Lucas 6
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NVT
1 Yuri akeite ege si yabelke Jisas ere eteri anepoi tameken eme wit now borke yibetem. Yibetem, anepoi tame eme wit supa kwosin letke sen, eme ek am.
1 Num sábado, enquanto Jesus caminhava pelos campos de cereal, seus discípulos colheram espigas, removeram a casca com as mãos e comeram os grãos.
2 Am, Farisi tame eme lan etep wom. Neri anepoi tame eme ege si yabelke wit supa kwosin abe, eme neremri wuleke tousibe. E yaper.
2 Alguns fariseus lhes disseram: “Por que vocês desobedecem à lei colhendo cereal no sábado?”.
3 Jisas ere emne awosein etep wom. Devit ere kiyi temenem keryen. Eri nenemkap eme bas rasem. Kap kem ete siglou beke la? Kiyi Devitken eteri wakseken eme kwoi sabetem, kap be aomke am?
3 Jesus respondeu: “Vocês não leram nas Escrituras o que fez Davi quando ele e seus companheiros tiveram fome?
4 Kwoi sabetem, Devit ere God eteri ake eisauke wurin God eterne newon rasem geil ere peten am. Am, ere eteri wakse emne kir newon am. Neremri wule eme kir tousim. Nemri wule gwopkap. God erne newobe geil God eri akek yaku kerebe tame etemwou eme abe. Devit eter, eteri wakseken eme am, eme emne tuma beke wo.
4 Ele entrou na casa de Deus, comeu os pães sagrados que só os sacerdotes tinham permissão de comer e os deu também a seus companheiros”.
5 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Aren, an ege si yabelri Keryen Tame. Aren, an tatame emne wote, be wos ege si yabelke nente wote, eme kuyese nente. Jisas ere etep wom.
5 E acrescentou: “O Filho do Homem é senhor até mesmo do sábado”.
6 Akeite ege si yabel Jisas ere God eteri akek yin wurin tatame emne tuma wosoubetem. Wosoubetem, let yaper te tame ere simenem, eri ya mame e yaper temenem.
6 Em outro sábado, enquanto Jesus ensinava na sinagoga, estava ali um homem cuja mão direita era deformada.
7 Simenem, Moses eri wule wusoubetem tame etem, Farisi tameken etem eme Jisas erne tuma namdete kelu sopte wom. Etepkap, eme erne lek ten etep abom. Ere kap tame erne ege si yabelke eyarte, o berai? Ere eyarte, nema erne tuma namdete.
7 Os mestres da lei e os fariseus observavam Jesus atentamente. Se ele curasse aquele homem, eles o acusariam, pois era sábado.
8 Etep abom, Jisas ere emri porere lan ere let yaper te tame erne etep wom. Ne wayen teten gwok ya. Etep wom, ere wayen etek tetem.
8 Jesus, porém, sabia o que planejavam e disse ao homem com a mão deformada: “Venha e fique aqui, diante de todos”, e o homem foi à frente.
9 Tetem, Jisas ere tatame emne etep wom. An kemne wometbe. Nemri wule mapeke wobe? Ege si yabel nema beke nente? Ege si yabelke nema wos yenbo nente, o nema wos yaper nente? Ege si yabel tame wuri ere sate kerake tetan, nema erne kobo lan eyarte, o nema erne yaper nenen ere sate?
9 Então Jesus lhes disse: “Tenho uma pergunta para vocês: O que a lei permite fazer no sábado? O bem ou o mal? Salvar uma vida ou destruí-la?”.
10 Etep womke, ere emne lan sewuren let yaper te tame erne etep wom. Ne neri let tai. Let tayemke, eri let yenbo tem.
10 Depois, olhando para cada um ao redor, disse ao homem: “Estenda a mão”. O homem estendeu a mão, e ela foi restaurada.
11 Yenbo tem, Farisi tame, Moses eri wule tuma wusoubetem tame eme etep lam, eme pap wayen etemwou etemwou etep wom. Nema Jisas erne pen sate. Etep wom.
11 Com isso, os inimigos de Jesus ficaram furiosos e começaram a discutir o que fazer contra ele.
12 Jisas ere kowke yawon God eterken tuma namden yin eiken beram.
12 Certo dia, pouco depois, Jesus subiu a um monte para orar e passou a noite orando a Deus.
13 Ei beram, ere eri anepoi tame emne wopetem, ere emne ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) tame emne wom. Wom tame emri sig gwo.
