Hebreus 11

Yessan-Mayo Yamano NT (YSS_YAM) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 God rene omuteke habobo wule re gwopkap. Nemri wuribaike nem op habobo. God reri wem tuma re nente tetane. Nemri lek be labo wos nem wuribaike op habobo. Er wos re sekene. Re tetane. Nem etop omuteke habobo.
1 A fé é o fundamento da esperança, é uma certeza a respeito do que não se vê.
2 Kiyi temenem tame rem God Reri Tuma omuteke habobem, God re remne lan op wem. Er tame remri nenbokap et yenbo.
2 Foi ela que fez a glória dos nossos, antepassados.
3 Nem God rene omuteke habobo, nem mettene, kiyi God re tumawou wem, nelkene nowselkene ek tem. Opkap kiyi lek be lam wos, nem gwopte labo. Eker nem sanebo, God re lek be labo wos poten re lek labo wos ek nenem.
3 Pela fé reconhecemos que o mundo foi formado pela palavra de Deus e que as coisas visíveis se originaram do invisível.
4 Kiyi temenem tame Abel re God rene omuteke habon rene kwar pem. Reri God rene kwar pem wos et wos yenbo, re laker, Kein, reri kwar pem wos teitkwunem. Re God rene omuteke habom, eker reri God rene newom wos God re potem, re rene okbop ten rene tame yenbo wem. Abel re kiyi sam, reri omuteke habobem wule re nemne som webo.
4 Pela fé Abel ofereceu a Deus um sacrifício bem superior ao de Caim, e mereceu ser chamado justo, porque Deus aceitou as suas ofertas. Graças a ela é que, apesar de sua morte, ele ainda fala.
5 Kiyi temenem tame, Enok, re God Reri Tuma omuteke habobem, God re rene poten reri kwom Hevenke panen yim. Re be samenem, re lekelpe temenemke, God re rene ek panen yim, eker tame rem rene soplaweyem. God reri siglow op webo. God re Enok rene be potmenem, er yabel Enok reri nenbemkap God re rene okbop tebem.
5 Pela fé Henoc foi arrebatado, sem ter conhecido a morte: e não foi achado, porquanto Deus o arrebatou; mas a Escritura diz que, antes de ser arrebatado, ele tinha agradado a Deus {Gn 5,24}.
6 Tatame rem God Reri Tuma omuteke be habote, God re remne okbop be tete. Tatame rem God eterkene tete wete, er tatame rem God rene omuteke op habote. God re tetane. Tatame rem rene meknik yin tete wete, God re remne heyar sein nente tetane.
6 Ora, sem fé é impossível agradar a Deus, pois para se achegar a ele é necessário que se creia primeiro que ele existe e que recompensa os que o procuram.
7 Kiyi temenem tame, Noa, re God reri wem tuma kirkir omuteke habom. God re rene yuri tete yaper woskap aboyei kiyi rene wesowem. Noa re er wos be lamenem, re God reri tuma omuteke meten re pere wuri nenen ake etek kerem. Nenem, re yentakene rem eter perek wurem, ok bukre wayen kwusyewom, re yentakene rem heyar temenem. Noa re God rene omuteke habobem. Omuteke be habobem tatame nugwape rem yaper tem. Noa re God Reri Tuma omuteke habobem, eker God re rene tame yenbo wem. Re yaper be tem.
7 Pela fé na palavra de Deus, Noé foi avisado a respeito de acontecimentos imprevisíveis; cheio de santo temor, construiu a arca para salvar a sua família. Pela fé ele condenou o mundo e se tornou o herdeiro da justificação mediante a fé.
8 Kiyi temenem tame, Abraham, re God Reri Tuma omuteke habobem, God re rene op wem. Ne neri kwom mesegenen yin agerbo nowselke yin tete. Er nowsel an nene newote. Op wemke, Abraham re God rene omuteke habom, eker re God reri tuma heyar meten nenem. Re reri nowsel mesgenen kiyi be lamenem nowselke re etek yin tem.
8 Foi pela fé que Abraão, obedecendo ao apelo divino, partiu para uma terra que devia receber em herança. E partiu não sabendo para onde ia.
9 Re God rene omuteke habom, eker God re rene newote wem nowselke re etek yin tem. Re agerbo tame remri nowselke temenem, re yatamekap temenem. Re sipsip weske nenem akek temenem. Aisakkene Jekopkene rep etopkap akek kirkir temenem. God re repne er nowsel kirkir newote wem.
