Lucas 22
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NTLH
1 A eisau abe yabel tete nenbetem. A eisau abe yabel eri sig Pasova. Ete yabel Juda tame eme yisken berai bret abetem.
1 Faltava pouco tempo para a Festa dos Pães sem Fermento , chamada Páscoa .
2 Ete yabel God eri ake yaku kerebetem tame etemri apeilake, Moses eri wule wusoubetem tame eme tatame emne akem, eme Jisas erne pen sate nenlawoyim.
2 Os chefes dos sacerdotes e os mestres da Lei procuravam um jeito para matar Jesus em segredo porque tinham medo do povo.
3 Nenlawoyim, Jisas eri anepoi tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) etemri wuri ere Judas. Eri akeite sig Iskariot. Gabo etemri apeilake, Satan, ere erne gulelem,
3 Então Satanás entrou em Judas, chamado Iscariotes, que era um dos doze discípulos.
4 ere yin God eri ake yaku kerebetem tame etemri apeilake, God eri ake eisau lakerebetem tame etemken namdem. Ere Jisas erne etemke newote kelu namdem.
4 Judas foi falar com os chefes dos sacerdotes e com os oficiais da guarda do Templo para combinar a maneira como ele ia lhes entregar Jesus.
5 Namdem, eme metekwasem, eme erne kel newote wom.
5 Eles ficaram muito contentes e prometeram dar dinheiro a ele.
6 Womke, Judas ere kir tem, ere yin Jisas erne keresukte kelu sopte yim. Sopte yim, ere abom. Tatame nogwape eme mane late. Etep abom.
6 Judas aceitou e começou a procurar uma oportunidade para entregar Jesus a eles, sem que o povo ficasse sabendo.
7 Juda tatame etem Pasova a ate yabelke eme yisken berai bret abetem. Abetem, eme sipsip yen pebetem, Pasova a abetem.
7 Chegou o dia da Festa dos Pães sem Fermento , dia em que os judeus matavam carneirinhos para comemorar a Páscoa .
8 Etep tebetem, eme etep abobetem. Kiyi God ere nemri yeiwarege emne beke pe, ere emne kobo lam. Etep abobetem, eke eme a abetem. Ete yabel Jisas ere Pitaken Jonken epne won yin etep wom. Kep Pasova a yin nente, nema yin ate.
8 Então Jesus deu a Pedro e a João a seguinte ordem:
9 Epe erne etep wom. Nesa mak nente?
9 Eles perguntaram: — Onde o senhor quer que a gente prepare o jantar?
10 Ere epne etep wom. Metye. Kep kom sagke yin wurte, kep tame wuri late, ere ok tin ginken semente. Semente, kep eterne semoute. Eter wurte akek kep kir etek wurte.
10 Jesus respondeu:
11 Wurtek, kep ake maime erne etep wote. Tuma wusoube tame ere nene wometye. A ate emi ma? An ari anepoi tameken Pasova a ate.
11 e digam ao dono dela: “O Mestre mandou perguntar a você onde fica a sala em que ele e os seus discípulos vão comer o jantar da Páscoa.”
12 Etep wotek, ere kepne ake puri eisau iye yekwok tetan ake puri kepne peterate, tiyken wolbayeken etek temente. Peterate, kep Pasova a etek nente.
12 Então ele mostrará a vocês uma grande sala mobiliada, no andar de cima. Preparem ali o jantar.
13 Etep womke, epe yin Jisas ere womkap epe etep lam, epe Pasova a etek nenem.
13 Os dois discípulos foram até a cidade e encontraram tudo como Jesus tinha dito. Então prepararam o jantar da Páscoa.
14 A ate yabel tem, Jisas ere a ate yin simenem. Eri anepoi tame eme eterken kir yin simenem.
14 Quando chegou a hora, Jesus sentou-se à mesa com os apóstolos
15 Simenem, ere emne etep wom. An Pasova a keremken ate aboye. Nema kiyi atek, yuri an mus eisau ek mette nenbe.
15 e lhes disse:
16 An kemne wobe. An Pasova a sene beke kip a. Yuri God ere kom panen sitek, gwote awos eri wule somo genik tete, an sene ek ate.