13 Quando amanheceu, reuniu seus discípulos e escolheu doze para serem apóstolos. Estes são seus nomes:
14 Wuri ere Saimon. Jisas ere erne akeite sig Pita wom. Wuri ere Andru, Saimon eteri mase. Akeite tame eme Jems, Jon, Filip, Bartolomyu,
14 Simão, a quem ele chamou Pedro, André, irmão de Pedro, Tiago, João, Filipe, Bartolomeu,
15 Matyu, Tomas. Wuri ere Alfius eteri yen Jems. Wuri ere Saimon, eri sig wuri Selot.
15 Mateus, Tomé, Tiago, filho de Alfeu, Simão, apelidado de zelote,
16 Wuri ere Judas, Jems eteri yen. Wuri ere Judas Iskariot. Yuri ere Jisas erne yena tem.
16 Judas, filho de Tiago, Judas Iscariotes, que se tornou o traidor.
17 Jisas eteri anepoi tameken eme kow mesginin warem, wurselke tetem. Tetem, tatame nogwape eme yam. Judia distrikri tatame, Jerusalem komri tatame, peik barke tetan kom pes Tairken Saidonken ete komri tatame eme etep yan temenem.
17 Quando Jesus e os discípulos desceram do monte, pararam numa região plana e ampla. Havia ali muitos de seus seguidores e uma grande multidão vinda de todas as partes da Judeia, de Jerusalém e de lugares distantes ao norte, como o litoral de Tiro e Sidom.
18 Yam, eme Jisas eri tuma mette yam. Ere let nai tewo nai tatame emne yenbo nente yam. Gabo yaper gulelemenem tame etem kir eme yam, Jisas ere gabo emne pekeroukbetem.
18 Tinham vindo para ouvi-lo e para ser curados de suas enfermidades, e os que eram atormentados por espíritos impuros eram curados.
19 Pekeroukbetem, eme abom, Jisas ere mureken temenem, eke tatame nogwape eme erne let kerete yam. Eme yenbo tete eke abom.
19 Todos procuravam tocar em Jesus, pois dele saía poder, e ele curava a todos.
20 Jisas ere eri anepoi tame emne lan etep wom. Kem eikse akse tatame, kem metekwaste. God ere kemne kom panen sibe.
20 Então Jesus se voltou para seus discípulos e disse: “Felizes são vocês, pobres, pois o reino de Deus lhes pertence.
21 Gwopte kwoi sabe tatame kem metekwaste. Kem a an se kir tete nenbe. Gwopte kerabe tatame kem metekwaste. Yuri kem sou sak keyete nenbe.
21 Felizes são vocês que agora estão famintos, pois serão saciados. Felizes são vocês que agora choram, pois no devido tempo rirão.
22 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, kem ane kenawaike abobe. Etepkap, tatame eme kemne beke metekwas, eme kemne magel taite, eme kemne tuma yaper wote, eme kemne etep wote. Kem tatame yaper. Etep tete, kem metekwaste.
22 Felizes são vocês quando os odiarem e os excluírem, quando zombarem de vocês e os caluniarem como se fossem maus porque seguem o Filho do Homem.
23 Kemri tokwo eisau e God eteri komke tetan, eke kem metekwaste. Gwopte tetan tatame etemri yeiwarege eme God eri tuma wusoubetem tame emne kir yaper nenbetem.
23 Quando isso acontecer, alegrem-se e exultem, porque uma grande recompensa os espera no céu. E lembrem-se de que os antepassados deles trataram os profetas da mesma forma.
24 Wosbasken tame, kem selpap yaper tete nenbe. Gwopte kem wosbasken, kem metekwasbe. Yuri kem beke kip metekwas.
24 “Que aflição espera vocês, ricos, pois já receberam sua consolação!
25 Gwopte a an, se kir tebe tatame, yuri kem selpap yaper tete, kem kwoi kenake sate nenbe. Gwopte sou sak keyebe tatame, yuri kem selpap yaper tete, kem keratirte nenbe.
25 Que aflição espera vocês que agora têm fartura, pois um terrível tempo de fome os espera! Que aflição espera vocês que agora riem, pois em breve seu riso se transformará em lamento e tristeza!
26 Tatame nogwape eme kemri sig eisau wobe, yuri kem selpap yaper tete. Etemri yeiwarege kiyi eme yikwokwo tuma wusoubetem tame emri sig eisau kir wobetem.
