Mateus 10
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NVT
1 Jisas ere eteri anepoi tame emne won yan wurisubuk sim. Eri anepoi tame eme tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) tame. Ere emne etep wom. An kemne mure newote, kem gabo emne kuyese lelete, kapoyi met tatame emne kuyese eyarte. Etep wom.
1 Jesus reuniu seus doze discípulos e lhes deu autoridade para expulsar espíritos impuros e curar todo tipo de enfermidade e doença.
2 Eri aposel tame, eri wom tame eme ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela). Emri sig gwo. Taresi tame ere Saimon. Eri sig wuri Pita. Tame wuri ere Andru, Saimon eteri mase. Tame pes epe Jemsken eri mase Jonken, epe Sebedi eteri yen.
2 Estes são os nomes dos doze apóstolos: primeiro, Simão, também chamado Pedro, depois André, irmão de Pedro, Tiago, filho de Zebedeu, João, irmão de Tiago,
3 Akeite tame eme Filip, Bartolomyu, Tomas, Matyu. Kiyi Matyu ere takis kel petbetem tame. Wuri ere Tadius. Wuri ere Jems, Alpius eteri yen.
3 Filipe, Bartolomeu, Tomé, Mateus, o cobrador de impostos, Tiago, filho de Alfeu, Tadeu,
4 Wuri ere Saimon Selot. Kiyi ere komke komke sewurbetem, tatame emne etep wobetem. Akeite kantri eme nemne panen siten, e yaper. Nerem, nema maime neremri kantri panen site. Kiyi ere etep wobetem. Wurinabu ere Judas Iskariot. Yuri Judas ere Jisas erne peiktame etemri letke rasem.
4 Simão, o cananeu, Judas Iscariotes, que depois traiu Jesus.
5 Jisas ere ete tame emne won yite nenem, ere emne tuma noub won etep wom. Tame eme Juda tame berai kem etemri kom mane yite. Samaria etemri kom mane yite.
5 Jesus enviou os Doze com as seguintes instruções: “Não vão aos gentios nem aos samaritanos;
6 Kem Juda tatame etemri kom nogwape etek yite. Juda tatame eme mou yibe porkap. Keryen ere emne sopbe.
6 vão, antes, às ovelhas perdidas do povo de Israel.
7 Yitek, kem emne tuma etep wusoute. God eri kom panen site yabel e mekin mekinye.
7 Vão e anunciem que o reino dos céus está próximo.
8 Etep wotek, kem kapoyi metbe tatame emne eyarte, sa tatame emne wou sene newote. Kem numa pe tatame emne eyarte, gabo emne lelepitte. An kemne mure bepou newobe. Kem kelke beke tuk. Eke kem kapoyi metbe tatame emne eyarte, kem bepou me nente. Kem tokwo mane womette.
8 Curem os doentes, ressuscitem os mortos, purifiquem os leprosos e expulsem os demônios. Deem de graça, pois também de graça vocês receberam.
9 Kem kel mane sen yite.
9 “Não levem no cinto moedas de ouro, prata ou mesmo de cobre.
10 Kem yite, kemri warten tame oubwou sen yite. Akeite aiyer, tame oub, tewo bus, kwokwul mane sete. Kem tatame emne kobo latek, eme kemne kobo awosein late, eme kemne ete wos newote.
10 Não levem bolsa de viagem, nem outra muda de roupa, nem sandálias, nem cajado. Quem trabalha merece seu sustento.
11 Komke yin wurte, kem tame yenbo late. Tame yenbo ere kemne pap yewote, kem eteri akewouke yin tete. Kem akeite akeite akek mane yin tete.
11 “Sempre que entrarem em uma cidade ou povoado, procurem uma pessoa digna e fiquem em sua casa até partirem.
12 Kem akek wurtek, kem emne pir won etep wote. Kem noub me temente.
12 Quando entrarem na casa, saúdem-na com a paz.
13 Etep wotek, eme kemne pap yewote, eme noub temente. Eme kemne pap beke yewo, eme kemne magel taite nenbe, eme yenbo beke te.
13 Se o lar se revelar digno, que sua paz permaneça nela; se não, retirem a bênção.
14 Kau kom o tame eme kemne pap beke yewo, o eme kemri tuma beke met, kem ete kom o ake mesginin yite. Yitek, kem tewo subu nubutkwunte. Komri tatame eme maime lan abote. O nema emne yaperke nenye, yuri God ere nemne yaper awosein nente nenbe.
14 Se alguma casa ou cidade se recusar a recebê-los ou a ouvir sua mensagem, sacudam a poeira dos pés ao sair.
15 An kemne sekenke wobe. Ete tatame eme kemne pap beke yewo, e yaperwai. Yuri tatame emne tuma namdete yabelke, God ere emne awosein kenake pete. Sodomken Gomoraken ete komri tatame ere emne kera kobo lan, ere emne etepkap beke pe.
