Romanos 8

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVI

Sair da comparação
NVI Nova Versão Internacional
1 Got yukur ka ende wusyep kot me poi, pakai. Detale, poi si marp tongorꞌ mal Krais Jisas.
1 Portanto, agora já não há condenação para os que estão em Cristo Jesus,
2 Bongol tikin Yohe Yirise si pwal poi laip bwore ŋaiye ya murp topoꞌe Krais Jisas. Kin si nenge poi tupwaihme bongol tikin ŋoihmbwaip pupwa ŋaiye ka ende poi ya mule.
2 porque por meio de Cristo Jesus a lei do Espírito de vida me libertou da lei do pecado e da morte.
3 Wusyep erŋeme tikin Moses yukur tatame ka se ungwisme poi ŋaiye ongohe ŋoihmbwaip yerkeime poi uku, pakai. Detale, poi yukur tatame ŋaiye ya gunde wusyep erŋeme. Kom Got ŋende yaŋah ŋoinde tikin ŋaiye kin de ka ungwisme poi. Kin nember Talah esep kin ilyeh uku nate gah taꞌe miyeꞌ kekep, kom kin yukur ŋende hwap taꞌe poi ŋaiye mende. Got ŋanange pakai me ŋoihmbwaip pupwa ŋaiye bepteme poi pe, kin pwal poi Talah esep kin ilyeh uku ŋaiye ka ole berme ŋoihmbwaip pupwa poi.
3 Porque, aquilo que a lei fora incapaz de fazer por estar enfraquecida pela carne, Deus o fez, enviando seu próprio Filho, à semelhança do homem pecador, como oferta pelo pecado. E assim condenou o pecado na carne,
4 Got ŋasande ŋaiye ya murp bwore bwarme pe, Got ŋende ŋoihmbwaip bwore bwore tikin Krais ka tuhur embere e oto ŋoihmbwaip poi. O yukur poi plihe gwande ŋoihmbwaip yerkeime, pakai. Kut poi ya gunde yaŋah tikin Yohe Yirise.
4 a fim de que as justas exigências da lei fossem plenamente satisfeitas em nós, que não vivemos segundo a carne, mas segundo o Espírito.
5 Lahmende miyeꞌ tuweinge ŋaiye si jande yaŋah ŋaiye ŋoihmbwaip pupwa pe, tinge ŋoiheryembe ŋaiye ka yende pupwa. Kut lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye jande yaŋah tikin Yohe Yirise pe, tinge ŋoiheryembe ŋaiye ka yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye ka ende Yohe Yirise ka hriphrip.
5 Quem vive segundo a carne tem a mente voltada para o que a carne deseja; mas quem, de acordo com o Espírito, tem a mente voltada para o que o Espírito deseja.
6 O ŋaiye ŋoiheryembe nin ka gunde ŋoihmbwaip pupwa nin uku pe, nin miyeꞌ lakai tuwei uku na ole. Kut ŋaiye Yohe Yirise ka embepteme ŋoiheryembe nin pe, nin na ambaꞌe laip bwore pe, na orp bwore ŋumwaiye.
6 A mentalidade da carne é morte, mas a mentalidade do Espírito é vida e paz;
7 Ŋupe ŋaiye miyeꞌ ende gande ŋoihmbwaip pupwa kitikin pe, ki ŋende wachaihme Got. Detale, kin yukur narp gande wusyep erŋeme tikin Got, topoꞌe kin yukur tatame ŋaiye ka se ende gunde.
7 a mentalidade da carne é inimiga de Deus porque não se submete à lei de Deus, nem pode fazê-lo.
8 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye jande ŋoihmbwaip pupwa tinge pe, tinge yukur tatame ka se yirisukwarme Got.
8 Quem é dominado pela carne não pode agradar a Deus.
9 Kom yip yusme ŋoihmbwaip yerkeime ŋaiye somohon ki embepteme yip. Pa yurp junde ŋasande tikin Yohe Yirise. Detale, Yohe Yirise tikin Got narp nato yip. Lahmende miyeꞌ tuweinge ŋaiye yukur yambaꞌe Yohe Yirise tikin Krais pe, tinge yukur tikin Krais.
9 Entretanto, vocês não estão sob o domínio da carne, mas do Espírito, se de fato o Espírito de Deus habita em vocês. E, se alguém não tem o Espírito de Cristo, não pertence a Cristo.
