Lucas 20

Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NAA

Sair da comparação
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 Akeite yabel Jisas ere God eteri ake eisauke wurin tatame emne God eri tuma yenbo wusoubetem, God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake, Moses eri wule wusoubetem tame, Juda tatame etemri apeilakeken eme erne late yam.
1 Aconteceu que, num daqueles dias, estando Jesus a ensinar o povo no templo e a evangelizar, chegaram os principais sacerdotes e os escribas, juntamente com os anciãos,
2 Yam, eme erne etep wom. Ne nemne wusoute. Nereri yaku eike nene newom, eke ne ete yaku kerebe? Eike nene mure newom?
2 e lhe perguntaram: — Diga-nos com que autoridade você faz estas coisas? Ou quem lhe deu esta autoridade?
3 Ere emne awosein etep wom. An kemne tuma wuri womette, kem ane wusoute.
3 Jesus respondeu:
4 Jon ere yam, ere tatame emne baptais ok wirubetem. Eike erne ete yaku newom? Kap God eter erne newom, o tame etem erne newom? Kem ane wusoute.
4 O batismo de João era do céu ou dos homens?
5 Etep womke, eme etemwou etemwou namden etep wom. Nema mapeke wote? Nema mane etep wote. God eter erne won yam. Nema etep wote, ere nemne awosein etep wote. Mapeke temke, kem Jon eri tuma beke abo?
5 Então discutiram entre si: — Se dissermos: “Do céu”, ele dirá: “Por que não acreditaram nele?”
6 Nema mane etep wote. Tame etem erne won yam. Nema etep wote, gwotek tetan tatame nogwape eme pape paku peten nemne pete nenbe. Tatame eme etep wobe. Jon ere God eteri tuma wusoubetem tame. Etepkap, eme pape peten nemne seitte nenbe.
6 Mas, se dissermos: “Dos homens”, o povo todo nos apedrejará, porque está convicto de que João era profeta.
7 Etemwou etemwou namdebetemke, eme Jisas erne tuma awosein etep wom. Nema beke met, eike Jon erne won yam.
7 Por fim, responderam que não sabiam de onde era.
8 Ere emne awosein etep wom. Kem ane beke wusou, an kir an kemne beke kip wusou. Eike ane won yam, an kemne etep beke kip wusou. Etep wom.
8 E Jesus lhes disse:
9 Jisas ere sekur sakur tuma tatame emne etep wom. Tame ere gerep now nenem. Nenem, ere yaku kerebetem tame etemne ete now lakerete etep wom. An akeite komke yite. Kem ari gerep now yaku keren noub lakeretek, yuri an kemne gerep supa kau newote. Etep womke, ere gene komke yin etek temenem.
9 A seguir, Jesus passou a contar ao povo esta parábola:
10 Etek temenem, gerep supa okwon yamenem, now maime ere eri yaku kerebetem tame wuri won now lakerebetem tame emne yin lam. Ere now maime eri gerep supa kwotate yim. Yim, now lakerebetem tame eme erne pen erne won bepou sene yim. Ere gerep supa beke wuri sen yi.
10 No devido tempo, mandou um servo aos lavradores para que lhe dessem do fruto da vinha. Mas os lavradores, depois de espancá-lo, o despacharam de mãos vazias.
11 Bepou me yim, sene maime ere akeite yaku kerebetem tame wuri won yim, eme eterken ei nayin erne pen erne won ere bepou me sene yim. Ere gerep supa beke wuri sen yi.
11 Em vista disso, enviou-lhes outro servo, mas também a este espancaram e, depois de insultá-lo, despacharam de mãos vazias.
12 Yuri tewo mur ere eri yaku kerebetem tame wurinabu won yim, eme erne pen lelem.
12 Mandou ainda um terceiro; também a este, depois de feri-lo, expulsaram.
13 Lelem, now maime ere etep wom. An mapeke tete? An ari metekwasbe yen seken, an erne won yite. Kap eme eri tuma mette o?
13 Então o dono da vinha disse: “Que farei? Enviarei o meu filho amado; talvez o respeitem.”
14 Ar ere yen erne won yim, now lakerebetem tame eme erne lam, eme etemwou etemwou etep namdem. Now maime eri yen seken ere yabe. Yuri yen ere ar eri wos pette nenbe. Nema erne pen satek, nema gwote sel pette.
14 — Mas, quando os lavradores viram o filho, começaram a discutir entre si: “Este é o herdeiro; vamos matá-lo, para que a herança seja nossa.”
15 Etep womke, eme erne keresukun now kopo ep yekwo barke panen wurin eme erne etek pen sam. Jisas ere sekur sakur tuma wom, ere tatame emne etep wometem. Now maime ere now lakerebetem tame emne beke nente?
