Lucas 12
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs ARIB
1 Jisas ere tuma tasen wusoute nenbetem, tatame nogwape nogwape eme yan wurisubuk tetyewon natekelbesem, eme awoawo tewok tetem. Tetem, Jisas ere eri anepoi emne kiyi etep wom. Kem eisa eisa. Farisi emri geil pelbe yiskap wos kem eisa eisa. An kemne emri yikwokwobe tuma kemne wusoube.
1 Ajuntando-se entretanto muitos milhares de pessoas, de sorte que se atropelavam uns aos outros, começou Jesus a dizer primeiro aos seus discípulos: Acautelai-vos do fermento dos fariseus, que é a hipocrisia.
2 Emri berasen nenbe wule, yuri tatame nogwape eme late nenbe. Emri berasen wobe tuma, yuri tatame nogwape eme mette nenbe.
2 Mas nada há encoberto, que não haja de ser descoberto; nem oculto, que não haja de ser conhecido.
3 Gwopte tuma nogwape kem neirke wobe, tatame nogwape eme beke met. Ete tuma yuri tatame nogwape eme mette nenbe. Tuma nogwape kem ake purik wurin tatame emri wanke elen me wusoube, yuri ete tuma tatame eme kom genik mette nenbe.
3 Porquanto tudo o que em trevas dissestes, à luz será ouvido; e o que falaste ao ouvido no gabinete, dos eirados será apregoado.
4 Ari tamenowu, an kemne wobe. Tame eme kemne pen sate wote, kem emne mane akte. Kem satek, eme kemne akeite wule yaper kuyese beke kip nen.
4 Digo-vos, amigos meus: Não temais os que matam o corpo, e depois disso nada mais podem fazer.
5 An kemne wobe. Kem God eterwoune akte. Eter ere kemri wusom pen sate, sene ere kemne ker tetan komke won yite wote, kem yite nenbe. An kemne sekenke wobe. Kem eterne akte.
5 Mas eu vos mostrarei a quem é que deveis temer; temei aquele que, depois de matar, tem poder para lançar no inferno; sim, digo, a esse temei.
6 Kem lam. Tame eme ap nebule tukbe, eme kel nebule pes (tu toea) rasbe, eme misyekwo ep yekwo let petbe. Ap eme nebule wos, God ere akei ap emne abobe, ere wuri beke wan get.
6 Não se vendem cinco passarinhos por dois asses? E nenhum deles está esquecido diante de Deus.
7 God ere kemne kir abobe, ere kemne akei lan metten. Ere kemri tare take nogwape wurare wurare akei sarem. God ere misyekwo nebule emne abon noub nenbekap, kem tatame, ere kemne abon noubwai lakerete. Ere kemne beke wan get. Etepkap, kem be wos be wos mane akte.
7 Mas até os cabelos da vossa cabeça estão todos contados. Não temais, pois mais valeis vós do que muitos passarinhos.
8 An kemne wobe. Tame ere akeite tatame emne etep wote. An Jisas eteri wakse. Etep wote, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an God eri komri tame emne ete tame eterne etep wote. Ere areri wakse.
8 E digo-vos que todo aquele que me confessar diante dos homens, também o Filho do homem o confessará diante dos anjos de Deus;
9 Tame ere akeite tatame emne etep wote. An Jisas eteri wakse berai. Etep wote, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an God eri komri tame emne ete tame erne etep wote. Ere areri wakse berai.
9 mas quem me negar diante dos homens, será negado diante dos anjos de Deus.
10 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, tatame eme ane tuma yaper wote, God ere emri nenbe wule yaper peten sepitte nenbe, emne tuma beke namde. Tame ere God Eteri Wou eterne tuma yaper wote, God ere eri nenbe wule yaper beke kip peten sepit.
10 E a todo aquele que proferir uma palavra contra o Filho do homem, isso lhe será perdoado; mas ao que blasfemar contra o Espírito Santo, não lhe será perdoado.
