Lucas 7

Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Jisas ere ete tatame emne tuma wusowun omon, ere Kaperneam komke yim.
1 Quando Jesus acabou de dizer essas coisas ao povo, foi para a cidade de Cafarnaum.
2 Yim, Romri ei nai apeilake ere etek temenem. Temenem, ere eri yaku kerebe tame wuri erne metekwasmenem. Ete yaku kerebe tame ere kapoyi meten sate kerake tem.
2 Havia ali um oficial romano que tinha um empregado a quem estimava muito. O empregado estava gravemente doente, quase morto.
3 Sate kerake tem, ei nai tame emri apeilake ere etep metem, Jisas ere yam. Etep metem, ere Juda etemri apeilake emne won yim, eme Jisas erne womette yim, ere ete yaku kerebe tame erne yenbo nente wom.
3 Quando o oficial ouviu falar de Jesus, enviou alguns líderes judeus para pedirem a ele que viesse curar o seu empregado.
4 Jisas erne yin lam, eme erne noub etep wom. Ei nai tame etemri apeilake ere tame yenbo. Ne erne kobo late, ne eteri yaku kerebe tame erne eyarte.
4 Eles foram falar com Jesus e lhe pediram com insistência: — Esse homem merece, de fato, a sua ajuda,
5 Ere Juda tame berai, ere nemne pap yewobe. God eteri ake wuri ere nemne kerem. Etepkap ne eri yaku kerebe tame erne eyarte. Ere kip sate wurken. Etep wom.
5 pois estima muito o nosso povo e até construiu uma sinagoga para nós.
6 Jisas ere etemken yin ere ake mekinke yan tebetem, ei nai tame emri apeilake ere eteri tamenowu emne won yan eme Jisas erne etep wom. Ei nai apeilake ere etep woye. Me teye. An nene yaku newote wurken. An tame yenbo berai, ne ari akek mane yan worate.
6 Então Jesus foi com eles. Porém, quando já estava perto da casa, o oficial romano mandou alguns amigos dizerem a Jesus: — Senhor, não se incomode, pois eu não mereço que entre na minha casa.
7 An tame yenbo berai, eke an nene beke kip yan la. Ne tumawouke wote, ari yaku kerebe tame ere yenbo ek mette.
7 E acho também que não mereço a honra de falar pessoalmente com o senhor. Dê somente uma ordem, e o meu empregado ficará bom.
8 An apeilake, an akeite apeilake eteri kulke tetan. Ari ei nai tame eme ari kulke tetan. An ei naite tame wuri erne yite wobe, ere ek yibe. An akeite erne yate wobe, ere ek yabe. An ari yaku kerebe tame erne yaku kerete wobe, ere ek kerebe. Etepkap an metten, ne keryen, ne tumak wote, areri yaku kerebe tame ere yenbo tete.
8 Eu também estou debaixo da autoridade de oficiais superiores e tenho soldados que obedecem às minhas ordens. Digo para um: “Vá lá”, e ele vai. Digo para outro: “Venha cá”, e ele vem. E digo também para o meu empregado: “Faça isto”, e ele faz.
9 Jisas ere ete tuma metem, ere wouken aken peikkeren erne semoumenem tatame nogwape emne etep wom. An kemne wobe. Ete tame ere kenawaike abobekap, Juda tame eme etepkap kenawai beke abo. Ere emne teitkwunten. Ere metten, an let nai tewo nai tame emne kuyese eyarte.
9 Jesus ficou muito admirado quando ouviu isso. Então virou-se e disse para a multidão que o seguia:
10 Etep womke, ei nai tameri apeilake eri won yam tame eme apeilake eri akek sene yim. Yin lam, yaku kerebetem tame ere yenbo metem.
10 Aí os amigos do oficial voltaram para a casa dele e encontraram o empregado curado.
11 Yuri Jisas ere Nain komke yim, eri anepoi tame, nogwape tatameken eme eterken yim.
11 Pouco tempo depois Jesus foi para uma cidade chamada Naim. Os seus discípulos e uma grande multidão foram com ele.
12 Yim, ere kom ser eru mekinke temenem, komri tatame eme sam tame wuri erne sen yam. Sam tame eteri nawo te wane ta. Teri yen wurisubuwai eter sam. Ere sam, nogwape tatame, wane taken eme tame kupa sen yibetem.
