Hebreus 11
Yessan-Mayo Yamano NT (YSS_YAM) vs NAA
1 God rene omuteke habobo wule re gwopkap. Nemri wuribaike nem op habobo. God reri wem tuma re nente tetane. Nemri lek be labo wos nem wuribaike op habobo. Er wos re sekene. Re tetane. Nem etop omuteke habobo.
1 Ora, a fé é a certeza de coisas que se esperam, a convicção de fatos que não se veem.
2 Kiyi temenem tame rem God Reri Tuma omuteke habobem, God re remne lan op wem. Er tame remri nenbokap et yenbo.
2 Pois, pela fé, os antigos obtiveram bom testemunho.
3 Nem God rene omuteke habobo, nem mettene, kiyi God re tumawou wem, nelkene nowselkene ek tem. Opkap kiyi lek be lam wos, nem gwopte labo. Eker nem sanebo, God re lek be labo wos poten re lek labo wos ek nenem.
3 Pela fé, entendemos que o universo foi formado pela palavra de Deus, de maneira que o visível veio a existir das coisas que não são visíveis.
4 Kiyi temenem tame Abel re God rene omuteke habon rene kwar pem. Reri God rene kwar pem wos et wos yenbo, re laker, Kein, reri kwar pem wos teitkwunem. Re God rene omuteke habom, eker reri God rene newom wos God re potem, re rene okbop ten rene tame yenbo wem. Abel re kiyi sam, reri omuteke habobem wule re nemne som webo.
4 Pela fé, Abel ofereceu a Deus um sacrifício mais excelente do que Caim, pelo qual obteve testemunho de ser justo, tendo a aprovação de Deus quanto às suas ofertas. Por meio da fé, mesmo depois de morto, ainda fala.
5 Kiyi temenem tame, Enok, re God Reri Tuma omuteke habobem, God re rene poten reri kwom Hevenke panen yim. Re be samenem, re lekelpe temenemke, God re rene ek panen yim, eker tame rem rene soplaweyem. God reri siglow op webo. God re Enok rene be potmenem, er yabel Enok reri nenbemkap God re rene okbop tebem.
5 Pela fé, Enoque foi levado a fim de não passar pela morte; não foi achado, porque Deus o havia levado. Pois, antes de ser levado, obteve testemunho de que havia agradado a Deus.
6 Tatame rem God Reri Tuma omuteke be habote, God re remne okbop be tete. Tatame rem God eterkene tete wete, er tatame rem God rene omuteke op habote. God re tetane. Tatame rem rene meknik yin tete wete, God re remne heyar sein nente tetane.
6 De fato, sem fé é impossível agradar a Deus, porque é necessário que aquele que se aproxima de Deus creia que ele existe e que recompensa os que o buscam.
7 Kiyi temenem tame, Noa, re God reri wem tuma kirkir omuteke habom. God re rene yuri tete yaper woskap aboyei kiyi rene wesowem. Noa re er wos be lamenem, re God reri tuma omuteke meten re pere wuri nenen ake etek kerem. Nenem, re yentakene rem eter perek wurem, ok bukre wayen kwusyewom, re yentakene rem heyar temenem. Noa re God rene omuteke habobem. Omuteke be habobem tatame nugwape rem yaper tem. Noa re God Reri Tuma omuteke habobem, eker God re rene tame yenbo wem. Re yaper be tem.
7 Pela fé, Noé, divinamente instruído a respeito de acontecimentos que ainda não se viam e sendo temente a Deus, construiu uma arca para a salvação de sua família. Assim, ele condenou o mundo e se tornou herdeiro da justiça que vem da fé.
8 Kiyi temenem tame, Abraham, re God Reri Tuma omuteke habobem, God re rene op wem. Ne neri kwom mesegenen yin agerbo nowselke yin tete. Er nowsel an nene newote. Op wemke, Abraham re God rene omuteke habom, eker re God reri tuma heyar meten nenem. Re reri nowsel mesgenen kiyi be lamenem nowselke re etek yin tem.
8 Pela fé, Abraão, quando chamado, obedeceu, a fim de ir para um lugar que devia receber como herança; e partiu sem saber para onde ia.
9 Re God rene omuteke habom, eker God re rene newote wem nowselke re etek yin tem. Re agerbo tame remri nowselke temenem, re yatamekap temenem. Re sipsip weske nenem akek temenem. Aisakkene Jekopkene rep etopkap akek kirkir temenem. God re repne er nowsel kirkir newote wem.
