Lucas 10

Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs ARIB

Sair da comparação
ARIB Almeida Revisada Imprensa Bíblica
1 Yuri Aneyen ere akeite tame nogwape (72-pela) emne won yim. Ere emne pesre pesre eter yite nenem kom komke taresin won yim.
1 Depois disso designou o Senhor outros setenta, e os enviou adiante de si, de dois em dois, a todas as cidades e lugares aonde ele havia de ir.
2 Ere emne won yite nenbetem, ere emne etep wom. Nowke tetan awos nogwape okwoye. Awos pette yaku kerebe tame eme nogwape berai. Kem now maime erne womette, ere yaku kere tame sene kenete, eme yin eri tuma wusoute, tatame nogwape eme eri tuma kenawaike mette.
2 E dizia-lhes: Na verdade, a seara é grande, mas os trabalhadores são poucos; rogai, pois, ao Senhor da seara que mande trabalhadores para a sua seara.
3 Kem epe yi. Aren an kemne woye, eke kem yibe. Kem yite, kemri late tatame eme mou sir yibe walekap. Kerem kem sipsip yenkap. An kemne etemri komke won yibe.
3 Ide; eis que vos envio como cordeiros ao meio de lobos.
4 Kem kel yewobe ayer o awos yewobe ayer mane peleikte, kem tewo bus mane wute. Kem tatame emne keluke late, kem emne pir won kem etek mane som tete.
4 Não leveis bolsa, nem alforge, nem alparcas; e a ninguém saudeis pelo caminho.
5 Kem ake wurik yin wurtek, kiyi kem emne etepke wote. Kem noub me temente.
5 Em qualquer casa em que entrardes, dizei primeiro: Paz seja com esta casa.
6 Ake maime ere porere yenbo temente tame erne God ere noub nente. Ake maime ere porere yaper temente tame erne God ere noub beke kip nen.
6 E se ali houver um filho da paz, repousará sobre ele a vossa paz; e se não, voltará para vós.
7 Eme kemne ake newote, kem etemwouken temente. Etem kemne newote a kem ate. Emri kemne newobe a ete a kerem yaku kerebe tokwokap. Kem ake ake mane yite.
7 Ficai nessa casa, comendo e bebendo do que eles tiverem; pois digno é o trabalhador do seu salário. Não andeis de casa em casa.
8 Kem komke yin wurin eme kemne etemri akek panen yite, eme kemne newote a kem peten ate.
8 Também, em qualquer cidade em que entrardes, e vos receberem, comei do que puserem diante de vós.
9 Kem ete komri le si tame, wan si tame, let nai tewo nai tatame emne eyarte, tatame emne etep wote. God eri kom panen site yabel mekin mekinye.
9 Curai os enfermos que nela houver, e dizer-lhes: É chegado a vós o reino de Deus.
10 Kem komke yin wurte, eme kemne pap beke yewo, kemne ake beke panen yi, kem kom genik teten etep wote.
10 Mas em qualquer cidade em que entrardes, e vos não receberem, saindo pelas ruas, dizei:
11 Kemri komri sel neremri tewo papke tetan, nema nubutkwunbe gwo. Kem etep labe, kem etep abote. Kem nemne yaper nenye, yuri God ere kemne yaper awosein nente nenbe. Kem etep noub abote. God ere kom panen site yabel mekin mekinye. Kem emne etep wote.
11 Até o pó da vossa cidade, que se nos pegou aos pés, sacudimos contra vós. Contudo, sabei isto: que o reino de Deus é chegado.
12 An kemne wobe. Ete komri tatame eme kemne pap beke yewo, e yaperwai. Yuri tatame emne tuma namdete yabelke, God ere ete tatame emne awosein kenake pete nenbe. Sodom komri tatame God ere emne etepkap beke kip pe, ere emne kerake pete nenbe.