12 Quando ele estava chegando perto do portão da cidade, ia saindo um enterro. O defunto era filho único de uma viúva, e muita gente da cidade ia com ela.
13 Sen yibetem, Jisas ere wane tene lam, ere tene kobo kenake lan tene etep wom. Ne mane kerate.
13 Quando o Senhor a viu, ficou com muita pena dela e disse:
14 Etep womke, ere yin ere tame kupa rasmenem tiy let kerem. Kerem, tiy sen yibetem tame eme sene beke yi, eme etek sen tetemenem. Tetemenem, Jisas ere etep wom. Tame taureyen, an nene wobe. Ne wayen site.
14 Então ele chegou mais perto e tocou no caixão. E os que o estavam carregando pararam. Então Jesus disse:
15 Etep wom, sam tame ere sene wayen sin ere tuma sene namdem. Tuma sene namdem, Jisas ere yen erne nawo tene newom.
15 O moço sentou-se no caixão e começou a falar, e Jesus o entregou à mãe.
16 Newom, nogwape tatame eme aken God eri sig eisau etep wom. Tuma wusou tame ere yan neremken tetan. Eme sene etep wom. God ere eri tatame emne sene pette yam.
16 Todos ficaram com muito medo e louvavam a Deus, dizendo: — Que grande
17 Etep wom, Jisas ere nenemkap Judia distrik komri tatame, mekinke temenem komri tatame eme akei metem.
17 Essas notícias a respeito de Jesus se espalharam por todo o país e pelas regiões vizinhas.
18 Baptais ok wirubetem tame, Jon, eri anepoi eme Jon erne Jisas eri nenbetem wule akei wusowum.
18 Os discípulos de João Batista contaram tudo isso a ele. Aí João chamou dois deles
19 Jon ere eri anepoi tame pes epne won yam. Yam, ere epne etep wom. Kiyi an wom. Tame wuri, Krais, ere yate nenbe. Kep yin Jisas erne tuma wuri etepke womette. Ne Jon eter kiyi wom tame, o nema akeite tame erne koute?
19 e os enviou ao Senhor Jesus para perguntarem: “O senhor é aquele que ia chegar ou devemos esperar outro?”
20 Etep wom, eke ere epne Jisas eterne yin late wom. Yin lam, epe Jisas erne etep wom. Baptais ok wirube tame, Jon eter, ere nesne woye, eke nesa yawo. Nesa nene tuma wuri womette. Ne kap Jon eter kiyi wom tame, o nema akeite tame erne koute? Etep wometem.
20 Então eles foram até o lugar onde Jesus estava e disseram: — João Batista nos mandou perguntar o seguinte: o senhor é aquele que ia chegar ou devemos esperar outro?
21 Epe yamenem yabel, Jisas ere eikina abona let nai tewo nai tatame emne eyarbetem. Gabo yaper emne ere pekeroukbetem. Le simenem tatame nogwape ere emne noub eyarem, eme kuyese sene labetem.
21 Naquele momento Jesus curou muitas pessoas das suas doenças e dos seus sofrimentos, expulsou espíritos maus e também curou muitos cegos.
22 Etep nenbetem, ere Jon eteri anepoi tame epne awosein etep wom. Kep sene yin Jon erne kepri laye wos, kepri metbekap erne etep wusoute. Le si tatame emne an eyarbe, eme le sene kuyese labe. Tewo yaper tetan tatame an emne eyarbe, eme sene kuyese yibe. Numa pe tame an emne eyarbe, eme sene noub tetan. Wan si tatame an emne eyarbe, eme wan sene kuyese metbe. Sam tatame an emne wobe, eme wou sene petbe. Eikse akse tatame emne an God eteri tuma yenbo emne wusoube.
22 Depois respondeu aos discípulos de João:
23 Tame eme ari nenbekap lan etep abote, gwo tame God eter ere erne won yam. Etep abote tame emri selpap e yenbo. Eme selpap pes berai, etepkap eme metekwaste. Etep wom.
23 E felizes são as pessoas que não duvidam de mim!
24 Jon eri anepoi epe sene yimke, Jisas ere tatame emne Jon eterne etep wom. Kiyi kem tameken berai emik yim, Jon erne late yim, kem be woske late yim? Kap kem etep abobetem, Jon ere polik sen yibe me takekap, ere mureken berai. An kemne wobe. Ere etepkap berai. Ere mureken tame.
