Marcos 15
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NVT
1 Ei berabetem, God eteri akeri apeilake, Juda tatame etemri apeilake, Moses eteri wule wusoubetem tame, apeilake etemri kaunsil tame etemke eme agetage wurisubuk wurin tuma namdem. Namden, eme Jisas erne let peske peiken, Apeilake Pailat eterke eme panen yim.
1 De manhã bem cedo, os principais sacerdotes, os líderes do povo e os mestres da lei — todo o alto conselho — se reuniram para discutir o que fariam em seguida. Então amarraram Jesus, o levaram e o entregaram a Pilatos.
2 Panen yim, Pailat ere Jisas erne etep wometem. Ne Juda tatame etemri keryen o? Jisas ere awosein etep wom. Ye, neri woye tuma e seken.
2 Pilatos lhe perguntou: “Você é o rei dos judeus?”. Jesus respondeu: “É como você diz”.
3 Etep womke, God eteri akeri apeilake eme erne tuma nogwape namdem.
3 Os principais sacerdotes o acusaram de vários crimes,
4 Namden, Pailat ere erne sene etep wom. Ne emne awosein beke wo. Metye. Eme nene tuma nogwape namdeye.
4 e Pilatos perguntou: “Você não vai responder? O que diz de todas essas acusações?”.
5 Ere sene awosein beke wo, etepkap Pailat ere ep abo ep abom.
5 Mas, para surpresa de Pilatos, Jesus não disse coisa alguma.
6 Nabek nabek Pasova a abetem yabel Pailat ere ake yaperke temenem tame wuri won yibetem. Tatame nogwape eme wobetem tame erne Pailat ere erne won yibetem.
6 A cada ano, durante a festa da Páscoa, era costume libertar um prisioneiro, qualquer um que a multidão escolhesse.
7 Ete yabel tame nogwape eme ake yaperke temenem. Etemri tame wuri ere Barabas. Ere tame nogwape etemken eme gavman tame etemken kom sagke ei nayin eme tame kau pen sam. Pen sam, eme erne ake yaperke won wurin temenem.
7 Um dos prisioneiros era Barrabás, um revolucionário que havia cometido assassinato durante uma revolta.
8 Tatame nogwape eme yan Pailat erne etep wom. Ake yaperke temenem tame, kiyi ne emne won yibetem. Ne etepke sene nente.
8 A multidão foi a Pilatos e pediu que ele libertasse um prisioneiro, como de costume.
9 Pailat ere awosein etep wom. Kem mapeke abobe? An kemri Judari keryen erne won yite.
9 Pilatos perguntou: “Querem que eu solte o ‘rei dos judeus’?”.
10 Etep wom, ere etep bepou beke wo. Ere Jisas erne won akek yite abom. Ere abom, Jisas ere wule yaper beke wuri nen, eme erne bepou pap wayen erne tuma namdem. Ere etep abom. Kap eme Jisas erne sene abon, erne won akek yite. Eke ere emne etep wolam.
10 (Pois havia percebido que os principais sacerdotes tinham prendido Jesus por inveja.)
11 God eteri ake yaku kerebetem tame eme tatame nogwape emne etep wom. Kem Pailat erne etep wote. Ne Barabas eterne won yite. Etep wote.
11 Nesse momento, os principais sacerdotes instigaram a multidão a pedir a libertação de Barrabás em vez de Jesus.
12 Pailat ere tatame emne wometem. Kem Jisas erne etep wobe, ere Juda etemri keryen. An erne mapeke tete?
12 Pilatos lhes perguntou: “Então o que farei com este homem que vocês chamam de ‘rei dos judeus’?”.
13 Eme awosein noubke etep wom. Erne me kwuran kwanete.
13 “Crucifique-o!”, gritou a multidão.
14 Ere emne wometem. Eri nenem yaper wos an beke wuri la. Ere be wos yaperke nenem? Eme sene noubke etep wom. Erne me kwuran etek kwanete.
14 “Por quê?”, quis saber Pilatos. “Que crime ele cometeu?” Mas a multidão gritou ainda mais alto: “Crucifique-o!”.
15 Ere etemri tuma sene abon, ere etep abom. An etep tete, eme metekwaste. Etepkap ere Barabas erne won komke yim. Yin, ere ei nai tame emne etep wom. Kem Jisas erne kep sekenak wurbetete. Wurbeten eme erne panen yim, erne me kwuran kwanete panen yim.
15 Para acalmar a multidão, Pilatos lhes soltou Barrabás. Então, depois de mandar açoitar Jesus, entregou-o aos soldados romanos para que fosse crucificado.
16 Ei nai tame eme Jisas erne Romri apeilake eteri akek panen wurim. Panen wurim, ei nai tame nogwape emne ten yan eme etek wurisubuk wurim.
16 Os soldados levaram Jesus para o palácio do governador (lugar conhecido como Pretório) e chamaram todo o regimento.
17 Wurim, ei nai tame eme keryen eteri wolepai tame oub wuri Jisas erne warruwun, sene eme erne kwokwo seg peten keryen etemri tare selikap basen eteri tarek gwurereruwum.
