iyab God ana manaw ana kabeberamaim rurubinih i tema’am.
6 God ere emne pap yewom, eme eteri tatame tem. Ere etem nenbetemkap beke abo. Ere etem nenbetemkap pauk abote wom, ere emne pap beke pauk yewo.
6 I ana roubinen i manaw kabeber tafanamaim bat esisinaf. Men sabuw hai bowabowamaim. Anayabin God ana roubinen sabuw hai bowabowamaim na’itin narurubiniyih na’at, nati manaw kabeber i yabin en.
7 Etepkap tebe, nema mapeke wote? Israel tatame nogwape eme God eteri tatame tete nenlawoyim. Eme wan gwole tem. God eri kenem tatame eme nogwape berai, etemwou eme eteri tatame tem.
7 Ana itinin nati isan, Israel sabuw abisa isan hinot hinunuwet men hitita’urimih, baise sabuw matan ta God rurubinihiwat hinunuwih hitita’ur. Sabuw turin God ea’afih tainih gogor naatu dogoroh fokar.
8 God eri siglou etep wobe.Etep wobe.
8 Buk Atamaninamaim eo na’atube,
9 Keryen Devit ere kir etep wom.
9 Naatu David eo na’atube,
10 Etep wom.
10 Matah kubofafar, saise men hinanuw,
11 An kemne wolabe. Israel eme tewo tesburen selke warem. Kem mapeke abobe? God ere emne magel som taibetete o? Beraiwai. Ere emne magel som beke kip tai. Israel eme God erne som beke abo, God ere Juda berai tatame emne peten, eme eteri tatame tebe. Tebe, Israel eme etep lan pap yaper ten etep wote. Juda berai tatame eme neremri wos yenbo petem. Etep wote.
11 Abibatiy maiye. Israel sabuw ah rusukun hire’er boro na’atuka hina’in? En anababatun! Baise boro hinamisir maiye. Anayabin i hai ra’iyemaim ef botawiy yawas gewasin na Ufun Sabuw hibai, isan imih Israel sabuw isah tibibobowen.
12 Israel eme God erne kenawaike beke abo, erne magel tayem, etepkap God ere akeite tatame emne peten noub eyarbe. Ye, e yenbo. Kem ek met. Yuri Israel etem kir eme Jisas erne kenawaike abote. Etep tete, God ere tatame nogwape emne noubwai eyarte nenbe. E yenbosubuwai.
12 Jew sabuw hai kakafihimaim baigegewasin gagamin tit tafaram etei ebaib. Naatu i ayubih ana kasiyomaim Ufun Sabuw baigegewasin gagamin na’in suware tebaib. Imih Israel sabuw moumurih na’in hinarur ana veya baigegewasin i boro gagamin na’in hinab.
13 Sene an Juda berai tatame kemne tuma wusoute. God ere ane Israel berai tatame emne won yam, God eteri tuma an emne wusoube. Ete yaku an metekwasbe.
13 Boun i kwa Ufun Sabuw isa ao. Ayu iti na’atube kwa Ufun Sabuw a tur abarayan ana ma’am, ayu iti bowabow wanawananamaim boro anasinaftobon anabow gewas.
14 Kap, ari kir somo eme etep mette, eme pap yaper tete, kau eme God eterne kenawaike abote, God ere emne sene pette o? Etep tete, e yenbo.
14 Saise imaim anotanot au sabuw Jew hita’it ra’ahu hinanugigir ibo hinan yawas hinab.
15 God ere Israel emne magel tayemke, ere akeite tatame nogwape emne petem, eme eteri tatame tem. Sene God ere Israel emne sene pette, eme eteri tatame tete, e sa tame etem eme wou sene petbekap. E yenbowaike.
15 Anayabin Jew sabuw kouh God hibitinimaim, tafaram wanawanan sabuw God ana rakit hima’am botabirih hina bairi hitounuw. Imih God sabuw bairi tibitounuw ana veya, ana itinin i sabuw murumurubih bow na yawas ebitih maiye na’atube.
