Lucas 4

Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NVI

Sair da comparação
NVI Nova Versão Internacional
1 Jisas ere Jordan peik mesginin yim, God Eri Wou ere eterken temenem, ere Jisas erne panen ere tame berai emik yin temenem.
1 Jesus, cheio do Espírito Santo, voltou do Jordão e foi levado pelo Espírito ao deserto,
2 Yin neirken yabelken nogwape (40-pela) ere etek temenem. Temenem, Jisas ere a beke a, ere bepou me temenem. Temenem, yuri ete yabel akei omom, ere kwoi sabetem, gabo etemri apeilake, Satan, ere yan erne etek seilam.
2 onde, durante quarenta dias, foi tentado pelo diabo. Não comeu nada durante esses dias e, ao fim deles, teve fome.
3 Seilam, Satan ere erne etep wom. Ne God Eteri Yen seken, ne wotek, gwote pape eme geilke ten, ne ek peten ate. Ne etep nentek, an lan etep wote. Ne God Eteri Yen seken.
3 O diabo lhe disse: "Se você é o Filho de Deus, mande a esta pedra que se transforme em pão".
4 Jisas ere erne awosein etep wom. God eri siglou ere etepke wobe. Tatame eme aomwou abote, eme noub beke kip te. Jisas ere etep wom.
4 Jesus respondeu: "Está escrito: ‘Nem só de pão viverá o homem’ ".
5 Sene Satan ere Jisas erne panen kowke yawom, agetage gwote nowselri kom nogwape ere erne peteram.
5 O diabo o levou a um lugar alto e mostrou-lhe num relance todos os reinos do mundo.
6 Peteran, ere Jisas erne etep wom. An nene ete kom nogwape newote, ne kom panen site. Wos nogwape yenbotanbo ete komke tetan, an nene akei newote. God ere ete wos ane newom. An tame wuri erne newote wote, an kuyese newote.
6 E lhe disse: "Eu lhe darei toda a autoridade sobre eles e todo o seu esplendor, porque me foram dados e posso dá-los a quem eu quiser.
7 Ne gulke pan ane sukye worate, wos nogwape an nene newote nenbe.
7 Então, se você me adorar, tudo será seu".
8 Jisas ere awosein erne etep wom. God eri siglou etep wobe. Kem Keryen God eterwoune sukye worate, eterwoune yaku kerebetete. Jisas ere etep wom.
8 Jesus respondeu: "Está escrito: ‘Adore o Senhor, o seu Deus e só a ele preste culto’".
9 Sene Satan ere Jisas erne Jerusalem komke panen yim, ere erne God eteri ake eisau magelke panen yawon tetem. Tetem, ere erne etep wom. Ne God Eteri Yen, ne kerpekwunte.
9 O diabo o levou a Jerusalém, colocou-o na parte mais alta do templo e lhe disse: "Se você é o Filho de Deus, jogue-se daqui para baixo.
10 God eri siglou e etep wobe. God ere eri komri tame emne won yate, eme nene kobo late.
10 Pois está escrito: ‘Ele dará ordens a seus anjos a seu respeito, para lhe guardarem;
11 Tuma wuri sene etep wobe. Neri tewo papek beke kip pe, ne noub waren tetete.
11 com as mãos eles os segurarão, para que você não tropece em alguma pedra’".
12 Etep womke, Jisas ere erne awosein etep wom. God eri siglou etep wobe. God ere nereri Keryen. Eke ne erne mane seilate. Etep wobe.
12 Jesus respondeu: "Dito está: ‘Não ponha à prova o Senhor, o seu Deus’".
13 Satan ere erne seilawoyim, ere erne mesginin yim, ere akeite yabelke erne sene seilate kowum.
13 Tendo terminado todas essas tentações, o diabo o deixou até ocasião oportuna.
14 God Eri Wou ere Jisas eterken temenem, ere Galili distrikke sene yim. Yim, Jisas ere nenem wos komri komri tatame eme metem.
14 Jesus voltou para a Galiléia no poder do Espírito, e por toda aquela região se espalhou a sua fama.
15 Jisas ere God eteri akek wurin tatame emne tuma yenbo wusoubetem, eme eri sig eisau wobetem.
15 Ensinava nas sinagogas, e todos o elogiavam.
16 Sene Jisas ere Nasaret komke yim. Kiyi ere apuleyen temenem, ere Nasaret komke temenem. Yim, ere kiyi nenbetemkap, ege si yabelke ere God eteri akek wurim, ere God eteri siglou lan wote wayen tetem.
16 Ele foi a Nazaré, onde havia sido criado, e no dia de sábado entrou na sinagoga, como era seu costume. E levantou-se para ler.
