João 4

Yessan-Mayo Yamano NT (YSS_YAM) vs NAA

Sair da comparação
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 Farisi tame rem metem, nugwape tatame rem Jon reri tuma omuteke meten re remne okke waren tirmunbem. Sene rem metem, tatame nugwapewai rem Jisas reri tuma omuteke meten okke waren tirmunbem.
1 Quando Jesus soube que os fariseus tinham ouvido dizer que ele fazia e batizava mais discípulos do que João
2 Jisas eter re tatame remne okke be waren tirmunem. Reri anepoi tame rem tatame remne okke waren tirmunbem.
2 — se bem que Jesus mesmo não batizava, e sim os seus discípulos —,
3 Jisas re metem, Farisi tame rem er tuma metem, eker re Judia yokwok pelebiten Galili yokwok sene yim.
3 deixou a Judeia, retirando-se outra vez para a Galileia.
4 Reri yibem kelow et Samaria yokwo borborke yibem.
4 E era-lhe necessário passar pela região da Samaria.
5 Re Samaria yokwori kwom wurik yam. Kwom sig et Sikar. Kiyi temenem tame, Jekop, re reri yen Josep rene newom sel et eter kwom meknik tetane.
5 Assim, Jesus chegou a uma cidade samaritana, chamada Sicar, perto das terras que Jacó tinha dado a seu filho José.
6 Jekop reri kiyi perem ok tibem okmei eter emik tetane. Yabel nina let kere temenem, Jisas re genek yam, re wos teselen re yan er okmei barke etek sim.
6 Ali ficava o poço de Jacó. Cansado da viagem, Jesus sentou-se junto ao poço. Era por volta do meio-dia.
7 Jisas re simenem, Samaria ta wuri te ok tite yam. Jisas re tene op wem. Ne ok sen yan an ok ate.
7 Nisso veio uma mulher samaritana tirar água. Jesus lhe disse:
8 Reri anepoi tame rem kiyi kwom sagke awos tupate yim.
8 Pois os seus discípulos tinham ido à cidade comprar alimentos.
9 Samaria ta te rene sein op wem. Ne Juda tame. An Samaria ta. Mapurke ne anne ok wemetbo? Juda remri wule gwopkap. Juda tatame rem Samariari tatame remkene awos wurik be sin abo. Eker te rene etop wemetem.
9 Então a mulher samaritana perguntou a Jesus: — Como, sendo o senhor um judeu, pede água a mim, que sou mulher samaritana? Ela disse isso porque os judeus não se dão com os samaritanos.
10 Jisas re ta tene tuma sein op wem. God re nene newote wos ne mette, nene ok wemetye tame ne anne mette, eker ne arenne ok wemette, an nene ok newon ate, ne heyar som temente tetane.
10 Jesus respondeu:
11 Ta te rene op wem. Haneyen, ne ok tite warekene bo. Gwor okmei ok re ukweiwai tetane. Tatame rem heyar som temente okmei ok ne mak tite?
11 Ao que a mulher respondeu: — O senhor não tem balde e o poço é fundo. De onde vai conseguir essa água viva?
12 Nemri warege, Jekop, re gwor okmei peren nemne mesegenem. Eter, reri yen etem, reri bulmakau etem rem gwor ok abem. Kap ne tame bukre, ne warege Jekop rene teitkwuntene.
12 Por acaso o senhor é maior do que Jacó, o nosso pai, que nos deu o poço, do qual ele mesmo bebeu, assim como os seus filhos e o seu gado?
13 Jisas re tene tuma sein op wem. Tatame rem gwor ok ate, yuri rem sene ok segete tetane.
13 Jesus respondeu:
14 Metye. Tatame rem ari newote ok ate, yuri rem ok sene be segete. An remne newote ok et som sekbo sekokkap. Rem ate, rem heyar somsom temente tetane.
14 mas aquele que beber da água que eu lhe der nunca mais terá sede. Pelo contrário, a água que eu lhe der será nele uma fonte a jorrar para a vida eterna.
