Romanos 2

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Taꞌe luku pe, yip lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yana lenge mitiŋ syeꞌ nange tinge yende hwap pe, ŋam da mini yip ilyeh ilyeh tuꞌe leꞌe. Yukur pa yininge nange yip hwap pakai. Ŋupe ŋaiye yip yana lenge hwap ŋaiye tinge yende pe, yip yende hwap ŋahilyeh taꞌe ŋaiye tinge yende. Pe wusyep uku ŋaiye yip yanange pe, ki ŋende yip ŋaiye pa jin kot.
1 Meu amigo, não importa quem você seja, você não tem desculpa quando julga os outros. Pois, quando você os julga, mas faz as mesmas coisas que eles fazem, você está condenando a você mesmo.
2 Poi sisyeme nange Got ilyeh kin bwore bwarme pe, kin se ka ende wusyep kot me lahmende ŋaiye yende hwap. Pe wusyep kot ŋaiye ka ende pe, ki bwore bwarme.
2 Nós sabemos que Deus é justo quando condena os que fazem essas coisas.
3 Yip miyeꞌ pakaiye kom yip yalaŋatme syep lombo yal lenge miyeꞌ ŋaiye yende hwap uku, kom hwap uku yip topoꞌe, yip yende. Yip ŋoiheryembe nange Got se ka ende wusyep kot me lenge miyeꞌ ŋaiye yende hwap uku, kom yip topoꞌe, Got se ka ende wusyep kot me yip.
3 Mas você, que faz as mesmas coisas que condena nos outros, será que você pensa que escapará do julgamento de Deus?
4 Yip ŋoiheryembe wah tikin Got taꞌe ŋaiye ki luh paka pakaiye, lakai? Got si yal yip ŋoihmbwaip bwore bwore, topoꞌe ŋoihmbwaip ŋumwaiye kin natme yip. Got ŋoihginirme yip pe, kin yal yip ŋup sikirp sokolohe ŋaiye pa yimbilme ŋoihmbwaip yusme ŋoihmbwaip pupwa yip. Yip yetekeꞌe sisyeme, lakai pakai?
4 Ou será que você despreza a grande bondade, a tolerância e a paciência de Deus? Você sabe muito bem que ele é bom e que quer fazer com que você mude de vida.
5 Kom pakai, yip yukur yisande wusyep, ŋoihmbwaip yip bongol sekete. Taꞌe luku pe, nihe syohe yip ŋaiye pa yambaꞌe dindiꞌ ŋup uku ŋaiye Got ka ende wusyep kot mise el lenge miyeꞌ tuweinge pe, syohe tinge tikin tataꞌ tataꞌ nanah hlaꞌ.
5 Mas o seu coração é duro e teimoso. Por isso você está aumentando ainda mais o castigo que vai sofrer no dia em que forem revelados a ira e os julgamentos justos de Deus,
6 Ŋup uku pe, Got se ka angange yitini elme mitiŋ ilyeh ilyeh gunde ŋaimune ŋaiye tinge yende.
6 pois ele recompensará cada um de acordo com o que fez.
7 Lenge mitiŋ syeꞌ yende bongol ŋaiye yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore jande ŋoihmbwaip bwore, topoꞌe tinge yahaiꞌe yaŋah ŋaiye Got ka angange yirise topoꞌe naŋ embere e unuh moihlaꞌ ŋaiye ka yurp laip bwore nye nyermbe ŋaiye yukur ka miꞌe.
7 Deus dará a vida eterna às pessoas que perseveram em fazer o bem e buscam a glória , a honra e a vida imortal .
8 Kom lenge mitiŋ syeꞌ ŋaiye ŋoiheryembe tititinge no, tinge yaŋaꞌe teket me wusyep mise, kut tinge jande yaŋah pupwa pe, ŋoihmbwaip nihe tikin Got sai topoꞌme lenge mitiŋ uku pe, se ka ember nihe syohe pupwa otme tinge.
8 Mas fará cair a sua ira e o seu castigo sobre os egoístas e sobre os que rejeitam o que é justo a fim de seguir o que é mau.
9 Nihe syohe embere se ka otme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende hwap pupwa. Lenge Juta miyeꞌ tuweinge ka yambaꞌe nihe syohe yer ti, lenge haiten ka yambaꞌe junde tinge.
9 Haverá sofrimentos e aflições para todos os que fazem o mal, primeiro para os judeus e também para os não judeus.
10 Kut Got se ka angange yarp bwore yirise nanah moihlaꞌ, topoꞌe naŋ embere, topoꞌe ŋoihmbwaip ŋumwaiye elme lenge mitiŋ ŋaiye yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore jande ŋoihmbwaip bwore. Lenge Juta ka yer ti, lenge haiten ka junde.
