João 7

Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs ARIB

Sair da comparação
ARIB Almeida Revisada Imprensa Bíblica
1 Yuri Jisas ere Galili distrikke yaku keren sewurbetem. Juda tame kau eme erne pen sate koumenem, eteke Jisas ere Judia distrikke sewurte mo wom.
1 Depois disto andava Jesus pela Galiléia; pois não queria andar pela Judéia, porque os judeus procuravam matá-lo.
2 Juda etemri ege si yabel wuri mekin mekinmenem. Ete yabel eme sipsip wuske kerebe yabel ake keren yam, eme etek sin a abetem. Ete sipsip wuske kerebe yabel ake ege si yabel mekin mekinem,
2 Ora, estava próxima a festa dos judeus, a dos tabernáculos.
3 Jisas eri mase eme Jisas erne etep wom. Ne gwo kom mesginin Judia distrikke yi. Tatame nogwape eme etek tetan. Neren nenbe rigrabe ne etek sene nenen eme late. Etep wom.
3 Disseram-lhe, então, seus irmãos: Retira-te daqui e vai para a Judéia, para que também os teus discípulos vejam as obras que fazes.
4 Eteri mase eme erne kenawaike beke abo, eke eme erne sene yaku wotaken etep wom. Akeite tame eme sig eisau pette abote, eme yaku beke berasen kere. Eme kom geinik kerebe. Ne rigrabe nente, ne kom geinik nentek, tatame nogwape eme late.
4 Porque ninguém faz coisa alguma em oculto, quando procura ser conhecido. Já que fazes estas coisas, manifesta-te ao mundo.
5 — ausente —
5 Pois nem seus irmãos criam nele.
6 Jisas ere emne etep wom. Gwopte an Jerusalemke beke kip yi. God ere ane wote, an ek yite. Gwopte kem yin sou late, an tuma berai. Keremri wos.
6 Disse-lhes, então, Jesus: Ainda não é chegado o meu tempo; mas o vosso tempo sempre está presente.
7 God eteri tuma beke met tatame eme kemne mo beke kip wo. Arene eme mo wobe. Emri nenbe wule yaper an kom geinik wusoube, eke eme ane mo wobe.
7 O mundo não vos pode odiar; mas ele me odeia a mim, porquanto dele testifico que as suas obras são más.
8 Kem Jerusalem komri ege si sou yin late. Kem epe yi. Gwopte an ete sou beke kip yi. God ere wote, an ek yite.
8 Subi vós à festa; eu não subo ainda a esta festa, porque ainda não é chegado o meu tempo.
9 Etep won, ere Galilike temenem. Ere beke yi.
9 E, havendo-lhes dito isto, ficou na Galiléia.
10 Jisas eteri mase eme ege si yabel sou late yimke, ere tipti won yim. Yim, ere kelu ganke yim.
10 Mas quando seus irmãos já tinham subido à festa, então subiu ele também, não publicamente, mas como em secreto.
11 Yim, Juda tame eme erne sou tetebetem emik me sopbetem. Eme erne wometla kalen etep wom. Ete tame ere mak tetan? Eme etep wom.
11 Ora, os judeus o procuravam na festa, e perguntavam: Onde está ele?
12 Tatame nogwape eme erne etemwou etemwou elen me namdebetem. Kau eme etep wobetem. Ere tame yenbo. Kau eme etep wobetem. Ere tatame emne tuma yikwokwobe tame.
12 E era grande a murmuração a respeito dele entre as multidões. Diziam alguns: Ele é bom. Mas outros diziam: não, antes engana o povo.
13 Eme Juda apeilake etemne akem, eke eme erne elen me namdebetem, eme geinik beke namde.
13 Todavia ninguém falava dele abertamente, por medo dos judeus.
14 Sipsip wuske kerem yabel ake sou som temenem, Jisas ere God eteri ake eisauke yawon wurin tatame emne tuma wusowum.
14 Estando, pois, a festa já em meio, subiu Jesus ao templo e começou a ensinar.
15 Wusowum, Juda eme eteri tuma metem, eme wouken aken etep wom. Jisas ere skul eisau beke yin si. Ere porere eisau mak petem?