16 Geil kera God erne newote, akei e God eteri. Me nen e yenbo tetan, me ku kir yenbo tetan. Israel etemri warege kau eme God eteri tatame tem, etepkap Israel tatame nogwape eme God eteri tatame tete.
16 Rafiy kafuf imasib reban sibor kuyayara’ah, kafuf tutufin etei i kakafiyin matar, naatu ai wairoron turin God ana sibor inabitin na’at, famefamen auman i nowan himatar.
17 Israel eme nowri oliv me yenbokap. God ere ete oliv me ku kau kayepeten sepitim. Sene ere boulri oliv me ku peten sen yan natirem. Kem Israel berai tatame, kem boulri oliv me kukap. Kem oliv me somoken kir yenbosubu ten kem etemken God eteri mure kir petbe.
17 Kwa Ufun Sabuw a’itinin i kutor olive famefamen na’atube. Baise hi’afuw umatanum olive famenamaim hituwituw hikuboubunih hiyen, imih boun kwa i Jew sabuw hai yasisir turin kwabai kwabiyasisir.
18 Etep tebe, kem boulri oliv me kukap, kem kayepeten sepitim oliv me ku emne mane etep abote. Nema yenbo, Israel eme tatame yaper. Kem etep mane wote. Kem noub abola. Kem me kukap. Me somo ere kemne mure newobe. Kem me somo erne mure beke newo.
18 Isan imih sabuw nati ai famehibe hi’afuw hire’ere men kwananuw furuwih kwani’o’orotomih. Anayabin kwa i ai famefamen, naatu ai famen ana fair i ai anane ana fair ebaib.
19 Kap kem etep wote. God ere nemne peten natirte abom, eke ere oliv me ku kayen peten sepitim, nemne natirem.
19 Kwa boro iti na’atube kwanao, “Ai famen hi’afuw hisaroun, imih ayu boro i ana efanin anab hinitutuwu.”
20 Etep wobe tuma e seken. Israel eme Jisas erne beke abo, eke God ere emne me kukap kayepeten sepitim. Kem Jisas erne kenawaike abobetem, eke ere kemne peten natirem. Etepkap tetan, kem Israel emne mane woswayen akpwarte. Kem God erne akte.
20 Nati i turobe. Nati sabuw ai famehibe hi’afuw hibisaroun, anayabin men hitumatum, kwa i kwaitumatum imih kwana hai efan kwabai. Baise nati isan men kwanio’oro’ot.
21 God ere me ku emne kuyese kayepeten sepitim. Ere kemne kir kuyese kayepeten sepitte. Eke kem erne akte.
21 Anayabin Jew sabuw i ai famen anababatun men yawananih, baise e’afuw isaroun, imih kwa auman boro men nayawanan nihamiy kwanama’amih.
22 Kem noub abola. God ere kobo labe tame, ere kir yaper awosein nenbe tame. Tatame eme yaper nente, God ere emne yaper awosein nente. Tame eme erne kenawaike som abobetete, ere emne kobo lan noub som nenbetete. Kem erne kenawaike beke kip abo, ere kemne kir me kukap kayen peten sepitte.
22 Imih God ana kabeber naatu ana yaso’ar hairi kwana’itin. Sabuw iyab kakafin sinafuyah God nati sabuw isah i yan esoso’ar, baise kwa isa i ekakabeber. Naatu i ana kabeberamaim kwanama’am na’at i mar etei ana gewasin kwanama. Baise men imaim kwanama’am kwa i boro na’afuw nabosairi kwanatit.
23 Kiyi kayepeten sepitim Israel tatame, sene eme God erne kenawaike abote, God ere emne sene peten oliv me ku sene natirbekap tem. Ere kuyese etep nente.
23 Sabuw nati hinamatabir maiye hinabusuruf God hinabitumitum, boro nabow hai efanamaim naya. Anayabin God ana fair ema’am karam boro nasinaf.
24 Kem Israel berai tatame kem boulri oliv me kukap. God ere kemne kayepeten sen yan nowri oliv me yenbok natirem. Israel tatame eme nowri oliv me kukap. God ere emne sene peten nowri oliv mek natirte, e yaku eisau berai.