12 Digo-vos que naquele dia haverá menos rigor para Sodoma, do que para aquela cidade.
13 O Korasin komri tatame, yuri kem mus eisau mette nenbe. Betsaida komri tatame, kerem kir, yuri kem mus eisau mette nenbe. An keremri komke temenem, God eri mure an kemne peteram. Kem etep lam, kem God erne kenawaike beke abo. Tair komri kiyiri tatame, Saidon komri kiyiri tatame eme God eri nenem wos eme beke la. An God eri mure ete komri tatame emne peterate wom, eme emri nenbetem wule yaper pauk mesginte wom. Emri kiyi nenem wule yaper eme sebera yate wom, eme mate seba peiken kersubuk site wom.
13 Ai de ti, Corazim! ai de ti, Betsaida! Porque, se em Tiro e em Sidom se tivessem operado os milagres que em vós se operaram, há muito, sentadas em cilício e cinza, elas se teriam arrependido.
14 Yuri God ere tatame emne tuma namdete yabel, Tair komri tatameken Saidon komri tatameken eme mus eisau beke kip met. Kem Korasin, Betsaida komri tatame, kem mus eisau mette nenbe.
14 Contudo, para Tiro e Sidom haverá menos rigor no juízo do que para vós.
15 Kem Kaperneam komri tatame, eme kemne Hevenke panen yaute? Kem beke kip yi. Beraiwai. Kem ker tetan komke yite nenbe.
15 E tu, Cafarnaum, porventura serás elevada até o céu? até o inferno descerás.
16 Etep wom, Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. Eike tatame eme kemri tuma mette, eme ari tuma kir mette. Eike tatame eme kemne magel taite, eme ane kir magel taite. Ane magel taite tatame eme ane won yam tame eterne kir magel taite. Jisas ere etep wom.
16 Quem vos ouve, a mim me ouve; e quem vos rejeita, a mim me rejeita; e quem a mim me rejeita, rejeita aquele que me enviou.
17 Yuri Jisas eri won yim tame nogwape (72-pela) eme sene yam, eme metekwasen etep wom. Aneyen, nema neri sig wobetem, tame emne gulelemenem gabo eme nemri tuma metbetem, eme sene woran amekirbetem.
17 Voltaram depois os setenta com alegria, dizendo: Senhor, em teu nome, até os demônios se nos submetem.
18 Jisas ere etep wom. Kiyi an lam, Satan ere nelke yam, ere agetage pelalekapke an yeirim.
18 Respondeu-lhes ele: Eu via Satanás, como raio, cair do céu.
19 Metye. An kemne mure newom, kem sopoken walgerken tewok teitte, eme kemne beke kip ta. An kemne mure newom, kem keremri peiktame Satan eteri mure teitkwunte. Ere be wos yaper kemne beke kip wuri nen.
19 Eis que vos dei autoridade para pisar serpentes e escorpiões, e sobre todo o poder do inimigo; e nada vos fará dano algum.
20 Kem gabo emne pekeroukte, kem mane metekwaste. God ere kemri sig eteri komri siglouke kiyi bas rasem, etepwou kem metekwasen tete. Jisas ere etep wom.
20 Contudo, não vos alegreis porque se vos submetem os espíritos; alegrai-vos antes por estarem os vossos nomes escritos nos céus.
21 Ete yabel God Eri Wou ere Jisas eterken temenem, Jisas ere metekwasen etep wom. Apei, ne nelken nowselken eteri Keryen God. Neri nenbekap, neri tuma somokap ne porereken tame emne berasem, emne beke petera. Yen nebulekap tatame etemne, porereken berai tatame etemnewou ne neri tuma somo emne noub wusoube. Etep tebe, ne neri porerek etep nenem. E yenbo. Etepkap, an metekwasbe, an nene pir wobe.
21 Naquela mesma hora exultou Jesus no Espírito Santo, e disse: Graças te dou, ó Pai, Senhor do céu e da terra, porque ocultaste estas coisas aos sábios e entendidos, e as revelaste aos pequeninos; sim, ó Pai, porque assim foi do teu agrado.