16 Pois eu digo a vocês que nunca comerei este jantar até que eu coma o verdadeiro jantar que haverá no
17 Etep womke, Jisas ere ok ware wuri peten God erne pir won emne etep wom. Kem akei kem gwo ok peten ate.
17 Então Jesus pegou o cálice de vinho, deu graças a Deus e disse:
18 An kemne wobe. Wain ok, an nowselke temente, an sene beke a. Yuri an Apei eri panen siten kom etek temente, an sene etek ate nenbe.
18 Pois eu afirmo a vocês que nunca mais beberei deste vinho até que chegue o Reino de Deus.
19 Etep womke, ere bret peten God erne pir won pekayewon emne newopit peteyan etep wom. Gwo areri om. (An kemne newobe, e keremne kobo late. Kem etep sene tetek, kem ane sene abote. Etep wom.
19 Depois pegou o pão e deu graças a Deus. Em seguida partiu o pão e o deu aos apóstolos, dizendo:
20 An omom, sene ere ok ware wuri peten etep wom. Gwo wain ok e areri nep. Eme ane pen sate, ari nep yeirte. Yeirte, ere tatame emne peterate, God ere keremken namderasem tuma ere seken tem, ere keremri wule yaper peten sepitte, kem eteri tatame tete.)
20 Depois do jantar, do mesmo modo deu a eles o cálice de vinho, dizendo:
21 Metye. Ane yena tete tame ere arenken sin a etep abe.
21 Mas vejam: o traidor está aqui sentado comigo à mesa!
22 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an God eteri womkap sate nenbe. Ane yena tete tame ere mus eisau mette nenbe.
22 Pois o
23 Etep womke, eme etemwou etemwou etep wom. Eike etepkap tete? Eme etep wom.
23 Então os apóstolos começaram a perguntar uns aos outros quem seria o traidor.
24 Anepoi tame eme tuma walekap nayin etep wom. Eike neremri apeilake tame tete?
24 Os apóstolos tiveram uma forte discussão sobre qual deles deveria ser considerado o mais importante.
25 Etep womke, Jisas ere emne etep wom. Akeite komri apeilake tame eme tatame emne kom panen sibe, tatame emne eme etep wobe. Nema etemri kulke tetan. Etep wobe.
25 Então Jesus disse:
26 Kem etemkap berai. Keremri tame wuri ere etep wom. Gwopte an apeilake tete. Etep wotek, an erne etep wote. Ne yenkap tete, yuri ne apeilake tete. Ne akeite tatame etemri yaku keretek, ne apeilake ek tete.
26 Mas entre vocês não pode ser assim. Pelo contrário, o mais importante deve ser como o menos importante; e o que manda deve ser como o que é mandado.
27 Eike ere apeilake tame? Kap pere meike siten tame eter, o pere ei kerebe tame eter? Nowselri tatame eme etep wobe. Pere meike siten tame eter ere apeilake tame. Eter ere tame eisau. Aren, an kemne wobe. Akeite tatame emne a yaku kerebe tame eter ere apeilake. An keremken tetan, an yaku kerebe tame.
27 Quem é o mais importante? É o que está sentado à mesa para comer ou é o que está servindo? Claro que é o que está sentado à mesa. Mas entre vocês eu sou como aquele que serve.
28 Tatame eme ane seilan ane yaper wos nenbetem, kem arenken som temenem, kem ane beke mesginin yi.
28 — Vocês têm estado sempre comigo nos meus sofrimentos.
