Lucas 22

Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs BKJ

Sair da comparação
1 A eisau abe yabel tete nenbetem. A eisau abe yabel eri sig Pasova. Ete yabel Juda tame eme yisken berai bret abetem.
1 Ora, aproximava-se a festa dos pães ázimos, que é chamada Páscoa.
2 Ete yabel God eri ake yaku kerebetem tame etemri apeilake, Moses eri wule wusoubetem tame eme tatame emne akem, eme Jisas erne pen sate nenlawoyim.
2 E os principais sacerdotes e os escribas procuravam como o matariam, pois eles temiam o povo.
3 Nenlawoyim, Jisas eri anepoi tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) etemri wuri ere Judas. Eri akeite sig Iskariot. Gabo etemri apeilake, Satan, ere erne gulelem,
3 Então, entrou Satanás em Judas, que tinha por sobrenome Iscariotes, o qual era do número dos doze.
4 ere yin God eri ake yaku kerebetem tame etemri apeilake, God eri ake eisau lakerebetem tame etemken namdem. Ere Jisas erne etemke newote kelu namdem.
4 E ele foi no seu caminho, e comunicou aos principais sacerdotes e capitães como ele poderia traí-lo.
5 Namdem, eme metekwasem, eme erne kel newote wom.
5 E eles se alegraram, e concordaram em lhe dar dinheiro.
6 Womke, Judas ere kir tem, ere yin Jisas erne keresukte kelu sopte yim. Sopte yim, ere abom. Tatame nogwape eme mane late. Etep abom.
6 E ele prometeu, e buscava uma oportunidade de traí-lo na ausência da multidão.
7 Juda tatame etem Pasova a ate yabelke eme yisken berai bret abetem. Abetem, eme sipsip yen pebetem, Pasova a abetem.
7 Então, chegou o dia dos pães ázimos, em que se devia sacrificar a páscoa.
8 Etep tebetem, eme etep abobetem. Kiyi God ere nemri yeiwarege emne beke pe, ere emne kobo lam. Etep abobetem, eke eme a abetem. Ete yabel Jisas ere Pitaken Jonken epne won yin etep wom. Kep Pasova a yin nente, nema yin ate.
8 E ele enviou a Pedro e a João, dizendo: Ide, preparai-nos a páscoa, para que nós possamos comer.
9 Epe erne etep wom. Nesa mak nente?
9 E eles lhe disseram: Onde tu queres que a preparemos?
10 Ere epne etep wom. Metye. Kep kom sagke yin wurte, kep tame wuri late, ere ok tin ginken semente. Semente, kep eterne semoute. Eter wurte akek kep kir etek wurte.
10 E ele lhes disse: Eis que, quando entrardes na cidade, encontrareis um homem carregando um cântaro de água; segue-o até a casa em que ele entrar.
11 Wurtek, kep ake maime erne etep wote. Tuma wusoube tame ere nene wometye. A ate emi ma? An ari anepoi tameken Pasova a ate.
11 E direis ao dono da casa: O Mestre te diz: Onde está o aposento dos convidados, onde comerei a Páscoa com os meus discípulos?
12 Etep wotek, ere kepne ake puri eisau iye yekwok tetan ake puri kepne peterate, tiyken wolbayeken etek temente. Peterate, kep Pasova a etek nente.
12 Então, ele vos mostrará um grande quarto superior mobiliado; ali fazei os preparativos.
13 Etep womke, epe yin Jisas ere womkap epe etep lam, epe Pasova a etek nenem.
13 E eles foram, e acharam como lhes tinha dito; e prepararam a Páscoa.
14 A ate yabel tem, Jisas ere a ate yin simenem. Eri anepoi tame eme eterken kir yin simenem.
14 E, chegada a hora, pôs-se à mesa, e os doze apóstolos com ele.
15 Simenem, ere emne etep wom. An Pasova a keremken ate aboye. Nema kiyi atek, yuri an mus eisau ek mette nenbe.
15 E ele disse-lhes: Quão intensamente desejei comer convosco esta páscoa, antes que eu sofra,
16 An kemne wobe. An Pasova a sene beke kip a. Yuri God ere kom panen sitek, gwote awos eri wule somo genik tete, an sene ek ate.