11 Yuri eme kemne tuma namdebe akek panen yin apeilake eteri bitimik tuma namdete, kem mane aken etep abote. Nema mapeke awosein wote? Nema be tumake emne wusoute?
11 Quando, pois, vos levarem às sinagogas, aos magistrados e às autoridades, não estejais solícitos de como ou do que haveis de responder, nem do que haveis de dizer.
12 Ete yabel God Eri Wou ere kemne be tuma wusoute wote, kem ete tumawou awosein wosoute. Etep wom.
12 Porque o Espírito Santo vos ensinará na mesma hora o que deveis dizer.
13 Jisas ere etep wom, tatame nogwape etemri wuri ere erne etep wom. Tuma wusoube tame, apei ere sam, ari lake ere apei eteri wos akei petem. Ne erne wote, ere ete wos wosan ane kau newote.
13 Disse-lhe alguém dentre a multidão: Mestre, dize a meu irmão que reparte comigo a herança.
14 Jisas ere erne etep wom. An tuma metbe tame berai. Mapeke an erne wote, ere ete wos wosan, nene kau newote?
14 Mas ele lhe respondeu: Homem, quem me constituiu a mim juiz ou repartidor entre vós?
15 Etep womke, ere emne sene etep wom. Kem noub la. Kem wos mane malte. Tame eme wos malte, yuri eme somsom beke kip te.
15 E disse ao povo: Acautelai-vos e guardai-vos de toda espécie de cobiça; porque a vida do homem não consiste na abundância das coisas que possui.
16 Ere emne sekur sakur tuma sene etep wom. Wosbasken tame eri now awos nogwape temenem.
16 Propôs-lhes então uma parábola, dizendo: O campo de um homem rico produzira com abundância;
17 Temenem, ere eteri selpapke etep abom. An mapeke tete? Awos nogwape ten yaten, an kwayeke eisau berai.
17 e ele arrazoava consigo, dizendo: Que farei? Pois não tenho onde recolher os meus frutos.
18 An aboye. An ari kwayeke nebule akei regyewon kwayeke eisauwai kerete. Keretek, an ari awosken wosbasken ete ake eisauke raste.
18 Disse então: Farei isto: derribarei os meus celeiros e edificarei outros maiores, e ali recolherei todos os meus cereais e os meus bens;
19 Raste, an maime etep wote. An tame yenbo. Ari wos nogwapewai. Nabe nogwape an now yaku sene beke kip kere. An ege sin, a an, tewo lomte.
19 e direi à minha alma: Alma, tens em depósito muitos bens para muitos anos; descansa, come, bebe, regala-te.
20 Etep wom, God ere erne etep wom. Ne me belebe tame. Gwopte neir ne kip sa. Wos nogwape ne petyewom, eike pette?
20 Mas Deus lhe disse: Insensato, esta noite te pedirão a tua alma; e o que tens preparado, para quem será?
21 Eke Jisas ere etep wom. Tame eme wosbas nogwape pette kouten, eme ari woye tamekap. Eme nowselri woswou pette abobe. Eme nowselri wos pette, God eri wos eme beke kip pet. God ere labe, eme eikse akse tame. Ere etep wom.
21 Assim é aquele que para si ajunta tesouros, e não é rico para com Deus.
22 Sene Jisas ere anepoi tame emne etep wom. Etepkap, an kemne wobe. Kem wosken kerap wole wosken mane ep abo ep abote.
22 E disse aos seus discípulos: Por isso vos digo: Não estejais ansiosos quanto à vossa vida, pelo que haveis de comer, nem quanto ao corpo, pelo que haveis de vestir.
23 Aom e eisau wos berai. Neri nenbekap eter eisau wos. Kerap wole wos etepwou eisau berai. Neri wusom e eisau wos.
23 Pois a vida é mais do que o alimento, e o corpo mais do que o vestuário.
24 Kem ap emne abote. Eme kwoi beke peren, kwayekek beke ras. Berai. God eter ere emne a peterabe. Ap eme nebule wos. Kem tatame, kem eisau wos. Eke God ere kemne kir noub lakerebe.