15 Então os judeus se admiravam, dizendo: Como sabe este letras, sem ter estudado?
16 Ere emne awosein etep wom. An kemne wusoube tuma e areri tuma berai. E God eteri tuma. Ere ane won yam.
16 Respondeu-lhes Jesus: A minha doutrina não é minha, mas daquele que me enviou.
17 God eteri porerek nente abobe tatame eme metbe, an wobe tuma e ari tuma berai. E God eteri tuma. Eme etep metten.
17 Se alguém quiser fazer a vontade de Deus, há de saber se a doutrina é dele, ou se eu falo por mim mesmo.
18 Tame ere eteri porerek tetan tuma wusoute, ere abobe, akeite tatame eme eri sig eisau wote. An etepkap tame berai. God ere ane won yam. Etepkap, tatame eme God eteri sig eisau wote, an eteke abobe. Etepkap an kemne wobe tuma e tuma seken. An kemne beke yikwokwo.
18 Quem fala por si mesmo busca a sua própria glória; mas o que busca a glória daquele que o enviou, esse é verdadeiro, e não há nele injustiça.
19 Moses ere God eteri wule basen kemne newom. Kem ete wule beke noub meten tobo. Kem wobe. An ete wule tousibe, eke kem ane pen sate abobe.
19 Não vos deu Moisés a lei? no entanto nenhum de vós cumpre a lei. Por que procurais matar-me?
20 Tatame eme erne awosein etep wom. Nene gabok guleleyeke, ne etepkap tuma wobe. Nene eike pen sate?
20 Respondeu a multidão: Tens demônio; quem procura matar-te?
21 Ere emne awosein etep wom. Kiyi ege si yabelke an tame wuri erne eyarem. Kem etep lam, kem ane etep wom. Ne yaku ege si yabelke kerebe. Etep wom, kem ane pap wayem.
21 Replicou-lhes Jesus: Uma só obra fiz, e todos vós admirais por causa disto.
22 Metye. Kemri yeiwarege eme somo kwunbe wule kemne newom. Yuri warege Moses ere ete wule kir wom. Nawo te taureyen warwibe, yabel ep yekwo let ep yekwo let bor mur kei (8-pela), kem yen somo kwunbe. Ep yekwo let ep yekwo let bor mur kei (8-pela) yabel e ege si yabel, kem somo kwunbe. Etep tebe, kerem kir, kem yaku ege si yabelke kir kerebe.
22 Moisés vos ordenou a circuncisão {não que fosse de Moisés, mas dos pais}, e no sábado circuncidais um homem.
23 Moses eri somo kwunbe wule kem mane tousite, eke ege si yabelke kem taureyen emne somo kwunbe, kem wobe. Nema etep nenbe, e yenbo. Etep wobe. Kiyi an let nai tewo nai tame wuri eri wusom ege si yabelke eyarem. Etep tem, beke kem ane tuma namdebe?
23 Ora, se um homem recebe a circuncisão no sábado, para que a lei de Moisés não seja violada, como vos indignais contra mim, porque no sábado tornei um homem inteiramente são?
24 Ari nenbe wule somo kem beke met, eke kem ane tuma namdebe. Kem ane noub mette, kem ane tuma etepkap beke kip namde. Ere emne etep wom.
24 Não julgueis pela aparência mas julgai segundo o reto juízo.
25 Jerusalemri tatame kau eme Jisas erne lan eme etemwou etemwou namdem. Eme tame wuri pen sate wom. Kap, Jisas eterne o eikene?
25 Diziam então alguns dos de Jerusalém: Não é este o que procuram matar?
26 Ek la. Jisas ere kom geinik tetan tatame emne tuma wusoube. Apeilake eme erne beke wotake. Kap eme kenawaike etep metbe, Jisas ere God eter wom tame?
26 E eis que ele está falando abertamente, e nada lhe dizem. Será que as autoridades realmente o reconhecem como o Cristo?
27 Nema mapeke met? Nema eri kom sig metten. Ere Nasaret komri tame. God eter wom tame ere yate wule, tatame eme eri yate wom kom eme beke met.