16 porque eu vos digo que não mais comerei dela, até que se cumpra no reino de Deus.
17 Etep womke, Jisas ere ok ware wuri peten God erne pir won emne etep wom. Kem akei kem gwo ok peten ate.
17 E ele tomando o cálice, e tendo dado graças, disse: Tomai-o e dividi-o entre vós,
18 An kemne wobe. Wain ok, an nowselke temente, an sene beke a. Yuri an Apei eri panen siten kom etek temente, an sene etek ate nenbe.
18 porque eu vos digo que não mais beberei do fruto da videira até que venha o reino de Deus.
19 Etep womke, ere bret peten God erne pir won pekayewon emne newopit peteyan etep wom. Gwo areri om. (An kemne newobe, e keremne kobo late. Kem etep sene tetek, kem ane sene abote. Etep wom.
19 E ele tomando o pão, e tendo dado graças, partiu-o e deu-lho, dizendo: Isto é o meu corpo, que é dado por vós; fazei isso em memória de mim.
20 An omom, sene ere ok ware wuri peten etep wom. Gwo wain ok e areri nep. Eme ane pen sate, ari nep yeirte. Yeirte, ere tatame emne peterate, God ere keremken namderasem tuma ere seken tem, ere keremri wule yaper peten sepitte, kem eteri tatame tete.)
20 Semelhantemente também o cálice, depois da ceia, dizendo: Este cálice é o novo testamento no meu sangue, que é derramado por vós.
21 Metye. Ane yena tete tame ere arenken sin a etep abe.
21 Mas eis que a mão do que me trai está comigo à mesa.
22 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an God eteri womkap sate nenbe. Ane yena tete tame ere mus eisau mette nenbe.
22 E, na verdade, o Filho do homem vai conforme o que está determinado; mas ai daquele homem por quem ele é traído!
23 Etep womke, eme etemwou etemwou etep wom. Eike etepkap tete? Eme etep wom.
23 E eles começaram a perguntar entre si qual deles seria o que havia de fazer isso.
24 Anepoi tame eme tuma walekap nayin etep wom. Eike neremri apeilake tame tete?
24 E houve também uma contenda entre eles, sobre qual deles deveria se considerar o maior.
25 Etep womke, Jisas ere emne etep wom. Akeite komri apeilake tame eme tatame emne kom panen sibe, tatame emne eme etep wobe. Nema etemri kulke tetan. Etep wobe.
25 E ele lhes disse: Os reis dos gentios exercem senhorio sobre eles, e os que exercem autoridade sobre eles são chamados benfeitores.
26 Kem etemkap berai. Keremri tame wuri ere etep wom. Gwopte an apeilake tete. Etep wotek, an erne etep wote. Ne yenkap tete, yuri ne apeilake tete. Ne akeite tatame etemri yaku keretek, ne apeilake ek tete.
26 Mas não será assim com vós; mas o maior entre vós será como o menor; e quem governa, como quem serve.
27 Eike ere apeilake tame? Kap pere meike siten tame eter, o pere ei kerebe tame eter? Nowselri tatame eme etep wobe. Pere meike siten tame eter ere apeilake tame. Eter ere tame eisau. Aren, an kemne wobe. Akeite tatame emne a yaku kerebe tame eter ere apeilake. An keremken tetan, an yaku kerebe tame.
27 Porquanto qual é maior, quem está à mesa ou quem serve? Porventura, não é quem está à mesa? Mas eu estou entre vós como aquele que serve.
28 Tatame eme ane seilan ane yaper wos nenbetem, kem arenken som temenem, kem ane beke mesginin yi.
28 Vós sois os que tendes permanecido comigo nas minhas tentações.
29 Ari Apei ere ane wom, eke an kom panen site. Etepkap an kemne wobe, kerem kem tatame emne kom panen site.
29 E eu vos designo um reino, como meu Pai me designou,
30 An kom panen site yabelke kem arenken sin aken okken ate. Kem apeilake etemri wolbayek sin Israel tatame etemri tame beig ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes keyem (12-pela) etemri tuma meten, emne si late. Etep wom.