29 Ari Apei ere ane wom, eke an kom panen site. Etepkap an kemne wobe, kerem kem tatame emne kom panen site.
29 Por isso, assim como o meu Pai me deu o direito de governar, eu também dou o mesmo direito a vocês.
30 An kom panen site yabelke kem arenken sin aken okken ate. Kem apeilake etemri wolbayek sin Israel tatame etemri tame beig ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes keyem (12-pela) etemri tuma meten, emne si late. Etep wom.
30 Vocês vão comer e beber à minha mesa no meu
31 Jisas ere etep wom. Saimon, ne mette. Satan ere God erne wometem, ere kemne seilate. Tame eme wit supa peten rermon supa kena rasbe, wus sepitbekap, Satan ere kemne etepkap seilate nenbe.
31 Jesus continuou:
32 Saimon, an God eterken tuma namdeye, ere nene kobo late, ne ane kenawaike som abote. An erne etep wometye. Satan ere nene seilate, ne wule yaper nentek, sene ne pap yenbo mette, ne neri lakemase emne tuma yenbo wusoute, ne ane kenawaike abote.
32 Mas eu tenho orado por você, Simão, para que não lhe falte fé. E, quando você voltar para mim, anime os seus irmãos.
33 Pita ere erne awosein etep wom. Aneyen, an nerenken ake yaperke kir yite, an nerenken kir sate.
33 Então Pedro disse a Jesus: — Estou pronto para ser preso e morrer com o senhor!
34 Jisas ere awosein etep wom. Pita, an nene wobe. Gwopte neir kwokwo mak womente, tewo mur ne ari sig berasen etep wote nenbe. An Jisas erne beke la. Etep wote nenbe.
34 Então Jesus afirmou:
35 Jisas ere emne etep wom. Kiyi an kemne won yim, kem mesupawak ayer beke waker, peleik ayer beke peleik, tewo oub beke wu. Ete yabel kem wos wuri sopem o? Eme awosein etep wom. Berai. Nema wos beke sop.
35 Depois Jesus perguntou aos discípulos: — Não faltou nada! — responderam eles.
36 Ere emne etep wom. Gwopte tame ere kel yewobe mesupawak tetan, o akeite ayer tetan, ere peten sete. Tame ere aki berai, ere eri tame oub peten ete tameken natokwo keren ere kel peten aki wuri yin tukte.
36 Então Jesus disse:
37 An kemne wobe. God eri basem tuma etep wobe. Tatame eme etep wote. Ere tame yaper etemri wuri. Etep wobe. God eri tuma ere arene wobe, ete tuma ere sekenwai tete nenbe. Kiyi ane basem tuma sekenwai tete nenbe.
37 Pois as
38 Etep womke, anepoi tame eme erne etep wom. Aneyen, ek la. Aki pes gwo. Ere emne etep wom. Yauke. Jisas ere etep wom.
38 Aí os seus discípulos disseram: — Senhor, aqui estão duas espadas.
39 Jisas ere kom mesginin yim, ere kwokwos kwokwos nenbetemkap ere etep sene nenem, ere Oliv kowke yawom. Yawom, eri anepoi tame eme eterken kir yim.
39 Jesus saiu e foi, como de costume, ao monte das Oliveiras; e os seus discípulos foram com ele.
40 Yin eme ete emi petem, ere emne etep wom. Kem God erken tuma namden erne etep womette. Satan ere kemne seilate wurken.
40 Quando chegou ao lugar escolhido, Jesus disse:
41 Etep wom, ere emne mesginin epkera yim, ere gulwar tewok pan God erken tuma namdem.
41 Então se afastou a uma distância de mais ou menos trinta metros. Ajoelhou-se e começou a orar,
42 Ere etep wom. Apei, an abobe, ane yaper tete wos ete wos ane mane tete, an mus eisau mane mette. E nereri wos. Ari abobekap ne mane nente. Neri abobekap ne etepwou nente.
42 dizendo:
43 Etep womke, God eri komri tame wuri ere God eteri kom mesginin yan erne mure newom.
43 [Então um anjo do céu apareceu e o animava.
