Lucas 16
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs BKJ
1 Jisas ere eri anepoi tame emne sekur sakur tuma wuri etep wom. Kel worken tame wuri ere eri yaku lakerebetem tame erne wom. Tame kau eme kel worken tame erne yan lan erne etep wom. Neri yaku lakerebe tame ere neri kel bepou me sepitbe. Ere yaku yenbo beke kere.
1 E ele dizia também aos seus discípulos: Havia um certo homem rico, o qual tinha um mordomo; e este foi acusado perante ele de estar desperdiçando os seus bens.
2 Etep womke, ere yaku lakerebe tame erne won yan erne etep wom. Tatame eme nene woye, ne tumaken teye. Ne ane wusoute. Ari kel ne beke nenem? Sene ne yaku lakerebe tame beke te. Etep wom.
2 E ele, chamando-o, disse-lhe: O que é isso que eu ouço de ti? Entrega a conta da tua mordomia, porque já não podes mais ser meu mordomo.
3 Yaku lakerebetem tame ere eteri selpapke etep abom. Aneyen ere ane kip tumaken tete, an mapeke tete nenbe? Sene an be yakuke kerete? An mureken berai, an now yaku kuyese mapeke keren kel pette? An akeite tatame emne a nasegerete, etepkap an sebera yate.
3 Então, o mordomo disse consigo: O que eu farei? Pois o meu senhor me tira a mordomia. Cavar eu não posso, de mendigar tenho vergonha.
4 An aboye. Aneyen ere ane tumaken tete nenbe. Eke ari aboyekap an nente, tatame eme metekwasen eme ane pette, an etemri akek yin tete.
4 Eu resolvi o que fazer, quando me tirarem a mordomia, eles possam me receber em suas casas.
5 Etep abom, tatame nogwape aneyen erne tokwo awosein beke newo tatame emne yaku lakerebetem tame ere emne won yam. Yam, ere etemken wurare wurare tuma namderasem. Ere kiyi yam tame erne etep wometem. Ne ari aneyen erne tokwo mapseinke awosein newote?
5 Assim, ele chamando a si cada um dos devedores do seu senhor, disse ao primeiro: Quanto tu deves ao meu senhor?
6 Ere etep wom. An kwar yewoten gin nogwape (100) erne newote. Yaku lakerebetem tame ere erne etep wom. Gwo siglou e neren awosein newote siglou. Ete siglou ne awosein newote tokwo nebule (50-pela) etek baste. Ne aneyen erne awosein nogwape mane newote.
6 E ele disse: Cem medidas de azeite. E disse-lhe: Toma a tua conta e assenta-te rapidamente, e escreve cinquenta.
7 Etep wom, ere akeite tame wuri erne etep wometem. Ne aneyen erne tokwo mapseinke awosein newote? Ere etep wom. An erne wit supa nogwape (100) mateken awosein newote. Yaku lakere tame ere erne etep wom. Ne tokwo awosein newote siglou tokwo nebule (80-pela) etek baste. Ne aneyen erne awosein nogwape mane newote. Etep wom.
7 Então, ele disse a outro: E tu, quanto deves? E ele disse: Cem medidas de trigo. E disse-lhe: Toma a tua conta e escreve oitenta.
8 Yuri aneyen ere akeite tatame emne yaku lakerebetem tame eterne etep wom. Yaku lakerebetem tame ere etepkap nenem, ere porereken tame. Jisas ere sene etep wom. Nowselri wos abobe tame eme etemri tamesip emken yaku kerebe, eme porereken wule emne nenbe. God eri yaku abobe tatame eme etep beke te. Etepkap, aneyen ere etep wom. Yaku lakerebetem tame ere porereken tame. Etep wom.
8 E o senhor elogiou o mordomo injusto, porque ele agiu com sabedoria. Porque os filhos deste mundo são mais sábios na sua geração do que os filhos da luz.
9 Jisas ere sene etep wom. An kemne wobe, kemri kel kem peten tatame emne be wos be wos yenbo tuken newopit peteyate, eme kemri tamenowu tete. Etep tete, yuri kemri kel omote, eme kemne God eri komke pap yewon kem etek som noub temente.