26 Que aflição espera vocês que são elogiados por todos, pois os antepassados deles também elogiaram falsos profetas!”
27 Ari tuma metbe tatame, an kemne wobe. Kem kemri peiktame emne pap yewote. Tatame eme kemne beke metekwas, kem emne noub nente.
27 “Mas a vocês que me ouvem, eu digo: amem os seus inimigos, façam o bem a quem os odeia,
28 Tatame eme kemne tuma yaper wobe, kem emne tuma yenbo sein wote. Tatame eme kemne yaper nenbe, kem emne God erken tuma namdete.
28 abençoem quem os amaldiçoa, orem por quem os maltratam.
29 Tame eme kemne pouyek buroute, kem sene ep yekwo pouye sene taite, eme sene etek buroute. Tame eme kemri tame oub pette wote, kem emne tame oub wurisubu mane newote. Kem emne peske newote.
29 Se alguém lhe der um tapa numa face, ofereça também a outra. Se alguém exigir de você a roupa do corpo, deixe que leve também a capa.
30 Tame eme kemri wos bepou me pette wote, kem emne eger mane tete. Kem emne bepou me newote. Newote, yuri kem emne mane etep wote. Ne nemne awosein newote.
30 Dê a quem pedir e, quando tomarem suas coisas, não tente recuperá-las.
31 Be wos kem abobe, akeite tatame eme kemne yenbo nenbekap, kem emne etepwou nenbetete.
31 Façam aos outros o que vocês desejam que eles lhes façam.
32 Kemne pap yewobe tatame etemwoune kem pap awosein yewobe, kem tatame yenbo beke kip te. Wule yaper nenbe tatame eme etep kir nenbe. Emne pap yewobe tatame eme emne awosein pap yewobe.
32 “Se vocês amam apenas aqueles que os amam, que mérito têm? Até os pecadores amam quem os ama.
33 Tame eme yaper nenbe tame emne yenbo nenbe, yaper nenbe tame eme emne yenbo awosein nenbe. Eme akeite tame emne yenbo beke nen. Kerem, kem akei tatame emne yenbo nente. Kemne yenbo nenbe tame etemnewou kem yenbo nente, God ere kemne noub beke kip nen.
33 E, se fazem o bem apenas aos que fazem o bem a vocês, que mérito têm? Até os pecadores agem desse modo.
34 Yaper nenbe tame eme akeite yaper nenbe tame emne wos newobe. Newobe wos eme yuri awosein petbe. Kerem, kem wos newote, kem awosein pette mane abote. Wos awosein newote tame etemnewou kem newote, God ere kemne noub beke kip nen.
34 E, se emprestam dinheiro apenas aos que podem devolver, que mérito têm? Até os pecadores emprestam a outros pecadores, na expectativa de receber tudo de volta.
35 Kem kemri peiktame emne pap yewote, emne wule yenbo nente. Kem tame emne wos newote, kem awosein pet mane abote. Kem etep nente, yuri kem awosein tokwo eisau pette nenbe. Kem Hevenke tetan God eteri yen seken tete nenbe. God eterne pir beke wo tatame, yaper nenbe tatame God ere emne kobo metbe. Kem etep emne kir nenbe.
35 “Portanto, amem os seus inimigos, façam-lhes o bem e emprestem a eles sem esperar nada de volta. Então a recompensa que receberão do céu será grande e estarão agindo, de fato, como filhos do Altíssimo, pois ele é bondoso até mesmo com os ingratos e perversos.
36 God ere kemne kobo labekap, kem akeite tatame emne etep kir kobo late.
36 Sejam misericordiosos, assim como seu Pai é misericordioso.”
37 Kem akeite tame emri porere, emri nenbekap mane etep wote. Eme tame yaper. Kem etep nente, God ere kemne awosein si lan etep wote. Kem tame yaper. Kem tatame emne tuma mane namdete. Kem etep nente, God ere keremne tuma awosein namdete. Tame eme kemne yaper nente, kem emne tuma mane wote. Kem etemken me gerute. Kem etep nente, keremri yaper nenbekap, God ere wan gette, ere sene beke kip abo.
37 “Não julguem e não serão julgados. Não condenem e não serão condenados. Perdoem e serão perdoados.
38 Kem akeite tame emne wos newote, God ere kemne awosein newote, wos nogwape neri let pelaute nenbe. Kem tatame emne wos newobekap, God ere kemne awosein etepke newote nenbe. Jisas ere emne etep wom.