24 Kwa Ufun Sabuw, kwa i kaiyar olive famen na’atube kwama’am hi’afuw kwana umatanum olive famenamih hitutuwi. Naatu Jew sabuw i umatanum olive na’atube. Isan imih God karam ai famefamen anababatun hitagagagir ti’inu’in boro nabow nitutuwen maiye.
25 Geisimase, kem maime mane etep abote. Nema porere eisau tetan. Kiyi berasmenem tuma seken an kemne wusowun, kem mette. Israel tatame eme som beke kip wan gwole. God ere kiyi kenem Israel berai tatame akei eme Kristen tete, Israel tatame eme sene beke kip wan gwole.
25 Ayu akokok iti tur ana kirikirifot i kwanaso’ob gewas, saise men kwa akis not wairafih kwanarouw kwana’omih. Israel sabuw afa dogoroh i fokar, imih boro nati na’atube hinama nanan Ufun Sabuw runamih hio ana fofonin hinan hinarun.
26 God ere Israel tatame akei emne sene pette, eme eteri tatame etepkap tete. God eteri siglou etep wobe.
26 Ef iti na’atube namatar saise Israel sabuw etei boro niyawasih, Buk Atamaninamaim iti na’atube eo.
27 God eteri siglou etep wobe.
27 “Naatu
28 Gwopte Israel eme God eteri peiktame. Eme God eteri tuma yenbo mo wobe. Mo wobe, kem Israel berai tatame, kem God eteri tuma yenbo ek metbe. Kiyi God ere Israel etemri warege emne kenen etemken tuma namderasem, etepkap ere Israel emne som pap yewobe.
28 Israel sabuw hina God ana rakit na’atube himatar, saise Tur Gewasin kwa Ufun Sabuw isa tan. Baise Israel i God ana rourubinen sabuw, imih God ebiyabuwih anayabin uwahinah oro’orot wabih gagamin.
29 God ere tatame etemken namderasem tuma ere etep tete nenbe. Ere emne kenete wom o emne noub nente wom, ere etep tete nenbe. Ere akeite wos beke kip nen.
29 God men kafa’imo siwar bitih umahimaim bosair naatu ana sabuw rurubinih isah nuhin burumih.
30 Kem Israel berai tatame, kiyi kem God eteri tuma beke met. Gwopte Israel etem, eme God eteri tuma beke met. Eme etep tebe, God ere keremne pap yewobe.
30 Baise kwa Ufun Sabuw marasika God fanan kwasair, baise boun ana kabeber i’obaiyi kwa’i’itin, anayabin Israel sabuw fanan hisair.
31 Gwopte Israel eme God eri tuma beke met. Gwopte God ere keremne pap yewobe. Yuri God ere Israel emne kir pap yewote. God ere kemne pap yewobekap, ere emne kir pap yewote.
31 Naatu ef i ta’imon, kabeber nati kwakwabaib i boun Jews sabuw auman God i’obaiyih ti’i’itin.
32 God ere akei tatame emne selpap yaper newom, eme eteri tuma beke met. Etepkap, ere emne akei pap yewote.
32 Anayabin sabuw etei hibifanasair isan God ibasit hifanasair, saise hai fanasairane etei’imak takabibirih.
33 Oiya. God eteri wos yenbowai e nogwapesubuwai. Eri selpap eri porere e eisauwai. Ere akei wos metten. Eike tame God eteri selpap wusoute? Beraiwai. Eike tame God ere nenbekap kuyese late? Beraiwai.
33 Yowe! abifofofor men kafaita,
34 Eike tame eme Aneyen eteri selpap lam? Berai. Eike tame ere erne porere newom? Berai.
34 O yait Regah ana not iso’ob?
35 Eike tame ere God erne wos newom, sene God ere erne awosein newote? Beraiwai.
35 O yait God a sawar itin,
36 God ere wos akei seikim. Ere nowselri wos akei, nelri wos akei lakerebe tame. Ere nogwape wosri maime. Nema eteri sig yenbo som wote. E seken.
36 Anayabin sawar tutufin etei hai an i God,
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Romanos 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.