10 Mas Deus dará glória, honra e paz a todos os que fazem o bem, primeiro aos judeus e também aos não judeus.
11 Got ka ambaꞌe lenge miyeꞌ tuweinge lalme gunde yaŋah ilyeh. Kin se ka ende wusyep kot me lenge miyeꞌ tuweinge lalme gunde ŋaimune ŋaiye tinge yende.
11 Pois ele trata a todos com igualdade.
12 Bwore mise, Got yukur nember wusyep erŋeme tikin Moses nal lenge haiten, kom ŋaiye tinge ka yende hwap pe, Got yukur ka se gonose ŋaiye tinge si yambaꞌe wusyep erŋeme, lakai pakai, kut kin se ka ende wusyep kot me tinge pe, se ka talai. Topoꞌe lenge Juta miyeꞌ tuweinge pe, tinge si sisyeme wusyep erŋeme tikin Moses, kom ŋaiye yukur tinge jande pe, se ka talai.
12 Todos aqueles que pecam sem conhecer a lei de Deus se perderão sem essa lei; mas todos aqueles que pecam conhecendo a lei serão julgados por ela.
13 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yisande wusyep erŋeme, kom yukur tinge jande pe, tinge yukur bwore bwarme yal ŋembep tikin Got. Kom lenge mitiŋ ŋaiye jande wusyep erŋeme, Got ka gil lenge nange tinge si bwore bwarme.
13 Porque as pessoas que Deus aceita não são aquelas que somente ouvem a lei, mas aquelas que fazem o que a lei manda.
14 Lenge haiten miyeꞌ tuweinge yukur yisande wusyep erŋeme, pakai. Kom nato ŋoihmbwaip tinge syeꞌ pe, tinge jande wusyep erŋeme. Tinge yukur yambaꞌe wusyep erŋeme luku, kom nato ŋoihmbwaip tinge pe, tinge sisyeme ŋaimune ŋaiye bwore topoꞌe pupwa.
14 Os não judeus não têm a lei. Mas, quando fazem pela sua própria vontade o que a lei manda, eles são a sua própria lei, embora não tenham a lei.
15 Ŋaimune ŋaiye tinge yende pe, ki sasambe taꞌe ŋaiye Got si nainge wusyep erŋeme nato ŋoihmbwaip meleꞌe tinge no, tinge jande. Ŋoihmbwaip tinge ŋaiye ŋoiheryembe no, tinge yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe pe, ki samb lenge nange ki bwore bwarme, lakai pakai.
15 Eles mostram, pela sua maneira de agir, que têm a lei escrita no seu coração. A própria consciência deles mostra que isso é verdade, e os seus pensamentos, que às vezes os acusam e às vezes os defendem, também mostram isso.
16 Wusyep bwore leꞌe ŋaiye ŋam manange malaŋatme pe, ki taꞌe leꞌe. Ŋup ende ka ot ŋaiye Got ka iyarꞌe ŋaimune ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge yende tase. Kom wah ŋaiye yiyarꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ilyeh ilyeh jande ŋaimune ŋaiye tinge ŋoiheryembe sai tase pe, wah uku Got ka aŋaꞌe elme Jisas Krais.
16 E, de acordo com o evangelho que eu anuncio, assim será naquele dia em que Deus, por meio de Cristo Jesus, julgará os pensamentos secretos de todas as pessoas.
17 Yip jalme yiptip nange yip lenge miyeꞌ tuweinge Juta pe, yip jan yanah hlaꞌ me wusyep erŋeme tikin Got nange luku ka ende yip pa bwore bwarme yil ŋembep tikin Got. Pe yip jate bip yahraꞌe naŋ yiptip nange Got nalaŋatme yip lenge miyeꞌ tuweinge kitikin.
17 O que dizer de você? Você diz que é judeu, confia na lei e se orgulha do Deus que você adora.
18 Yip si sisyeme ŋaimune ŋaiye Got ŋasande ŋaiye yip pa yende. Detale, yip si yambaꞌe sande tekeꞌe me wusyep erŋeme tikin Got pe, kin si yisam yip ŋaimune ŋaiye ki bwore lakai pupwa.
18 Você sabe o que Deus quer que você faça e aprende na lei a escolher o que é certo.
19 Yip ŋoiheryembe taꞌe leꞌe, “Poi si mambaꞌe sande tekeꞌe bworerme ŋaiye wusyep mise. Taꞌe luku pe, poi tatame ŋaiye ya masambe yaŋah lenge miyeꞌ ŋaiye ŋembep tinge si tangar. Topoꞌe poi tatame ya murp tuꞌe yirise ŋaiye naŋarꞌe nal lenge miyeꞌ ŋaiye yarp yoto yepelmbe.”
19 Você tem a certeza de que é guia dos cegos, luz para os que estão na escuridão,
20 Yip ŋoiheryembe nange yip tatame pa yangange sande tekeꞌe yil lenge mitiŋ ŋaiye sande tekeꞌe pakai, topoꞌe yip tatame pa yisamb lenge mitiŋ ŋaiye tahar Kristen ambaran yi yoto yaŋah tikin Got. Detale, yip ŋoiheryembe nange yip si sisyeme sande tekeꞌe lalme tikin Got ŋaiye nato wusyep erŋeme.