24 Considerai os corvos, que não semeiam nem ceifam; não têm despensa nem celeiro; contudo, Deus os alimenta. Quanto mais não valeis vós do que as aves!
25 Tame ere etep abobe. Gwopte an beke kip sa. An som temente nenbe. Etep abote tame ere som temente, o? Berai. Ere som beke kip te.
25 Ora, qual de vós, por mais ansioso que esteja, pode acrescentar um côvado à sua estatura?
26 Kem etepkap nebule wos kuyese beke nen, mapeke kem akeite akeite eisau wos ep abo ep abo.
26 Porquanto, se não podeis fazer nem as coisas mínimas, por que estais ansiosos pelas outras?
27 Kem walku emri kerap abote. Kem lam, eme kerap wole wos beke abo. God ere emne noub lakerebe, emri kerap yenbo labe. An kemne wobe. Kiyi apeilake Solomon ere temenem, ere wosbasken tame. Ere kerap yenbo wolebetem. Me walku kep walku emri kerap yenbowai, eme Solomon eri kerap teitkwunbe.
27 Considerai os lírios, como crescem; não trabalham, nem fiam; contudo vos digo que nem mesmo Salomão, em toda a sua glória, se vestiu como um deles.
28 Walku etemri kerap nema labe, gwopte eme tetan, kipi o kwokwos eme sok tebe. Eme som beke te. Ete nebule wos, God eter ere emne kerap yenbo wolebe. Kem tatame, kem eisau wos. God ere walku emne kerap wolerubekap, ere kemne kerap wole wos kir newote. Kem etep abobe, ere nemne wos beke newo. Kem etepkap mane abote. Kem erne womette, ere kemne newote.
28 Se, pois, Deus assim veste a erva que hoje está no campo e amanhã é lançada no forno, quanto mais vós, homens de pouca fé?
29 Etepkap, kem mane ep abo ep abote. Nema be woske ate? Kem etep mane abote.
29 Não procureis, pois, o que haveis de comer, ou o que haveis de beber, e não andeis preocupados.
30 God erne kenawaike beke abo tatame eme etepkap abobe, eme ep abo ep abobe. Kerem, kemri Apei ere kemne laten. Be wos kem eikseten, ere laten.
30 Porque a todas estas coisas os povos do mundo procuram; mas vosso Pai sabe que precisais delas.
31 Kem mane ep abo ep abote. Kem God erne abote. Ere kemne kerap wole wosken awosken newote nenbe.
31 Buscai antes o seu reino, e estas coisas vos serão acrescentadas.
32 Kem areri sipsip yenkap. Kem mane akte. God ere kemne kom panen site metekwasbe.
32 Não temas, ó pequeno rebanho! porque a vosso Pai agradou dar-vos o reino.
33 Kem keremri akei wos peten sen yin akeite tame eme akei tuken kem kel peten wosbasken berai tatame emne newote. Kem etep tete, kemri tokwo yenbotanbo God eteri komke tetan. God eri komke tetan wos yaper beke te, didi eme wos beke reg, sir petbe tame eme etek beke te. Akei wos noub som teten.
33 Vendei o que possuís, e dai esmolas. Fazei para vós bolsas que não envelheçam; tesouro nos céus que jamais acabe, aonde não chega ladrão e a traça não rói.
34 Neri yenbotanbo wos tetan emi neri selpap kir etewouke temente.
34 Porque, onde estiver o vosso tesouro, aí estará também o vosso coração.
35 Kem yaku kerebe tamekap wos eyarte. Kem tame oub waren tu yaren koute.
35 Estejam cingidos os vossos lombos e acesas as vossas candeias;
36 Yaku kerebe tame emri aneyen ere ta neisbe awos ate yim, eri yaku kerebe tame eme erne sene yate koumenbekap, kem etepke koute. Ere yan ake eru kowkowte, eme eru agetage latte. Kem etepkap noub koute.
36 e sede semelhantes a homens que esperam o seu senhor, quando houver de voltar das bodas, para que, quando vier e bater, logo possam abrir-lhe.