15 E, lançando-o fora da vinha, o mataram.
16 Now maime ere yin now lakerebe tame emne pen sate, ere akeite tame emne ete yaku newote nenbe. Tatame eme eri tuma metem, eme etep wom. Ere etep tete wurken.
16 Virá, exterminará aqueles lavradores e entregará a vinha a outros. Ao ouvir isto, disseram: — Que tal não aconteça!
17 Ere emne lan etep wom. Kiyi temenem tame eme God eri tuma gwopkapke bas rasem.God eri siglou eme etepke bas rasem.
17 Mas Jesus, com o olhar fixo neles, disse:
18 Tatame eme ari woye kwat eterke emne tebete pitin waren, tewo wusken baute. Ete kwat ere warte, ere tatame emne botkwuyewon eme saiwote. Jisas ere emne etep wom.
18 Todo o que cair sobre esta pedra ficará em pedaços; e aquele sobre quem ela cair ficará reduzido a pó.
19 Etep wom, Moses eri wule tuma wusoubetem tame etem, God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake etemken eme Jisas eri wom sekur sakur tuma metem, eme etep abom. Jisas ere neremne woye. Etep abomke, eme erne agetage keresukte wom. Wom, eme tatame nogwape emne lam, eme me akem, eke eme erne beke keresuk.
19 Naquela mesma hora, os escribas e os principais sacerdotes procuravam prender Jesus, porque entenderam que ele havia contado essa parábola contra eles; mas temiam o povo.
20 Eme Jisas erne mesginin eme erne elen labetem. Labetem, eme etep abom. Nema Jisas erne tuma wuri wometlate, ere tuma yaper awosein wote, nema erne keresukun Romri apeilake eterke panen yin erne tuma namdete. Etep abom, eke eme tuma yikwokwobe tame emne tuken emne won Jisas erne tuma wolate yim.
20 Eles passaram a vigiar Jesus. Enviaram espiões que se fingiam de justos para ver se o apanhavam em alguma palavra, a fim de entregá-lo à jurisdição e à autoridade do governador.
21 Yim, eme Jisas erne etep wometem. Tuma wusoube tame, nema metem, neri wobe tuma e tuma yenbo, tuma seken. Keryen etemri wobe tuma ne beke ak. God eri tuma yenbo, eri tuma seken ne wusoube.
21 Então lhe perguntaram: — Mestre, sabemos que o senhor fala e ensina corretamente e não se deixa levar pela aparência das pessoas, mas ensina o caminho de Deus segundo a verdade.
22 Ne mapeke abobe? Keryen Sisar ere akeite nowselri tame, ere Rom tame. Ere nemne kom panen siten. Sisar ere nemne takis kel raste wobe. Nema mapeke nente? Nema Sisar eterne kel newote, o nema God eterwoune kel newote? Ne nemne wusoute.
22 É lícito pagar imposto a César ou não?
23 Emri yikwokwom tuma Jisas ere kiyi abom, ere emne etep wom.
23 Mas Jesus, percebendo a artimanha deles, respondeu:
24 Kem ane kel wuri peterate. Eme erne peteramke, ere emne etep wometem. Gwote kel e tame wouken sigken tetan. E eikeri wouken eikeri sigken?
24 — Mostrem-me um denário. De quem é a figura e a inscrição? Eles responderam: — De César. Então Jesus lhes disse:
25 Eme awosein etep wom. E Romri Keryen Sisar eteri wouken eteri sigken tetan. Jisas ere etep wom. Romri keryen eteri wos kem eterne newote. God eteri wos kem God eterne newote.
25 — Pois deem a César o que é de César e a Deus o que é de Deus.
26 Etep womke, ere tuma yenbo tatame etemri bitimik awosein wom, eke eme ep abo ep abon tuma rebe tem, eme erne beke keresuk.
26 Não puderam apanhá-lo em palavra alguma diante do povo; e, admirados da sua resposta, calaram-se.
27 Sadyusi tame eme etep wobetem. Sabe tatame eme sene beke kip wayen yi. Etepkap, etemri tame kau eme yan Jisas erne etep wometem.
27 Chegando alguns dos saduceus, que dizem não haver ressurreição,
28 Tuma wusoube tame, warege Moses ere tuma basen nemne etep wom. Mase tobo yen ere ta panete, yuri ere sate, ere yenken berai, mase ere sene eri wane tene panen yen sete. Sete, ete yen e lake eteri yen. Moses ere etepke basem.
28 perguntaram a Jesus: — Mestre, Moisés nos deixou escrito que, se um homem casado morrer sem deixar filhos, o irmão desse homem deve casar com a viúva e gerar descendentes para o falecido.
29 Kiyi lakemase ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) temenem, mase tobo yen ere ta panem, epe bepou temenem, epe yen berai, ere bepou me sam.