9 Foi pela fé que ele habitou na terra prometida, como em terra estrangeira, habitando aí em tendas com Isaac e Jacó, co-herdeiros da mesma promessa.
10 Abraham re omuteke habom, Hevenke tetane God reri nenem somsom temente kwom sag re etek yite wen habom, eker re heyar som kowmenem.
10 Porque tinha a esperança fixa na cidade assentada sobre os fundamentos {eternos}, cujo arquiteto e construtor é Deus.
11 Abraham reri ta, Sara, etet mere te God reri wem tuma omuteke habobem. Te ker tem, God re tene op wem. Ne yen sete. Te op habom. God reri webo tuma et sekenewai. An yen sete tetane. Op habom, God re tene kitimena newom, te yen ek sem.
11 Foi pela fé que a própria Sara cobrou o vigor de conceber, apesar de sua idade avançada, porque acreditou na fidelidade daquele que lhe havia prometido.
12 Opkap, tame wuriwou, Abraham, re kerwai tem, re sate nenbemke, reri yennan rem nugwapewai ek tem. Rem nelke labo sowkap, selke labo wereger pagerkap tem. Rem nugwapewai remne kebese be karte.
12 Assim, de um só homem quase morto nasceu uma posteridade tão numerosa como as estrelas do céu e inumerável como os grãos de areia da praia do mar.
13 Abraham re reri yennankene rem God reri wem wos omuteke habon yin rem ek sam. God re remne newote wemkap, rem etop be potmenemke, rem ek sam. Yuri temente kwom sag rem lek be lamenem, rem omuteke habon okbop ten op wem. Nem gwor nowselke tetane, nem yatamekap. Nowsel et nemri maime kwom bo.
13 Foi na fé que todos {nossos pais} morreram. Embora sem atingir o que lhes tinha sido prometido, viram-no e o saudaram de longe, confessando que eram só estrangeiros e peregrinos sobre a terra {Gn 23,4}.
14 Opkap webo tatame rem remri maime kwom sopbo.
14 Dizendo isto, declaravam que buscavam uma pátria.
15 Remri mesegenen yam kwom rem be tekatekabem. Yehow. Rem op nente wem, rem sene yite wem.
15 E se se referissem àquela donde saíram, ocasião teriam de tornar a ela...
16 Rem kwom yenbo, Hevenke tetane kwomke yite pap tebem. Eker rem God rene Keryen Yen God webem, re sebera be yabem. Re remne kiyi habon remri kwom sag nenem, eker re remne sebera be yam.
16 Mas não. Eles aspiravam a uma pátria melhor, isto é, à celestial. Por isso, Deus não se dedigna de ser chamado o seu Deus; de fato, ele lhes preparou uma cidade.
17 Kiyi God re Abraham rene op wem. Neri yen, Aisak, eterke neri nan rem nugwapewai tete tetane. Op wem, Abraham re God Reri Tuma omuteke metem. Sene God re Abraham reri omuteke habobem wule seilan op wem. Abraham, ne neri yen, Aisak, rene anne kwar pete. Abraham re God reri kiyi wem tuma omuteke habom, eker re God rene be sewayem, re reri wuriwou yen rene newote wem.
17 Foi pela sua fé que Abraão, submetido à prova, ofereceu Isaac, seu único filho,
18 — ausente —
18 depois de ter recebido a promessa e ouvido as palavras: Uma posteridade com o teu nome te será dada em Isaac {Gn 21,12}.
19 Re op habom. Yen re sate, God re rene wow sene newote tetane. Op habom, Abraham re yener rene kwar pete nenbem, God re rene sewayem. Opkap, nem sikur sakur tuma op webo. God re Aisak rene wow sene newom, Abraham re reri yen sene potem.
19 Estava ciente de que Deus é poderoso até para ressuscitar alguém dentre os mortos. Assim, ele conseguiu que seu filho lhe fosse devolvido. E isso é um ensinamento para nós!
20 Aisak re God Reri Tuma omuteke habobem, eker re reri yen pes, Jekopkene Isokene, repne tuma yenbo op wem. Yuri God re kepne heyar nente tetane.
