Mateus 19
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NVT
1 Jisas ere tuma omon ere Galili mesginin Judia distrikke yim. Eme Jordan peik keraruke yim.
1 Quando Jesus terminou de dizer essas coisas, deixou a Galileia e foi para a região da Judeia, a leste do rio Jordão.
2 Yim, tatame nogwape eme emne semowun yim, Jisas ere emri rekebuk tame emne eyarem.
2 Grandes multidões o seguiram, e ele curou os enfermos.
3 Farisi tame eme erne yan erne tuma wuri wometem. Eme etepke abom. Nema erne womette, ere kap nemne tuma yaper awosein wote. Eme erne etepke wometem. Moses eri wule mapeke wobe? Tame ere ta tene sene mesginte, e yenbo o?
3 Alguns fariseus apareceram e tentaram apanhar Jesus numa armadilha, perguntando: “Deve-se permitir que um homem se divorcie de sua mulher por qualquer motivo?”.
4 Jisas ere awosein etep wom. God eri tuma, eme kiyi bas rasem tuma, kap kem beke la o? Eme etepke bas rasem. Kiyisape God ere wos nogwape seikim, ere taken tameken kir seikim.
4 “Vocês não leram as Escrituras?”, respondeu Jesus. “Elas registram que, desde o princípio, o Criador ‘os fez homem e mulher’
5 Eme sene bas rasem. Tame ere eri aken nawoken epne mesginin yin ere taken tete, epe etep kena temente. Epe wusom wurisubuk tete. Etep bas rasem.
5 e disse: ‘Por isso o homem deixa pai e mãe e se une à sua mulher, e os dois se tornam um só’.
6 Tame ere ta panete, epri wusom pes berai. Epe wusom wurisubu. Tame ere ta tene panebe, God ere wom, e yenbo. Eke tame ere ta tene mane mesginte. Ere etep wom.
6 Uma vez que já não são dois, mas um só, que ninguém separe o que Deus uniu.”
7 Farisi eme erne etep wom. Neri woye tuma e seken berai. Kiyi Moses ere siglouke bas rasen etep wom. Tame ere ta mesginte abobe, ere siglou bas rasen ta tene newon, ere tene ek mesginte. Ere etep bas rasem. Beke ere etep bas rasem?
7 Eles perguntaram: “Então por que Moisés disse na lei que o homem poderia dar à esposa um certificado de divórcio e mandá-la embora?”.
8 Jisas ere emne etep wom. Kiyi Moses ere lam, kem Juda tatame kem wan kenake gwolebetem, eke ere kemne wom. Kem siglou newon, kem ta tene mesginte. Kiyisape God ere taken tameken seikim, eme etepkap wule beke nen.
8 Jesus respondeu: “Moisés permitiu o divórcio apenas como concessão, pois o coração de vocês é duro, mas não era esse o propósito original.
9 An kemne wobe. Tame wuri eri ta te sir beke yi, tame ere tene bepou me mesginte, ere sene akeite ta panete, ete tame ere sir yibe wulekap tebe. Ere yaperke tebe. Eri ta te sir yite, etepkap ere tene mesginte, e tumaken berai. Etep wom.
9 E eu lhes digo o seguinte: quem se divorciar de sua esposa, o que só poderá fazer em caso de imoralidade, e se casar com outra, cometerá adultério”.
10 Eri anepoi tame eme erne etep wom. Tame ere ta panete, yuri ere tene mesginte. E neremri wule. Neren ne etepke wobe. Tame ere ta bepou mane mesginte. Etepkap nema abobe, tame ere ta beke kip pane, ere bepou me temente, e yenbo. Eme etep wom.
10 Os discípulos de Jesus disseram: “Se essa é a condição do homem em relação à sua mulher, é melhor não casar!”.
11 Jisas ere emne etep wom. Tame ere ta beke pane wule, ete wule tame nogwape eme beke tobo. God ere kau tame emne mure newobe, eke eme ete wule kuyese tobobe.
11 “Nem todos têm como aceitar esse ensino”, disse Jesus. “Só aqueles que recebem a ajuda de Deus.
12 Kau tame eme ta beke pane. Kau eme tametobo, eme ta panete beke abo. Kau eme yomo pet tame eme ta beke pane. Kau eme God eri yakuwou abobe, eme ta beke pane. Ta beke pane tame, kem ete tuma mette. Ere etep wom.
12 Alguns nascem eunucos, alguns foram feitos eunucos por outros e alguns a si mesmos se fazem eunucos por causa do reino dos céus. Quem puder, que aceite isso.”
13 Sene kau tatame eme nebule yen panen Jisas erne late yam. Eme abom, ere yen emne tarek let keren God erne womette, ere yen emne noub nente. Eme eke panen yam. Yam, Jisas eri anepoi tame eme tatame emne lam, eme emne wotakem.
13 Certo dia, trouxeram crianças para que Jesus pusesse as mãos sobre elas e orasse em seu favor, mas os discípulos repreendiam aqueles que as traziam.
14 Jisas ere etep metem, ere etep wom. Kem emne mane wotakete. Nebule yen eme arenke yate. Eike God erne kenawaike abote, nebule yen etemri porerekap eme tete, eme God eri panen siten komke yite.
14 Jesus, porém, disse: “Deixem que as crianças venham a mim. Não as impeçam, pois o reino dos céus pertence aos que são como elas”.