29 Ora, havia sete irmãos: o primeiro casou e morreu sem filhos;
30 Samke, mase ere wane tene panem, epe yenken berai, ere bepou me sam.
30 o segundo
31 Sam, bor tame ere etepwou tebetem. Mase eme etepwou etepwou tebetem. Eme ete wane etetwoune panebetem, eme yenken berai, eme bepou me saiwom.
31 e o terceiro também casaram com a viúva, e assim foi com os sete. Todos morreram sem deixar filhos.
32 Yuri ete ta teken sam.
32 Por fim, morreu também a mulher.
33 Kem etep wobe. Yuri sabe tame eme sene wayen yite nenbe. Kiyi akei lakemase ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) eme ete ta tene panebetem. Yuri sabe tame eme sene wayete, ete ta te eikeri ta seken tete? Eme Jisas erne etepke seilan wometem.
33 Portanto, na ressurreição, de qual deles a mulher será esposa? Porque os sete casaram com ela.
34 Jisas ere emne awosein etep wom. Gwopte tetan tame eme ta panebe, ta eme tame narbe.
34 Jesus respondeu:
35 God ere emne yenbo wote tatame yuri eme sene wayen God eri kom yenbok yin tete, tame eme ta beke kip pane, ta eme tame beke kip nar.
35 mas os que são considerados dignos de alcançar a era vindoura e a ressurreição dentre os mortos não casam, nem se dão em casamento.
36 Eme God eteri komri tamekap temente, eme beke kip sa, eme som temente. God ere emne wote, eme sene wayen yite, eke God ere emne eteri yen wote.
36 Pois não podem mais morrer, porque são iguais aos anjos e são filhos de Deus, sendo filhos da ressurreição.
37 Kiyi Moses ere kerke eibetem me nebule mekinke yin tetemenem, God ere erne etep wom. An warege Abraham, Aisak, Jekop etemri Keryen God. Etep wom. Epkap Moses ere nemne peteram, sabe tatame eme sene wayete nenbe.
37 E que os mortos ressuscitam, Moisés o indicou no trecho referente à sarça, quando afirma que o Senhor é o Deus de Abraão, o Deus de Isaque e o Deus de Jacó.
38 God ere akei sam tatame emne wou sene newobe, eke ere sam tatame etemri God berai. Ere kelpe tatame etemri God.
38 Ora, Deus não é Deus de mortos, e sim de vivos; porque para ele todos vivem.
39 Etep womke, Moses eri wule wusoubetem tame eme tuma awosein etep wom. Tuma wusoube tame, ne tuma awosein yenbo woye.
39 Então alguns dos escribas disseram: — Boa resposta, Mestre!
40 Etep wom, eme erne sene womette me akem.
40 E não ousaram mais fazer perguntas a Jesus.
41 Jisas ere emne etep wolam. Moses eri wule wusoube tame eme etep wobe. Krais ere Devit eteri nan tete. Beke eme etep wobe?
41 Mas Jesus lhes perguntou:
42 Devit eter ere siglou basen etep wom.
42 Pois o próprio Davi afirma no Livro dos Salmos:
43 — ausente —
43 até que eu ponha
44 Devit eter ere Krais erne Aneyen wom. Kerem kem etepke wobe. Krais ere kiyi beke te. Ere Devit eteri nanyen tete. An wobe. E seken berai. Devit ere Krais erne Aneyen wom, mapeke Krais ere Devit eteri nanyen tete. Jisas ere etep wom.
44 — Portanto, Davi o chama de Senhor. Então como ele pode ser filho de Davi?
45 Tatame eme etek som temenem, Jisas eri tuma metbetem. Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom.
45 Quando todo o povo estava ouvindo, Jesus disse aos seus discípulos:
46 Wule wusoube tame emri nenbekap kem etep mane nente. Eme abobe, tatame eme emne late, eke eme tame oub lagwu waren sewurbe. Sewurbe, eme kom genik sewurbe, eme abobe, tatame eme emne pir won emne tame yenbo wote. Eme God eteri akek wurbe, eme abobe, eme apeilake etemri wolbayek site. Eme awos eisau yite, eme abobe, eme apeilake etemri wolbayek sin ate.
46 — Cuidado com os escribas, que gostam de andar com vestes talares e muito apreciam as saudações nas praças, as primeiras cadeiras nas sinagogas e os primeiros lugares nos banquetes.
47 Eme wane ta emne yikwokwon emri wos sirke petbe. Sirke petbe, sene eme God eri akek wurbe, God eterken tuma nogwape namdebe. Etep tebe, eme etep abobe. Tatame eme nemne yenbo wote. Etepkap eme tebe, yuri God ere emne yaperwai awosein nente nenbe. Etep wom.
47 Eles devoram as casas das viúvas e, para o justificar, fazem longas orações. Estes sofrerão juízo muito mais severo.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.