Lucas 20
Urat New Testament (URT_WBT) vs NTLH
1 Ŋup ende pe, Jisas nalaŋatme wusyep bwore mise tikin Got nal lenge miyeꞌ tuweinge gan nato yukoh yirise. Pe lenge pris ondoh, lenge jetmam tikin wusyep erŋeme, topoꞌe lenge bwore bworenge titinge Juta yate yaname Jisas na, “Ini poi, lahmende nalaŋatme nin topoꞌe yale bongol luku ŋaiye nin de wah iki.”
1 Certo dia, Jesus estava no pátio do Templo ensinando o povo e anunciando o evangelho . Então chegaram ali alguns chefes dos sacerdotes e alguns mestres da Lei, junto com alguns líderes do povo,
2 — ausente —
2 e perguntaram: — Diga para nós: com que autoridade você faz essas coisas? Quem lhe deu essa autoridade?
3 Pe Jisas nungwis lenge na, “Kom ŋam da misilih yip wusyep ende yer ti. Pa yini ŋam, ŋupe ŋaiye Jon gihyeꞌ lenge pinip pe, lahmende nalaŋatme kin, topoꞌe naŋaꞌe bongol uku ŋaiye kin de wah uku? Lenge miyeꞌ lakai Got?”
3 Jesus respondeu:
4 — ausente —
4 Quem deu autoridade a João para batizar? Foi Deus ou foram pessoas?
5 Pe tinge skau skau yanange wusyep teketenge yale yat tititinge na, “Ya mininge tuꞌe la? Ŋaiye ya mininge nange bongol uku natme Got pe, kin se ka isilihme poi na, ‘Detaꞌe lai ti yukur yip yenerme wusyep Jon?’
5 Aí eles começaram a dizer uns aos outros: — O que é que vamos dizer? Se dissermos que foi Deus, ele vai perguntar: “Então por que vocês não creram em João?”
6 Kom ŋaiye ya mininge nange bongol uku natme miyeꞌ pe, mitiŋ lalme se ka yiche ŋeser pumb poi. Detale, lenge miyeꞌ tuweinge ŋoihyeryembe nange Jon kin profet mise.”
6 Mas, se dissermos que foram pessoas, esta multidão vai nos apedrejar, pois eles acham que João era profeta .
7 Taꞌe luku pe, tinge yungwisme wusyep Jisas na, “Poi jinjame bongol uku natme lahmende.”
7 Por isso responderam: — Nós não sabemos quem deu autoridade a João para batizar.
8 Pe Jisas ŋana lenge na, “Taꞌe pe, yukur ma mini yip lahmende pwale bongol leꞌe no, ŋam mende wah uku.”
8 Jesus disse:
9 Jisas plihe ŋanange wusyep tapimbilme ende taꞌe leꞌe, “Miyeꞌ ende ŋononde wain nal wah. Ŋupe ŋaiye kin de ka osme moi kin el wohe pe, kin nupwaiꞌe wusyep topoꞌe lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye ka yembepeteme wah kin. Pe kin ŋana lenge nange ka se yambaꞌe wain esep syeꞌ tuwaꞌe wah ŋaiye ka yende. Miꞌe pe, kin nal narp wahtaip wula wula.
9 Depois Jesus contou esta parábola para o povo:
10 O ŋup tikin ŋaiye wain si wuchende no, ka yasarꞌe pe, yai tehei wah uku nember miyeꞌ wah ende nalme lenge miyeꞌ ŋaiye yembepeteme wah wain kin uku nange ka yaŋaꞌe wain esep syeꞌ ŋaiye kitikin. Kom lenge miyeꞌ uku yonombe miyeꞌ wah jinyenme kin nenge syepe nal.
10 Quando chegou o tempo da colheita, ele mandou um empregado para receber a sua parte. Mas os lavradores bateram nele e o mandaram de volta sem nada.
11 Taꞌe luku pe, yai tehei wah uku plihe nember miyeꞌ wah ende nal, kom tinge plihe yonombe topoꞌe jonombaiꞌe kin pe, kin hiꞌe. Miꞌe pe, tinge jinyenme kin nenge syepe nal topoꞌe.
11 O dono mandou outro empregado, mas eles também bateram nele, depois o trataram de modo vergonhoso e o mandaram de volta sem nada.
12 Ni hun kin pe, yai tehei wah uku plihe nember miyeꞌ wah ende nal, kom tinge plihe yende yumbune kin ŋahilyeh taꞌe ŋaiye tinge si yende yumbune hoi uku pe, tinge jinyenme kin ya tas wah wornge.
