Lucas 10

Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Yuri Aneyen ere akeite tame nogwape (72-pela) emne won yim. Ere emne pesre pesre eter yite nenem kom komke taresin won yim.
1 Depois disso o Senhor escolheu mais setenta e dois dos seus seguidores e os enviou de dois em dois a fim de que fossem adiante dele para cada cidade e lugar aonde ele tinha de ir.
2 Ere emne won yite nenbetem, ere emne etep wom. Nowke tetan awos nogwape okwoye. Awos pette yaku kerebe tame eme nogwape berai. Kem now maime erne womette, ere yaku kere tame sene kenete, eme yin eri tuma wusoute, tatame nogwape eme eri tuma kenawaike mette.
2 Antes de os enviar, ele disse:
3 Kem epe yi. Aren an kemne woye, eke kem yibe. Kem yite, kemri late tatame eme mou sir yibe walekap. Kerem kem sipsip yenkap. An kemne etemri komke won yibe.
3 Vão! Eu estou mandando vocês como ovelhas para o meio de lobos.
4 Kem kel yewobe ayer o awos yewobe ayer mane peleikte, kem tewo bus mane wute. Kem tatame emne keluke late, kem emne pir won kem etek mane som tete.
4 Não levem bolsa, nem sacola, nem sandálias. E não parem no caminho para cumprimentar ninguém.
5 Kem ake wurik yin wurtek, kiyi kem emne etepke wote. Kem noub me temente.
5 Quando entrarem numa casa, façam primeiro esta saudação: “Que a paz esteja nesta casa!”
6 Ake maime ere porere yenbo temente tame erne God ere noub nente. Ake maime ere porere yaper temente tame erne God ere noub beke kip nen.
6 Se um homem de paz morar ali, deixem a saudação com ele; mas, se o homem não for de paz, retirem a saudação.
7 Eme kemne ake newote, kem etemwouken temente. Etem kemne newote a kem ate. Emri kemne newobe a ete a kerem yaku kerebe tokwokap. Kem ake ake mane yite.
7 Fiquem na mesma casa e comam e bebam o que lhes oferecerem, pois o trabalhador merece o seu salário. Não fiquem mudando de uma casa para outra.
8 Kem komke yin wurin eme kemne etemri akek panen yite, eme kemne newote a kem peten ate.
8 — Quando entrarem numa cidade e forem bem-recebidos, comam a comida que derem a vocês.
9 Kem ete komri le si tame, wan si tame, let nai tewo nai tatame emne eyarte, tatame emne etep wote. God eri kom panen site yabel mekin mekinye.
9 Curem os doentes daquela cidade e digam ao povo dali: “O
10 Kem komke yin wurte, eme kemne pap beke yewo, kemne ake beke panen yi, kem kom genik teten etep wote.
10 Porém, quando entrarem numa cidade e não forem bem-recebidos, vão pelas ruas, dizendo:
11 Kemri komri sel neremri tewo papke tetan, nema nubutkwunbe gwo. Kem etep labe, kem etep abote. Kem nemne yaper nenye, yuri God ere kemne yaper awosein nente nenbe. Kem etep noub abote. God ere kom panen site yabel mekin mekinye. Kem emne etep wote.
11 “Até a poeira desta cidade que grudou nos nossos pés nós sacudimos contra vocês! Mas lembrem disto: o Reino de Deus chegou até vocês.”
12 An kemne wobe. Ete komri tatame eme kemne pap beke yewo, e yaperwai. Yuri tatame emne tuma namdete yabelke, God ere ete tatame emne awosein kenake pete nenbe. Sodom komri tatame God ere emne etepkap beke kip pe, ere emne kerake pete nenbe.
12 E Jesus disse mais isto:
13 O Korasin komri tatame, yuri kem mus eisau mette nenbe. Betsaida komri tatame, kerem kir, yuri kem mus eisau mette nenbe. An keremri komke temenem, God eri mure an kemne peteram. Kem etep lam, kem God erne kenawaike beke abo. Tair komri kiyiri tatame, Saidon komri kiyiri tatame eme God eri nenem wos eme beke la. An God eri mure ete komri tatame emne peterate wom, eme emri nenbetem wule yaper pauk mesginte wom. Emri kiyi nenem wule yaper eme sebera yate wom, eme mate seba peiken kersubuk site wom.
13 Jesus continuou:
14 Yuri God ere tatame emne tuma namdete yabel, Tair komri tatameken Saidon komri tatameken eme mus eisau beke kip met. Kem Korasin, Betsaida komri tatame, kem mus eisau mette nenbe.
