Romanos 1

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Ŋam Pol, miyeꞌ wah tikin Krais Jisas. Got gal ŋam pe, ki nalaŋatme ŋam ŋaiye ma murp tuꞌe aposel kitikin ŋaiye ma mininge malaŋatme wusyep mise kitikin.
1 Eu, Paulo, escravo de Cristo Jesus, chamado para ser apóstolo e enviado para anunciar as boas-novas de Deus, escrevo esta carta.
2 Wusyep bwore mise luku ŋaiye ŋende lenge miyeꞌ tuweinge ka hriphrip pe, yerkeime Got nupwaiꞌe ŋotop lenge profet kitikin pe, tinge yainge wusyep bwore mise luku ya jah tup holi bwore mise supule tikin Got.
2 Deus prometeu as boas-novas muito tempo atrás nas Escrituras Sagradas, por meio de seus profetas.
3 Wusyep bwore mise luku ki ŋanange nalme Talah kitikin Jisas Krais. Talah uku ki tahar taꞌe miyeꞌ pe, kin narp bamtihei tikin kiŋ Dewit.
3 Elas se referem a seu Filho, que, como homem, nasceu da linhagem do rei Davi,
4 Ŋupe ŋaiye Got ŋahraꞌe kin tahar nasme ŋeheh pe, Yohe Yirise tikin Got pasam poi nange kin Talah bongol tikin Got ŋaiye kin Lahmborenge poi Krais Jisas.
4 e, quando o poder do Espírito Santo o ressuscitou dos mortos, foi demonstrado que ele era o Filho de Deus. Ele é Jesus Cristo, nosso Senhor.
5 Nato Krais pe, Got si ŋoih miꞌmiꞌ me ŋam. Topoꞌe nato naŋ kin pe, Got nember ŋam ŋaiye ma mende wah tuꞌe aposel. Ki ŋende taꞌe luku ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ nal moiye moiye ka yaŋaꞌe ŋoihmbwaip tinge yilme Jisas pe, ka junde wusyep kin.
5 Por meio dele recebemos a graça e a autoridade, como apóstolos, de chamar os gentios em toda parte a crer nele e lhe obedecer, em honra de seu nome.
6 Yip lahmende ŋaiye yarp ya yoto Rom pe, Got si gal yip topoꞌe ŋaiye pa yaŋaꞌe ŋoihmbwaip yip yil me Jisas Krais.
6 E vocês estão entre esses gentios chamados para pertencer a Jesus Cristo.
7 Taꞌe luku pe, ŋam mainge wusyep eꞌe malme yip lenge miyeꞌ tuweinge tikin Got ŋaiye kin si ŋende nihararme yip ŋaiye yarp Rom. Topoꞌe kin si nalaŋatme yip ŋaiye pa yurp tuꞌe miyeꞌ tuweinge kitikin. Got Yai poi hindi Lahmborenge Jisas Krais ka yul yip ŋoih miꞌmiꞌ, topoꞌe ŋoihmbwaip ŋumwaiye.
7 Escrevo a todos vocês que estão em Roma, amados por Deus e chamados para ser seu povo santo. Que Deus, nosso Pai, e o Senhor Jesus Cristo lhes deem graça e paz.
8 Ŋendehei ŋam da mini yip tuꞌe leꞌe, nato naŋ tikin Krais Jisas pe, ŋam da mininge wusyep mirisukwarme Got. Detale, nalꞌe nalꞌe kekep lalme pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme yisande wusyep ŋaiye ŋoihmbwaip yip Rom si teŋeime Lahmborenge.
8 Antes de tudo, quero dizer que, por meio de Jesus Cristo, agradeço a meu Deus por todos vocês, pois sua fé nele é comentada em todo o mundo.
9 Got sisyeme nange wusyep ŋam mise. Ŋam mende wah nihe, topoꞌe ŋam maŋaꞌe ŋoihmbwaip ŋam ŋembere sekete malme wah kin ŋaiye ŋam manange malaŋatme wusyep bwore miꞌ supulme Talah kitikin. Topoꞌe nye nyermbe ŋam ŋoihmeryembe yip pe, ŋam manange wusyep misilihme Got bongol ŋaiye ka ungwisme yip.