17 Vestiram Jesus com um manto vermelho, teceram uma coroa de espinhos e a colocaram em sua cabeça.
18 Gwurereruwum, eme erne pir wom. Sikile ere eteke. Ne Juda tatame etemri keryen. Nema nene eisau wobe.
18 Então o saudavam, zombando: “Salve, rei dos judeus!”.
19 Won, eme paku peten eteri tarek apeken, eme erne sabelokwo soboyewom. Eme gulke pan eme erne tuma workwoyeken resem.
19 Batiam em sua cabeça com uma vara, cuspiam nele e ajoelhavam-se, fingindo adorá-lo.
20 Tuma kwoyen mesginin eme wolepai tame oub sene lugpeten eter maime warmenem tame oub eme erne sene warruwum. Warruwum, eme erne me kwuran kwanete panen yim.
20 Quando se cansaram de zombar dele, tiraram o manto vermelho e o vestiram com suas roupas. Então o levaram para ser crucificado.
21 Eme Jisas erne panen yibetem, ere kwanete me sen yibetem. Eme tame wuri erne lam, ere kom sagke yibetem. Eri sig Saimon, ere Sairini komri tame, ere Aleksaderken Rufusken etepri apei. Eme erne lam, ei nai tame eme erne egiyen ere Jisas eri kwanete me sen yim.
21 Um homem chamado Simão, de Cirene, passava ali naquele momento, vindo do campo. Os soldados o obrigaram a carregar a cruz. (Simão era pai de Alexandre e Rufo.)
22 Eme kow nebulek yin yawom, kow sig Golgota. Ete kow sig eri somo e Tame Tare Bai.
22 Levaram Jesus a um lugar chamado Gólgota (que quer dizer “Lugar da Caveira”).
23 Eme Jisas erne wain okken kwole yabe okken erne newom. Newom, ere beke a.
23 Ofereceram-lhe vinho misturado com mirra, mas ele recusou.
24 Beke a, eme erne etek me kwuran peiken kwanem. Kwanen omom, eme eri tame oub wosate sou tetem.
24 Então os soldados o pregaram na cruz. Depois, dividiram as roupas dele e tiraram sortes para decidir quem ficava com cada peça.
25 Keru yabelke eme erne mek peiken kwanem.
25 Eram nove horas da manhã quando o crucificaram.
26 Kwanen eme me wulale wuri peten tuma etek basen eri tare runak peik kerem. Eme erne namdem tuma eme etep basem. Ere Juda tatame etemri Keryen.
26 Uma tabuleta anunciava a acusação feita contra ele: “O Rei dos Judeus”.
27 Etep tem, eme sir petbetem tame pes epne kir me kwuran peiken kwanem. Wuri Jisas eteri pi seit yekwok tetruwem, wuri eteri let gwaime yekwok tetruwem.
27 Dois criminosos foram crucificados com ele, um à sua direita e outro à sua esquerda.
28 (God eri kiyi siglouke basem tuma ete yabel seken tem. Eme etep basen, erne etep wom. Ere tame yaper etemri wuri. Etepke basem.)
28 Assim, cumpriram-se as Escrituras que diziam: “Ele foi contado entre os rebeldes”.
29 Jisas erne peiken kwanemenem emi tatame eme ete keluke yi yabetem, eme erne tuma kwoyen, tare bolan, erne etep wobetem. Kiyi ne etep wom. An God eteri ake eisau berayewon sene yabel murke an sene kerete. Ne etep wom.
29 O povo que passava por ali gritava insultos e sacudia a cabeça em zombaria. “Olhe só!”, gritavam. “Você disse que destruiria o templo e o reconstruiria em três dias.
30 Eme erne sene etep wom. Ne God Eteri Yen, ne neren maime kobo late. Ne God Eteri Yen, ne me mesginin sene yan yeirte. Eme erne etep wobetem.
30 Pois bem, salve a si mesmo e desça da cruz!”
31 God eteri akeri apeilake etem, Moses eteri wule wusoubetem tame eme kir erne tuma kwoyen etep kir wobetem. Kiyi ere tatame emne kobo labetem, gwopte ere maime kobo kuyese beke la.
31 Os principais sacerdotes e os mestres da lei também zombavam de Jesus. “Salvou os outros, mas não pode salvar a si mesmo!”, diziam.
32 Ere wom, ere God ere erne won yam tame, ere Juda tatame etemri Keryen. Ere me mesginin yeirtek, nema etep late, nema etep wote. E seken. Ere Krais, Juda tatame etemri Keryen. Etep wom. Tame pes epe eterken me kwuran peiken kwanem tame pes etep epe erne etepwou kir wom.
32 “Que esse Cristo, o rei de Israel, desça da cruz agora mesmo para que vejamos e creiamos nele!” Até os homens crucificados com Jesus o insultavam.