15 Op wemke, ta te rene op wem. Haneyen, ne anne er ok newote. Yuri an ok sene be segete, an gwor okmeike ok sene be yan tite.
15 A mulher lhe disse: — Senhor, quero que me dê essa água para que eu não mais tenha sede, nem precise vir aqui buscá-la.
16 Jisas re tene op wem. Ne yin neri tame rene panen ya.
16 Jesus disse:
17 Ta te sein op wem. An tamekene bo. Jisas re tene op wem. Neri webo tuma et sekene. Ne tamekene bo.
17 Ao que a mulher respondeu: — Não tenho marido. Então Jesus disse:
18 Neri kiyi situkwem tame rem letrane. Sene nekene tetane tame re nereri tame sekene bo. Ne weye. An tamekene bo. Et sekenewai.
18 Porque já teve cinco, e esse que agora tem não é seu marido. O que você disse é verdade.
19 Ta te sebera yan rene op wem. Haneyen, an haboye, ne God Reri Tuma wesowbo tame. An nene tuma wuri wemette.
19 A mulher então lhe disse: — Agora eu sei que o senhor é um profeta!
20 Nem Samariari tatame, nemri yeiwarege rem gwotek tetane kwowke yawun God rene lom yokwobem. Kem Juda, kem webo. Tatame rem Jerusalem kwomke yin God rene etek lom yokwote. Berke kem etop webo?
20 Nossos pais adoravam neste monte, mas vocês dizem que em Jerusalém é o lugar onde se deve adorar.
21 Jisas re tene sene op wem. Ta, ne ari tuma omuteke mette. Yuri tatame rem gwor kwowke be yawun Apiy God rene sene be lom yokwote. Rem Jerusalem kwomke be yin lom yokwote.
21 Jesus respondeu:
22 Kem Samariari tatame, kemri lom yokwobo tame rene kem be mettene. Kem bupo me lom yokwobo. Nem Juda, nem nemri lom yokwobo God rene heyar mettene, eker nem rene lom yokwobo. Aren an Juda tame. God re anne werasem, an nowselri tatame remne potte, rem pow tete tetane.
22 Vocês adoram o que não conhecem; nós adoramos o que conhecemos, porque a salvação vem dos judeus.
23 Apiy God re selbo, tatame rem wuribai yenbokene wule sekenekene rene lom yokwote. Re opkap tatame remne sopbo. Ekeya. Opkap tatame rem God rene welepe lom yokwote yabel matnaye. Gwopte rem etop nente.
23 Mas vem a hora — e já chegou — em que os verdadeiros adoradores adorarão o Pai em espírito e em verdade. Porque são esses que o Pai procura para seus adoradores.
24 God re wow. Eker, rene lom yokwobo tatame rem rene God Reri Wowkene wule sekenekene rene lom yokwote.
24 Deus é Espírito, e é necessário que os seus adoradores o adorem em espírito e em verdade.
25 Ta te rene op wem. God reri lebam tame, nem rene Krais webo, re yate tetane, an etop mettene. Re yate, re nemne nugwape wos peterate tetane.
25 A mulher respondeu: — Eu sei que virá o Messias, chamado Cristo. Quando ele vier, nos anunciará todas as coisas.
26 Jisas re tene op wem. Nekene tuma namrebo tame, aren, an Krais. Op wem.
26 Então Jesus disse:
27 Reri webem tuma agegekene, reri anepoi tame rem sene yam. Yan lan Jisas re ta tekene tuma namrebem, rem op habo op habom. Remri yike be wuri tene op be wemetem. Ne be wos wemetbo? O remri yike be wuri rene op wemetem. Berke ne tekene tuma namrebo?
27 Naquele momento, chegaram os discípulos de Jesus e se admiraram ao vê-lo falando com uma mulher. Mas nenhum deles perguntou: “O que você está querendo?” Ou: “Por que o senhor está falando com ela?”