30 para que comais e bebais à minha mesa no meu reino, e vos assenteis sobre tronos, julgando as doze tribos de Israel.
31 Jisas ere etep wom. Saimon, ne mette. Satan ere God erne wometem, ere kemne seilate. Tame eme wit supa peten rermon supa kena rasbe, wus sepitbekap, Satan ere kemne etepkap seilate nenbe.
31 E o Senhor disse: Simão, Simão, eis que Satanás tem desejado te ter, para vos peneirar como trigo;
32 Saimon, an God eterken tuma namdeye, ere nene kobo late, ne ane kenawaike som abote. An erne etep wometye. Satan ere nene seilate, ne wule yaper nentek, sene ne pap yenbo mette, ne neri lakemase emne tuma yenbo wusoute, ne ane kenawaike abote.
32 mas eu orei por ti, para que a tua fé não desfaleça; e tu, quando te converteres, fortaleça teus irmãos.
33 Pita ere erne awosein etep wom. Aneyen, an nerenken ake yaperke kir yite, an nerenken kir sate.
33 E ele lhe disse: Senhor, eu estou pronto a ir contigo até a prisão e à morte.
34 Jisas ere awosein etep wom. Pita, an nene wobe. Gwopte neir kwokwo mak womente, tewo mur ne ari sig berasen etep wote nenbe. An Jisas erne beke la. Etep wote nenbe.
34 E ele disse: Digo-te, Pedro, que o galo não cantará hoje, antes que tu negues por três vezes, de conhecer-me.
35 Jisas ere emne etep wom. Kiyi an kemne won yim, kem mesupawak ayer beke waker, peleik ayer beke peleik, tewo oub beke wu. Ete yabel kem wos wuri sopem o? Eme awosein etep wom. Berai. Nema wos beke sop.
35 E ele disse-lhes: Quando eu vos enviei sem bolsa, alforje ou calçados, faltou-vos alguma coisa? E eles responderam: Nada.
36 Ere emne etep wom. Gwopte tame ere kel yewobe mesupawak tetan, o akeite ayer tetan, ere peten sete. Tame ere aki berai, ere eri tame oub peten ete tameken natokwo keren ere kel peten aki wuri yin tukte.
36 Então ele disse-lhes: Mas agora aquele que tiver bolsa, tome-a, como também seu alforje; e o que não tem espada, venda a sua veste e compre uma.
37 An kemne wobe. God eri basem tuma etep wobe. Tatame eme etep wote. Ere tame yaper etemri wuri. Etep wobe. God eri tuma ere arene wobe, ete tuma ere sekenwai tete nenbe. Kiyi ane basem tuma sekenwai tete nenbe.
37 Pois eu vos digo que é necessário que aquilo que está escrito se cumpra em mim: E ele foi contado entre os transgressores; porque as coisas que me dizem respeito têm um fim.
38 Etep womke, anepoi tame eme erne etep wom. Aneyen, ek la. Aki pes gwo. Ere emne etep wom. Yauke. Jisas ere etep wom.
38 E eles disseram: Senhor, eis que aqui estão duas espadas. E ele lhes disse: É o suficiente.
39 Jisas ere kom mesginin yim, ere kwokwos kwokwos nenbetemkap ere etep sene nenem, ere Oliv kowke yawom. Yawom, eri anepoi tame eme eterken kir yim.
39 E, ele saindo, foi, como costumava, para o monte das Oliveiras; e seus discípulos também o seguiram.
40 Yin eme ete emi petem, ere emne etep wom. Kem God erken tuma namden erne etep womette. Satan ere kemne seilate wurken.
40 E, ele chegando ao lugar, disse-lhes: Orai, para que não entreis em tentação.
41 Etep wom, ere emne mesginin epkera yim, ere gulwar tewok pan God erken tuma namdem.
41 E retirou-se deles cerca de um tiro de pedra, e, ajoelhando-se, orava,
42 Ere etep wom. Apei, an abobe, ane yaper tete wos ete wos ane mane tete, an mus eisau mane mette. E nereri wos. Ari abobekap ne mane nente. Neri abobekap ne etepwou nente.