9 O Deus a quem sirvo em meu espírito, anunciando as boas-novas a respeito de seu Filho, sabe como nunca deixo de me lembrar de vocês
10 Pe nye nyermbe ŋam manange wusyep bongol misilihme Got ŋaiye ŋasande kin pe, ka ahaiꞌe yaŋah me ŋam, ŋaiye ma muta metekeꞌ yip.
10 em minhas orações, sempre pedindo, se for da vontade de Deus, uma oportunidade de ir vê-los.
11 Ŋam masande tikin ŋaiye ma muta metekeꞌ yip. Detale, ŋam de ma mungwisme yip ŋaiye pa yambaꞌe yitini bwore bwore syeꞌ tikin Yohe Yirise no, pa jin bongole yi yoto Lahmborenge.
11 Desejo muito visitá-los, a fim de compartilhar com vocês alguma dádiva espiritual que os ajude a se fortalecerem.
12 Ŋoihmbwaip ŋam ki taꞌe leꞌe. Ŋoihmbwaip ŋam ŋaiye teŋeime Lahmborenge ka ungwisme yip, topoꞌe ŋoihmbwaip yip ŋaiye teŋeime Lahmborenge pe, ka ungwisme ŋam. Pe luku ka ende bongolme yip topoꞌe ŋam.
12 Quando nos encontrarmos, quero encorajá-los na fé, e também quero ser encorajado por sua fé.
13 Lenge toꞌ tatai ŋam! Ŋam masande ŋaiye yip pa sisyeme tuꞌe leꞌe. Ŋup wula wula ŋam ŋoihmeryembe ŋaiye ma muta metekeꞌ yip. Kom yaŋah ende yukur ginir tatame ŋaiye ma muta metekeꞌ yip nate tatame tukwini. Ŋam da mende wah motop yip ŋaiye mungwis yip tuꞌe ŋaiye ŋam plihe mende wah mungwis lenge haiten ŋaiye ka yimbilme ŋoihmbwaip.
13 Quero que saibam, irmãos, que muitas vezes planejei visitá-los, mas até agora fui impedido. Meu desejo é trabalhar entre vocês e ver frutos espirituais como tenho visto entre outros gentios,
14 Got pwale wah ŋaiye ma mungwis lenge miyeꞌ tuweinge lalme. Lenge mitiŋ ŋaiye Juta, topoꞌe lenge mitiŋ ŋaiye yukur Juta. Topoꞌe lenge mitiŋ ŋaiye si yambaꞌe sande tekeꞌe no, tinge sisyeme, topoꞌe lenge mitiŋ ŋaiye yukur sisyeme.
14 pois sinto grande obrigação tanto para com os gregos como os bárbaros, tanto para com os instruídos como os não instruídos.
15 Taꞌe luku pe, ŋoihmbwaip ŋam tahar bongol ŋaiye ma mininge malaŋatme wusyep bwore mise tikin Got milme yip lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp yoto Rom.
15 Por isso, aguardo com expectativa para visitá-los, a fim de anunciar as boas-novas também a vocês, em Roma.
16 Ŋam yukur hiꞌe ŋaiye ma mininge malaŋatme wusyep bwore mise tikin Krais. Detale, wusyep mise luku ki bongol tikin Got ŋaiye ŋende wah bongol ti, kin nungwisme lenge miyeꞌ tuweinge lalme pe, ŋoihmbwaip tinge teŋeime Krais. Lenge Juta yal yer miꞌe pe, lenge haiten jande tinge.
16 Pois não me envergonho das boas-novas a respeito de Cristo, que são o poder de Deus em ação para salvar todos os que creem, primeiro os judeus, e também os gentios.
17 Wusyep bwore mise luku ki ŋanange nate tas halhale me yaŋah ŋaiye Got ka ember lenge miyeꞌ tuweinge ka yurp bwore bwarme yil ŋembep kin. Ŋoihmbwaip poi lenge miyeꞌ tuweinge lalme ka teŋeime Krais bongol pe, Got ka gilme poi nange poi si bwore bwarme mal ŋembep kin. Ki ŋahilyeh taꞌe wusyep Got ŋaiye ŋanange na,
17 As boas-novas revelam como Deus nos declara justos diante dele, o que, do começo ao fim, é algo que se dá pela fé. Como dizem as Escrituras: “O justo viverá pela fé”.
