Marcos 4

Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs BKJ

Sair da comparação
1 Yuri Jisas ere Galili peik kupa tapek yin temenem, ere tatame emne tuma sene wusoubetem. Wusoubetem, tatame nogwapewai eme yan tetyewon ouyeimenem, ere perek waren simenem. Tatame nogwape eme peik kupa tapek tetyewomenem.
1 E ele começou outra vez a ensinar à beira do mar; e havia se juntado a ele uma grande multidão, de modo que ele entrou num barco sobre o mar, e assentou-se; e toda a multidão estava em terra junto ao mar.
2 Tetyewomenem, ere sekur sakur tuma nogwape emne wusoubetem, ere emne etep wom.
2 E ele ensinava-lhes muitas coisas por parábolas, e lhes dizia na sua doutrina:
3 Metye. Tame wuri ere wit supa nowke yin panbele sewurbetem.
3 Ouvi: Eis que saiu um semeador a semear;
4 Panbelen sewurem, wit supa kau eme keluke yeirim, ap eme yan akei am.
4 e aconteceu que, ao semear, uma parte caiu à beira do caminho, e vieram as aves do céu e comeram-na.
5 Wit supa kau eme pape luke yeirim, sel nebule etek temenem, wit supa eme agetage rekwan wayem.
5 E caiu uma parte em terreno pedregoso, onde não havia muita terra; e logo brotou, porque não havia terra profunda;
6 Rekwan wayem, emri nen nebule temenem, yabel pasem, eme sok ten saiwom.
6 mas, saindo o sol, foi queimada; e por não ter raiz, secou.
7 Wit supa kau eme keikei waboi somok yeirin rekwam. Keikei waboi eme punen borer bareren, wit eme supa beke ya.
7 E outra parte caiu entre espinhos, cresceram, sufocaram-na, e não deu fruto.
8 Supa kau eme sel yenbok yeirin rekwan eisau ten, supa nogwape yam. Supa kau eme nogwape kera (30-pela) yam. Kau eme supa nogwape (60-pela) yam. Kau eme supa nogwapewai (100-pela) yam.
8 E outra caiu em boa terra, e produziu fruto que cresceram e aumentaram; e produziu uns trinta, e uns sessenta e alguns cem.
9 Etep won, ere sene etep wom. Tatame eme wanken eme wan wurik mette. Etep wom.
9 E ele disse-lhes: Quem tem ouvidos para ouvir, ouça.
10 Tatame nogwape eme sene yim, Jisas eteri ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem tame (12-pela) etem, akeite tameken eme som temenem, eme erne sekur sakur tuma somo wolam.
10 E, estando ele só, os que estavam junto dele com os doze perguntavam-lhe acerca da parábola.
11 Ere emne awosein etep wom. God ere kom panen sibe tuma, kiyi basem tuma an wusoube, keremwou kem noub mette. Akeite tatame emne an sekur sakur tumawouke wobe, eme noub beke kip met. Kiyi basem tuma etep wom.
11 E ele disse-lhes: A vós é concedido conhecer o mistério do reino de Deus; mas aos de fora todas estas coisas são apresentadas por parábolas;
12 Etepke basem.
12 para que vendo, eles possam ver, e não percebam; e, ouvindo, eles possam ouvir, e não entendam; para que a qualquer momento, eles não se convertam, e seus pecados sejam perdoados.
13 Jisas ere emne etep wolam. Ari woye sekur sakur tuma kem metye o kem beke met? Kem beke kip met, yuri an sene wote sekur sakur tuma kem etepwou beke kip met. Wit supa nowke panbelen sewurem sekur sakur tuma somo an kemne wusoute.
13 E ele disse-lhes: Não entendeis esta parábola? Como, pois, entendereis todas as parábolas?
14 God eteri tuma wusoube tame ere wit supa nowke panbelen sewurem tamekap.
14 O semeador semeia a palavra;
15 Tatame eme tuma bepou me metbe, eme keluke yeirim wit supakap. Eme metbe, sene Satan ere yabe, ere ete tuma peten sepitibe.