9 E eu vos digo: Fazei para si amigos com as riquezas da injustiça, para que, quando estas vos faltarem, eles vos recebam nas habitações eternas.
10 Tame ere yaku nebule noub kerete, sene ere yaku eisau kir noub kerete. Tame ere yaku nebule noub beke kere, sene ere yaku eisau kir noub beke kip kere.
10 Quem é fiel no pouco, também é fiel no muito; e quem é injusto no pouco, também é injusto no muito.
11 Kem gwote nowselri wos noub beke lakere, mapeke God ere eteri komke tetan wos seken kemne newon lakere? Ere kemne beke kip newo.
11 Pois, se não tiverdes sido fiéis com as riquezas injustas, quem vos confiará as verdadeiras riquezas?
12 Kem akeite tame emri wos noub beke lakere, eike kemne wos newote?
12 E se não fostes fiéis naquilo que é de outro homem, quem vos dará o que é vosso?
13 Yaku kerebe tame ere yaku lakerebe tame pes epri yaku kuyese beke kip kere. Wuri erne ere pap wayete, wuri erne ere metekwaste. Aneyen wuri eri yaku ere noub kerete, aneyen wuri eri yaku ere yaperke kerete. Etepkap kem God eri yakuken kel pet yakuken kem peske kuyese mapeke kerete. Jisas ere etep wom.
13 Nenhum servo pode servir a dois senhores; porque ou há de odiar um e amar o outro, ou se apegará a um e desprezará o outro. Não podeis servir a Deus e a Mamom.
14 Farisi tame eme Jisas eri tuma metem, eme erne sou sakke keyem. Eme kel metekwasbetem tame, eke eme etep tem.
14 E também os fariseus, que eram ambiciosos, ouviam todas essas coisas; e zombavam dele.
15 Etep tem, Jisas ere emne etep wom. Wos yenbo kem tatame etemri bitimik nenbe. Etep tebe, God eterwou ere kemri berasten porere yaper labe. Be wos tame eme kemne etep wobe. E yenbo. Ete wos, God ere labe, ere etep wobe. E yaper.
15 E ele disse-lhes: Vós sois os que justificais a vós mesmos diante dos homens, mas Deus conhece o vosso coração; porque o que entre os homens é elevado perante Deus é abominação.
16 Kiyi kem Moses eri wuleken tuma wusoubetem tame emri wule kem abobetem. Sene Jon ere yan etep wom. God ere kom panen site yabel mekin mekinye. Etep womke, tatame nogwape eme ete komke yite me egiyebe.
16 A lei e os profetas duraram até João; desde este tempo o reino de Deus é pregado, e todo homem esforça para entrar nele.
17 Etep tebe, kem mane etep abote. Moses eri basem wule ere omoten. Berai. Eri wule eisauken wule nebuleken som tetan. Yuri nelken selken eme yaper tete nenbe, Moses eri basem wule ere yaper beke kip te.
17 E é mais fácil passar o céu e a terra, do que faltar um traço da lei.
18 Tame ere ta tene mesginin akeite ta panete, ere sir yibe wulekap nenbe. Ta wuri te tameken temenem, tame ere tene mesginim, akeite tame ere tene panete, ere sir yibe wulekap nenbe. Jisas ere etep wom.
18 Todo aquele que repudia sua mulher, e casa com outra comete adultério; e quem casar com a repudiada por seu marido comete adultério.
19 Jisas ere sekur sakur tuma sene etep wom. Kiyi kel worken tame wuri ere temenem, ere tame oub yenbosubuwai warbetem. Kwokwos kwokwos ere a yenbo peten abetem.
19 Havia um certo homem rico, que se vestia de púrpura e de linho finíssimo, alegrando-se diariamente no seu luxo;
20 Tame wuri ere kelken berai, eri sig Lasarus. Ere wus numa pemenem tame. Ere yin kel worken tame eteri ake eruke sibetem.