10 Ŋaiye Krais narp nato yip topoꞌe Yohe Yirise kin pe, wahriꞌ yip se ka ole. Detale, yip si yende hwap. Kom yipihinge yip se ka orp laip. Detale, Got si ŋende yip bwore bwarme.
10 Mas se Cristo está em vocês, o corpo está morto por causa do pecado, mas o espírito está vivo por causa da justiça.
11 O Yohe Yirise tikin Got ŋaiye ŋahraꞌe Jisas nasme nule no, ŋaiye kin narp nato yip pe, nato wah tikin Yohe Yirise pe, Got se ka yul yip laip bwore elme wahriꞌ yip.
11 E, se o Espírito daquele que ressuscitou Jesus dentre os mortos habita em vocês, aquele que ressuscitou a Cristo dentre os mortos também dará vida a seus corpos mortais, por meio do seu Espírito, que habita em vocês.
12 Taꞌe luku pe, Krais kin ka bepeteme laip poi pe, yukur ya plihe murp tuweihme ŋoihmbwaip yerkeime no, ka kete poi ŋaiye ya mende ŋaiꞌe ŋaiꞌe pupwa, pakai.
12 Portanto, irmãos, estamos em dívida, não para com a carne, para vivermos sujeitos a ela.
13 O ŋaiye pa yurp junde ŋoihmbwaip yerkeime yip uku pe, pa yule. Kut ŋaiye pa yurp junde Yohe Yirise pe, yip si yonombe yinise yaŋah tikin ŋoihmbwaip pupwa yip uku pe, pa yurp laip.
13 Pois se vocês viverem de acordo com a carne, morrerão; mas, se pelo Espírito fizerem morrer os atos do corpo, viverão,
14 Lahmende miyeꞌ tuweinge ŋaiye jande Yohe Yirise tikin Got pe, tinge talah tikin Got.
14 porque todos os que são guiados pelo Espírito de Deus são filhos de Deus.
15 Ŋaimune ŋaiye Yohe Yirise tikin Got yal yip pe, yukur ka ende yip pa yurp tuꞌe miyeꞌ wah, topoꞌe ki ŋende yip ŋaiye pa hiꞌ worhe, pakai. Yohe Yirise tikin Got ŋende yip yarp taꞌe talah kin. Topoꞌe Yohe Yirise pwal poi bongol pe, poi tambah manange wusyep malme Got na, “Aba, Yai poi.”
15 Pois vocês não receberam um espírito que os escravize para novamente temer, mas receberam o Espírito que os adota como filhos, por meio do qual clamamos: "Aba, Pai".
16 Yohe Yirise, wah kin ŋaiye ŋaname yipihinge poi taꞌe leꞌe, “Yip si yarp taꞌe talah tikin Yai Got.”
16 O próprio Espírito testemunha ao nosso espírito que somos filhos de Deus.
17 Taꞌe luku pe, poi marp taꞌe talah tikin Got pe, mindemboi ya se mambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore ŋaiye kin si nalaŋatme nange ka pul poi. Ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku ŋaiye ka aŋaꞌe Talah kitikin Krais pe, poi topoꞌe. Ŋaiye tukwini ya mambaꞌe nihe syohe tuꞌe ŋaiye kin nambaꞌe pe, mindemboi se ya mambaꞌe naŋ embere, topoꞌe ya murp moi yirise bwore.
17 Se somos filhos, então somos herdeiros; herdeiros de Deus e co-herdeiros com Cristo, se de fato participamos dos seus sofrimentos, para que também participemos da sua glória.
18 Ŋam ŋoihmeryembe nihe syohe ŋaiye tukwini poi mambaꞌe pe, yukur ki ŋembere taꞌe naŋ embere topoꞌe yarp bworere nato moi yirise kin ŋaiye sai tase no, mindemboi ka ember ote tus halhalme poi.
18 Considero que os nossos sofrimentos atuais não podem ser comparados com a glória que em nós será revelada.
19 Detale, ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ŋaiye Got si ŋende pe, tinge yarp yeseperhme ŋup uku ŋaiye Got si nalaŋatme nange ka ember ŋai uku ote tus halhalme lenge lahmende ŋaiye talah kin.