42 dizendo: Pai, se tu quiseres, remove de mim este cálice; todavia, não se faça a minha vontade, mas a tua.
43 Etep womke, God eri komri tame wuri ere God eteri kom mesginin yan erne mure newom.
43 E apareceu-lhe um anjo do céu, fortalecendo-o.
44 Ere pap yaperwai metbetem, ere God erne som wometbetem, kermus nepkap yan selke yeirbetem.
44 E, estando em agonia, ele orava mais intensamente; e o seu suor tornou-se como grandes gotas de sangue que caíam por terra.
45 Ere sene wayen yin lam, eri anepoi tame eme pap yaper metem, eme tuknamenem.
45 E ele levantando-se da oração, veio para os seus discípulos, e ele encontrou-os dormindo de tristeza,
46 Tuknamenem, ere emne teren etep wometem. Kem beke tuknaten? Kem wayen sin God erken tuma namdete, erne wometbetete. Satan ere kemne seilate wurken. Etep wom.
46 e ele disse-lhes: Por que estais dormindo? Levantai-vos, e orai, para que não entreis em tentação.
47 Jisas ere som wobetemke, nogwape tame eme etek yam. Yam, Jisas eri ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) anepoi tame etemri wuri, Judas, ere taresin yan Jisas erne bwoite yam.
47 E, estando ele ainda a falar, eis que uma multidão, e aquele que se chamava Judas, um dos doze, ia adiante dela, e aproximou-se de Jesus para o beijar.
48 Bwoite yam, Jisas ere erne etep wom. Judas, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, ne ane peiktame etemne peterate, eke ne an bwoite yawo. Jisas ere etep wom.
48 Mas Jesus lhe disse: Judas, com um beijo tu trais o Filho do homem?
49 Anepoi tame eme eterken temenem, eme lam, eme erne keresukte nenbetem, eme erne etep wometem. Aneyen, ne mapeke abobe? Nema emne pete o?
49 Quando os que estavam ao redor, viram o que ia acontecer, eles disseram-lhe: Senhor, feriremos com a espada?
50 Etep womke, emri tame wuri ere God eteri ake yaku kerebetem tame etemri apeilake eri yaku kerebetem tame wuri eri pi seit yekwoken wan gapakuk baukwunen yeirsiyam.
50 E um deles feriu o servo do sumo sacerdote, e cortou-lhe a sua orelha direita.
51 Etep lam, Jisas ere etep wom. Yau. Ne mesgin. Etep won ere ete tame eri wan baukwunem emi let kerem, eri wan noub sene tem.
51 E, Jesus respondendo, disse: Permiti ainda isto! E, tocando sua orelha, o curou.
52 Erne keresukte yam tame eme God eteri ake yaku kerebetem tame etemri apeilakeken God eri ake eisauri ei nai tame emne lakerebetem tame etemri apeilake etemne Jisas ere etep wom. Kem ane keresukte yawo, kem peiktame ei taresibe tamekap erne keresukte yawo. Kem ei nai wos setirten. An etepkap tame berai.
52 E disse Jesus aos principais sacerdotes, e aos capitães do templo, e aos anciãos que tinham vindo contra ele: Viestes como contra um ladrão, com espadas e varas.
53 Yabel nogwape an keremken God eteri ake eisauke temenem, kem ane etek beke keresuk. Gwopte yabel e keremri yabel, eike kem wule yaper nente. Jisas ere etep wom.
53 Eu tenho estado diariamente convosco no templo, não estendestes as mãos contra mim; mas esta é a vossa hora, e o poder das trevas.
54 Ere etep womke, eme erne keresukun erne God eteri akeri apeilake eri akek panen wurim. Wurim, Pita ere yuri tipti wun semowun yim.
54 Então, tomando-o, levaram-no, e o trouxeram para a casa do sumo sacerdote. E Pedro seguia-o de longe.
55 Yim, eme ker wuri ake makle borborke lisin simenem, Pita ere kir wus negel yam, eke ere etek yin etemken ker simenem.
55 E, havendo-se acendido fogo no meio do pátio, estando todos sentados, assentou-se Pedro entre eles.
56 Simenem, yaku kerebe ta wuri te erne lam, te erne sene noub lan etep wom. Ete tame ere Jisas eterken sewurbetem tame.
56 Mas uma certa serva vendo-o assentado ao lado do fogo, e olhando-o seriamente, disse: Este homem também estava com ele.