24 Quando os discípulos de João foram embora, Jesus começou a dizer ao povo o seguinte a respeito de João:
25 Kap kem etep abobetem, yenbotanbo tame oub warbe tame erne nema late. An kemne wobe. Jon ere tame oub yenbo beke war. Yenbotanbo tame oub warbe tame, wosken tame eme tameken berai emik beke kip yin sewur. Eme ake yenbok temenbe.
25 O que foram ver? Um homem bem-vestido? Ora, os que se vestem bem e vivem no luxo moram nos palácios!
26 Kap kem etepke abobetem, nema God eteri tuma wusoube tame erne late. Ye. An kemne wobe. Jon ere God eteri tuma wusoube tame. Ere kiyiri tuma wusoube tame emne akei teitkwunbe. Ere tame eisau.
26 Então me digam: o que foram ver? Um
27 God ere bas rasem tuma Jon eterne wobe. Metye. Areri tuma wusoube tame ere nene taresin yite. Ere neri yate kelu eyarte. Etep wom.
27 Porque João é aquele a respeito de quem as
28 Jisas ere sene wom. An kemne wobe. Jon ere nowselri tatame nogwape emne epiye tetan. Jon eri kin yekwok ane kenawaike abote tatame eme mette, an etemri nenbetem wule yaperke sate. Jon ere etep beke met. Etepkap, God eri kom panen simenem komri tatame etemri sig nebuleken tame, emri sig e Jon eri sig epiye tete nenbe. Jisas ere etep wom.
28 — Eu digo a vocês que de todos os homens que já nasceram João é o maior. Porém quem é o menor no
29 Tatame nogwape kel petbe tameken eme eri tuma metem, eme etep wom. God eri wule yenbo. Etep wom. Kiyi ete tatame eme emri wule yaper aken mesginin Jon ere emne baptais ok wiruwum.
29 Os cobradores de impostos e todo o povo ouviram isso. Eles eram aqueles que haviam obedecido às ordens justas de Deus e tinham sido batizados por João.
30 Farisi tame, Moses eri wule porereken tame etem eme God eri tuma magel tayem, emne baptais ok wirute mo wom.
30 Mas os fariseus e os mestres da Lei não quiseram ser batizados por João e assim rejeitaram o plano de Deus para eles.
31 Jisas ere etep wom. Gwopte tetan tatame eme mapkap tatame? An kemne wusoute.
31 E Jesus terminou, dizendo:
32 Eme ake maklek sou teten sewurbe yenkap. Eme akeite yen emne tuma won etep wobetem. Nema sekwo lombe, me pebe, kem sekwo kir beke lom. Nema wokerabe, kem nemne kir beke panen kera. Nerem tebekap kem etep beke nen. Yen etem eme etep wobetem. Be wos yen eme nenbetem, akeite yen eme yaper wobetem, eme beke nen.
32 Elas são como crianças sentadas na praça. Um grupo grita para o outro:
33 Baptais ok wirubetem tame, Jon, ere yan yabel nogwape ere awos beke a, wain ok kir beke a. Kem ari woye tame, kem erne lam, kem etep wom. Ete tame ere etep nenbe, erne gabo guleleten.
33 João Batista jejua e não bebe vinho, e vocês dizem: “Ele está dominado por um demônio.”
34 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an yam, an a abe an wain ok kir abe, kem ane etep wobe. Ek la. Ere a kenake abe tame. Ere wain ok kenake abe tame. Ere kel petbe tameken akeite wule yaper nenbe tame etemken gerebe. Kem etep wobe. Be wos an nenbe, kem etep wobe. E yaper.
34 O
35 God eri porere petem tatame eme metten, God eri porere e seken. Jisas ere etep wom.
35 Mas aqueles que aceitam a sabedoria de Deus mostram que ela é verdadeira.
36 Farisi tame ere Jisas erne wom, ere eterken a ate wom. Wom, Jisas ere eteri akek yin sin a abetem.
36 Um fariseu convidou Jesus para jantar. Jesus foi até a casa dele e sentou-se para comer.
37 Abetem, ta wuri te wule yaper tobobetem ta, te ete komke temenem. Temenem, te metem, Jisas ere Farisi tame eteri akek a abetem. Etep metem, te papek nenem gin peten sen ek yim. Gin e kwar yenbo yewomenem.