15 estes são os que estão à beira do caminho, em quem a palavra é semeada; mas ouvindo-a, imediatamente vem Satanás e tira a palavra que foi semeada nos seus corações.
16 Tuma metbe tatame eme pape luke yeirim wit supakap. Eme tuma meten agetage peten pap yewon metekwasbe.
16 E da mesma forma são os semeados em lugares pedregosos; os quais, ouvindo a palavra, imediatamente a recebem com alegria;
17 Eme tuma noub beke tobo, sene akeite tame eme God eri tuma teitkwunte, eme God eri tuma metbe tatame emne tuma yaper wobe, o emne yaper nenbe. Etep tebe, eme God eri tuma mesginbe.
17 mas não têm raiz em si mesmos, e então duraram por algum tempo; depois, sobrevindo aflição ou perseguição por causa da palavra, imediatamente se escandalizaram.
18 Kau tatame eme tuma metbe, eme keikei waboi somok yeirim wit supakap. Eme God eteri tuma metbe,
18 E os que foram semeados entre os espinhos, esses ouvem a palavra;
19 eme nowselri wosken kelken etepwou abobe, ete wos emne keplakap maukpitbe. Etep tebe, eme God eri yaku beke wuri kere, eme wos yenbo beke wuri nen.
19 e os cuidados deste mundo, e os enganos das riquezas e as ambições das demais coisas, sufocam a palavra, e ela se torna infrutífera.
20 Kau tatame eme tuma metbe, eme sel yenbok yeirim wit supakap, eme tuma meten abobe, eme God eri yaku kerebe, eme wule yenbowou nenbe. Kau supa eme 30-pela yamkap, tatame eme God eteri yaku kera kerebe. Kau supa eme 60-pela yamkap, tatame eme God eri yaku nogwape kera kerebe. Kau supa eme 100-pela yamkap, tatame eme God eri yaku nogwapewai kerebe. Etep wom.
20 Mas os que foram semeados em boa terra, os que ouvem a palavra e a recebem, e produzem fruto, alguns trinta vezes, alguns sessenta, e outros cem.
21 Jisas ere emne wolam. Tatame eme lam yaren sen wurbe, eme mak tukbe? Eme tukna tiy kulke tukbe o? Eme ouke gumkerebe? Berai. Eme etepkap beke nen. Eme tiyke tukbe, tatame eme kuyese labe.
21 E ele lhes disse: Vem uma candeia para ser colocada sob um alqueire, ou debaixo da cama? E não para ser colocada sobre um castiçal?
22 Gwopte berasten wos yuri tatame nogwape eme noub late nenbe. Gwopte wos nogwape subten, yuri eme ete wos late.
22 Porquanto não há nada escondido que não seja manifesto; nem coisa alguma mantida em segredo, que não se torne pública.
23 Kem wanken, kem wan wurik mette.
23 Se algum homem tem ouvidos para ouvir, ouça.
24 Be tuma kem mette, kem noub meten abote. Be tuma o be wos kem tatame emne tebekap, God ere kemne sene etepkap tete nenbe. Ere kemne kenake nente.
24 E disse-lhes: Fiquem atentos ao que ouvis. Com a medida com que medis isso vos será medido, e a vós que ouvis ainda mais será acrescentado.
25 Porere yenbo tetan tatame eme ari tuma metbe, eme tuma somo kir metbe. Etepkap tatame an emne tuma nogwape som wusoute. Porere yaper tetan tatame eme ari tuma metbe, tuma somo eme beke met. Etepkap tatame eme metbekap eme sene beke abo. Beke abo, an emne tuma sene beke kip wusou.
25 Porque aquele que tem, a ele será dado; e aquele que não tem, dele será tomado até aquilo que tem.
26 God eter panen siten kom ere gwopkap. Tame ere wit supa nowke panbelebe.
26 E ele disse: Assim é o reino de Deus, como se um homem lançasse semente à terra;
27 Panbelebe, neir teketebe, tame ere tuknabe, yabel ere sewurbe. Etep tebekap, wit supa eme rekwan yabe. Tame ere beke la, wit supa eme boube.