57 Etep womke, Pita ere etep wom. An berai. An erne beke la.
57 E ele negou-o, dizendo: Mulher, eu não o conheço.
58 Etep wom, yuri sene tame wuri ere erne yan lan etep wom. Neren kir, ne etemri tame tep wuri. Pita ere etep wom. An berai.
58 E, um pouco depois, vendo-o outro, disse: Tu és também deles. E Pedro disse: Homem, eu não sou.
59 Kerake tem, tame wuri ere me gwungwunen etep wom. Ete tame ere Galili tame. Ere Jisas eteri anepoi tame etemri wuri.
59 E, passada quase uma hora, um outro com confiança afirmava, dizendo: Com certeza este indivíduo também estava com ele; pois ele é um galileu.
60 Pita ere wom. Berai. Neri wobe tame an erne beke la. Etep wobetemke, agetage kwokwo ek wom.
60 E Pedro disse: Homem, eu não sei o que tu dizes. E imediatamente, enquanto ele falava, o galo cantou.
61 Wom, Jisas ere Pita erne petkwo lamke, Pita ere Jisas eri kiyi wom tuma sene abopitim. Kiyi ere erne etep wom. Gwopte neir kwokwo mak womentek, tewo mur ne ari sig neisen etep wote. An Jisas erne beke la.
61 E, virando-se o Senhor, olhou para Pedro, e Pedro lembrou-se da palavra do Senhor, como lhe tinha dito: Antes do galo cantar, tu me negarás três vezes.
62 Etep abom, ere sebera yan ere kom genik wurin kenake keram.
62 E, Pedro saindo, chorou amargamente.
63 Jisas erne lakerebetem tame eme erne workwoyeken resen erne paku pebetem.
63 E os homens que guardavam Jesus zombavam dele, e feriam-no.
64 Pebetem, eme eri le matek subun eme erne etep wometem. Ne nemne wusoute. Eike nene pebe?
64 E, vendando-lhe os olhos, batiam na sua face, perguntando-lhe: Profetiza, quem é que te bateu?
65 Etep tebetem, eme erne yapersaper tuma kir wobetem.
65 E muitas outras coisas diziam contra ele, blasfemando.
66 Ei beram, Juda tatame etemri kaunsil tame etemri apeilakeken God eri akeri apeilakeken Moses eri wule wusoubetem tameken eme wurisubuk sim. Sim, akeite tame eme Jisas erne etek panen yam.
66 E logo que amanheceu, ajuntaram-se os anciãos do povo, os principais dos sacerdotes e os escribas, e o conduziram ao seu conselho, dizendo:
67 Kaunsil tame eme erne etep wom. Ne nemne wusoute. Ne Krais, ne tatame emne sene pette yam tame o berai? Ere awosein etep wom. An kemne wusoute, kem ane kenawaike beke kip abo.
67 Se tu és o Cristo, dize-nos. E ele lhes disse: Se eu vo-lo disser, não o crereis;
68 An kemne tuma wuri womette, kem ane tuma awosein beke kip wo.
68 e se eu também vos perguntar, não me respondereis, nem me ­soltareis.
69 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. An gwote nowsel mesginte, sene an muremame Keryen God eteri let pi seitken yekwok site nenbe. Etepkap, nesa Apei erken nesa kom etep panen site.
69 De hoje em diante, o Filho do homem se assentará à direita do poder de Deus.
70 Etep womke, eme etep wometem. Ne God Eteri Yen o? Ere awosein etep wom. Kem sekenke wobe.
70 Então, todos disseram: És tu então o Filho de Deus? E ele lhes disse: Vós dizeis que eu sou.
71 Ere etep womke, eme eteri wom tuma eme etep wom. Nema metye, ere maime kena woye, nema sene akeite tame etemri tuma beke kip met. Eme etep wom.
71 E eles disseram: Por que ainda temos necessidade de outro testemunho? Porque nós mesmos o ouvimos da sua própria boca.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.