37 Naquela cidade morava uma mulher de má fama. Ela soube que Jesus estava jantando na casa do fariseu. Então pegou um frasco feito de alabastro , cheio de perfume,
38 Te yin Jisas eri magel ganke teten eteri tewo tobo mekinke keram. Kerabetem, le ok Jisas eteri tewo luke yeirbetem, te Jisas eri tewo etetri tare takek saketem, te eri tewo etetri ragike bwoyin eri tewo kwar pebetem.
38 e ficou aos pés de Jesus, por trás. Ela chorava e as suas lágrimas molhavam os pés dele. Então ela os enxugou com os seus próprios cabelos. Ela beijava os pés de Jesus e derramava o perfume neles.
39 Jisas erne a ate wom Farisi tame ere etep lam, ere eter maime etep wom. Jisas ere God eri tuma wusoube tame seken berai. Ere seken temente, erne let kereye ta teri nenbe wule yaper, ere etep noub mette. An labe, ere etep tene beke met. Ere maime etep wom.
39 Quando o fariseu viu isso, pensou assim: “Se este homem fosse, de fato, um profeta , saberia quem é esta mulher que está tocando nele e a vida de pecado que ela leva.”
40 Jisas ere erne etep wom. Saimon, an tuma wuri nene wote. Saimon ere etep wom. Tuma wusoube tame, ne ane wote.
40 Jesus então disse ao fariseu: — Fale, Mestre! — respondeu Simão.
41 Ere etep wom. Kel newobe tame ere tame pes epne kel newom. Tame wuri erne ere 100 kina newom, tame wuri erne ere 10 kina newom.
41 Jesus disse:
42 Yuri epe kel berai, epe awosein beke newo. Kel newom tame ere etep wom. Etep temenem. Ane sene mane newote. Etep wom, eike kenawaike metekwasem? Eike kerake metekwasem?
42 mas nenhum dos dois podia pagar ao homem que havia emprestado. Então ele perdoou a dívida de cada um. Qual deles vai estimá-lo mais?
43 Saimon ere awosein etep wom. Ete tame ere kel nogwape petem, ete kel ere maime erne sene beke newo, eter ere metekwaswai tem.
43 — Eu acho que é aquele que foi mais perdoado! — respondeu Simão.
44 Etep wom, ere ta tene petkwo lan Saimon erne etep wom. Gwo ta ne tene laye. An neri akek yan woraye, ne ane tewo ok keyate ok beke newo. Ete ta te ari tewo etetri le okke keyaye, etetri tare takek okse saketeye.
44 Então virou-se para a mulher e disse a Simão:
45 Ne ane beke metekwas, ne ane beke bwoi. An yan woraye, ete ta te ane tewo etetri ragike bwoiwo.
45 Você não me beijou quando cheguei; ela, porém, não para de beijar os meus pés desde que entrei.
46 Ari tare ne kwar beke pe. Etet te ari tewo kwar peye.
46 Você não pôs azeite perfumado na minha cabeça , porém ela derramou perfume nos meus pés.
47 An nene wobe. Te ane metekwasye, ane pap yewoye, an teri wule yaper peten sepitye. Eike tatame eme wule yaper nen kerake nente, ete tatame eme ane pap kerake yewote.
47 Eu afirmo a você, então, que o grande amor que ela mostrou prova que os seus muitos pecados já foram perdoados. Mas onde pouco é perdoado, pouco amor é mostrado.
48 Etep wom, Jisas ere ta tene etep wom. Neri wule yaper an peten sepitye. Etep wom.
48 Então Jesus disse à mulher:
49 Tame eme eterken sin a abetem, eme etemwou etemwou namdem. Ete tame ere eike? Ere wule yaper peten sepitbe.
49 Os que estavam sentados à mesa começaram a perguntar: — Que homem é esse que até perdoa pecados?
50 Etep wom, Jisas ere ta tene etep wom. Ne ane aboye, etepke an neri wule yaper peten sepitye, God ere nene sene petye. Ne selpap yenbo meten yite. Etep wom.
50 Mas Jesus disse à mulher:

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.