12 Então ele enviou um terceiro empregado, mas os lavradores também bateram nele e o expulsaram.
13 Taꞌe luku pe, yai tehei wah wain uku ŋoiheryembe na, ‘Ma mende tuꞌe la? Ŋam sisyeme! Ma member talah esep ilyeh ŋoihmbwaip ŋam mil ti, tinge se ka yusyunde wusyep kin.’
13 Aí o dono da plantação pensou: “O que vou fazer? Já sei: vou mandar o meu filho querido. Tenho certeza de que vão respeitá-lo.”
14 Kom ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ ŋaiye yembepeteme wah wain uku yetekeꞌe kin pe, tinge yanange yale yat tititinge na, ‘Liki talah tikin yai tehei wah eꞌe. Ya monombe ka ole no, wah wain kin lalme leꞌe ya mambaꞌe menge poi.’
14 — Mas, quando os lavradores viram o filho, disseram: “Este é o filho do dono; ele vai herdar a plantação. Vamos matá-lo, e a plantação será nossa.”
15 Taꞌe luku pe, tinge yarpe yiche yate tas wah wornge pe, tinge yonombe kin nule.” Miꞌe pe, Jisas ŋisilih lenge na, “O yai tehei wah wain uku ka ende ŋaimune me lenge miyeꞌ ŋaiye yembepeteme wah wain kin?
15 — Então eles jogaram o filho para fora da plantação e o mataram. Aí Jesus perguntou:
16 Ma mini yip tuꞌe leꞌe, kin se ka ote ongombe lenge miyeꞌ lalme luku pe, ka bunjenge angange wah wain uku el lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye ka yembepeteme.” Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ ondoh Juta yasande wusyep luku ŋaiye Jisas ŋanange (pe, tinge sisyeme nange wusyep uku nalaŋatme tinge ŋaiye tinge taꞌe lenge miyeꞌ pupwa luku. Taꞌe)pe, tinge yanange na, “Pakai. Yukur ya mende tuꞌe luku. Pakai supule.”
16 Ele virá, matará aqueles homens e dará a plantação a outros lavradores. Então as pessoas que estavam ouvindo disseram: — Que Deus não permita que isso aconteça!
17 Kom Jisas bep nal tinge pe, kin ŋisilih lenge na, “O yip sisyeme wusyep eꞌe ŋaiye sai Tup tikin Got ŋaiye ŋanange na,
17 Mas Jesus olhou bem para eles e disse:
18 O tehei kin taꞌe la? Ŋam mana yip, lahmende ŋaiye ka tetenih tumwange luku no, ka tumbe pe, tumwange luku ka isyerꞌe wahriꞌ kin sikirp sikirp no, ka ole. Topoꞌe lahmende ŋaiye tumwange luku ka guh anainge kin pe, wahriꞌ kin ka merkit no, ka ole.”
18 Quem cair em cima dessa pedra ficará em pedaços. E, se a pedra cair sobre alguém, essa pessoa vai virar pó.
19 Pe lenge jetmam tikin wusyep erŋeme topoꞌe lenge pris ondoh sisyeme nange wusyep tapimbilme luku ŋaiye Jisas ŋanange pe, kin ŋineiꞌe tinge. Taꞌe luku pe, tinge ŋoihmbwaip pupwa me kin pe, tinge yahaiꞌe yaŋah ŋaiye ka syep yurpe kin ta, pakai. Detale, tinge hiꞌjarnge lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye hriphrip me kin.
19 Os mestres da Lei e os chefes dos sacerdotes sabiam que era contra eles que Jesus havia contado essa parábola e queriam prendê-lo ali mesmo, porém tinham medo do povo.
20 Pe tinge bep erŋenge kin ŋaiye ka ininge wusyep pupwa oworꞌe wusyep erŋeme tinge no, ka yember kin yil syep lenge gavman. Taꞌe luku pe, tinge yul yember lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye ka yi yetekeꞌe Jisas taꞌe ŋaiye tinge miyeꞌ bwore. Kom tinge da yiche kukwaime kin.
20 Então começaram a vigiar Jesus. Pagaram alguns homens para fazerem perguntas a ele. Eles deviam fingir que eram sinceros e procurar conseguir alguma prova contra Jesus. Assim os mestres da Lei e os chefes dos sacerdotes teriam uma desculpa para o prender e entregar nas mãos do Governador romano.
21 Lenge miyeꞌ homboꞌe luku yisilihme Jisas na, “Jetmam, poi si sisyeme wusyep ŋaiye nin nalaŋatme ki bwore mise, topoꞌe nin yukur ŋahraꞌe miyeꞌ syeꞌ, kut tale miyeꞌ syeꞌ, pakai. Kom nin nalaŋatme wusyep bwore mise tikin Got nal lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋasamb lenge yaŋah bwore mise tikin Got.