9 Pela fé, peregrinou na terra da promessa como em terra alheia, habitando em tendas com Isaque e Jacó, herdeiros com ele da mesma promessa.
10 Abraham re omuteke habom, Hevenke tetane God reri nenem somsom temente kwom sag re etek yite wen habom, eker re heyar som kowmenem.
10 Porque Abraão aguardava a cidade que tem fundamentos, da qual Deus é o arquiteto e construtor.
11 Abraham reri ta, Sara, etet mere te God reri wem tuma omuteke habobem. Te ker tem, God re tene op wem. Ne yen sete. Te op habom. God reri webo tuma et sekenewai. An yen sete tetane. Op habom, God re tene kitimena newom, te yen ek sem.
11 Pela fé, também, a própria Sara, apesar de não poder ter filhos e já ser idosa, recebeu poder para ser mãe, pois considerou fiel aquele que lhe havia feito a promessa.
12 Opkap, tame wuriwou, Abraham, re kerwai tem, re sate nenbemke, reri yennan rem nugwapewai ek tem. Rem nelke labo sowkap, selke labo wereger pagerkap tem. Rem nugwapewai remne kebese be karte.
12 Por isso, também de um só homem, praticamente morto, saiu uma posteridade tão numerosa como as estrelas do céu e inumerável como a areia que está na praia do mar.
13 Abraham re reri yennankene rem God reri wem wos omuteke habon yin rem ek sam. God re remne newote wemkap, rem etop be potmenemke, rem ek sam. Yuri temente kwom sag rem lek be lamenem, rem omuteke habon okbop ten op wem. Nem gwor nowselke tetane, nem yatamekap. Nowsel et nemri maime kwom bo.
13 Todos estes morreram na fé. Não obtiveram as promessas, mas viram-nas de longe e se alegraram com elas, confessando que eram estrangeiros e peregrinos na terra.
14 Opkap webo tatame rem remri maime kwom sopbo.
14 Porque os que falam desse modo manifestam estar procurando uma pátria.
15 Remri mesegenen yam kwom rem be tekatekabem. Yehow. Rem op nente wem, rem sene yite wem.
15 E, se, na verdade, se lembrassem daquela de onde saíram, teriam oportunidade de voltar.
16 Rem kwom yenbo, Hevenke tetane kwomke yite pap tebem. Eker rem God rene Keryen Yen God webem, re sebera be yabem. Re remne kiyi habon remri kwom sag nenem, eker re remne sebera be yam.
16 Mas, agora, desejam uma pátria superior, isto é, celestial. Por isso, Deus não se envergonha deles, de ser chamado o seu Deus, porque lhes preparou uma cidade.
17 Kiyi God re Abraham rene op wem. Neri yen, Aisak, eterke neri nan rem nugwapewai tete tetane. Op wem, Abraham re God Reri Tuma omuteke metem. Sene God re Abraham reri omuteke habobem wule seilan op wem. Abraham, ne neri yen, Aisak, rene anne kwar pete. Abraham re God reri kiyi wem tuma omuteke habom, eker re God rene be sewayem, re reri wuriwou yen rene newote wem.
17 Pela fé, Abraão, quando posto à prova, ofereceu Isaque. Aquele que acolheu as promessas de Deus estava a ponto de sacrificar o seu único filho,
18 — ausente —
18 do qual havia sido dito: “A sua descendência virá por meio de Isaque.”
19 Re op habom. Yen re sate, God re rene wow sene newote tetane. Op habom, Abraham re yener rene kwar pete nenbem, God re rene sewayem. Opkap, nem sikur sakur tuma op webo. God re Aisak rene wow sene newom, Abraham re reri yen sene potem.
19 Abraão considerou que Deus era poderoso até para ressuscitar Isaque dentre os mortos, de onde também figuradamente o recebeu de volta.
20 Aisak re God Reri Tuma omuteke habobem, eker re reri yen pes, Jekopkene Isokene, repne tuma yenbo op wem. Yuri God re kepne heyar nente tetane.
20 Pela fé, igualmente Isaque abençoou Jacó e Esaú, a respeito de coisas que ainda estavam para vir.
21 Jekop eter mere, re God reri wem tuma omuteke habobem, re op habom. God re nemne heyar nente tetane. Re sate nenbemke, re reri yen Josep reri tauryen pes repne op wem. God re kepne heyar nente tetane. Re reri kwokulke yayen God rene lom yokwon re repne etop wem.