17 Tetem, Aisaia eri bas rasem siglou eme erne newom, ere tuma wuri sopen lan etep wom.
17 Foi-lhe entregue o livro do profeta Isaías. Abriu-o e encontrou o lugar onde está escrito:
18 Keryen Eri Wou arenken tetan. Ere ane wom, an wosken berai tatame emne tuma yenbo wusoute. Ere ane tuma wosoute won yan ake yaperke tetan tame eme ake yaper mesginin sene won yite. Le si tatame eme noub sene late. Ere ane won yam, an selpap yaper metbe tatame emne tuma yenbo wusoute, eme pap yenbo mette.
18 "O Espírito do Senhor está sobre mim, porque ele me ungiu para pregar boas novas aos pobres. Ele me enviou para proclamar liberdade aos presos e recuperação da vista aos cegos, para libertar os oprimidos
19 Ere ane won yam, an emne tuma wusoute, God ere tatame emne sene pette nenbe yabel, ete tuma an emne etep wusoute nenbe.
19 e proclamar o ano da graça do Senhor".
20 Etep lan wom, Jisas ere siglou gupakeren lakerebetem tame erne sene newom. Newom, ere ek sene sim, tatame nogwape eme God eteri akek simenem, eme eterwoune lakerebetem.
20 Então ele fechou o livro, devolveu-o ao assistente e assentou-se. Na sinagoga todos tinham os olhos fitos nele;
21 Ere emne etep wom. Gwopte kemri metye tuma, God eri bas rasem tuma, ere gwopte seken teye.
21 e ele começou a dizer-lhes: "Hoje se cumpriu a Escritura que vocês acabaram de ouvir".
22 Etep womke, ere emne tuma yenbowai wom, eke eme ep abo ep abom. Eme etep wom. Ete tame ere Josep eteri yen. Mapeke ere etepkap tuma wobe?
22 Todos falavam bem dele, e estavam admirados com as palavras de graça que saíam de seus lábios. Mas perguntavam: "Não é este o filho de José? "
23 Eme etep womke, Jisas ere emne etep wom. Kem tatame etem wobe tumakap kem ane etep wote. Ne akeite tatame emne noub nenbe tame, ne nereri maime kom noub nente. Sene kem ane etep wote. Neren Kaperneamke nenem rigrabekap nema metemkap, ne neri maime komke kir nente. Kem ane etep wote.
23 Jesus lhes disse: "É claro que vocês me citarão este provérbio: ‘Médico, cura-te a ti mesmo! ’ Faze aqui em tua terra o que ouvimos que fizeste em Cafarnaum".
24 An kemne tuma sekenwaike wobe. Tuma wusoube tame etemri komri tatame eme erne pap beke kip yewo, eme erne magel taibe.
24 Continuou ele: "Digo-lhes a verdade: Nenhum profeta é aceito em sua terra.
25 Metye. An kemne tuma sekenke wobe. Kiyi Elaija ere temenem, wane ta nogwape eme Israelke temenem. Temenem, mou beke ti, nabe mur lup ep yekwo let ep yekwo let ges wuri keyem (6-pela), tatame nogwape kom komke eme se kwoi sabetem.
25 Asseguro-lhes que havia muitas viúvas em Israel no tempo de Elias, quando o céu foi fechado por três anos e meio, e houve uma grande fome em toda a terra.
26 Se kwoi sabetem, God ere Elaija erne wom, ere Israelri wane ta etemne beke won yi. Berai. Ere erne won Sarefat komri wane ta etetwoune yin lam. Sarefat kom e Saidon yekwok tetan.
26 Contudo, Elias não foi enviado a nenhuma delas, senão a uma viúva de Sarepta, na região de Sidom.
27 Sene God eri tuma wusoubetem tame, Elisa, ere temenem, numa pe tame nogwape eme Israelke temenem. Temenem, God ere emne noub beke nen. Berai. Siria yekwori tame, Naman, eterwoune God ere erne noub nenem. Etep wom.
27 Também havia muitos leprosos em Israel no tempo de Eliseu, o profeta; todavia, nenhum deles foi purificado: somente Naamã, o sírio".
28 Tatame eme God eteri akek temenem, eme Jisas eri wom tuma etep metem, eme erne pap kenake wayem.
28 Todos os que estavam na sinagoga ficaram furiosos quando ouviram isso.
29 Pap wayem, eme wayen teten Jisas erne keresukun erne kom mesginin litin wurim. Wurim, kom siten kowke eme erne panen yawom, eme erne etek sogwunen warte wom.
29 Levantaram-se, expulsaram-no da cidade e o levaram até ao topo da colina sobre a qual fora construída a cidade, a fim de atirá-lo precipício abaixo.
