Mateus 18
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NVT
1 Ete yabel anepoi tame eme Jisas erne yin lan etep wom. God ere tatame emne kom panen site, eike nemri apeilake eisau tete?
1 Nessa ocasião, os discípulos vieram a Jesus e perguntaram: “Afinal, quem é o maior no reino dos céus?”.
2 Etep wom, Jisas ere yen wuri erne wopeten yan emri borborke tetem.
2 Então Jesus chamou uma criança pequena e a colocou no meio deles.
3 Tetem ere etep wom. Kem abote. Kemri porere yaper kem mesginte. Yen eme yenbo woswou abobekap, kem etepke abote. Kem etep tete, kem God eteri komke yin eterken temente.
3 Em seguida, disse: “Eu lhes digo a verdade: a menos que vocês se convertam e se tornem como crianças, jamais entrarão no reino dos céus.
4 Tame eme emri sig teitkwunte, eme yen nebulekap abote, ete tame eme God eri panen si komke yite, God ere ete tame eri sig eisau wote. Tatame eme yen nebule emri sig etep abobe. Yen emri sig e kulke tetan. Etep abobekap, kem kemri sig maime etepke abote.
4 Quem se torna humilde como esta criança é o maior no reino dos céus,
5 Tame eme ane abobe, eme gwopkap yen erne pap yewobe, etepkap ere ane kir pap yewobe.
5 e quem recebe uma criança como esta em meu nome recebe a mim.”
6 Tame wuri ere ane yenkap kenawaike abobe, sene tame wuri ere erne yikwokwon seilate, ane kenawaike abobe tame ere ane magel tayen wule yaper nente, e yaperwai. Tuma yikwokwobe tame ere wule yaper som nente wurken, eke eme erne pape eisau wakke tenen peik meike seitin ere etek sate.
6 “Mas, se alguém fizer cair em pecado um destes pequeninos que em mim confiam, teria sido melhor ter amarrado uma grande pedra de moinho ao pescoço e se afogado nas profundezas do mar.
7 Gwote nowselri wos ere tatame emne wule yaper seilabe. Ete wos yaper tete nenbe. Eike tatame eme akeite tatame emne wule yaper seilabe, God ere emne yaperwai awosein nente nenbe.
7 “Quanto sofrimento haverá no mundo por causa das tentações para o pecado! Ainda que elas sejam inevitáveis, aquele que as provoca terá sofrimento ainda maior.
8 Neri let o neri tewo ne wule yaper nente, God erne sene beke abo, etepkap ne neri let o tewo tem peten sepitte. Ne let o tewo wurisubu temente, God eri komke yin etek temente, e yenbo. Ne let o tewo pespes temente, ne ker tetan komke yin temente, e yaperwai.
8 Portanto, se sua mão ou seu pé o faz pecar, corte-o e jogue-o fora. É melhor entrar na vida eterna com apenas uma das mãos ou apenas um dos pés que ser lançado no fogo eterno com as duas mãos e os dois pés.
9 Neri le sebera ya wos lan God erne sene beke abo, etepkap ne ete le puk peten sepitte. Ne le wurisubu temente, God eteri komke yin temente, e yenbo. Ne le pespes temente, ker tetan komke yin temente, e yaperwai.
9 E, se seu olho o faz pecar, arranque-o e jogue-o fora. É melhor entrar na vida eterna com apenas um dos olhos que ser lançado no inferno de fogo com os dois olhos.
10 Kem yen emne yaper mane nente, emne mane sewayin etep wote. Eme yen nebule. God eri komri tame eme yen emne lakerebe. God eri kom tame eme God eterken tetan, eke God eter kir ere yen emne lakerebe.
10 “Tomem cuidado para não desprezar nenhum destes pequeninos. Pois eu lhes digo que, no céu, os anjos deles estão sempre na presença de meu Pai celestial.
11 (Bepou pauk berai. An Tatame Etemne Lan Yeirim. An yam, an wule yaper tetan tatame etemne sopen pette yam, emri wule yaper peten sepitte yam.)
11 E o Filho do Homem veio para salvar os que estão perdidos.”
12 Tame wuri ere sipsip nogwape (100-pela) temente, sipsip wuri mou yite, maime ere mapeke tete? Ere sopte o ere me mesginte? Sipsip nogwape (99) eme awos kowke som abeteteke, ere emne etek mesginin ere sipsip wuri sopen yite.