20 Foi inspirado pela fé que Isaac deu a Jacó e a Esaú uma bênção em vista de acontecimentos futuros.
21 Jekop eter mere, re God reri wem tuma omuteke habobem, re op habom. God re nemne heyar nente tetane. Re sate nenbemke, re reri yen Josep reri tauryen pes repne op wem. God re kepne heyar nente tetane. Re reri kwokulke yayen God rene lom yokwon re repne etop wem.
21 Foi pela fé que Jacó, estando para morrer, abençoou cada um dos filhos de José e venerou a extremidade do seu bastão.
22 Josep re Isip nowselke temenem, re God rene omuteke habobem. Re sate nenbem, re God reri wem tuma omuteke habom, eker re reri sukuw remne op wem. Yuri God re Israel tatame remne Isip nowsel mesegente wete, re nemne yuri newote nowsel yenbok kemne werasen yite tetane. Op tete, kem ari yaku yatare poten kirkir sen yin etek pertaite.
22 Foi pela fé que José, quando estava para morrer, fez menção da partida dos filhos de Israel e dispôs a respeito dos seus despojos.
23 Moses reri nawoha rep God reri wem tuma omuteke habom, eker nawo te Moses rene wurem, rep lam, re yen hadebas. Op lam, Isip nowselri keryen yen re Juda remri geibile yen pen sate wem tuma be akem. Rep yen rene liyp mur me berasen akek lakerebem. Rep Isipri keryen yen reri wem tuma biragiyete be akem.
23 Foi pela fé que os pais de Moisés, vendo nele uma criança encantadora, o esconderam durante três meses e não temeram o edito real.
24 Moses re haneyen tem, re God rene omuteke habobem, eker re Isip keryen yen reri yen teri yenkap tete muwem.
24 Foi pela fé que Moisés, uma vez crescido, renunciou a ser tido como filho da filha do faraó,
25 Re remkene yaper wos nenen okbop kera tete muwem. Re God reri tame beig etemkene mus kirkir etop mette selem.
25 preferindo participar da sorte infeliz do povo de Deus, a fruir dos prazeres culpáveis e passageiros.
26 Re op habom. Isip nowselri yenbo kanbo wos an potte, an okbop be tete. An God eterri tatame etemkene temente, Krais eterne omuteke habobet, agerbo tatame rem anne tame kwuyete, et yenbo. Yuri God re anne heyar nente tetane.
26 Com os olhos fixos na recompensa, considerava os ultrajes por amor de Cristo como um bem mais precioso que todos os tesouros dos egípcios.
27 Moses re God rene omuteke habobem, eker re Isip nowsel mesegenen yim. Re lek be labo Keryen Yen God rene labem, eker re kitimena potbem, God reri wemkap re etop nenem. Opkap, Isipri keryen yen re rene pap yokem, re be akem.
27 Foi pela fé que deixou o Egito, não temendo a cólera do rei, com tanta segurança como estivesse vendo o invisível.
28 Moses re God reri wem tuma omuteke metem. Eker re God Re Israel Tatame Remne Isip Remri Letke Potem Yabel wem, re Israel tatame remne wen rem sipsip pen om an nep rem remri ake eruk nibiran sewurem. Nibiran sewurem, God reri kwomri pen sabo tame re yam, re Isip tatame remri masetebo yen tauryen remne aboyei pen saiwom. Israel remri masetebo yen tauryen remne re be pen sam.
28 Foi pela fé que mandou celebrar a Páscoa e aspergir {os portais} com sangue, para que o anjo exterminador dos primogênitos poupasse os dos filhos de Israel.
29 Israelri tatame rem God rene omuteke habom, eker rem Isip mesegenen yin Kupkap Ok Peik kelaruke wute nenbem, ok re agetage sel sok tem. Op temke, rem kelaru kebese wum. Isipri tame rem remne semowen yin borborke temenem, ok re sene wayem, rem ok an aboyei saiwom.
29 Foi pela fé que os fez atravessar o mar Vermelho, como por terreno seco, ao passo que os egípcios que se atreveram a persegui-los foram afogados.
30 Israelri tatame rem God rene omuteke habom, rem remri peiktame remri kwom Jerikoke yabel letrane kelare pes kere etek wukurem, Jeriko kwomri sar bukre, pak peikmenem ser, re gwarasem, rem kwomke wuren peiktame remne pen saiwom.