37 Aneyen ere sene yan late, yaku kerebe tame eme erne kowun eme wos eyarem, ete yaku kerebe tame eme metekwaste nenbe. An kemne tuma sekenke wobe. Aneyen eter ere emne yaku kerete, ere emne a newon ate.
37 Bem-aventurados aqueles servos, aos quais o senhor, quando vier, achar vigiando! Em verdade vos digo que se cingirá, e os fará reclinar-se à mesa e, chegando-se, os servirá.
38 Aneyen ere neir borke yate, o ere kwokwo wobetetek ere yate, yaku kerebe tame eme erne som koumentek, ete tame eme metekwaste.
38 Quer venha na segunda vigília, quer na terceira, bem-aventurados serão eles, se assim os achar.
39 Metye. Sir petbe tame ere akek wurin sir pette. Ake maime ere etep kiyi mette, ere beke kip tukna. Sir petbe tame ere yate, ake maime ere erne keresukte, sir petbe tame ere ake beke kip regen wurin wos beke kip pet. Etepkap, ari sene yate yabel kem beke met. Eke, kem noub kowun lakerebetete.
39 Sabei, porém, isto: se o dono da casa soubesse a que hora havia de vir o ladrão, vigiaria e não deixaria minar a sua casa.
40 Etepkap kem ane som kenawaike abobetete, kem ane som kowun simente. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, tame eme etep abobe, gwopte ere beke kip ya, ete yabelke an yate nenbe. Jisas ere etep wom.
40 Estai vós também apercebidos; porque, numa hora em que não penseis, virá o Filho do homem.
41 Pita ere etep wom. Aneyen, ne ete sekur sakur tuma neremwoune wobe, o tatame nogwape emne kir wobe?
41 Então Pedro perguntou: Senhor, dizes essa parábola a nós, ou também a todos?
42 Aneyen ere awosein etep wom. Porereken yaku lakerebe tame yenbo ere gwopke tebe. Ete tame eri apeilake ere erne etep wote. Ne ari yaku kerebe tame emne lakerete. Ne emne awosken tokwoken emne newote. Etep wote.
42 Respondeu o Senhor: Qual é, pois, o mordomo fiel e prudente, que o Senhor porá sobre os seus servos, para lhes dar a tempo a ração?
43 Yaku lakerebe tame ere etep nente, apeilake ere sene yan lan etep wote. Ne ari wom yaku yenbo kerem. Etep wote, tame ere metekwaste.
43 Bem-aventurado aquele servo a quem o seu senhor, quando vier, achar fazendo assim.
44 Sene apeilake ere yaku lakerebe tame erne etep wote. Ari sene yate yabel ne etep noub abon yaku yenbo som kerebete, eke an nene yaku yenbo sene newote. Ari wos nogwape ne lakerete.
44 Em verdade vos digo que o porá sobre todos os seus bens.
45 Yaku lakerebe tame yaper ere gwopke tebe. Ere etep abote. Apeilake ere agetage sene beke kip ya. Etep abote, ere eri yaku kere tamesip taken tameken emne paku pebetete. Sene ere aken ok yaperken an, ere eikse aksen bele balebetete.
45 Mas, se aquele servo disser em teu coração: O meu senhor tarda em vir; e começar a espancar os criados e as criadas, e a comer, a beber e a embriagar-se,
46 Apeilake ere yate yabel yaku lakere tame ere etep beke abo, ete yabel apeilake ere sene yate nenbe. Apeilake ere yate, ere yaku lakerebe tame erne yaperwai nente. Ere erne won yin ere wan gwolebe tame etemken temente nenbe.
46 virá o senhor desse servo num dia em que não o espera, e numa hora de que não sabe, e cortá-lo-á pelo meio, e lhe dará a sua parte com os infiéis.
47 Yaku kerebe tame ere apeilake eteri tuma meten yin eter wom tuma ere beke nen, apeilake tame ere ete tame erne pakuk kenake noubke pete nenbe.