18 Got nember ŋoihmbwaip nihe kin nase moihlaꞌ nate gahme lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yaŋaꞌe teket me kin, topoꞌe yende hwap ŋaiye tikin pupwa supule. Pupwa tinge luku ki naparaꞌe wusyep mise luku pe, ki nangah sai.
18 Assim, Deus mostra do céu sua ira contra todos que são pecadores e perversos, que por sua maldade impedem que a verdade seja conhecida.
19 Lenge miyeꞌ tuweinge si sisyeme ŋoihmbwaip bwore bwore tikin Got. Detale, Got si ŋasambe kitikin nal lenge miyeꞌ tuweinge lalme.
19 Sabem a verdade a respeito de Deus, pois ele a tornou evidente.
20 Ŋendeheiyeh kin ŋaiye Got ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe nate gere tukwini pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme si yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ŋaiye Got ŋende sai kekep, topoꞌe nanah ŋaitem pe, ki si sasambe ŋoihmbwaip tase bwore tikin Got, topoꞌe bongol embere tikin Got ŋaiye sai nye nyermbe. Taꞌe luku pe, yukur ka se yininge nange tinge yukur sisyeme Got, liki pakai supule.
20 Por meio de tudo que ele fez desde a criação do mundo, podem perceber claramente seus atributos invisíveis: seu poder eterno e sua natureza divina. Portanto, não têm desculpa alguma.
21 Bwore mise, tinge sisyeme kin Got, kom tinge yukur yahraꞌe naŋ tikin Got, topoꞌe yukur tinge yanange wusyep hriphrip me kin. Ŋoihmbwaip tinge si bermbur pe, tinge yarp ya yoto yepelmbe supule.
21 Sim, eles conheciam algo sobre Deus, mas não o adoraram nem lhe agradeceram. Em vez disso, começaram a inventar ideias tolas e, com isso, sua mente ficou obscurecida e confusa.
22 Tinge yanange nange tinge sisyeme, kom tinge pupwa kwote supule.
22 Dizendo-se sábios, tornaram-se tolos.
23 Tinge yaŋaꞌe teket me Got ŋaiye narp laip nye nyermbe pe, yukur tinge yahraꞌe naŋ kin, pakai. Kut tinge yambaꞌe lou yeteperse yipihinge lenge miyeꞌ, topoꞌe yipihinge ŋinjet, topoꞌe hroꞌ, topoꞌe yuwor, topoꞌe hwaŋ, topoꞌe sopoꞌ pe, tinge yisarꞌe ŋimbep me yipihinge luku. Kom lenge miyeꞌ topoꞌe yuwor lalme luku minde ka yule.
23 Trocaram a grandeza do Deus imortal por imagens de seres humanos mortais, bem como de aves, animais e répteis.
24 Taꞌe luku pe, Got nasme lenge miyeꞌ tuweinge yende niŋ pinip yar ŋaiye pupwa hiꞌe supule topoꞌe yende yumbune wahriꞌ tinge.
24 Por isso, Deus os entregou aos desejos pecaminosos de seu coração. Como resultado, praticaram entre si coisas desprezíveis e degradantes com o próprio corpo.
25 Tinge jarnge ŋaiye ka yaŋaꞌe ŋoihmbwaip tinge yilme wusyep mise tikin Got. Taꞌe luku pe, tinge yaŋaꞌe ŋoihmbwaip tinge lalme yalme wusyep molohe. Topoꞌe tinge yasarꞌe ŋimbep yirisukwarme ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye Got ŋende. Kom Got, kin bongol supule topoꞌe embere sekete nanah hlaꞌ. Taꞌe luku pe, ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ŋaiye kin ŋende pe, ya lalme mahraꞌe naŋ kin nye nyermbe. Bwore mise.
25 Trocaram a verdade sobre Deus pela mentira. Desse modo, adoraram e serviram coisas que Deus criou, em lugar do Criador, que é digno de louvor eterno! Amém.