21 Pela fé, Jacó, quando estava para morrer, abençoou cada um dos filhos de José e, apoiado sobre a extremidade do seu bordão, adorou a Deus.
22 Josep re Isip nowselke temenem, re God rene omuteke habobem. Re sate nenbem, re God reri wem tuma omuteke habom, eker re reri sukuw remne op wem. Yuri God re Israel tatame remne Isip nowsel mesegente wete, re nemne yuri newote nowsel yenbok kemne werasen yite tetane. Op tete, kem ari yaku yatare poten kirkir sen yin etek pertaite.
22 Pela fé, José, próximo do seu fim, fez menção do êxodo dos filhos de Israel, bem como deu ordens a respeito de seus próprios ossos.
23 Moses reri nawoha rep God reri wem tuma omuteke habom, eker nawo te Moses rene wurem, rep lam, re yen hadebas. Op lam, Isip nowselri keryen yen re Juda remri geibile yen pen sate wem tuma be akem. Rep yen rene liyp mur me berasen akek lakerebem. Rep Isipri keryen yen reri wem tuma biragiyete be akem.
23 Pela fé, Moisés, depois de nascer, foi escondido por seus pais durante três meses, porque viram que era um menino bonito e não temeram o decreto do rei.
24 Moses re haneyen tem, re God rene omuteke habobem, eker re Isip keryen yen reri yen teri yenkap tete muwem.
24 Pela fé, Moisés, sendo homem feito, recusou ser chamado filho da filha de Faraó,
25 Re remkene yaper wos nenen okbop kera tete muwem. Re God reri tame beig etemkene mus kirkir etop mette selem.
25 preferindo ser maltratado junto com o povo de Deus a usufruir prazeres transitórios do pecado.
26 Re op habom. Isip nowselri yenbo kanbo wos an potte, an okbop be tete. An God eterri tatame etemkene temente, Krais eterne omuteke habobet, agerbo tatame rem anne tame kwuyete, et yenbo. Yuri God re anne heyar nente tetane.
26 Ele entendeu que ser desprezado por causa de Cristo era uma riqueza maior do que os tesouros do Egito, porque contemplava a recompensa.
27 Moses re God rene omuteke habobem, eker re Isip nowsel mesegenen yim. Re lek be labo Keryen Yen God rene labem, eker re kitimena potbem, God reri wemkap re etop nenem. Opkap, Isipri keryen yen re rene pap yokem, re be akem.
27 Pela fé, Moisés abandonou o Egito, não ficando amedrontado com a ira do rei, pois permaneceu firme como quem vê aquele que é invisível.
28 Moses re God reri wem tuma omuteke metem. Eker re God Re Israel Tatame Remne Isip Remri Letke Potem Yabel wem, re Israel tatame remne wen rem sipsip pen om an nep rem remri ake eruk nibiran sewurem. Nibiran sewurem, God reri kwomri pen sabo tame re yam, re Isip tatame remri masetebo yen tauryen remne aboyei pen saiwom. Israel remri masetebo yen tauryen remne re be pen sam.
28 Pela fé, celebrou a Páscoa e o derramamento do sangue, para que o exterminador não tocasse nos primogênitos dos israelitas.
29 Israelri tatame rem God rene omuteke habom, eker rem Isip mesegenen yin Kupkap Ok Peik kelaruke wute nenbem, ok re agetage sel sok tem. Op temke, rem kelaru kebese wum. Isipri tame rem remne semowen yin borborke temenem, ok re sene wayem, rem ok an aboyei saiwom.
29 Pela fé, os israelitas atravessaram o mar Vermelho como por terra seca. Quando os egípcios tentaram fazer o mesmo, foram engolidos pelo mar.
30 Israelri tatame rem God rene omuteke habom, rem remri peiktame remri kwom Jerikoke yabel letrane kelare pes kere etek wukurem, Jeriko kwomri sar bukre, pak peikmenem ser, re gwarasem, rem kwomke wuren peiktame remne pen saiwom.
