Lucas 20

Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Akeite yabel Jisas ere God eteri ake eisauke wurin tatame emne God eri tuma yenbo wusoubetem, God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake, Moses eri wule wusoubetem tame, Juda tatame etemri apeilakeken eme erne late yam.
1 Certo dia, Jesus estava no pátio do Templo ensinando o povo e anunciando o evangelho . Então chegaram ali alguns chefes dos sacerdotes e alguns mestres da Lei, junto com alguns líderes do povo,
2 Yam, eme erne etep wom. Ne nemne wusoute. Nereri yaku eike nene newom, eke ne ete yaku kerebe? Eike nene mure newom?
2 e perguntaram: — Diga para nós: com que autoridade você faz essas coisas? Quem lhe deu essa autoridade?
3 Ere emne awosein etep wom. An kemne tuma wuri womette, kem ane wusoute.
3 Jesus respondeu:
4 Jon ere yam, ere tatame emne baptais ok wirubetem. Eike erne ete yaku newom? Kap God eter erne newom, o tame etem erne newom? Kem ane wusoute.
4 Quem deu autoridade a João para batizar? Foi Deus ou foram pessoas?
5 Etep womke, eme etemwou etemwou namden etep wom. Nema mapeke wote? Nema mane etep wote. God eter erne won yam. Nema etep wote, ere nemne awosein etep wote. Mapeke temke, kem Jon eri tuma beke abo?
5 Aí eles começaram a dizer uns aos outros: — O que é que vamos dizer? Se dissermos que foi Deus, ele vai perguntar: “Então por que vocês não creram em João?”
6 Nema mane etep wote. Tame etem erne won yam. Nema etep wote, gwotek tetan tatame nogwape eme pape paku peten nemne pete nenbe. Tatame eme etep wobe. Jon ere God eteri tuma wusoubetem tame. Etepkap, eme pape peten nemne seitte nenbe.
6 Mas, se dissermos que foram pessoas, esta multidão vai nos apedrejar, pois eles acham que João era profeta .
7 Etemwou etemwou namdebetemke, eme Jisas erne tuma awosein etep wom. Nema beke met, eike Jon erne won yam.
7 Por isso responderam: — Nós não sabemos quem deu autoridade a João para batizar.
8 Ere emne awosein etep wom. Kem ane beke wusou, an kir an kemne beke kip wusou. Eike ane won yam, an kemne etep beke kip wusou. Etep wom.
8 Jesus disse:
9 Jisas ere sekur sakur tuma tatame emne etep wom. Tame ere gerep now nenem. Nenem, ere yaku kerebetem tame etemne ete now lakerete etep wom. An akeite komke yite. Kem ari gerep now yaku keren noub lakeretek, yuri an kemne gerep supa kau newote. Etep womke, ere gene komke yin etek temenem.
9 Depois Jesus contou esta parábola para o povo:
10 Etek temenem, gerep supa okwon yamenem, now maime ere eri yaku kerebetem tame wuri won now lakerebetem tame emne yin lam. Ere now maime eri gerep supa kwotate yim. Yim, now lakerebetem tame eme erne pen erne won bepou sene yim. Ere gerep supa beke wuri sen yi.
10 Quando chegou o tempo da colheita, ele mandou um empregado para receber a sua parte. Mas os lavradores bateram nele e o mandaram de volta sem nada.
11 Bepou me yim, sene maime ere akeite yaku kerebetem tame wuri won yim, eme eterken ei nayin erne pen erne won ere bepou me sene yim. Ere gerep supa beke wuri sen yi.
11 O dono mandou outro empregado, mas eles também bateram nele, depois o trataram de modo vergonhoso e o mandaram de volta sem nada.
12 Yuri tewo mur ere eri yaku kerebetem tame wurinabu won yim, eme erne pen lelem.
12 Então ele enviou um terceiro empregado, mas os lavradores também bateram nele e o expulsaram.
13 Lelem, now maime ere etep wom. An mapeke tete? An ari metekwasbe yen seken, an erne won yite. Kap eme eri tuma mette o?
13 Aí o dono da plantação pensou: “O que vou fazer? Já sei: vou mandar o meu filho querido. Tenho certeza de que vão respeitá-lo.”
14 Ar ere yen erne won yim, now lakerebetem tame eme erne lam, eme etemwou etemwou etep namdem. Now maime eri yen seken ere yabe. Yuri yen ere ar eri wos pette nenbe. Nema erne pen satek, nema gwote sel pette.
14 — Mas, quando os lavradores viram o filho, disseram: “Este é o filho do dono; ele vai herdar a plantação. Vamos matá-lo, e a plantação será nossa.”
15 Etep womke, eme erne keresukun now kopo ep yekwo barke panen wurin eme erne etek pen sam. Jisas ere sekur sakur tuma wom, ere tatame emne etep wometem. Now maime ere now lakerebetem tame emne beke nente?