28 Op tem, ta te teri ok tibem gin etek mesegenen kwom sagke sene yin kwomri tatame remne op wem.
28 Quanto à mulher, deixou o seu cântaro, foi à cidade e disse ao povo:
29 Kem opu yan la. Tame wuri re ari kiyi nenbem anne ab wesowye. Re kap yike? Kap re God eter lebam tame?
29 — Venham comigo e vejam um homem que me disse tudo o que eu já fiz. Não seria ele, por acaso, o Cristo?
30 Op wem, kwomri tatame rem etop metem, rem kwom sag mesegenen Jisas rene late yim.
30 Então saíram da cidade e foram até onde Jesus estava.
31 Ta te tatame remne wete yimenem, Jisas reri anepoi tame rem rene op wem. Tuma Peikbo Tame, ne awos ate.
31 Enquanto isso, os discípulos pediam a Jesus, dizendo: — Mestre, coma!
32 Re remne op wem. Ari tetane awos kem be latene.
32 Mas ele lhes disse:
33 Reri anepoi tame rem etemwou etemwou namrelan op wem. Kap tame wuri re awos sen yan newoye o bo?
33 Então os discípulos começaram a dizer entre si: — Será que alguém lhe trouxe algo para comer?
34 Jisas re remne op wem. Ari Apiy re anne werasen yaku nente wem. Ari awos gwopkap. Anne werasen yam tame eter selbokap an etop nente, re anne newom yaku an nenen legete.
34 Jesus lhes declarou:
35 Kem op webo. Liyp eis legete, nem kwoi ek perte. An kemne op webo. Kem yin aboyei now lan sewurte. Kwoi rem okwon sitene.
35 Vocês não dizem que ainda faltam quatro meses até a colheita? Eu, porém, lhes digo: Levantem os olhos e vejam os campos, pois estão maduros para a colheita.
36 God rene omuteke habobo wule wesowbo tatame remne God re heyar sein nenbo. Er omuteke habobo tatame rem heyar som temente. Etopkap, kwoi berbo tamekene kwoi perbo tamekene rem kirkir etop okbop tebo.
36 Quem colhe recebe desde já a recompensa e ajunta o seu fruto para a vida eterna, para que se alegrem ao mesmo tempo o que semeia e o que colhe.
37 Sange tame rem op webo. Tame wuri re kwoi berbo, agerbo tame re kwoi perbo. Er tuma et sekene.
37 Pois, no caso, é verdadeiro o ditado: “Um é o que semeia, outro é o que colhe.”
38 An kemne werasen yim, kem agerbo tame reri berem kwoi kem yin perte. Agerbo tame rem yaku bukre nenen rem kwoi berem. Sene kem yin remri berem kwoi perbo. Jisas re op wem.
38 Eu os enviei a colher o que vocês não semearam; outros trabalharam, e vocês aproveitaram o trabalho deles.
39 Samaria kwom sagri tatame nugwape rem ta teri tuma metem. Te remne op wem. Jisas re ari kiyi nenbem wos anne wesowkeiye. Op wemke, tatame rem Jisas rene omuteke habom.
39 Muitos samaritanos daquela cidade creram em Jesus, por causa do testemunho da mulher, que tinha dito: “Ele me disse tudo o que eu já fiz.”
40 Op tem, Samaria tatame rem yan tewok tewok wemetem, Jisas re etemkene temente. Eker, yabel pes re eter kwomke temenem.
40 Quando, pois, os samaritanos foram até Jesus, pediram-lhe que permanecesse com eles; e Jesus ficou ali dois dias.
41 Sene nugwape tatame rem reri tuma sekene metem, rem rene omuteke habom.
41 Muitos outros creram nele, por causa da palavra de Jesus.
42 Rem ta tene op wem. Nem neren wem tumawou boker omuteke meten nem er tame rene omuteke haboye. Yehow. Nem reri tuma neremri wanke metem, eker nem webo, er tame re nowselri tatame remne potbo, rem pow tebo.