12 “Se um homem tiver cem ovelhas e uma delas se perder, o que vocês acham que ele fará? Não deixará as outras noventa e nove nos montes e sairá à procura da perdida?
13 Yin lan ere sene pette, ere metekwaste nenbe. Sipsip nogwape (99) eme noub tetan, ere emne beke noub metekwas. Eter sopen sene petem sipsip eterne ere kenawaike metekwaste.
13 E, se a encontrar, eu lhes digo a verdade: ele se alegrará por causa dela mais que pelas noventa e nove que não se perderam.
14 Tame ere sipsip erne lakerebekap, kemri Hevenke tetan Apei ere tatame emne etepke lakerebe. Tatame eme sipsipkap mou yite, yuri eme kom yaperke yite. Etepkap God ere mowai wom.
14 Da mesma forma, não é da vontade de meu Pai, no céu, que nenhum destes pequeninos se perca.”
15 God erne kenawaike abobe mase ere nene yaper nente, ne yin erne etep wote. Ne ane yaper nenye. Etep wote, eterwoune ne yin wote. Ne akeite tatame emne mane wusoute. Ne eterwoune yin wote, ere neri tuma mette, e yenbo. Ne erne yenbo nente, kep pespes kir noub temente.
15 “Se um irmão pecar contra você, fale com ele em particular e chame-lhe a atenção para o erro. Se ele o ouvir, você terá recuperado seu irmão.
16 Ere neri tuma beke met, ne yin tame pes o mur panen kem erne sene yin late. Kem etep yin eterken sene namdete. Kiyi temenem tame eme God eri tuma etep bas rasem. Kem tame pes o mur kem tuma kirkir wotek, kemri woye tuma e seken. Emri bas rasem tumakap kem etep tobote.
16 Mas, se ele não o ouvir, leve consigo um ou dois outros e fale com ele novamente, para que tudo que você disser seja confirmado por duas ou três testemunhas.
17 Etep tete, ere kemri tuma beke met, ere nene yaper nenemkap, ne kenawaike abobe tatame nogwape emne etep wusoute. Wusoute, ere keremri tuma beke met, kem erne God eteri tuma beke met tamekap won yite.
17 Se ainda assim ele se recusar a ouvir, apresente o caso à igreja. Então, se ele não aceitar nem mesmo a decisão da igreja, trate-o como gentio ou como cobrador de impostos.
18 An kemne wobe. Tame emri nenbe wule yaper, kem kuyese beke mesgin, Hevenke tetan Apei eter kir ere beke kip mesgin. Kem tame emri wule yaper mesgintek, Hevenke tetan Apei eter kir ere mesginte.
18 “Eu lhes digo a verdade: o que vocês ligarem na terra terá sido ligado no céu, e o que desligarem na terra terá sido desligado no céu.
19 An kemne tuma wuri sene wote. Kemri tame pes epe be wos pette wote, o nente wote, epe selpap wurisubuk tete, epe God erne wolatek, ari Apei ere Hevenke tetan, ere ete wos nente nenbe.
19 “Também lhes digo que, se dois de vocês concordarem aqui na terra a respeito de qualquer coisa que pedirem, meu Pai, no céu, os atenderá.
20 Tame pes o mur eme wurik sin eme ane abote, etem tetan emik an kir etek temente. Jisas ere etep wom.
20 Pois, onde dois ou três se reúnem em meu nome, eu estou no meio deles”.
21 Sene Pita ere Jisas erne yan etep wolam. Aneyen, ari mase ere ane yaper wos tewok tewok nente, an eri yaper nenbe wos tewo mapsein mesginte? Kap ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) o?
21 Então Pedro se aproximou de Jesus e perguntou: “Senhor, quantas vezes devo perdoar alguém que peca contra mim? Sete vezes?”.
22 Jisas ere erne awosein etep wom. Ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) an nene etep beke wo. Berai. Tatame eme nene tewo tewok yaper nente, ne emne tewo tewok emri yaper nen wule gerute. Etep tete, e yenbo.