27 e vai dormir e se levanta noite e de dia, e a semente brota e cresce, e ele nem sabe como.
28 Wit supa selke bowen yabe, take senin, sikile ten supa ek yabe.
28 Porque a terra por si mesma produz fruto, primeiro a folha, depois a espiga, e por último o grão na espiga.
29 Wit supa okwobe yabel now maime ere kwotan akek sen yibe.
29 Mas quando o fruto está maduro, imediatamente ele mete a foice, porque é chegada a colheita.
30 Jisas ere emne wolam. God eter panen siten kom e mapeke? An kemne sekur sakur tuma wuri wusoute.
30 E ele disse: A que assemelharemos o reino de Deus? Ou com que comparação o compararemos?
31 E mastet mekap. Mastet e me sig. Eri supa e nogwape me supa eisaukap berai. Ete me supa nebulewai. Tame ere ete me supa peten eteri nowke rasem.
31 É como um grão de mostarda, que, quando se semeia na terra, é a menor de todas as sementes que há na terra;
32 Rasem, eme rekwan wayem, yuri eme eisau tem. Me nogwape eme nebule, e me ere eisauwai. E me eri ku eisau, ap eme yan ete me kuk sibetem. Etep wom.
32 mas, tendo sido semeado, cresce, e torna-se a maior de todas as hortaliças, e cria grandes ramos, de tal maneira que as aves do céu podem abrigar-se à sua sombra.
33 Jisas ere tatame emne etepkap sekur sakur tuma nogwapeke wusoubetem. Eme eter wosoubtem tuma noub abobetem, ere emne sene wusoubetem.
33 E com muitas parábolas como estas, lhes falava a palavra, conforme podiam ouvi-la.
34 Ere emne sekur sakur tumawou wusoubetem. Yuri eteri anepoi tameken etemwou temenem, ere emne sekur sakur tuma somo ek wusoubetem.
34 Mas sem parábolas ele não lhes falava; e quando eles estavam a sós, explicava todas as coisas a seus discípulos.
35 Yabel warbetem, Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. Nema peik kupa keraruke pukeyin wute.
35 E, naquele dia, sendo já tarde, disse-lhes: Passemos para o outro lado.
36 Etep womke, eme tatame nogwape emne mesginin yim. Jisas eter simenem perek anepoi tame eme etek waren sin erne panen yim. Yim, pere kau eme etek kir yim.
36 E, despedindo a multidão, levaram-no consigo, assim como estava, no barco; e havia também com ele outros pequenos barcos.
37 Yim, marye eisau yam. Ok sare eisau yam, ok pere barke teikwunbetem. Pere ok pelaute nenbetem.
37 E se levantou grande tempestade de vento, e as ondas batiam no barco, de modo que já se enchia.
38 Pelaute nenbetem, Jisas ere pere kin yekwok tare bagwu takwun tuknamenem. Tuknamenem, anepoi tame eme erne teren wayen sin erne etep wom. Nema sate nenbe. Ne nemne kobo beke la.
38 E ele estava na parte de trás do barco, dormindo sobre uma almofada; e eles o acordaram, dizendo-lhe: Mestre, não te preocupa que pereçamos?
39 Etep womke, Jisas ere wayen teten ere maryeken ok sareken epne wotakem. Kep elen me te. Etep womke, epe elen tem.
39 E ele, levantando-se, repreendeu o vento e disse ao mar: Paz, aquieta-te. E o vento cessou, e houve grande calmaria.
40 Ere eri anepoi tame emne etep wom. Kem mapeke akbe? Kem ane kenawaike beke abo. Ari mure kem beke abo.
40 E ele disse-lhes: Por que sois temerosos? Ainda não tendes fé?
41 Etep wom, eme kenake akem, eme etemwou etemwou namden etep wom. Gwo mapkap tame? Maryeken ok sareken epe eteri tuma meten beiwo. Etep wom.
41 E eles temeram muito, e diziam uns aos outros: Que espécie de homem é este, que até o vento e o mar lhe obedecem?

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.