22 Apei, wos nogwape ne ari letke rasem. An Nereri Yen, tatame eme ane etep beke met. Apei, nerenwou ne ane metten. Arenwou an nene metten. Ari won yan nereri tuma wusoube tatame etemwou eme nene metten.
22 Todas as coisas me foram entregues por meu Pai; e ninguém conhece quem é o Filho senão o Pai, nem quem é o Pai senão o Filho, e aquele a quem o Filho o quiser revelar.
23 Etep womke, ere eri anepoi tame etemwoune etep wom. Kemri labe wos kem metekwaste.
23 E voltando-se para os discípulos, disse-lhes em particular: Bem-aventurados os olhos que vêem o que vós vedes.
24 An kemne wobe. Ari tebekap kem labe. Kiyi God eri tuma wusoubetem tame etem, kom nogwape panen sibetem apeilakeken eme etep late abom, eme beke la. Ari woye tuma kem metbe, eme ete tuma mette abom, eme beke met. Jisas ere etep wom.
24 Pois vos digo que muitos profetas e reis desejaram ver o que vós vedes, e não o viram; e ouvir o que ouvis, e não o ouviram.
25 Moses eri wule wusoubetem tame ere yan Jisas erne seilan erne etep wolam. Tuma wusoube tame, an mapeke tetek, an noub som temente?
25 E eis que se levantou certo doutor da lei e, para o experimentar, disse: Mestre, que farei para herdar a vida eterna?
26 Jisas ere erne awosein etep wom. God eri bas rasem tuma mapeke wobe? Ne map lam?
26 Perguntou-lhe Jesus: Que está escrito na lei? Como lês tu?
27 Ere awosein etep wom. God eri tuma etep wobe. Ne Keryen God erne pap kenawaike yewote. Neri wusom, mure, selpap, porere ne God eterwoune newote. God eri tuma ere sene etep wobe. Ne neri maime wusom eyarbekap, ne akeite tatame emne etepke pap yewote. Etep wobe.
27 Respondeu-lhe ele: Amarás ao Senhor teu Deus de todo o teu coração, de toda a tua alma, de todas as tuas forças e de todo o teu entendimento, e ao teu próximo como a ti mesmo.
28 Jisas ere erne etep wom. Ye. Ne tuma seken sein woye. Ne etep nente, ne som temente.
28 Tornou-lhe Jesus: Respondeste bem; faze isso, e viverás.
29 Etep womke, Moses erne newom wule wusoubetem tame ere etep abom. Tatame eme ane tuma yenbo wote, eke an Jisas erne tuma wuri sene womette. Etep abom, eke ere etep wom. God eri tuma etep wobe. Tatame eme akeite tatame emne yenbo nente. Etep wobe. Akeite tatame eme eike?
29 Ele, porém, querendo justificar-se, perguntou a Jesus: E quem é o meu próximo?
30 Jisas ere erne awosein etep wom. An nene sike wuri wusoute. Ne ek met. Tame wuri ere Jerusalem kom mesginin ere Jeriko komke warem. Warbetem, tame yaper eme erne keluke lam, eme erne pen eri wosbas akei sirke peten eme amen yim. Yim, ere keluke tuknamenem, ere sate kerake tem.
30 Jesus, prosseguindo, disse: Um homem descia de Jerusalém a Jericó, e caiu nas mãos de salteadores, os quais o despojaram e espancando-o, se retiraram, deixando-o meio morto.
31 Sate kerake temenem, God eri akeri tame ere keluke yabetem, ere ete tame erne lam, ere erne amekwunen kelu ganke yim.
31 Casualmente, descia pelo mesmo caminho certo sacerdote; e vendo-o, passou de largo.
32 Yibetem, sene akeite tame wuri ere Livai tame supa, ere God eteri ake lakerebetem tame, ere keluke yabetem, ere ete keluwouke tuknamenem tame erne lan erne amekwunen kelu ganke yim.