38 Deem e receberão. Sua dádiva lhes retornará em boa medida, compactada, sacudida para caber mais, transbordante e derramada sobre vocês. O padrão de medida que adotarem será usado para medi-los”.
39 Sene ere emne sekur sakur tuma emne etepke wusowum. Le si tame eme akeite le si tame emne kelu kuyese beke kip petera. Eme emne kelu peterate, eme me belen yin emi yaperke warte nenbe.
39 Jesus deu ainda a seguinte ilustração: “É possível um cego guiar outro cego? Não cairão os dois num buraco?
40 Porere petbe yen eme etemri tuma wusoube tame emne beke teitkwun. Eme porere noub pette, eme etemri tuma wusoube tame etemkap tete.
40 Os discípulos não são maiores que seu mestre. Mas o aluno bem instruído será como o mestre.
41 Kem geisimase etem nenbe yaper wos nebule mane abote. Beke kem etemri yaper nenbe wule nebule si labe, kemri nenbe wule yaper eisau kem beke la?
41 “Por que você se preocupa com o cisco no olho de seu amigo enquanto há um tronco em seu próprio olho?
42 Kerem nenbe wule yaper e eisauwai. Kem geisimase emne etep mapeke wobe. Kem nenbe wule yaper nebule an nene peterate, God ere eyarte. Etep wobe. An kemne wobe, kem tuma yikwokwobe tame. Kem kerem nenbe wule yaper kiyi mesginte, sene kem geisimase etem nenbe wule yaper kuyese lan peterate.
42 Como pode dizer: ‘Amigo, deixe-me ajudá-lo a tirar o cisco de seu olho’, se não consegue ver o tronco em seu próprio olho? Hipócrita! Primeiro, livre-se do tronco em seu olho; então você verá o suficiente para tirar o cisco do olho de seu amigo.”
43 Me yaper eme supa yenbo beke kip ya. Me yenbo eme supa yaper beke kip ya.
43 “Uma árvore boa não produz frutos ruins, e uma árvore ruim não produz frutos bons.
44 Tame eme me supa labe, eme abobe, e me yenbo o me yaper. Tame eme mane supa kwoste, eme kwaye supa beke kip kwos. Eme keibe supa kwutete, eme lagken kupunubur supa beke kip kwute.
44 Uma árvore é identificada por seus frutos. Ninguém colhe figos de espinheiros, nem uvas de arbustos espinhosos.
45 Tame yenbo eme porere yenbo tetan, eme wos yenbo nenbe, eme tuma yenbo wobe. Tame yaper eme porere yaper tetan, eme wule yaper nenbe, eme tuma yaper wobe. Tame emri porere tetankap, eme wobe tuma eme etepkap wobe.
45 A pessoa boa tira coisas boas do tesouro de um coração bom, e a pessoa má tira coisas más do tesouro de um coração mau. Pois a boca fala do que o coração está cheio.”
46 Beke kem ane keryen, keryen wobe, sene kem ari tuma kelu beke tobo.
46 “Por que vocês me chamam ‘Senhor! Senhor!’, se não fazem o que eu digo?
47 Arenken yabe tatame, areri tuma kelu tobobe tatame eme mapkap?
47 Eu lhes mostrarei como é aquele que vem a mim, ouve as minhas palavras e as pratica.
48 Ete tatame eme ake kerebe tamekap. Eme kwat mei eisau kiyi peren waren yuri eme seg yewobe wulekap eme kiyi pape sogwunen sel ek yenbe. Yenbe, yuri ok ere wayen gwomun ake erne rube, ake ere beke tere. Tame eme ake yenbo kerebe, ete ake ere beke kip tere.
48 Ele é como a pessoa que está construindo uma casa e que cava fundo e coloca os alicerces em rocha firme. Quando a água das enchentes sobe e bate contra essa casa, ela permanece firme, pois foi bem construída.
49 Ari tuma meten beke tobo tatame eme akeite ake kerebe tamekap. Eme kwat mei eisau beke per. Yuri ok ere wayen gwomun, agetage ake ere teren ake ere yaperwai tebe. Jisas ere etep wom.
49 Mas quem ouve e não obedece é como a pessoa que constrói uma casa sobre o chão, sem alicerces. Quando a água bater nessa casa, ela cairá, deixando uma pilha de ruínas”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 6, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.