20 orientador dos que não têm instrução e professor dos jovens. Você está certo de que encontra na lei a apresentação completa do conhecimento e da verdade.
21 Yip yende sande tekeꞌe yal lenge mitiŋ, kom detaꞌe la ŋai yukur yip yende sande tekeꞌe yalme yip tip? Yip yana lenge mitiŋ ŋaiye yukur ka yende ŋendei. Kom yip tip yende ŋendei.
21 Você, que ensina os outros, por que é que não ensina a você mesmo? Se afirma que não se deve roubar, por que é que você mesmo rouba?
22 Yip yanange nange lenge miyeꞌ tuweinge yukur ka yende niŋ pinip yar. Kom yip tip yende niŋ pinip yar. Yip jarnge lenge got homboꞌe. Kom yip yende ŋendei me ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye ŋanar nato yokoh lotu titinge lenge haiten.
22 Se você diz que não se deve cometer adultério, por que é que você mesmo comete adultério? Você odeia os ídolos, mas rouba as coisas dos templos.
23 Yip jate bip yanange nange yip si sisyeme wusyep erŋeme tikin Got. Kom yip mitiŋ ŋaiye yoworꞌe wusyep erŋeme tikin Got. Pe luku yip yende yumbune naŋ tikin Got.
23 Você se orgulha de ter a lei de Deus, mas você é uma vergonha para Deus porque desobedece à sua lei.
24 Wusyep ŋaiye sai nato Tup tikin Got ŋanange na,
24 Pois as Escrituras Sagradas dizem: “Os não judeus falam mal de Deus por causa de vocês, os judeus.”
25 Ŋaiye poi Juta ya gunde wusyep erŋeme lalme pe, yaŋah ŋaiye yotombo wahriꞌ hiꞌ se ka ungwisme poi. Kom ŋaiye yukur ya gunde wusyep erŋeme pe, ŋaiye ya motombo wahriꞌ hiꞌ pe, ki luh paka pakaiye nal ŋembep tikin Got.
25 A circuncisão tem valor se você, que é judeu, obedecer à lei; porém, se não obedecer, é como se você não tivesse sido circuncidado.
26 O ŋaiye haiten miyeꞌ ende yukur ŋotombo wahriꞌ hiꞌ kin, kom kin gande yaŋah bwore tikin wusyep erŋeme lalme pe, luku Got se ka etekeꞌe kin tuꞌe ŋaiye kin si ŋotombo wahriꞌ hiꞌ kin.
26 E, se um homem que não foi circuncidado obedecer aos mandamentos da lei, Deus o tratará como se ele fosse circuncidado.
27 Bwore mise, haiten miyeꞌ ŋaiye yukur ŋotombo wahriꞌ, kom kin syumbe gande yaŋah tikin wusyep erŋeme lalme, ŋaiye ŋanange pe, kin se ka engelyembe yip lenge Juta ŋaiye si yotombo wahriꞌ hiꞌ, kom yip yukur jande wusyep erŋeme.
27 Assim vocês, judeus, serão condenados pelos não judeus, pois vocês desobedecem à lei apesar de terem essa lei escrita e de serem circuncidados, enquanto que os não judeus obedecem à lei, embora não sejam circuncidados.
28 Yai mam yip tinge Juta pe, tinge si yotombo wahriꞌ hiꞌ yip, kom ŋai uku yukur ŋende yip miyeꞌ mise tikin Juta. Miyeꞌ ŋaiye ka otombo wahriꞌ hiꞌ gunde wusyep erŋeme tikin Got pe, luku tikin wahriꞌ wicherꞌ ilyehme.
28 Portanto, eu pergunto: quem é judeu de fato e circuncidado de verdade? É claro que não é aquele que é judeu somente por fora e circuncidado só no corpo.
29 Kom ŋaiye Yohe Yirise ka oworꞌe ŋoihmbwaip miyeꞌ no, ŋoihmbwaip kin ka teŋeime Got pe, kin miyeꞌ mise Juta nal ŋembep tikin Got. Leꞌe yukur ki ŋende gande wusyep erŋeme, pakai. Yohe Yirise tikin ŋende. Miyeꞌ ŋaiye taꞌe luku pe, kin yukur ŋoiheryembe ŋaiye lenge miyeꞌ yahraꞌe naŋ kin, pakai. Kom kin ŋoiheryembe ŋaiye Got ka ahraꞌe naŋ kin.
29 Pelo contrário, o verdadeiro judeu é aquele que é judeu por dentro, aquele que tem o coração circuncidado; e isso é uma coisa que o Espírito de Deus faz e que a lei escrita não pode fazer. E o louvor que essa pessoa recebe não vem de seres humanos, mas vem de Deus.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Romanos 2, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.