22 Jesus respondeu: “Não sete vezes, mas setenta vezes sete.
23 Pita ere erne etep wolamke, eke Jisas ere sekur sakur tuma etep wom. God ere tatame emne kom panen sin emri yaper nen wos peten sepitte wule ere gwopkap. Kiyi keryen tame wuri temenem. Ere etep wom. Ari yaku kere tame nogwape emne an ari kel newom, eme ane awosein beke newo. An wobe, eme ane kel awosein newote.
23 “Portanto, o reino dos céus pode ser comparado a um senhor que decidiu pôr em dia as contas com os servos que lhe deviam.
24 Ere kel sene pette yaku somo tasemke, eme yaku kerebe tame wuri erne panen yam, ere kel eisau kiyi petem tame. Kel nogwape eisau ere kiyi petem.
24 No decorrer do processo, trouxeram diante dele um servo que lhe devia sessenta milhões de moedas.
25 Ete tame ere kelken berai, ere kel awosein mapeke newote? Eke keryen tame ere etep wom. Tame eme ete tame erne, eri yen taken wosbasken akei tuktek, ete kel ere peten ane newote.
25 Uma vez que o homem não tinha como pagar, o senhor ordenou que ele, sua esposa, seus filhos e todos os seus bens fossem vendidos para quitar a dívida.
26 Etep womke, ete tame ere keryen tame eteri tewo tobok gulke pan etep wom. Ne ane kobo late. Yuri an nene kel awosein newote.
26 “O homem se curvou diante do senhor e suplicou: ‘Por favor, tenha paciência comigo, e eu pagarei tudo’.
27 Keryen tame ere erne kobo lan erne etep wom. Ne kel awosein mane newote. Etep wom, ere erne won yim.
27 O senhor teve compaixão dele, soltou-o e perdoou-lhe a dívida.
28 Ete tame ere sene yibetem, ere eri yaku kere tame sip erne lam. Kiyi ete tame ere eri kel petem, ere awosein beke newo. Kiyi ere eri kel nogwape kera petem. Erne lan ere erne borwagke keren etep wom. Neri petem kel ne ane awosein newote.
28 “No entanto, quando o servo saiu da presença do senhor, foi procurar outro servo que trabalhava com ele e que lhe devia cem moedas de prata. Agarrou-o pelo pescoço e exigiu que ele pagasse de imediato.
29 Etep womke, ete tame ere gulke pan erne etep wom. Ne ane kobo lan ane kera koute. An nene awosein newote nenbe.
29 “O servo se curvou diante dele e suplicou: ‘Tenha paciência comigo, e eu pagarei tudo’.
30 Ete tame ere koute mo wom, ere erne panen yin ake yaperke won wurin temenem. Ere etep wom. Ne ari kel awosein newotek, ne ake yaper mesginin sene worate. Etep wom.
30 O credor, porém, não estava disposto a esperar. Mandou que o homem fosse lançado na prisão até que tivesse pago toda a dívida.
31 Etep tem, eri yaku kere tame sip eme eri yaper nenemkap lam, eme pap yaper tem, eme yin keryen tame erne etep wusowum.
31 “Quando outros servos, companheiros dele, viram isso, ficaram muito tristes. Foram ao senhor e lhe contaram tudo que havia acontecido.
32 Keryen tame ere etep metem, ere yaku kere tame erne wopeten yan erne etep wom. Ne yaku kere tame yaper. Kiyi ne ane wolam, an nene kobo lam, ne petem kel eisau an sene beke pet.
32 Então o senhor chamou o homem cuja dívida ele havia perdoado e disse: ‘Servo mau! Eu perdoei sua imensa dívida porque você me implorou.
33 An nene kobo lamkap, beke ne ete tame erne kobo beke la? Etepkap ne tame yaperwai. Etep wom.
33 Acaso não devia ter misericórdia de seu companheiro, como tive misericórdia de você?’.
34 Keryen tame ere erne pap wayen, ere erne ake yaperke won wurin, ere erne etep wom. Ne kel awosein newotek, ne ake yaper mesginin ek worate. Etep wom.
34 E, irado, o senhor mandou o homem à prisão para ser torturado até que lhe pagasse toda a dívida.
35 Jisas ere sene wom. Ari woye sekur sakur tuma somo kem abote. Tatame eme kemne yaper nente, kem mane abote, ari Hevenke tetan Apei ere kemri yaper nen wule kir beke kip abo. Etep wom.
35 “Assim também meu Pai celestial fará com vocês caso se recusem a perdoar de coração a seus irmãos”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.