14 No Dia do Juízo, Deus terá mais pena de Tiro e de Sidom do que de vocês, Corazim e Betsaida!
15 Kem Kaperneam komri tatame, eme kemne Hevenke panen yaute? Kem beke kip yi. Beraiwai. Kem ker tetan komke yite nenbe.
15 E você, cidade de Cafarnaum, acha que vai subir até o céu? Pois será jogada no
16 Etep wom, Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. Eike tatame eme kemri tuma mette, eme ari tuma kir mette. Eike tatame eme kemne magel taite, eme ane kir magel taite. Ane magel taite tatame eme ane won yam tame eterne kir magel taite. Jisas ere etep wom.
16 Então disse aos discípulos:
17 Yuri Jisas eri won yim tame nogwape (72-pela) eme sene yam, eme metekwasen etep wom. Aneyen, nema neri sig wobetem, tame emne gulelemenem gabo eme nemri tuma metbetem, eme sene woran amekirbetem.
17 Os setenta e dois voltaram muito alegres e disseram a Jesus: — Até os demônios nos obedeciam quando, pelo poder do nome do senhor, nós mandávamos que saíssem das pessoas!
18 Jisas ere etep wom. Kiyi an lam, Satan ere nelke yam, ere agetage pelalekapke an yeirim.
18 Jesus respondeu:
19 Metye. An kemne mure newom, kem sopoken walgerken tewok teitte, eme kemne beke kip ta. An kemne mure newom, kem keremri peiktame Satan eteri mure teitkwunte. Ere be wos yaper kemne beke kip wuri nen.
19 Escutem! Eu dei a vocês poder para pisar cobras e escorpiões e para, sem sofrer nenhum mal, vencer a força do inimigo.
20 Kem gabo emne pekeroukte, kem mane metekwaste. God ere kemri sig eteri komri siglouke kiyi bas rasem, etepwou kem metekwasen tete. Jisas ere etep wom.
20 Porém não fiquem alegres porque os espíritos maus lhes obedecem, mas sim porque o nome de cada um de vocês está escrito no céu.
21 Ete yabel God Eri Wou ere Jisas eterken temenem, Jisas ere metekwasen etep wom. Apei, ne nelken nowselken eteri Keryen God. Neri nenbekap, neri tuma somokap ne porereken tame emne berasem, emne beke petera. Yen nebulekap tatame etemne, porereken berai tatame etemnewou ne neri tuma somo emne noub wusoube. Etep tebe, ne neri porerek etep nenem. E yenbo. Etepkap, an metekwasbe, an nene pir wobe.
21 Naquele momento, pelo poder do Espírito Santo, Jesus ficou muito alegre e disse:
22 Apei, wos nogwape ne ari letke rasem. An Nereri Yen, tatame eme ane etep beke met. Apei, nerenwou ne ane metten. Arenwou an nene metten. Ari won yan nereri tuma wusoube tatame etemwou eme nene metten.
22 — O meu Pai me deu todas as coisas. Ninguém sabe quem é o Filho, a não ser o Pai; e ninguém sabe quem é o Pai, a não ser o Filho e também aqueles a quem o Filho quiser mostrar quem o Pai é.
23 Etep womke, ere eri anepoi tame etemwoune etep wom. Kemri labe wos kem metekwaste.
23 Então Jesus virou-se para os discípulos e disse só para eles:
24 An kemne wobe. Ari tebekap kem labe. Kiyi God eri tuma wusoubetem tame etem, kom nogwape panen sibetem apeilakeken eme etep late abom, eme beke la. Ari woye tuma kem metbe, eme ete tuma mette abom, eme beke met. Jisas ere etep wom.
24 Eu afirmo a vocês que muitos
25 Moses eri wule wusoubetem tame ere yan Jisas erne seilan erne etep wolam. Tuma wusoube tame, an mapeke tetek, an noub som temente?
25 Um mestre da Lei se levantou e, querendo encontrar alguma prova contra Jesus, perguntou: — Mestre, o que devo fazer para conseguir a vida eterna?
26 Jisas ere erne awosein etep wom. God eri bas rasem tuma mapeke wobe? Ne map lam?
26 Jesus respondeu:
27 Ere awosein etep wom. God eri tuma etep wobe. Ne Keryen God erne pap kenawaike yewote. Neri wusom, mure, selpap, porere ne God eterwoune newote. God eri tuma ere sene etep wobe. Ne neri maime wusom eyarbekap, ne akeite tatame emne etepke pap yewote. Etep wobe.
27 O homem respondeu: — “Ame o Senhor, seu Deus, com todo o coração, com toda a alma, com todas as forças e com toda a mente. E ame o seu próximo como você ama a você mesmo.”
28 Jisas ere erne etep wom. Ye. Ne tuma seken sein woye. Ne etep nente, ne som temente.
28 — A sua resposta está certa! — disse Jesus. — Faça isso e você viverá.