44 Ere pap yaperwai metbetem, ere God erne som wometbetem, kermus nepkap yan selke yeirbetem.
44 Cheio de uma grande aflição, Jesus orava com mais força ainda. O seu suor era como gotas de sangue caindo no chão.]
45 Ere sene wayen yin lam, eri anepoi tame eme pap yaper metem, eme tuknamenem.
45 Depois de orar, ele se levantou, voltou para o lugar onde os discípulos estavam e os encontrou dormindo, pois a tristeza deles era muito grande.
46 Tuknamenem, ere emne teren etep wometem. Kem beke tuknaten? Kem wayen sin God erken tuma namdete, erne wometbetete. Satan ere kemne seilate wurken. Etep wom.
46 E disse:
47 Jisas ere som wobetemke, nogwape tame eme etek yam. Yam, Jisas eri ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) anepoi tame etemri wuri, Judas, ere taresin yan Jisas erne bwoite yam.
47 Jesus ainda estava falando, quando chegou uma multidão. Judas, um dos doze discípulos, que era quem guiava aquela gente, chegou perto de Jesus para beijá-lo.
48 Bwoite yam, Jisas ere erne etep wom. Judas, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, ne ane peiktame etemne peterate, eke ne an bwoite yawo. Jisas ere etep wom.
48 Mas Jesus disse:
49 Anepoi tame eme eterken temenem, eme lam, eme erne keresukte nenbetem, eme erne etep wometem. Aneyen, ne mapeke abobe? Nema emne pete o?
49 Quando os discípulos que estavam com Jesus viram o que ia acontecer, disseram: — Senhor, devemos atacar essa gente com as nossas espadas?
50 Etep womke, emri tame wuri ere God eteri ake yaku kerebetem tame etemri apeilake eri yaku kerebetem tame wuri eri pi seit yekwoken wan gapakuk baukwunen yeirsiyam.
50 Um deles feriu com a espada o empregado do Grande Sacerdote , cortando a sua orelha direita.
51 Etep lam, Jisas ere etep wom. Yau. Ne mesgin. Etep won ere ete tame eri wan baukwunem emi let kerem, eri wan noub sene tem.
51 Mas Jesus ordenou: Aí tocou na orelha do homem e o curou.
52 Erne keresukte yam tame eme God eteri ake yaku kerebetem tame etemri apeilakeken God eri ake eisauri ei nai tame emne lakerebetem tame etemri apeilake etemne Jisas ere etep wom. Kem ane keresukte yawo, kem peiktame ei taresibe tamekap erne keresukte yawo. Kem ei nai wos setirten. An etepkap tame berai.
52 Em seguida disse aos chefes dos sacerdotes, aos oficiais da guarda do Templo e aos líderes judeus que tinham vindo para prendê-lo:
53 Yabel nogwape an keremken God eteri ake eisauke temenem, kem ane etek beke keresuk. Gwopte yabel e keremri yabel, eike kem wule yaper nente. Jisas ere etep wom.
53 Eu estava com vocês todos os dias no pátio do Templo, e vocês não tentaram me prender. Mas esta é a hora de vocês e também a hora do poder da escuridão.
54 Ere etep womke, eme erne keresukun erne God eteri akeri apeilake eri akek panen wurim. Wurim, Pita ere yuri tipti wun semowun yim.
54 Eles prenderam Jesus e o levaram até a casa do Grande Sacerdote . E Pedro os seguia de longe.
55 Yim, eme ker wuri ake makle borborke lisin simenem, Pita ere kir wus negel yam, eke ere etek yin etemken ker simenem.
55 Quando acenderam uma fogueira no meio do pátio, Pedro foi e sentou-se com os que estavam em volta do fogo.
56 Simenem, yaku kerebe ta wuri te erne lam, te erne sene noub lan etep wom. Ete tame ere Jisas eterken sewurbetem tame.
56 Uma das empregadas o viu sentado ali perto da fogueira, olhou bem para ele e disse: — Este homem também estava com Jesus!