47 O servo que soube a vontade do seu senhor, e não se aprontou, nem fez conforme a sua vontade, será castigado com muitos açoites;
48 Yaku kerebe tame ere apeilake eteri tuma kerake metbe, ere yin yaku yaper kerete, apeilake ere erne kerake pete. Tatame eme Apei eri newobe wos nogwape kera pette, eme awosein etep newote. Tatame eme Apei eri newobe wos nogwapewai pette, eme awosein etep newote. Jisas ere etep wom.
48 mas o que não a soube, e fez coisas que mereciam castigo, com poucos açoites será castigado. Daquele a quem muito é dado, muito se lhe requererá; e a quem muito é confiado, mais ainda se lhe pedirá.
49 Jisas ere sene etep wom. An yam, an nowsel kerke lisin sewurte yam. An abobe, ete ker ere eiyin eisau tete.
49 Vim lançar fogo à terra; e que mais quero, se já está aceso?
50 An sate, an mus eisau mette nenbe. Etepkap, ari selpap yapersubu teye. An kiyi san omote, ari selpap yenbo sene meten, an metekwaste.
50 Há um batismo em que hei de ser batizado; e como me angustio até que venha a cumprir-se!
51 Kem mapeke abobe? An yam, nowselri tatame eme noub site nenbe o? Berai. An kemne wobe. Eme noub beke kip si, eme pekan eme kenakena yin site.
51 Cuidais vós que vim trazer paz à terra? Não, eu vos digo, mas antes dissensão:
52 Yuri, tatame ep yekwo let eme ake wurisubuke tete, eme porere pes tete, eme pekan peske tete. Mur eme pes etepri peiktame tete, pes epe mur etemri peiktame tete.
52 pois daqui em diante estarão cinco pessoas numa casa divididas, três contra duas, e duas contra três;
53 Yen ere a eterken ei naite, ar ere yen eterken naite. Yedeyen te nawo teken ei naite, nawo te yen etetken naite. Nan te yei etetken ei naite, yei te nan etetken ei naite. Jisas ere etep wom.
53 estarão divididos: pai contra filho, e filho contra pai; mãe contra filha, e filha contra mãe; sogra contra nora, e nora contra sogra.
54 Sene Jisas ere akeite tuma emne etep wom. Kem labe, mou neirbe, kem etep wobe. Mou tite nenbe. Kem etep wobe. Etep labe, mou ek tibe.
54 Dizia também às multidões: Quando vedes subir uma nuvem do ocidente, logo dizeis: Lá vem chuva; e assim sucede;
55 Kem etep labe, keni yabel neir tepke selebe, kem etep wobe. Gwopte yabel yenbo paste nenbe. Etep wobe, ere etepke pasbe.
55 e quando vedes soprar o vento sul dizeis; Haverá calor; e assim sucede.
56 Kem tuma yikwokwobe tame, kem nowselri wos o nelri wos labe, kem abon kem etep wobe. Gwopte mou tite, o gwopte yabel paste. Kem etepke kuyese abobe. Gwopte tebe wos, kem kir etep kuyese beke abo.
56 Hipócritas, sabeis discernir a face da terra e do céu; como não sabeis então discernir este tempo?
57 Mapeke kem wule yenbo beke met.
57 E por que não julgais também por vós mesmos o que é justo?
58 Tame ere kemne tuma namdete, kem eterken keluke yibetete, kem eterken tuma kiyi namden gerute. Ere kemne tuma metbe tame eterke panen yite wurken. Ere kemne nau se tame etemne newon, nau se tame eme kemne ake yaperke won wurte wurken.
58 Quando, pois, vais com o teu adversário ao magistrado, procura fazer as pazes com ele no caminho; para que não suceda que ele te arraste ao juiz, e o juiz te entregue ao meirinho, e o meirinho te lance na prisão
59 An kemne wobe. Kem ake yaper kiyi epiyi beke kip mesgin. Emri wote lupkap omotek, kem komke sene ek yite nenbe. Jisas ere etep wom.
59 Digo-te que não sairás dali enquanto não pagares o derradeiro lepto.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.