15 — Então eles jogaram o filho para fora da plantação e o mataram. Aí Jesus perguntou:
16 Now maime ere yin now lakerebe tame emne pen sate, ere akeite tame emne ete yaku newote nenbe. Tatame eme eri tuma metem, eme etep wom. Ere etep tete wurken.
16 Ele virá, matará aqueles homens e dará a plantação a outros lavradores. Então as pessoas que estavam ouvindo disseram: — Que Deus não permita que isso aconteça!
17 Ere emne lan etep wom. Kiyi temenem tame eme God eri tuma gwopkapke bas rasem.God eri siglou eme etepke bas rasem.
17 Mas Jesus olhou bem para eles e disse:
18 Tatame eme ari woye kwat eterke emne tebete pitin waren, tewo wusken baute. Ete kwat ere warte, ere tatame emne botkwuyewon eme saiwote. Jisas ere emne etep wom.
18 Quem cair em cima dessa pedra ficará em pedaços. E, se a pedra cair sobre alguém, essa pessoa vai virar pó.
19 Etep wom, Moses eri wule tuma wusoubetem tame etem, God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake etemken eme Jisas eri wom sekur sakur tuma metem, eme etep abom. Jisas ere neremne woye. Etep abomke, eme erne agetage keresukte wom. Wom, eme tatame nogwape emne lam, eme me akem, eke eme erne beke keresuk.
19 Os mestres da Lei e os chefes dos sacerdotes sabiam que era contra eles que Jesus havia contado essa parábola e queriam prendê-lo ali mesmo, porém tinham medo do povo.
20 Eme Jisas erne mesginin eme erne elen labetem. Labetem, eme etep abom. Nema Jisas erne tuma wuri wometlate, ere tuma yaper awosein wote, nema erne keresukun Romri apeilake eterke panen yin erne tuma namdete. Etep abom, eke eme tuma yikwokwobe tame emne tuken emne won Jisas erne tuma wolate yim.
20 Então começaram a vigiar Jesus. Pagaram alguns homens para fazerem perguntas a ele. Eles deviam fingir que eram sinceros e procurar conseguir alguma prova contra Jesus. Assim os mestres da Lei e os chefes dos sacerdotes teriam uma desculpa para o prender e entregar nas mãos do Governador romano.
21 Yim, eme Jisas erne etep wometem. Tuma wusoube tame, nema metem, neri wobe tuma e tuma yenbo, tuma seken. Keryen etemri wobe tuma ne beke ak. God eri tuma yenbo, eri tuma seken ne wusoube.
21 Esses homens perguntaram: — Mestre, sabemos que aquilo que o senhor diz e ensina é certo. Sabemos também que o senhor não julga pela aparência e ensina a verdade sobre a maneira de viver que Deus exige.
22 Ne mapeke abobe? Keryen Sisar ere akeite nowselri tame, ere Rom tame. Ere nemne kom panen siten. Sisar ere nemne takis kel raste wobe. Nema mapeke nente? Nema Sisar eterne kel newote, o nema God eterwoune kel newote? Ne nemne wusoute.
22 Diga: é ou não é contra a nossa Lei pagar impostos ao Imperador romano?
23 Emri yikwokwom tuma Jisas ere kiyi abom, ere emne etep wom.
23 Mas Jesus percebeu a má intenção deles e disse:
24 Kem ane kel wuri peterate. Eme erne peteramke, ere emne etep wometem. Gwote kel e tame wouken sigken tetan. E eikeri wouken eikeri sigken?
24 — Tragam aqui uma moeda. De quem são o nome e a cara que estão gravados nela? — São do Imperador! — responderam eles.
25 Eme awosein etep wom. E Romri Keryen Sisar eteri wouken eteri sigken tetan. Jisas ere etep wom. Romri keryen eteri wos kem eterne newote. God eteri wos kem God eterne newote.
25 Então Jesus disse:
26 Etep womke, ere tuma yenbo tatame etemri bitimik awosein wom, eke eme ep abo ep abon tuma rebe tem, eme erne beke keresuk.
26 Eles não puderam conseguir nenhuma prova contra Jesus diante do povo. Por isso ficaram calados, admirados com a resposta dele.
27 Sadyusi tame eme etep wobetem. Sabe tatame eme sene beke kip wayen yi. Etepkap, etemri tame kau eme yan Jisas erne etep wometem.
27 Alguns saduceus , os quais afirmam que ninguém ressuscita, chegaram perto de Jesus
28 Tuma wusoube tame, warege Moses ere tuma basen nemne etep wom. Mase tobo yen ere ta panete, yuri ere sate, ere yenken berai, mase ere sene eri wane tene panen yen sete. Sete, ete yen e lake eteri yen. Moses ere etepke basem.
28 e disseram: — Mestre, Moisés escreveu para nós a seguinte
29 Kiyi lakemase ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) temenem, mase tobo yen ere ta panem, epe bepou temenem, epe yen berai, ere bepou me sam.