21 Esses homens perguntaram: — Mestre, sabemos que aquilo que o senhor diz e ensina é certo. Sabemos também que o senhor não julga pela aparência e ensina a verdade sobre a maneira de viver que Deus exige.
22 Taꞌe luku pe, nin ŋoiheryembe taꞌe la, ki bwore ŋaiye ya miche wuhyau takis milme Sisa, miyeꞌ ondoh supule titinge gavman lenge Rom, lakai pakai?”
22 Diga: é ou não é contra a nossa Lei pagar impostos ao Imperador romano?
23 Kom Jisas si sisyeme ŋoihmbwaip tinge ŋaiye tinge ya la yiche kukwaime kin pe, ki ŋana lenge na, “Te pasam wuhyau ende, ma metekeꞌ. O naŋ topoꞌe bepmohro lahmende sai wuhyau iki?” Pe tinge yungwisme na, “Naŋ topoꞌe bepmohro tikin Sisa kuli.”
23 Mas Jesus percebeu a má intenção deles e disse:
24 — ausente —
24 — Tragam aqui uma moeda. De quem são o nome e a cara que estão gravados nela? — São do Imperador! — responderam eles.
25 Pe Jisas ŋana lenge na, “Taꞌe luku pe, pa yaŋaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye tikin Sisa yilme Sisa, kut ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye tikin Got pe, yaŋaꞌe Got.”
25 Então Jesus disse:
26 Pe tinge gunguru plaime wusyep uku pe, ka plihe yininge wusyep tuꞌe la? Pakai supule. Taꞌe luku pe, tinge yukur tatame ŋaiye ka yiche kukwaime kin no, ka yututusme kin ŋaiye ka oworꞌe wusyep erŋeme tinge e tus halhale ŋaiye mitiŋ lalme ka yisyunde.
26 Eles não puderam conseguir nenhuma prova contra Jesus diante do povo. Por isso ficaram calados, admirados com a resposta dele.
27 Pe lenge Sadyusi syeꞌ yatme Jisas. Tinge miyeꞌ ŋaiye ŋoihyeryembe nange miyeꞌ yule yukur ka plihe tuhur. Pe tinge yisilihme kin na, “Jetmam, wusyep erŋeme Got ŋaiye Moses nainge ŋanange taꞌe leꞌe, ‘Ŋaiye miyeꞌ ende ka ole osme tuwei kin, topoꞌe ŋaiye tinge hindi talah pakai pe, lenge toꞌ yuwon kin ka yenge ŋop uku no, ka yaraꞌe talah miyeꞌ ende ŋaiye ka ambaꞌe luh tatai kin.’
27 Alguns saduceus , os quais afirmam que ninguém ressuscita, chegaram perto de Jesus
28 — ausente —
28 e disseram: — Mestre, Moisés escreveu para nós a seguinte
29 Kom ŋupe ende pe, lenge lahmiyeꞌ 7 tataꞌ tataꞌ wim ilyeh yarp. Tatai tinge nenge tuwei, kom kin nule pe, yukur tinge hindi yaraꞌe talah ende, pakai. Pe ŋaiye gande kin plihe nenge ŋop uku, kom kin topoꞌe nule pe, tinge hindi talah pakai topoꞌe. O ŋahilyeh nal lenge toꞌ yuwon kin syepumbur uku, ŋaiye tinge lalme yenge ŋop uku, kom tinge lalme yule, topoꞌe yukur tinge yaraꞌe talah ende pakai. Pe yuwo kin tuwei uku topoꞌe wule.
29 Acontece que havia sete irmãos. O mais velho casou e morreu sem deixar filhos.
30 — ausente —
30 Então o segundo casou com a viúva,
31 — ausente —
31 e depois, o terceiro. E assim a mesma coisa aconteceu com os sete irmãos, isto é, todos morreram sem deixar filhos.
32 — ausente —
32 Depois a mulher também morreu.
33 Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye tinge yarp kekep pe, lenge toꞌ yuwon lalme luku si ilyeh ilyeh yenge ti. Kom ŋup yuwo ŋaiye lenge miyeꞌ yule ka tuhur yurp pe, lahmende tinge ŋaiye miyeꞌ tataꞌ tataꞌ uku ka enge tuwei uku?”
33 Portanto, no dia da ressurreição, de qual dos sete a mulher vai ser esposa? Pois todos eles casaram com ela!
34 Pe Jisas nungwisme lenge wusyep na, “Mise, tukwini ŋaiye na gah kekep eꞌe pe, lenge miyeꞌ tuweinge dindiꞌ.
34 Jesus respondeu:
35 Kom lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye tatame ka yil moihlaꞌ pe, ŋupe ŋaiye ka plihe tuhur yurp pe, yukur ka dindiꞌ, pakai.