30 Pela fé, ruíram as muralhas de Jericó, depois de rodeadas por sete dias.
31 Kiyi mare bisi yibem ta, Rahap, te God rene omuteke habom, eker Israelri tame pes rep Jeriko kwom kase late yim, te repne kwobo lam. Sene Israelri tame rem Jerikoke temenem wule yaper nenbem tatame remne pen saiwom, rem Rahap tene be pen sam.
31 Pela fé, Raabe, a prostituta, não foi destruída com os desobedientes, porque acolheu os espias com paz.
32 Nugwape Israelri tatame rem God rene omuteke habobem. Gideon, Barak, Samson, Jepta, Devit, Samuel, tuma wesowbem tame etem, remri nenbemkap an kebese be wesowkeipte. Et yabelkene warte tuma.
32 E que mais direi? Certamente me faltará o tempo necessário para falar de Gideão, de Baraque, de Sansão, de Jefté, de Davi, de Samuel e dos profetas,
33 Er tame aboyei rem God reri wem tuma omuteke habobem, eker rem nugwape nowselri keryen yen remri ei nai tame remkene nayen remne teitkwunem. Rem tatame remne heyar panen sibem. God re remne heyar nente wemkap, rem etop nenem. Tame tabem laion mow wale mere, rem remne weragerbem, rem remne be tabem.
33 os quais, por meio da fé, conquistaram reinos, praticaram a justiça, obtiveram promessas, fecharam a boca de leões,
34 Rem God rene omuteke habobem, eker rem ker bukre kebese botkubem. Tame rem remne pik pete nenlaweyem. Rane Israelri tame rem kitimena be temenem, sene God re remne kitimena newom. Rem molkene ei nai tame ten agerbo kwomri ei nai tame remne ab lelen amebem.
34 extinguiram a violência do fogo, escaparam de ser mortos à espada, da fraqueza tiraram força, fizeram-se poderosos na guerra, puseram em fuga exércitos estrangeiros.
35 Rane ta rem God rene omuteke habom, eker remri sam tame rem wow sene potem, rem ta etemkene sene temenem. God reri peiktame rem rane Israel tatame remne keikeren remne yaper nenen op webem. Kem God rene magel taitek, nem kemne ek pelebiten kem ek yite. Op webem, Israel tatame rem wow sene poten Hevenke yin heyar somsom temente habobem, eker rem peiktame remne sewaibem. Sewaibem, peiktame rem remne pen sabem.
35 Mulheres receberam, pela ressurreição, os seus mortos. Alguns foram torturados, não aceitando seu resgate, para obterem superior ressurreição;
36 Peiktame rem God rene omuteke habobem tatame rane remne tuma kwoyabem, remne paku pebem, rane remne kepke bogen ake yaperke wen wurbem.
36 outros, por sua vez, passaram pela prova de zombarias e açoites, sim, até de algemas e prisões.
37 Peiktame rem remne pa seten botkun rem sabem. Rem rane remne remri wesom rem gerekwon bor pes tebem. Rane remne rem pik pen sabem. Rane rem tame oubkene bo, eker rem sipsip wes o meme wes poten matekap peiken sewurbem. Rem wosbaskene bo. Tame rem remne yaper nenbem, rem mus nugwape metbem.
37 Foram apedrejados, serrados ao meio, mortos ao fio da espada. Andaram como peregrinos, vestidos de peles de ovelhas e de cabras; passaram por necessidades, foram afligidos e maltratados.
38 Rem kwom akekene bo, rem tamekene bo emik etek yin sewurbem. Rem kwowke yawen rem pa puri, sel puri, etek wuren tebem. Rem God reri tatame yenbo. Nowselri tatame rem remne be habobem, eker rem remne yaper nenbem.
38 O mundo não era digno deles. Andaram errantes pelos desertos, pelos montes, pelas covas, pelos antros da terra.
39 God re lam, er tatame aboyei rem God rene omuteke habom. Rem nowselke temenem, rem God reri wem wos be potmenemke, rem ek sam.
39 Todos estes, mesmo tendo obtido bom testemunho por meio da fé, não obtiveram a concretização da promessa,
40 Kiyi God reri nente wemkap et yenbowai. Re reri kiyi sam tatame etemnewou heyar be nente wem. Yehow. Re nemne gwopte tetane tatame kirkir habon etemkene neremkene kirkir heyar nente tetane.
40 porque Deus tinha previsto algo melhor para nós, para que eles, sem nós, não fossem aperfeiçoados.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Hebreus 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.