30 Sogwunen warte wobetem, ere etemri borke emne mesginin yim.
30 Mas Jesus passou por entre eles e retirou-se.
31 Jisas ere Kaperneam komke yim. Kaperneam kom e Galili distrikke tetan. Yim, ege si yabel ere God eteri akek wurin emne tuma wusowum.
31 Então ele desceu a Cafarnaum, cidade da Galiléia, e, no sábado, começou a ensinar o povo.
32 Wusowum, eme eri tuma metem, eme wouken akem. Apeilake emri wusoubetemkap ere emne etepkapke wusoubetem, eke eme wouken akem.
32 Todos ficavam maravilhados com o seu ensino, porque falava com autoridade.
33 Wouken akem, God eri akek temenem tame erne gabo gulelemenem. Gulelemenem, ere tuma noubke etep tem.
33 Na sinagoga havia um homem possesso de um demônio, de um espírito imundo. Ele gritou com toda a força:
34 Jisas, ne Nasaret komri tame. Ne kap nemne be woske nente? Ne nemne pete yawo o? Nema nene laten, ne God Eteri Yen yenbo. Ere nene won yam.
34 "Ah! que queres conosco, Jesus de Nazaré? Vieste para nos destruir? Sei quem tu és: o Santo de Deus! "
35 Etep womke, Jisas ere erne tuma etep wom. Ne elen te. Ne ete tame erne mesginin yite. Etep wom, gabo ere ete tame erne selke taren, ere etemri bitimik selke warem. Waren gabo ere erne mesginin yim. Yim, gabo ere erne yaper beke nen, ere bepou me yim.
35 Jesus o repreendeu, e disse: "Cale-se e saia dele! " Então o demônio jogou o homem no chão diante de todos, e saiu dele sem o ferir.
36 Bepou me yim, tatame nogwape eme etep lam, eme wouken akem, eme etemwou etemwou etep wom. Eri woye tuma e mapkap tuma? Ere mureken tame etem wobekap, gabo eme eri tuma metbe, eme tame mesginin yibe.
36 Todos ficaram admirados, e diziam uns aos outros: "Que palavra é esta? Até aos espíritos imundos ele dá ordens com autoridade e poder, e eles saem! "
37 Etep wom, Jisas eri nenem rigrabe, ete tuma e kom komke yim.
37 E a sua fama se espalhava por toda a região circunvizinha.
38 Jisas ere God eteri ake mesginin yin Saimon eteri akek yin wurim. Wurim, Saimon eri owi te kapoyi eisau metbetem. Metbetem, eme Jisas erne won tene kobo late wom.
38 Jesus saiu da sinagoga e foi à casa de Simão. A sogra de Simão estava com febre alta, e pediram a Jesus que fizesse algo por ela.
39 Wom, ere yin tukna tiy mekinke teten teri kapoyi yenbo mette wom. Wom, teri kapoyi yenbo ten agetage te wayen emne iyawu keren, emne awos newon am.
39 Estando ele em pé junto dela, inclinou-se e repreendeu a febre, que a deixou. Ela se levantou imediatamente e passou a servi-los.
40 Yabel warbetem, tatame eme eikina abona let nai tewo nai tatame emne Jisas eterke panen yam. Panen yam, Jisas ere eri let tatame nogwape emne wurare wurare keren yin, eme yenbo tem.
40 Ao pôr-do-sol, o povo trouxe a Jesus todos os que tinham vários tipos de doenças; e ele os curou, impondo as mãos sobre cada um deles.
41 Yenbo metem, gabo yaper eme tatame nogwape emne mesginin yim, eme noubke etepke tebetem. Ne God Eteri Yen. Eme metem, ere Krais, God eter wom tame. Etepkap Jisas ere emne wotaken etep wom. Kem etep mane wote. Etep wom.
41 Além disso, de muitas pessoas saíam demônios gritando: "Tu és o Filho de Deus! " Ele, porém, os repreendia e não permitia que falassem, porque sabiam que ele era o Cristo.
42 Ei berabetemke, Jisas ere ete kom mesginin tatame berai emik yim. Tatame nogwape eme erne sopen yim. Yin lam, eme erne wotakete wom. Eme etep abom. Ere nemne mane mesginin yite.
42 Ao romper do dia, Jesus foi para um lugar solitário. As multidões o procuravam, e, quando chegaram até onde ele estava, insistiam que não as deixasse.
43 Wotakete wom, ere emne etep wom. An God eri kom panen site tuma yenbo akeite komke won sewurte. God ere ane eteke won yam.
43 Mas ele disse: "É necessário que eu pregue as boas novas do Reino de Deus noutras cidades também, porque para isso fui enviado".
44 Etep womke, ere Judia distrikke temenem, ere God eteri ake nogwape wur sewurbetem, ere emne God eri tuma yenbo wusoubetem.
44 E continuava pregando nas sinagogas da Judéia.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.