27 Entretanto sabemos donde este é; mas, quando vier o Cristo, ninguém saberá donde ele é.
28 Jisas ere God eteri ake eisauke temenem, ere tatame emne tuma wusoubetem. Ere noubke etep wometem. Kem ane noub metten? Ari maime kom seken kem noub metten? Metye. An areri porerek beke ya. Arene won yam tame ere seken. Kem erne beke met.
28 Jesus, pois, levantou a voz no templo e ensinava, dizendo: Sim, vós me conheceis, e sabeis donde sou; contudo eu não vim de mim mesmo, mas aquele que me enviou é verdadeiro, o qual vós não conheceis.
29 Aren an erne metten. An eterken temenem, eke, ere arene won kemne yan lam. Etep wom.
29 Mas eu o conheço, porque dele venho, e ele me enviou.
30 Eme eteri tuma metem, eme pap wayen erne ake yaperke won wurte abom. God ere kir beke wo, eke eme erne beke keresuk.
30 Procuravam, pois, prendê-lo; mas ninguém lhe deitou as mãos, porque ainda não era chegada a sua hora.
31 Etep tem, tatame nogwape eme erne kenawaike abobetem, eke eme etep wom. Jisas ere rigrabe kenake nenbe. Akeite tame ere erne mapeke teitkwun. Eter ere kuyese som nenbe. Nema etep wobe. Jisas eter ere God eter wom tame. Eme etep wom.
31 Contudo muitos da multidão creram nele, e diziam: Será que o Cristo, quando vier, fará mais sinais do que este tem feito?
32 Tatame nogwape emri elen me namdebetem tuma Farisi tame eme etep metem. Tatame eme Jisas erne kenawaike abom. Eme etep metem. Metem, Farisi tameken God eteri akek yaku kere tame etemri apeilakeken eme nau se tame emne etep wom. Kem yin Jisas erne keresukun ake yaperke won wurte. Etep wom.
32 Os fariseus ouviram a multidão murmurar estas coisas a respeito dele; e os principais sacerdotes e os fariseus mandaram guardas para o prenderem.
33 Jisas ere tatame emne etep wom. Kerake an keremken temente. Sene an arene won yam tame erne sene yin late.
33 Disse, pois, Jesus: Ainda um pouco de tempo estou convosco, e depois vou para aquele que me enviou.
34 Yite nenbe, kem ane soplawoite. Ari yite emi kem kuyese beke kip yi. Etep wom.
34 Vós me buscareis, e não me achareis; e onde eu estou, vós não podeis vir.
35 Juda tame eme etep metem, eme etemwou etemwou namden etep wom. Ere ma komke yite, nema erne beke kip la? Kap ere neremri tamesip etem tetan emi kantri Grikke yite o? Ere Grik tame emne yin eteri tuma emne wusoute o?
35 Disseram, pois, os judeus uns aos outros: Para onde irá ele, que não o acharemos? Irá, porventura, à Dispersão entre os gregos, e ensinará os gregos?
36 Ere nemne etep woye. Kem ane soplawoite. Ari yite emi kem kuyese beke kip la. Etep woye, eri etepkap woye tuma nema noub beke met. Eme etep wom.
36 Que palavra é esta que disse: Buscar-me-eis, e não me achareis; e, Onde eu estou, vós não podeis vir?
37 Eme sipsip wuske kerebe yabel ake sou omon, eme bokte nenbetem, ete yabel eme sou eisau tetebetem. Ete yabelke Jisas ere teten tatame emne tuma noubke etep wusowum. Kem eike wak sok tete, kem arene yan late. Kem ari tuma kenawaike mette, an kemne som temente kelpok newon ate.
37 Ora, no seu último dia, o grande dia da festa, Jesus pôs-se em pé e clamou, dizendo: Se alguém tem sede, venha a mim e beba.
38 God eteri siglou etep wobe. Tatame eme ane kenawaike abobe, God Eteri Wou ere etemri porerek tetan. Etek tetan, eme wule yenbo som tobobe. Emri tobobe wule yenbo e ok sekbekap. Etep wom.