15 Eu lhes digo a verdade: no dia do juízo, as cidades perversas de Sodoma e Gomorra serão tratadas com menos rigor que essa cidade.
16 Kem met. Aren an kemne komke komke won yibe. Wale eme sipsip emne tabekap, tatame yaper eme kemne yaper nente nenbe. Eme kemne yikwokwote wurken. Bour eme porerekenkap, kerem kir, kem porereken tete. Kem mawonkap elen me sin sewurte, kem tatame yaper etemken mane ei naite.
16 “Ouçam, eu os envio como ovelhas no meio de lobos. Portanto, sejam espertos como serpentes e simples como pombas.
17 Kem noub la. Kau tame eme kemne panen tuma namdebe akek panen yite. Eme kemne paku yaper pete, God eteri ake eme kemne etek pete.
17 Tenham cuidado, pois vocês serão entregues aos tribunais e chicoteados nas sinagogas.
18 Kem arenken anepoi tame yibe, eke apeilake, kom panen si tame eme kemne tuma namdete. Etep tetek, kem God eri tuma yenbo emne wusoute. Juda berai tatame emne kem kir wusoute.
18 Por minha causa serão julgados diante de governantes e reis, mas essa será a oportunidade de falar a meu respeito a eles e aos gentios.
19 Eme kemne tuma namdete, kem mane ep abo ep abote. Nema be tumake awosein wote? Ete yabel God eter ere kemne tuma peterate, kem ete tuma awosein wote.
19 Quando forem presos, não se preocupem com o modo como responderão nem com o que dirão. Naquele momento, as palavras certas lhes serão concedidas,
20 Kerem wusoute tuma e keremri tuma berai. Apei God Eteri Wou ere kemne gulelete, kem tuma ek kuyese wusoute.
20 pois não serão vocês que falarão, mas o Espírito de seu Pai falará por meio de vocês.
21 Ete yabel wule yaper nogwape eme genik tete nenbe. Tame eme emri lakemase emne tuma namden pen sate bebe. Ane eme emri yen etepwou tete. Yen eme anenawo emne peiktamek tete nenbe, emne akeite tame emne won yite, eme emne pen sate.
21 “O irmão trairá seu irmão e o entregará à morte, e assim também o pai a seu próprio filho. Os filhos se rebelarão contra os pais e os matarão.
22 Kem ane kenawaike abobe, eke tatame nogwape eme kemne yaper nente nenbe. Eke yaper tete yabel omote, ane som abobe tatame eme yenbo som temente.
22 Todos os odiarão por minha causa, mas quem perseverar até o fim será salvo.
23 Kom wuriri tatame eme kemne yaper nente, kem amen akeite komke yin tete. An kemne sekenke wobe. Kem nogwape Israel komke yin yaku kerete, ete yaku ere beke kip omo. An tatame nogwape Etemne Lan Yeirim Tame, an yin sene yatek, ete yaku ere ek omote.
23 Quando forem perseguidos numa cidade, fujam para outra. Eu lhes digo a verdade: o Filho do Homem voltará antes que tenham percorrido todas as cidades de Israel.
24 Skul sibe yen, eme etemri tuma wusoube tame emne beke teitkwun. Yaku kerebe tame eme emri yaku lakerebe tame emne beke teitkwun.
24 “O discípulo não está acima de seu mestre, nem o escravo acima de seu senhor.
25 Skul sibe yen eme tuma wusoube tame etemkap temente, e yenbo. Yaku kerebe tame eme etemri apeilake etemkap temente, e yenbo. An keremri Apeilake. Kau tame eme emne tuma yikwokwon etep wobe. Jisas ere Belsebul. Ere Satan, ere gabo etemri apeilake. Eme etep wobe. Kem ane abobe, eke eme kemne tuma yaper kir wote.
25 Para o discípulo é suficiente ser como seu mestre, e o escravo, como seu senhor. Uma vez que o dono da casa foi chamado de Belzebu, os membros da família serão chamados de nomes ainda piores!
26 Tatame eme kemne yaper nente, kem mane akte. Kemri berasen nenbe wule, yuri tatame nogwape eme late nenbe. Kemri berasen wobe tuma yuri tatame nogwape eme mette nenbe.
26 “Não tenham medo daqueles que os ameaçam, pois virá o dia em que tudo que está encoberto será revelado, e tudo que é secreto será divulgado.
27 Gwopte an kemne tuma elen me wobe. Tatame nogwape eme areri tuma beke kip met. An keremnewou wusoube. Ari woye tuma kem metten, kem komke komke yin tatame nogwape emne areri woye tuma wusoute.