30 Foi pela fé que desabaram as muralhas de Jericó, depois de rodeadas por sete dias.
31 Kiyi mare bisi yibem ta, Rahap, te God rene omuteke habom, eker Israelri tame pes rep Jeriko kwom kase late yim, te repne kwobo lam. Sene Israelri tame rem Jerikoke temenem wule yaper nenbem tatame remne pen saiwom, rem Rahap tene be pen sam.
31 Foi pela fé que Raab, a meretriz, não pereceu com aqueles que resistiram, por ter dado asilo aos espias.
32 Nugwape Israelri tatame rem God rene omuteke habobem. Gideon, Barak, Samson, Jepta, Devit, Samuel, tuma wesowbem tame etem, remri nenbemkap an kebese be wesowkeipte. Et yabelkene warte tuma.
32 Que mais direi? Faltar-me-á o tempo, se falar de Gedeão, Barac, Sansão, Jefté, Davi, Samuel e dos profetas.
33 Er tame aboyei rem God reri wem tuma omuteke habobem, eker rem nugwape nowselri keryen yen remri ei nai tame remkene nayen remne teitkwunem. Rem tatame remne heyar panen sibem. God re remne heyar nente wemkap, rem etop nenem. Tame tabem laion mow wale mere, rem remne weragerbem, rem remne be tabem.
33 Graças à sua fé conquistaram reinos, praticaram a justiça, viram se realizar as promessas. Taparam bocas de leões,
34 Rem God rene omuteke habobem, eker rem ker bukre kebese botkubem. Tame rem remne pik pete nenlaweyem. Rane Israelri tame rem kitimena be temenem, sene God re remne kitimena newom. Rem molkene ei nai tame ten agerbo kwomri ei nai tame remne ab lelen amebem.
34 extinguiram a violência do fogo, escaparam ao fio de espada, triunfaram de enfermidades, foram corajosos na guerra e puseram em debandada exércitos estrangeiros.
35 Rane ta rem God rene omuteke habom, eker remri sam tame rem wow sene potem, rem ta etemkene sene temenem. God reri peiktame rem rane Israel tatame remne keikeren remne yaper nenen op webem. Kem God rene magel taitek, nem kemne ek pelebiten kem ek yite. Op webem, Israel tatame rem wow sene poten Hevenke yin heyar somsom temente habobem, eker rem peiktame remne sewaibem. Sewaibem, peiktame rem remne pen sabem.
35 Devolveram vivos às suas mães os filhos mortos. Alguns foram torturados, por recusarem ser libertados, movidos pela esperança de uma ressurreição mais gloriosa.
36 Peiktame rem God rene omuteke habobem tatame rane remne tuma kwoyabem, remne paku pebem, rane remne kepke bogen ake yaperke wen wurbem.
36 Outros sofreram escárnio e açoites, cadeias e prisões.
37 Peiktame rem remne pa seten botkun rem sabem. Rem rane remne remri wesom rem gerekwon bor pes tebem. Rane remne rem pik pen sabem. Rane rem tame oubkene bo, eker rem sipsip wes o meme wes poten matekap peiken sewurbem. Rem wosbaskene bo. Tame rem remne yaper nenbem, rem mus nugwape metbem.
37 Foram apedrejados, massacrados, serrados ao meio, mortos a fio de espada. Andaram errantes, vestidos de pele de ovelha e de cabra, necessitados de tudo, perseguidos e maltratados,
38 Rem kwom akekene bo, rem tamekene bo emik etek yin sewurbem. Rem kwowke yawen rem pa puri, sel puri, etek wuren tebem. Rem God reri tatame yenbo. Nowselri tatame rem remne be habobem, eker rem remne yaper nenbem.
38 homens de que o mundo não era digno! Refugiaram-se nas solidões das montanhas, nas cavernas e em antros subterrâneos.
39 God re lam, er tatame aboyei rem God rene omuteke habom. Rem nowselke temenem, rem God reri wem wos be potmenemke, rem ek sam.
39 E, no entanto, todos estes mártires da fé não conheceram a realização das promessas!
40 Kiyi God reri nente wemkap et yenbowai. Re reri kiyi sam tatame etemnewou heyar be nente wem. Yehow. Re nemne gwopte tetane tatame kirkir habon etemkene neremkene kirkir heyar nente tetane.
40 Porque Deus, que tinha para nós uma sorte melhor, não quis que eles chegassem sem nós à perfeição {da felicidade}.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Hebreus 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.