38 Quem crê em mim, como diz a Escritura, do seu interior correrão rios de água viva.
39 Eri tuma somo gwo. Tatame eme erne kenawaike abote, God Eteri Wou ere etemken temente. Erne kenawaike abobetem tatame ete yabel eme God Eteri Wou mak petmenem. Yuri ere san wou sene peten sene wayen God eri komke yawom, ere God Eteri Wou emne ek newom.
39 Ora, isto ele disse a respeito do Espírito que haviam de receber os que nele cressem; pois o Espírito ainda não fora dado, porque Jesus ainda não tinha sido glorificado.
40 Tatame nogwape eme Jisas eteri tuma metem, kau eme etep wom. Jisas ere God eteri tuma wusou tame wuri.
40 Então alguns dentre o povo, ouvindo essas palavras, diziam: Verdadeiramente este é o profeta.
41 Kau eme etep wom. Ere Krais berai. Jisas ere Galili tame. Krais ere Galili distrikke beke kip ya, eke Jisas ere Krais berai.
41 Outros diziam: Este é o Cristo; mas outros replicavam: Vem, pois, o Cristo da Galiléia?
42 God eri siglou etep wobe. Krais ere Devit eteri nanyen. Devit eteri kiyi temenem kom e Betlehem, eke Krais ere ete Betlehem komke yate. God eteri siglou etep wobe. Epkap, kau tame eme etep wom. Jisas ere Betlehem komri tame berai. Ere Nasaret komri tame. Eme etep wom.
42 Não diz a Escritura que o Cristo vem da descendência de Davi, e de Belém, a aldeia donde era Davi?
43 Etep tem, tatame eme borke pekam. Kau eme erne kenawaike abobetem, kau eme erne kenawaike beke abo.
43 Assim houve uma dissensão entre o povo por causa dele.
44 Kau eme erne ake yaperke won wurte abom. Etep tete abom, eme erne beke keresuk.
44 Alguns deles queriam prendê-lo; mas ninguém lhe pôs as mãos.
45 Kiyi Farisi tame, God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake eme nau se tame emne won Jisas erne keresukte yim. Eme bepou me sene yamke, apeilake eme emne etep wom. Kem mapeke teye, eke kem Jisas erne beke panen ya?
45 Os guardas, pois, foram ter com os principais dos sacerdotes e fariseus, e estes lhes perguntaram: Por que não o trouxestes?
46 Nau se tame eme awosein etep wom. Jisas eteri tuma wusoubekap, kiyi temenem tame eme etepkap beke wusou. Eteke, nema erne beke keresuk.
46 Responderam os guardas: Nunca homem algum falou assim como este homem.
47 Farisi tame eme nau se tame emne etep wom. Kerem kir kem Jisas eteri yikwokwobe tuma kenawaike metbe.
47 Replicaram-lhes, pois, os fariseus: Também vós fostes enganados?
48 Nema Farisi tame, nema apeilake, nema eteri tuma kenawaike beke met.
48 Creu nele porventura alguma das autoridades, ou alguém dentre os fariseus?
49 Jisas erne abobe tatame eme Moses eri wule noub beke met, eke God ere emne yaper nente nenbe. Farisi eme etep wom.
49 Mas esta multidão, que não sabe a lei, é maldita.
50 Etep wom, kiyi Jisas erne yin lam tame, Nikodemus, eter kir ere Farisi tame etemri wuri, ere etek temenem. Ere kau Farisi tame emne etep wom.
50 Nicodemos, um deles, que antes fora ter com Jesus, perguntou-lhes:
51 Neremri wule nema tame emne bepou beke pe. Nema tame eri tuma noub kiyi mette. Mette, ere wule yaper nente, nema erne ek pete. E neremri wule.
51 A nossa lei, porventura, julga um homem sem primeiro ouvi-lo e ter conhecimento do que ele faz?
52 Eme erne awosein etep wom. Kap ne Galili tame wuri? Ne God eteri siglou noub lan abote. God eteri tuma wusou tame eme Galili distrikri tame berai. Farisi tame eme etep wom.
52 Responderam-lhe eles: És tu também da Galiléia? Examina e vê que da Galiléia não surge profeta.
53 — ausente —
53 {E cada um foi para sua casa.}

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.