35 Mas as pessoas que merecem alcançar a ressurreição e a vida futura não vão casar lá,
36 Tinge yukur ka plihe yule. Detale, ka tuꞌe lenge walip hlaꞌ pe, tinge ka tuhur talah tikin Got ŋupe ŋaiye tinge si tahar yarp.
36 pois serão como os anjos e não poderão morrer. Serão filhos de Deus porque ressuscitaram.
37 O ŋupe ŋaiye Moses nanah Hwate Sainai ŋetekeꞌe nihilim ŋaiye tahar lou malaih ende pe, Got ŋaname Moses na, ‘Ŋam Got lenge mwan kaꞌ nin, Abraham, Aisak, topoꞌe Jekop.’ Wusyep uku pasam poi ŋaiye lenge miyeꞌ uku si tahar yarp. Detale, tinge somohon yule, kom Got ŋanange nange kin Got tinge.
37 E Moisés mostra claramente que os mortos serão ressuscitados. Quando fala do espinheiro que estava em fogo, ele escreve que o Senhor é “o Deus de Abraão, o Deus de Isaque e o Deus de Jacó.”
38 Taꞌe luku pe, kin yukur Got titinge miyeꞌ yule, pakai. Kut kin Got titinge lenge miyeꞌ ŋaiye yarp laip. Pe nato embep tikin Got pe, poi miyeꞌ tuweinge lalme, poi marp.”
38 Isso mostra que Deus é Deus dos vivos e não dos mortos, pois para ele todos estão vivos.
39 Miꞌe pe, lenge jetmam syeꞌ tikin wusyep erŋeme yaname Jisas na, “Jetmam, wusyep ŋaiye ni ŋanange ki bwore mise kuli!”
39 Aí alguns mestres da Lei disseram: — Boa resposta, Mestre!
40 Kom tinge hiꞌjarnge ŋaiye ka plihe yisilihme kin wusyep syeꞌ. Detale, nye nyermbe wusyep kin nengelyembe wusyep tinge.
40 E não tinham coragem de lhe fazer mais perguntas.
41 Miꞌe pe, Jisas ŋisilih lenge na, “Yip yanange taꞌe lai? Miyeꞌ alaŋatme tikin Got, Krais, kin ŋambaih tikin Dewit taꞌe la?
41 Em seguida Jesus perguntou a eles:
42 Dewit somohonme ŋanange sai nato tup Wenersep taꞌe leꞌe,
42 Pois o próprio Davi diz assim no livro de Salmos:
43 — ausente —
43 até que eu ponha os seus inimigos
44 O wusyep iki pe, Dewit galme kin Lahmborenge kin. Kom detaꞌe lai ŋaiye Miyeꞌ alaŋatme luku, kin ŋambaih tikin Dewit topoꞌe?”
44 Se Davi chama o Messias de Senhor, como é que o Messias pode ser descendente de Davi?
45 Dindiꞌ uku ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge ter yasande wusyep Jisas pe, ki ŋana lenge jetalah kin na, “Ŋoihme lenge jetmam tikin wusyep erŋeme. Tinge yale yat dendeꞌ temhroŋ sokoloh ŋaiye miꞌ supule pe, tinge yende niharar ŋaiye mitiŋ lalme ka yirisukwarme tinge yi yoto moi bumbe ŋaiye mitiŋ jahilyeh. Topoꞌe tinge yende niharar ŋaiye ka yambaꞌe luh bwore ŋupe ŋaiye mitiŋ syeꞌ yende ŋai embere, topoꞌe luh bwore yi yoto yukoh jahilyeh.
45 O povo todo estava escutando, e Jesus disse aos discípulos:
46 — ausente —
46 — Cuidado com os
47 Topoꞌe tinge yanange wusyep yalme Got sokoloh sekete nange mitiŋ lalme ka yetekeꞌe yisyunde. Tehei kin taꞌe leꞌe, tinge yasande nange mitiŋ lalme ka yurume nange tinge miyeꞌ bwore no, ka yahraꞌe naŋ tinge. Kom tinge homboꞌe yeh lenge tuweinge ŋope nange ka yambaꞌe yokoh, kekep topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe tinge lalme. Taꞌe luku pe, mindemboi se ka yambaꞌe yitini pupwa pupwa supule, yengelyembe lenge mitiŋ lalme.”
47 Exploram as viúvas e roubam os seus bens; e, para disfarçar, fazem orações compridas. Portanto, o castigo que eles vão sofrer será pior ainda!
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.