19 A natureza criada aguarda, com grande expectativa, que os filhos de Deus sejam revelados.
20 — ausente —
20 Pois ela foi submetida à futilidade, não pela sua própria escolha, mas por causa da vontade daquele que a sujeitou, na esperança
21 — ausente —
21 de que a própria natureza criada será libertada da escravidão da decadência em que se encontra para a gloriosa liberdade dos filhos de Deus.
22 Poi sisyeme nange ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ŋaiye Got somohonme ŋende pe, tinge lalme yisande syohe embere pupwa yate jere tukwini taꞌe syohe ŋaiye tuwei da waraꞌe talah.
22 Sabemos que toda a natureza criada geme até agora, como em dores de parto.
23 Ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku ŋaiye Got ŋende pe, tinge yisande syohe, topoꞌe tinge yilil. Got si pwal poi yitini ŋendehei Yohe Yirise, kom tukwini poi teter masande syohe pe, poi milil marp. Taꞌe luku pe, poi marp meseperhme ŋupe ŋaiye Got ka ini poi oworꞌe ember el halhale nange poi si talah kin. Topoꞌe kin ka ende wahriꞌ poi eꞌe ka tanaꞌ el ŋoinde tikin gunde wusyep ŋaiye kin si nupwaiꞌe.
23 E não só isso, mas nós mesmos, que temos os primeiros frutos do Espírito, gememos interiormente, esperando ansiosamente nossa adoção como filhos, a redenção do nosso corpo.
24 Got si nungwisme poi pe, ŋoihmbwaip poi teŋeime kin pe, poi ya murp meseperhme ŋaiye ka uwilꞌe ember ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore kitikin otme poi. Kom poi sisyeme nange poi yukur mambaꞌe pe, teter ya murp meseperhme.
24 Pois nessa esperança fomos salvos. Mas, esperança que se vê não é esperança. Quem espera por aquilo que está vendo?
25 Kom poi sisyeme nange se ya mambaꞌe ŋaimune ŋaiye ŋoihmbwaip poi teŋei bongol nange ya mambaꞌe, kom ŋaiye teter yukur poi mambaꞌe pe, ya syumbe murp ŋumwaiye.
25 Mas se esperamos o que ainda não vemos, aguardamo-lo pacientemente.
26 Poi yukur sisyeme yaŋah ŋaiye ya mininge wusyep misilihme Got. Detale, poi bongol pakai. Kom Yohe Yirise nambaꞌe luh poi ŋisilihme Got ŋaiye ka ungwisme poi. Ŋoihmbwaip Yohe Yirise ŋilil nalme Got, kom yukur kin ŋanange nal halhale.
26 Da mesma forma o Espírito nos ajuda em nossa fraqueza, pois não sabemos como orar, mas o próprio Espírito intercede por nós com gemidos inexprimíveis.
27 Kom Got si ŋiyarꞌe ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ pe, kin si sisyeme ŋaimune ŋaiye Yohe Yirise ŋoiheryembe. Detale, Yohe Yirise gande ŋoihmbwaip tikin Got pe, kin nambaꞌe luh lenge miyeꞌ tuweinge ŋanange wusyep nalme Got.
27 E aquele que sonda os corações conhece a intenção do Espírito, porque o Espírito intercede pelos santos de acordo com a vontade de Deus.
28 Topoꞌe poi sisyeme nange ŋaimune bwore lakai pupwa ka ot pe, Got ŋende luku ŋaiye ka ungwis lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye tinge yende nihararme Got. Lenge miyeꞌ tuweinge luku ŋaiye Got si nalaŋatme lenge pe, ka ungwisme tinge gunde ŋasande kitikin.
28 Sabemos que Deus age em todas as coisas para o bem daqueles que o amam, dos que foram chamados de acordo com o seu propósito.
29 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye Got somohon nalaŋatme tinge pe, tinge ka yurp ŋahilyeh tuꞌe talah kitikin. Taꞌe luku pe, lenge talah wula wula ka yurp topoꞌe pe, Krais ka orp tuꞌe ŋaiye tatai tinge.
29 Pois aqueles que de antemão conheceu, também os predestinou para serem conformes à imagem de seu Filho, a fim de que ele seja o primogênito entre muitos irmãos.