33 Yabel kom luke simenem, nowsel neirkap teketekeren yin, perpe tebetem yabel ere sene pasem.
33 Ao meio-dia, desceu sobre toda a terra uma escuridão que durou três horas.
34 Yabel warbetem, Jisas ere etemri tumak noubke etep wom. Eloi, Eloi, lama sabaktani. Etep wom tuma somo eri gwopkap. Ari Apei God. Ari Apei God, ne beke ane mesginye.
34 Por volta das três da tarde, Jesus clamou em alta voz: “ Eloí, Eloí, lamá sabactâni? ”, que quer dizer: “Meu Deus, meu Deus, por que me abandonaste?”.
35 Etep womke, kau tatame eme etek mekinke temenem, eme eri wom tuma noub beke met, eme etep wom. Metye. Ere kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Elaija erne tebe. Etep wom.
35 Alguns dos que estavam ali, ouvindo isso, disseram: “Ele está chamando Elias”.
36 Etemri tame wuri ere amen yan yam sou peten sen yan kwole yabe wain okke sogwunen mek peiken erne newon ate sen tetem. Sen tetem, tame ere etep wom. Wai. Nema late. Kap Elaija ere yan erne kobo lan ere yeirte o? Etep wom.
36 Um deles correu, ensopou uma esponja com vinagre e a ergueu num caniço para que ele bebesse. “Esperem!”, disse ele. “Vamos ver se Elias vem tirá-lo daí.”
37 Jisas ere taye muresen piten ere ek sam.
37 Então Jesus clamou em alta voz e deu o último suspiro.
38 Ere samke, God eri akek esmenem mate ere iye yekwok pekan yeirin kerare kerare tem.
38 A cortina do santuário do templo se rasgou em duas partes, de cima até embaixo.
39 Ei nai tame etemri apeilake wuri ere Jisas eteri bitimi yekwok tetmenem, ere lam, Jisas ere muresen ten ere ek sam. Ere etep lan, ere wom. Sekenwai. Ete tame ere God Eteri Yen. Etep wom.
39 Quando o oficial romano que estava diante dele viu como ele havia morrido, exclamou: “Este homem era verdadeiramente o Filho de Deus!”.
40 Kau ta eme kai kerak teten lakerebetem, etemri wuri te Makdala komri ta. Teri sig Maria. Wuri teri sig Salome. Wuri teri sig Maria. Te Jemsken Josepken etepri nawo. Jems ere kumoi yen.
40 Algumas mulheres observavam de longe. Entre elas estavam Maria Madalena, Maria, mãe de Tiago, o mais jovem, e de José, e Salomé.
41 Kiyi Jisas ere Galilike temenem, ete ta eme eterken sewurbetem, erne kobo labetem. Ta nogwape eme eterken Jerusalemke yan eme etek kir temenem.
41 Eram seguidoras de Jesus e o haviam servido na Galileia. Também estavam ali muitas mulheres que foram com ele a Jerusalém.
42 Opre Arimatea komri tame Josep ere yam. Ere Juda etemri kaunsil tame wuri, ere tame yenbo. God ere kom panen site yabel ere etep koumenem. Ere yan, ere abom. Kipi e ege si yabel, nema yaku beke kip kere. Gwopte nema wos eyarte. Etep abomke, ere beke ak, ere Pailat erne yin lan Jisas eri kupa pette wolam.
42 Tudo isso aconteceu na sexta-feira, o dia da preparação, antes do sábado. Ao entardecer,
43 — ausente —
43 José de Arimateia foi corajosamente a Pilatos e pediu o corpo de Jesus. (José era um membro respeitado do conselho dos líderes do povo e esperava a chegada do reino de Deus.)
44 Wolam, Pailat ere wouken aken etep abom. Kap Jisas ere saye o? Etep abomke, ere ei nai apeilake tame erne won yan erne etep wolam. Jisas ere saye, o ere beke sa?
44 Surpreso com o fato de Jesus já estar morto, Pilatos chamou o oficial romano e perguntou se fazia muito tempo que ele havia morrido.
45 Ei nai apeilake ere erne etep wom. Ere saye. Ere etep meten, ere Josep erne etep wom. Ne yin Jisas eteri kupa ne peten sen yite.
45 O oficial confirmou que Jesus estava morto, e Pilatos disse a José que podia levar o corpo.
46 Etep womke, Josep ere yin tame oub geipa tuken sen yin eri kupa neneyeirin tame oubke leyem. Leyen, ere sen yin pape purik rasen pape eisau gelkwun yan sele me ragerkerem.
46 José comprou um lençol de linho, desceu o corpo de Jesus da cruz, envolveu-o no lençol e colocou-o num túmulo escavado na rocha. Então rolou uma grande pedra na entrada do túmulo.
47 Ragerkerem, Makdala komri Maria, Josep eri nawo Mariaken epe etek temenem, epe Jisas eri kupa rasem emi epe lam.
47 Maria Madalena e Maria, mãe de José, viram onde o corpo de Jesus tinha sido sepultado.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 15, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.