15 Etep womke, ere emne let tarek keren Apei God erne wometem, ere emne noub nente. Etep ten ere ete emi mesginin yim.
15 Então, antes de ir embora, pôs as mãos sobre a cabeça delas e as abençoou.
16 Sene tame wuri ere yan Jisas erne etep wom. Tuma wusoube tame, be wule yenbo an nentek, an noub som temente?
16 Um homem veio a Jesus com a seguinte pergunta: “Mestre, que boas ações devo fazer para obter a vida eterna?”.
17 Jisas ere awosein etep wom. Beke ne ane wule yenbo wometbe? Gwo nowselri tatame eme eike yenbo wuri beke te? God eterwou ere yenbo. Ne noub som temente abobe, ne God eri kiyi bas rasem tuma meten tobobet.
17 “Por que você me pergunta sobre o que é bom?”, perguntou Jesus. “Há somente um que é bom. Se você deseja entrar na vida eterna, guarde os mandamentos.”
18 Etep wom, ete tame ere wometem. Be tuma? Jisas ere awosein etep wom. Ne alwo mane pen sate. Akeite tame emri ta ne sir mane yite. Ne sir mane pette. Ne akeite tame emne tuma mane yikwokwote.
18 “Quais?”, perguntou o homem. Jesus respondeu: “Não mate. Não cometa adultério. Não roube. Não dê falso testemunho.
19 Ne anenawo epri tuma wan wurik mette. Ne neren maime yenbo nenbekap, ne akeite tatame emne etepwou nente. Kiyi God ere etep wom, eke eme bas rasem.
19 Honre seu pai e sua mãe. Ame o seu próximo como a si mesmo”.
20 Etep womke, ete tame ere etep wom. Neri woye wule an akei toboten. Be woske an sene nente?
20 “Tenho obedecido a todos esses mandamentos”, disse o homem. “O que mais devo fazer?”
21 Jisas ere erne etep wom. Wos wuri ne sene nente. Ne etep tetek, ne God eri wom wos nente, ere metekwaste. Ne yin neri wosbas nogwape akeite tame eme tukte. Tukte, kel ne peten wosken berai tatame emne newote. Newotek, ne sene yan arenken sewurte. Yuri ne God eri komke yite, wos nogwape yenbo ne pette.
21 Jesus respondeu: “Se você quer ser perfeito, vá, venda todos os seus bens e dê o dinheiro aos pobres. Então você terá um tesouro no céu. Depois, venha e siga-me”.
22 Etep womke, tame taureyen ere etep metem, ere pap yaper ten ek yim. Bepou berai. Eri wosbas nogwape eike tatamene newo ere mo wom. Eke ere bepou me yim, Jisas eri womkap ere beke tobo.
22 Quando o rapaz ouviu isso, foi embora triste, porque tinha muitos bens.
23 Ere yim, Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. An kemne wobe. Wosken tatame eme emri nogwape wosbaswou abobetete, eme God eri panen siten komke yite abote, eme yaku eisau keren ek yite.
23 Então Jesus disse a seus discípulos: “Eu lhes digo a verdade: é muito difícil um rico entrar no reino dos céus.
24 An kemne sene wobe. Kamel por e akekap. Kamel ere mate kapebe lag taukke wurte wote, eme wurlawoite. Etepkap, nogwape wosbasken tame eme God eri komke yite wote, eme yaku eisau kerete, eme ek yite.
24 Digo também: é mais fácil um camelo passar pelo buraco de uma agulha que um rico entrar no reino de Deus”.
25 Eri anepoi tame eme ete tuma metem, eme wouken aken etep wom. Tame eme wosbasken, eme akeite tatame emne kuyese kobo late. Eke, nema abobe, eme God eri komke yite, eme yaku eisau beke kere. Neren, ne etep wobe. Eme yaku eisau kerete. Eke nema abobe, tatame nogwape eme God eteri kom kuyese beke yi.
25 Ao ouvir isso, os discípulos ficaram perplexos e perguntaram: “Então quem pode ser salvo?”.
26 Jisas ere emne noub lan etep wom. Tame etem eme akeite tame emne kuyese beke won yi, eme God eri komke beke yi. God eterwou ere tatame emne won yitek, eme eri komke yite. Wos nogwape God ere kuyese nente. Etep wom.
26 Jesus olhou atentamente para eles e respondeu: “Para as pessoas isso é impossível, mas tudo é possível para Deus”.
27 Pita ere Jisas erne etep wom. Metye. Nerem, nema wos nogwape mesginin nerenken anepoi yim. Nema etep tem, nema sene be wos pette?
27 Então Pedro disse: “Deixamos tudo para segui-lo. Qual será nossa recompensa?”.
28 Jisas ere emne etep wom. An kemne wobe. An tatame etemne lan yam tame. Yuri wos ager nogwape tete, an yate, an apeilake tete. An ari wolbaye eisauke sin tatame emri tuma mette, emne sin late. Kem ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes kei (12-pela) tame, kerem kir, kem wolbayek site, kem Israel tatame emri tame beig ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) emri tuma meten emne sin late.
28 Jesus respondeu: “Eu lhes garanto que, quando o mundo for renovado e o Filho do Homem se sentar em seu trono glorioso, vocês, que foram meus seguidores, também se sentarão em doze tronos para julgar as doze tribos de Israel.
29 Ane abobe tatame eme akei, lakemase, naregeisi, anenawo, yen, wosbas mesginin ari yaku keretek, God ere emne noub awosein nente, eme noub som temente.
29 E todos que tiverem deixado casa, irmãos, irmãs, pai, mãe, filhos ou propriedades por minha causa receberão em troca cem vezes mais e herdarão a vida eterna.
30 Gwopte tame kau eme sig eisau tetan. Yuri ete tame eme sigken berai tame sene tete. Eme bepou me tete. Bepou me tetan sigken berai tame, yuri eme sene sig eisau pette nenbe. Jisas ere etep wom.
30 Contudo, muitos primeiros serão os últimos, e muitos últimos serão os primeiros.”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.