30 Taꞌe luku pe, Got gal lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye somohon kin si nalaŋatme tinge luku pe, kin gal lenge miyeꞌ tuweinge bwore bwarme. Kin nangang lenge laip bwore, topoꞌe naŋ embere kitikin nalme tinge.
30 E aos que predestinou, também chamou; aos que chamou, também justificou; aos que justificou, também glorificou.
31 Taꞌe luku pe, ya se mininge tuꞌe lai me ŋaimune ŋaiye Got ŋende? Ŋaiye Got ka ungwisme poi pe, yukur miyeꞌ ende tatame ka ende wachaihme poi.
31 Que diremos, pois, diante dessas coisas? Se Deus é por nós, quem será contra nós?
32 Kin yukur nupwaiꞌe Talah kin ilyeh uku, pakai. Kin nember kin nate nule berme poi. Kin pwal poi Talah kin uku pe, kin se ka plihe pul poi ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku topoꞌe.
32 Aquele que não poupou a seu próprio Filho, mas o entregou por todos nós, como não nos dará juntamente com ele, e de graça, todas as coisas?
33 Got si nalaŋatme poi lenge miyeꞌ tuweinge kitikin ŋaiye bwore bwarme nal ŋembep kin pe, lahmende tatame ŋaiye ka se ende wusyep kot me poi?
33 Quem fará alguma acusação contra os escolhidos de Deus? É Deus quem os justifica.
34 Lahmende tatame ka ini poi nange ya mambaꞌe yitini pupwa me hwap ŋaiye poi mende? Pakai. Krais Jisas ŋilyeh kin tatame ka ininge wusyep uku, kom kin si nule pe, kin plihe tahar na narp nal syep non tikin Got pe, kin ŋisilihme Got ŋaiye ka ungwisme poi.
34 Quem os condenará? Foi Cristo Jesus que morreu; e mais, que ressuscitou e está à direita de Deus, e também intercede por nós.
35 Krais ŋende nihararme poi ŋembere sekete pe, lahmende tatame ŋaiye ka oworꞌe poi enge el wohe? Ya mambaꞌe nihe syohe, lakai lenge miyeꞌ ŋaiye ka yende yumbune poi, lakai nimbot, lakai seheiꞌe hihyilih, lakai ŋainde pupwa ka ende yumbune poi, lakai lahmende ka pumb poi? Tatame ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku ka oworꞌe poi enge el wohme Got?
35 Quem nos separará do amor de Cristo? Será tribulação, ou angústia, ou perseguição, ou fome, ou nudez, ou perigo, ou espada?
36 Wusyep ŋaiye sai nato Tup tikin Got ŋanange taꞌe leꞌe,
36 Como está escrito: "Por amor de ti enfrentamos a morte todos os dias; somos considerados como ovelhas destinadas ao matadouro".
37 Kut Jisas Krais ŋende nihararme poi pe, ŋaimune yukur ka se ota ende yumbune poi. Pe poi se ya yohe.
37 Mas, em todas estas coisas somos mais que vencedores, por meio daquele que nos amou.
38 Got kin ŋende nihararme poi pe, ŋoihmbwaip poi ka teŋei bongol ŋaiye yukur ŋainde ka se oworꞌe poi topoꞌe Got, pakai. Nule lakai narp laip, walip hlaꞌ, lakai yipihinge bongol, ŋaimune ŋaiye tukwini sai, lakai ŋaimune ŋaiye mindemboi ka ot, lakai ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei ŋaiye tinge bongol.
38 Pois estou convencido de que nem morte nem vida, nem anjos nem demônios, nem o presente nem o futuro, nem quaisquer poderes,
39 Ŋaimune ŋaiye sai nanah hlaꞌ, lakai ŋaimune ŋaiye na gah kekep mondom, lakai ŋaiꞌe ŋaiꞌe syeꞌ ŋaiye sai nalꞌe nalꞌe kekep lalme. Ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku yukur ka se upwaiꞌe ŋasande tikin Got, pakai. Jisas Krais pasam poi ŋoihmbwaip ŋembere tikin Got ŋaiye ŋende nihararme poi.
39 nem altura nem profundidade, nem qualquer outra coisa na criação será capaz de nos separar do amor de Deus que está em Cristo Jesus, nosso Senhor.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Romanos 8, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.