32 De igual modo também um levita chegou àquele lugar, viu-o, e passou de largo.
33 Amekwunen yibetem, akeite komri tame, Samaria tame, ere ete keluke yabetem, ere erne etep lam, ere erne kobo lam.
33 Mas um samaritano, que ia de viagem, chegou perto dele e, vendo-o, encheu-se de compaixão;
34 Kobo lam, ere erne mekinke yin erne lan kwarken wain okken etem erne pen borpuk etek siren banis kepke peikem. Peiken, ere erne nenewayen donki magelke siruwun erne peten yim. Yim, epe etem yi yabetem tatame etem tuknabetem akek yin wurin etek rasen erne eyarem.
34 e aproximando-se, atou-lhe as feridas, deitando nelas azeite e vinho; e pondo-o sobre a sua cavalgadura, levou-o para uma estalagem e cuidou dele.
35 Noub eyaren tuknan, ei beram, ere ake maime erne kel pes newon erne etep wom. Ne gwote tame erne lakerete. Yuri an sene yate, an nene kel sene newote. Etep wom.
35 No dia seguinte tirou dois denários, deu-os ao hospedeiro e disse-lhe: Cuida dele; e tudo o que gastares a mais, eu to pagarei quando voltar.
36 Jisas ere womke, ere Moses eri wule wusoubetem tame erne etep wolam. Sir petbe tame eme tame wuri erne paku pem, eri wos eme akei petem. Tame mur eme erne keluke lam. Ne mapeke abobe? Tame mur etemri wuri eike erne kobo kenake lam?
36 Qual, pois, destes três te parece ter sido o próximo daquele que caiu nas mãos dos salteadores?
37 Ere awosein etep wom. Samaria komri tame ere erne kobo lam, ete tame ere erne noub nenem. Jisas ere erne etep wom. Ne yin akeite tatame emne etepwouke nente. Etep wom.
37 Respondeu o doutor da lei: Aquele que usou de misericórdia para com ele. Disse-lhe, pois, Jesus: Vai, e faze tu o mesmo.
38 Jisas, eteri anepoi tameken eme sene yibetem, eme kom wurik yin wurim. Wurim, ta wuri, teri sig Marta, te Jisas erne panen etetri akek yim.
38 Ora, quando iam de caminho, entrou Jesus numa aldeia; e certa mulher, por nome Marta, o recebeu em sua casa.
39 Yim, Marta teri mase Maria te yan Aneyen eteri tewo tobok sin eri tuma metbetem.
39 Tinha esta uma irmã chamada Maria, a qual, sentando-se aos pés do Senhor, ouvia a sua palavra.
40 Metbetem, Marta etetwou te iawu nogwape kerebetem, te mase tene ragi eyim. Etep tem, te yin Jisas erne etep wom. Te etep wom. Aneyen, ari mase te ane mesginye, arenwou an iawu kerebe. Te ane kobo beke la. Ne tene wote, te ane yaku kobo late.
40 Marta, porém, andava preocupada com muito serviço; e aproximando-se, disse: Senhor, não se te dá que minha irmã me tenha deixado a servir sozinha? Dize-lhe, pois, que me ajude.
41 Aneyen ere tene awosein etep wom. Marta, Marta, ne wos nogwape abobe, ne selpap yaper teye. Wos wuri ne kiyi abo.
41 Respondeu-lhe o Senhor: Marta, Marta, estás ansiosa e perturbada com muitas coisas;
42 Maria te ete wos yenbo abobe. Te ane abobe, eke te ari tuma metbe. Eike tatame eme beke kip wotake. Jisas ere tene etep wom.
42 entretanto poucas são necessárias, ou mesmo uma só; e Maria escolheu a boa parte, a qual não lhe será tirada.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.