29 Etep womke, Moses erne newom wule wusoubetem tame ere etep abom. Tatame eme ane tuma yenbo wote, eke an Jisas erne tuma wuri sene womette. Etep abom, eke ere etep wom. God eri tuma etep wobe. Tatame eme akeite tatame emne yenbo nente. Etep wobe. Akeite tatame eme eike?
29 Porém o mestre da Lei, querendo se desculpar, perguntou: — Mas quem é o meu próximo?
30 Jisas ere erne awosein etep wom. An nene sike wuri wusoute. Ne ek met. Tame wuri ere Jerusalem kom mesginin ere Jeriko komke warem. Warbetem, tame yaper eme erne keluke lam, eme erne pen eri wosbas akei sirke peten eme amen yim. Yim, ere keluke tuknamenem, ere sate kerake tem.
30 Jesus respondeu assim:
31 Sate kerake temenem, God eri akeri tame ere keluke yabetem, ere ete tame erne lam, ere erne amekwunen kelu ganke yim.
31 Acontece que um sacerdote estava descendo por aquele mesmo caminho. Quando viu o homem, tratou de passar pelo outro lado da estrada.
32 Yibetem, sene akeite tame wuri ere Livai tame supa, ere God eteri ake lakerebetem tame, ere keluke yabetem, ere ete keluwouke tuknamenem tame erne lan erne amekwunen kelu ganke yim.
32 Também um
33 Amekwunen yibetem, akeite komri tame, Samaria tame, ere ete keluke yabetem, ere erne etep lam, ere erne kobo lam.
33 Mas um
34 Kobo lam, ere erne mekinke yin erne lan kwarken wain okken etem erne pen borpuk etek siren banis kepke peikem. Peiken, ere erne nenewayen donki magelke siruwun erne peten yim. Yim, epe etem yi yabetem tatame etem tuknabetem akek yin wurin etek rasen erne eyarem.
34 Então chegou perto dele, limpou os seus ferimentos com azeite e vinho e em seguida os enfaixou. Depois disso, o samaritano colocou-o no seu próprio animal e o levou para uma pensão, onde cuidou dele.
35 Noub eyaren tuknan, ei beram, ere ake maime erne kel pes newon erne etep wom. Ne gwote tame erne lakerete. Yuri an sene yate, an nene kel sene newote. Etep wom.
35 No dia seguinte, entregou duas moedas de prata ao dono da pensão, dizendo:
36 Jisas ere womke, ere Moses eri wule wusoubetem tame erne etep wolam. Sir petbe tame eme tame wuri erne paku pem, eri wos eme akei petem. Tame mur eme erne keluke lam. Ne mapeke abobe? Tame mur etemri wuri eike erne kobo kenake lam?
36 Então Jesus perguntou ao mestre da Lei:
37 Ere awosein etep wom. Samaria komri tame ere erne kobo lam, ete tame ere erne noub nenem. Jisas ere erne etep wom. Ne yin akeite tatame emne etepwouke nente. Etep wom.
37 — Aquele que o socorreu! — respondeu o mestre da Lei. E Jesus disse:
38 Jisas, eteri anepoi tameken eme sene yibetem, eme kom wurik yin wurim. Wurim, ta wuri, teri sig Marta, te Jisas erne panen etetri akek yim.
38 Jesus e os seus discípulos continuaram a sua viagem e chegaram a um povoado. Ali uma mulher chamada Marta o recebeu na casa dela.
39 Yim, Marta teri mase Maria te yan Aneyen eteri tewo tobok sin eri tuma metbetem.
39 Maria, a sua irmã, sentou-se aos pés do Senhor e ficou ouvindo o que ele ensinava.
40 Metbetem, Marta etetwou te iawu nogwape kerebetem, te mase tene ragi eyim. Etep tem, te yin Jisas erne etep wom. Te etep wom. Aneyen, ari mase te ane mesginye, arenwou an iawu kerebe. Te ane kobo beke la. Ne tene wote, te ane yaku kobo late.
40 Marta estava ocupada com todo o trabalho da casa. Então chegou perto de Jesus e perguntou: — O senhor não se importa que a minha irmã me deixe sozinha com todo este trabalho? Mande que ela venha me ajudar.
41 Aneyen ere tene awosein etep wom. Marta, Marta, ne wos nogwape abobe, ne selpap yaper teye. Wos wuri ne kiyi abo.
41 Aí o Senhor respondeu:
42 Maria te ete wos yenbo abobe. Te ane abobe, eke te ari tuma metbe. Eike tatame eme beke kip wotake. Jisas ere tene etep wom.
42 mas apenas uma é necessária! Maria escolheu a melhor de todas, e esta ninguém vai tomar dela.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.