29 Acontece que havia sete irmãos. O mais velho casou e morreu sem deixar filhos.
30 Samke, mase ere wane tene panem, epe yenken berai, ere bepou me sam.
30 Então o segundo casou com a viúva,
31 Sam, bor tame ere etepwou tebetem. Mase eme etepwou etepwou tebetem. Eme ete wane etetwoune panebetem, eme yenken berai, eme bepou me saiwom.
31 e depois, o terceiro. E assim a mesma coisa aconteceu com os sete irmãos, isto é, todos morreram sem deixar filhos.
32 Yuri ete ta teken sam.
32 Depois a mulher também morreu.
33 Kem etep wobe. Yuri sabe tame eme sene wayen yite nenbe. Kiyi akei lakemase ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) eme ete ta tene panebetem. Yuri sabe tame eme sene wayete, ete ta te eikeri ta seken tete? Eme Jisas erne etepke seilan wometem.
33 Portanto, no dia da ressurreição, de qual dos sete a mulher vai ser esposa? Pois todos eles casaram com ela!
34 Jisas ere emne awosein etep wom. Gwopte tetan tame eme ta panebe, ta eme tame narbe.
34 Jesus respondeu:
35 God ere emne yenbo wote tatame yuri eme sene wayen God eri kom yenbok yin tete, tame eme ta beke kip pane, ta eme tame beke kip nar.
35 Mas as pessoas que merecem alcançar a ressurreição e a vida futura não vão casar lá,
36 Eme God eteri komri tamekap temente, eme beke kip sa, eme som temente. God ere emne wote, eme sene wayen yite, eke God ere emne eteri yen wote.
36 pois serão como os anjos e não poderão morrer. Serão filhos de Deus porque ressuscitaram.
37 Kiyi Moses ere kerke eibetem me nebule mekinke yin tetemenem, God ere erne etep wom. An warege Abraham, Aisak, Jekop etemri Keryen God. Etep wom. Epkap Moses ere nemne peteram, sabe tatame eme sene wayete nenbe.
37 E Moisés mostra claramente que os mortos serão ressuscitados. Quando fala do espinheiro que estava em fogo, ele escreve que o Senhor é “o Deus de Abraão, o Deus de Isaque e o Deus de Jacó.”
38 God ere akei sam tatame emne wou sene newobe, eke ere sam tatame etemri God berai. Ere kelpe tatame etemri God.
38 Isso mostra que Deus é Deus dos vivos e não dos mortos, pois para ele todos estão vivos.
39 Etep womke, Moses eri wule wusoubetem tame eme tuma awosein etep wom. Tuma wusoube tame, ne tuma awosein yenbo woye.
39 Aí alguns mestres da Lei disseram: — Boa resposta, Mestre!
40 Etep wom, eme erne sene womette me akem.
40 E não tinham coragem de lhe fazer mais perguntas.
41 Jisas ere emne etep wolam. Moses eri wule wusoube tame eme etep wobe. Krais ere Devit eteri nan tete. Beke eme etep wobe?
41 Em seguida Jesus perguntou a eles:
42 Devit eter ere siglou basen etep wom.
42 Pois o próprio Davi diz assim no livro de Salmos:
43 — ausente —
43 até que eu ponha os seus inimigos
44 Devit eter ere Krais erne Aneyen wom. Kerem kem etepke wobe. Krais ere kiyi beke te. Ere Devit eteri nanyen tete. An wobe. E seken berai. Devit ere Krais erne Aneyen wom, mapeke Krais ere Devit eteri nanyen tete. Jisas ere etep wom.
44 Se Davi chama o Messias de Senhor, como é que o Messias pode ser descendente de Davi?
45 Tatame eme etek som temenem, Jisas eri tuma metbetem. Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom.
45 O povo todo estava escutando, e Jesus disse aos discípulos:
46 Wule wusoube tame emri nenbekap kem etep mane nente. Eme abobe, tatame eme emne late, eke eme tame oub lagwu waren sewurbe. Sewurbe, eme kom genik sewurbe, eme abobe, tatame eme emne pir won emne tame yenbo wote. Eme God eteri akek wurbe, eme abobe, eme apeilake etemri wolbayek site. Eme awos eisau yite, eme abobe, eme apeilake etemri wolbayek sin ate.
46 — Cuidado com os
47 Eme wane ta emne yikwokwon emri wos sirke petbe. Sirke petbe, sene eme God eri akek wurbe, God eterken tuma nogwape namdebe. Etep tebe, eme etep abobe. Tatame eme nemne yenbo wote. Etepkap eme tebe, yuri God ere emne yaperwai awosein nente nenbe. Etep wom.
47 Exploram as viúvas e roubam os seus bens; e, para disfarçar, fazem orações compridas. Portanto, o castigo que eles vão sofrer será pior ainda!

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.