26 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende pupwa pe, Got nasme tinge ŋaiye ka yende hwap ŋaiye tikin hiꞌe supule. Lenge tuweinge yasme yaŋah bwore ŋaiye yindiꞌ lenge miyeꞌ pe, ki sai, kut tinge plihe yal yotop lenge tuweinge yambaꞌe ŋimei.
26 Por isso, Deus os entregou a desejos vergonhosos. Até as mulheres trocaram sua forma natural de ter relações sexuais por práticas não naturais.
27 Ki ŋahilyeh plihe nal lenge miyeꞌ topoꞌe. Tinge yasme yaŋah bwore ŋaiye jahilyeh topoꞌe lenge tuweinge pe, ŋoihmbwaip tinge tahar nihe supule ŋaiye ka yende hwap pupwa hiꞌe supule. Tinge yotop lenge miyeꞌ yambaꞌe ŋimei. Lenge miyeꞌ ŋaiye yende hwap pupwa luku pe, tinge yambaꞌe yitini jande pupwa ŋaiye tinge yende.
27 E os homens, em vez de ter relações sexuais normais com mulheres, arderam de desejo uns pelos outros. Homens praticaram atos indecentes com outros homens e, em decorrência desse pecado, sofreram em si mesmos o castigo que mereciam.
28 Tinge yukur ŋoiheryembe ŋaiye ka yurp tuwihme Got. Taꞌe luku pe, Got nasme syep me tinge pe, tinge jande ŋoihmbwaip pupwa tititinge. Pe tinge yende hwap wula wula ŋaiye tikin pupwa supule.
28 Uma vez que consideraram que conhecer a Deus era algo inútil, o próprio Deus os entregou a um inútil modo de pensar, deixando que fizessem coisas que jamais deveriam ser feitas.
29 Ŋoihmbwaip tinge tikin papararme ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei pupwa, topoꞌe ŋoihmbwaip tinge yukur bwore bwarme pe, tinge wim lal me ŋaiꞌe ŋaiꞌe syeꞌ, topoꞌe yende wachaih yal lenge mitiŋ syeꞌ. Tinge ŋoihmbwaip pupwa me mitiŋ ŋaiye tatame ŋaiꞌe ŋaiꞌe wula wula. Tinge yongombe miyeꞌ yule, tuhwar yanange wusyep homboꞌe, tinge homboꞌe yeh lenge pe, bule yonombe ŋaiꞌe ŋaiꞌe titinge lenge miyeꞌ syeꞌ, topoꞌe yende yumbune lenge mitiŋ syeꞌ, topoꞌe jonosambalaiꞌ lenge mitiŋ.
29 A vida deles se encheu de toda espécie de perversidade, pecado, ganância, ódio, inveja, homicídio, discórdia, engano, malícia e fofocas.
30 Tinge yanange wusyep teket me miyeꞌ ende, topoꞌe yanange wusyep molohe ŋaiye ŋende yumbune naŋ miyeꞌ ende. Tinge yende wachaihme Got pe, tinge tambah yende bwiliꞌe bwulaꞌe yahraꞌe naŋ tititinge. Tinge ŋoiheryembe yaŋah ŋambaran syeꞌ ŋaiye ka yende hwap. Tinge yukur yisande wusyep lenge yai mam tinge.
30 Espalham calúnias, odeiam a Deus, são insolentes, orgulhosos e arrogantes. Inventam novas maneiras de pecar e desobedecem a seus pais.
31 Ŋoihmbwaip ŋaiye bwore bwore yukur sai me tinge. Topoꞌe tinge yukur jande wusyep ŋaiye tinge si yupwaiꞌe. Tinge yukur yende nihararme lenge wim ilyeh tinge. Topoꞌe tinge yukur ŋoihginirme lenge mitiŋ syeꞌ.
31 Não têm entendimento, quebram suas promessas, não mostram afeição nem misericórdia.
32 Tinge si sisyeme wusyep erŋeme tikin Got ŋaiye ŋanange na,
32 Sabem que, de acordo com a justiça de Deus, quem pratica essas coisas merece morrer, mas ainda assim continuam a praticá-las. E, o que é pior, incentivam outros a também fazê-lo.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Romanos 1, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.