57 Etep womke, Pita ere etep wom. An berai. An erne beke la.
57 Mas Pedro negou, dizendo: — Mulher, eu nem conheço esse homem!
58 Etep wom, yuri sene tame wuri ere erne yan lan etep wom. Neren kir, ne etemri tame tep wuri. Pita ere etep wom. An berai.
58 Pouco tempo depois, um homem o viu ali e disse: — Você também é um deles! Mas Pedro respondeu: — Homem, eu não sou um deles.
59 Kerake tem, tame wuri ere me gwungwunen etep wom. Ete tame ere Galili tame. Ere Jisas eteri anepoi tame etemri wuri.
59 Mais ou menos uma hora depois, outro insistiu: — Você estava mesmo com ele porque também é galileu.
60 Pita ere wom. Berai. Neri wobe tame an erne beke la. Etep wobetemke, agetage kwokwo ek wom.
60 Mas Pedro respondeu: — Homem, eu não sei do que é que você está falando! Naquele instante, enquanto ele falava, o galo cantou.
61 Wom, Jisas ere Pita erne petkwo lamke, Pita ere Jisas eri kiyi wom tuma sene abopitim. Kiyi ere erne etep wom. Gwopte neir kwokwo mak womentek, tewo mur ne ari sig neisen etep wote. An Jisas erne beke la.
61 Então o Senhor virou-se e olhou firme para Pedro, e ele lembrou das palavras que o Senhor lhe tinha dito: “Hoje, antes que o galo cante, você dirá três vezes que não me conhece.”
62 Etep abom, ere sebera yan ere kom genik wurin kenake keram.
62 Então Pedro saiu dali e chorou amargamente.
63 Jisas erne lakerebetem tame eme erne workwoyeken resen erne paku pebetem.
63 Os homens que estavam guardando Jesus zombavam dele e batiam nele.
64 Pebetem, eme eri le matek subun eme erne etep wometem. Ne nemne wusoute. Eike nene pebe?
64 Taparam os olhos dele e perguntavam: — Quem foi que bateu em você? Adivinhe!
65 Etep tebetem, eme erne yapersaper tuma kir wobetem.
65 E diziam muitas outras coisas para insultá-lo.
66 Ei beram, Juda tatame etemri kaunsil tame etemri apeilakeken God eri akeri apeilakeken Moses eri wule wusoubetem tameken eme wurisubuk sim. Sim, akeite tame eme Jisas erne etek panen yam.
66 Quando amanheceu, alguns líderes dos judeus, alguns chefes dos sacerdotes e alguns mestres da Lei se reuniram. Depois mandaram levar Jesus diante do Conselho Superior .
67 Kaunsil tame eme erne etep wom. Ne nemne wusoute. Ne Krais, ne tatame emne sene pette yam tame o berai? Ere awosein etep wom. An kemne wusoute, kem ane kenawaike beke kip abo.
67 Então lhe disseram: — Diga para nós se você é o Ele respondeu:
68 An kemne tuma wuri womette, kem ane tuma awosein beke kip wo.
68 E, se eu fizer uma pergunta, vocês não vão responder.
69 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. An gwote nowsel mesginte, sene an muremame Keryen God eteri let pi seitken yekwok site nenbe. Etepkap, nesa Apei erken nesa kom etep panen site.
69 Mas de agora em diante o
70 Etep womke, eme etep wometem. Ne God Eteri Yen o? Ere awosein etep wom. Kem sekenke wobe.
70 Aí todos perguntaram: — Então você é o Filho de Deus? Jesus respondeu:
71 Ere etep womke, eme eteri wom tuma eme etep wom. Nema metye, ere maime kena woye, nema sene akeite tame etemri tuma beke kip met. Eme etep wom.
71 E eles disseram: — Não precisamos mais de testemunhas. Nós mesmos ouvimos o que ele disse.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.