20 e havia um certo mendigo, chamado Lázaro, que foi colocado em seu portão, cheio de feridas,
21 Sibetem, Lasarus ere etepke abobetem. Kel worken tame eteri a nebule tiy kulke yeirtek, an peten ate. Etep abom, ere etek sibetem, wale eme yan eri kuparmus tawulke pokwobetem.
21 e desejava ser alimentado com as migalhas que caíam da mesa do rico; além disso cães vinham lamber-lhe as feridas.
22 Yuri Lasarus ere sam, God eri kom tame eme yan erne peten sen yin ere neremri warege Abraham eterken kom yenbok temenem. Temenem, yuri kel worken tame erken sam, eme erne sele meike rasem.
22 E aconteceu que o mendigo morreu e foi levado pelos anjos para o seio de Abraão; e o homem rico também morreu e foi sepultado.
23 Sele meike rasem, ere kom yaper, ker tetan komke yin temenem, ere mus eisau metbetem. Metbetem, ere genek nereyim, Abraham ere etek temenem, Lasarus ere eterken etek kir temenem.
23 E, no inferno, ele ergueu os olhos, estando em tormentos, e viu ao longe Abraão e Lázaro no seu seio.
24 Etep lam, kel worken tame ere erne etep wom. Apei Abraham, ne ane kobo late. An ker musken yabe. Ne Lasarus erne won yan ere let bor okke sogwunen ere yan ari tawulke raste, ari tawul negelken tete.
24 E, ele gritando, disse: Pai Abraão, tem misericórdia de mim, e envia a Lázaro para que ele possa molhar a ponta de seu dedo na água e refrescar a minha língua, porque eu estou atormentado nesta chama.
25 Abraham ere etep wom. Yen, ne sene abote. Kiyi ne selke temenem, ne wos nogwape yenbo petbetem, Lasarus ere yaper temenem. Gwopte Lasarus ere pap yenbo metbe, neren ne mus eisau yaper metbe.
25 Mas Abraão disse: Filho, lembra-te de que em tua vida recebeste os teus bens, e Lázaro de igual modo as coisas ruins, mas agora ele é confortado e tu atormentado.
26 An nene sene wobe. Pwale eisau neremri borke tetan. Gwote barke tetan tame eme keraru barke kuyese mapeke wu, kem ep yekwo barke tetan, kem gwope yekwo kuyese mapeke yeir.
26 E, além destas coisas, está posto um grande abismo entre nós e vós; de modo que os que quisessem passar daqui para vós não poderiam, nem tampouco os de lá, passar para cá.
27 Kel worken tame ere etep wom. Apei, an nene wobe. Ne Lasarus erne won areri apei eteri akek yite.
27 Então, ele disse: Eu suplico, pois, ó pai, que tu o envies à casa de meu pai;
28 Areri mase ep yekwo let eme etek tetan. Lasarus ere yin emne tuma wusoute, eme gwote komke mane kip yate, eme kip mus eisau mette wurken.
28 porque eu tenho cinco irmãos, para que lhes dê testemunho, para que eles não venham também para este lugar de tormento.
29 Abraham ere etep wom. Mosesken kiyi tuma wusoubetem tameken eme ete tuma kiyi basem. Neri mase eme ete tuma wan wurik mette.
29 Disse-lhe Abraão: Eles têm Moisés e os profetas, que os ouçam.
30 Kel worken tame ere awosein etep wom. Apei Abraham, eme kuyese mapeke met? Sam tame ere sele meike sene wayen emne yin wotek, eme ek meten emri nenbe wule yaper mesginin selpap yenbo pette.
30 E ele disse: Não, pai Abraão; mas, se algum dos mortos fosse até eles, eles se arrependeriam.
31 Abraham ere etep wom. Eme Mosesken tuma wusoubetem tameken etemri tuma beke met, eme sele meike sene wayete tame eteri tuma kir beke kip met. Jisas ere etep wom.
31 E ele disse-lhe: Se eles não ouvem a Moisés e aos profetas, também não serão convencidos, mesmo se alguém ressuscitar dos mortos.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 16, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.