42 E diziam à mulher: — Agora não é mais por causa do que você falou que nós cremos, mas porque nós mesmos ouvimos, e sabemos que este é verdadeiramente o Salvador do mundo.
43 Yabel pes tem, Jisas re Samaria yokwo pelebiten Galili yokwok yim.
43 Passados dois dias, Jesus saiu dali e foi para a Galileia.
44 Jisas re kiyi op wem. Tuma wesow tame remri maime kwomri tatame rem remne yenbo be webo, rem remne magel taibo.
44 Porque o próprio Jesus testemunhou que um profeta não tem honra na sua própria terra.
45 Galili yokwok yim, Galiliri tatame rem rene pap yewom. Kiyi er tatame rem God Re Israel Tatame Remne Isip Tatame Remri Letke Sene Potem Habon Awos Abo Yabel awos Jerusalemke ate yim. Jisas re awos abem yabelke nenemkap rem aboyei lam, rem okbop tem. Eker, Jisas re remri kwomke yam, rem rene pap yewom.
45 Assim, quando chegou à Galileia, os galileus o receberam, porque viram todas as coisas que Jesus tinha feito em Jerusalém, por ocasião da festa, à qual eles também tinham comparecido.
46 Re Galili yokwok tetane kwom Kana etek yim. Kiyi re etek temenem, re wemke, kelpok re sene wain ok yenbo tem. Er kwomri keryen yen reri yaku nen tame reri yen re yaper bukre meten Kaperneam kwomke temenem.
46 Jesus foi outra vez a Caná da Galileia, onde tinha transformado água em vinho. E havia ali um oficial do rei, cujo filho estava doente em Cafarnaum.
47 Er keryen tame re metem, Jisas re Judia yokwo pelebiten Galilike yam. Op metem, re Jisas rene lasyin rene tewok tewok op wemetem. Ari yen re sate nenbo. Ne Kaperneamke yin rene heyarte.
47 Quando ouviu dizer que Jesus tinha vindo da Judeia para a Galileia, foi até ele e pediu-lhe que fosse curar o seu filho, que estava morrendo.
48 Jisas re rene sein op wem. An agerbo agerbo kitimenakene bukre wos be nente, kem anne omuteke be habote.
48 Então Jesus lhe disse:
49 Keryen tame re rene op wem. Haneyen, ne arenkene yite. Ari yen kap sate.
49 O oficial pediu mais uma vez: — Senhor, venha, antes que o meu filho morra!
50 Jisas re rene op wem. Ne opu yi. Neri yen re be sate. Tame re Jisas reri tuma omuteke meten ek yim.
50 Jesus respondeu: O homem creu na palavra de Jesus e partiu.
51 Re kelowke som yibemke, reri yaku nen tame rem rene kelowke lasyan op wem. Neri yen reri yaper boiwo. Re kwoye metye.
51 Quando já estava a caminho, os seus servos vieram ao encontro dele, anunciando-lhe que o seu filho estava vivo.
52 Re remne op wemetem. Re makapke kwuye metem? Rem rene sein op wem. Yere re yaper metmenem, yabel me pen wuri temenemke, re ek kwuye metem.
52 Então perguntou a que horas o seu filho havia se sentido melhor. Informaram: — Ontem, à uma hora da tarde a febre o deixou.
53 Op wemke, har re habopitim. Yere gwotepkap yabelke Jisas re op wem. Neri yen re be sate. Eker re reri yentakene rem Jisas rene omuteke habom.
53 Com isso, o pai reconheceu que aquela era precisamente a hora em que Jesus tinha dito a ele: “O seu filho vai viver.” E ele e toda a sua casa creram.
54 Jisas re Judia yokwok pelebiten Galili yokwok yan temenemke, re er yen rene heyarem, et eter tewo peswe nenem kitimenakene bukre wos.
54 Este foi o segundo sinal que Jesus fez, depois de ir da Judeia para a Galileia.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.