27 O que agora lhes digo no escuro, anunciem às claras, e o que sussurro em seus ouvidos, proclamem dos telhados.
28 Tatame eme kemne pen sate wote, kem emne mane akte. Tame etemri wusomwou eme kuyese pen sabe. Wou eme kir beke pen sa. God eterne kem erne akte. Eterwou ere wusomken wouken yaper nente, ker tetan komke seitte nenbe.
28 “Não tenham medo dos que querem matar o corpo; eles não podem tocar na alma. Temam somente a Deus, que pode destruir no inferno tanto a alma como o corpo.
29 Kem laten, tatame eme ap nebule pes kel wurisubuke tukbe. Ete ap nebule epe beke kip sa. Apei God eter ere kir wote, ap nebule wuri ek sate.
29 Quanto custam dois pardais? Uma moeda de cobre? No entanto, nenhum deles cai no chão sem o conhecimento de seu Pai.
30 Ere kemne kir noub lakerebe. Ere keremri nogwape tare take wurare wurare akei sarem. Ere kemne akei lan metten.
30 Quanto a vocês, até os cabelos de sua cabeça estão contados.
31 Etepkap kem be wos mane akte. Apei God ere kemne noub nenbe. God ere ap nebule emne abon yenbo nenbekap, kem tatame, ere kemne abon noubwai nente nenbe.
31 Portanto, não tenham medo; vocês são muito mais valiosos que um bando inteiro de pardais.
32 Tatame eme akeite tatame emne etep wote. An Jisas eteri. Etep wote, yuri an ari Hevenke tetan Apei erne etep wote. Ete tatame eme areri wakse.
32 “Quem me reconhecer em público aqui na terra, eu o reconhecerei diante de meu Pai no céu.
33 Tatame eme tatame emne etep wote. An Jisas eteri wakse berai. Etep wotek, yuri an ari Hevenke tetan Apei erne etep wote. Ete tatame eme ari wakse berai.
33 Mas quem me negar aqui na terra, eu também o negarei diante de meu Pai no céu.
34 An yam, kem mane etep abote. Nowsel tatame eme yenbo site. Berai. Eme yenbo beke kip si. Eme pekan peske ten ei naite.
34 “Não imaginem que vim trazer paz à terra! Não vim trazer paz, mas a espada.
35 An yam, kau tatame eme ane kenawaike abote, kau eme ane mowai wote. Etepkap, yen eme anenawo etemken ei naite. Ane eme yei etemken ei naite.
35 ‘Vim para pôr o homem contra seu pai, a filha contra sua mãe, e a nora contra sua sogra.
36 Ake wurik tetan tatame eme etemwou etemwou peiktamekap ei naite nenbe.
36 Seus inimigos estarão em sua própria casa’.
37 Tame eme emri anenawowou kenake metekwasbe, eme ane som beke metekwas, ete tame eme ari wakse beke kip te. O eme emri yen etemnewou kenake metekwaste, eme ane som beke metekwas, ete tame eme ari wakse beke kip te.
37 “Quem ama seu pai ou sua mãe mais que a mim não é digno de mim; e quem ama seu filho ou sua filha mais que a mim não é digno de mim.
38 Ari metbe muskap, tame eme mette mo wote, eme ari tuma beke kip tobo, ete ame eme areri wakse seken berai.
38 Quem se recusa a tomar sua cruz e me seguir não é digno de mim.
39 Tame eme maime wusomwou abote, yuri eme yaper tete nenbe. Tame eme ane kenawaike abote, eme emri wusom beke abo, yuri ete tame eme yenbo som temente nenbe.
39 Quem se apegar à própria vida a perderá; mas quem abrir mão de sua vida por minha causa a encontrará.
40 Tame eme kemne pap yewobe, eme arene kir pap yewobe. Ane won yam tame God eterne kir pap yewobe.
40 “Quem recebe vocês recebe a mim, e quem me recebe também recebe aquele que me enviou.
41 Tame eme God eri tuma wusoube tame emne lan etep abote. O ere God eri tuma wusoube tame. An erne ari akek panen yite. Etep tete, yuri ete tame eme tuma wusoube tame etemri pette nenbe tokwokap ere kir pette. O tame eme tame yenbowai lan etep abote. O ere tame yenbowai. An erne ari akek panen yite. Etep tetek, yuri ete tame eme tame yenbowai etemri pette nenbe tokwokap ere kir pette.
41 Quem acolhe um profeta como alguém que fala da parte de Deus recebe a mesma recompensa que um profeta. E quem acolhe um justo por causa de sua justiça recebe uma recompensa igual à dele.
42 Kem gwotepke abote, mane eiksete. Tame eme areri wakse ere sigken berai tame erne lan etep wote. O ere Jisas erne kenawaike abobe tame. An erne ok newon ate. Etep tetek, God ere eri yaku nebule ere beke eikse. Yuri ere erne tokwo newote nenbe. Jisas ere etep wom.
42 Se alguém der um copo de água fria que seja ao menor de meus seguidores, certamente não perderá sua recompensa”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.