Mateus 24

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Jisas nasme yukoh yirise luku pe, kin nala el. O lenge jetalah yasambe kin yokoh lalme tikin yukoh yirise.
1 Jesus saiu do pátio do Templo, e, quando já estava indo embora, os seus discípulos chegaram perto dele e chamaram a sua atenção para os edifícios do Templo.
2 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Yip si bep yal yetekeꞌe yokoh bwore lalme luku? Ŋam mana yip bwore mise! Yukur minde ka yusme ŋeser ende ka tikir unuh hlaꞌ me ŋeser ende, pakai. Se ka yisilꞌe ŋeser lalme luku pe, ka sisil ilyeh ilyeh ote guh kekep.”
2 Então ele disse:
3 Jisas narp nanah hwate Olip pe, lenge jetalah ilyehme yate yetekeꞌe kin pe, tinge yisilihme na, “Ni ini poi na tumboiyaꞌ ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku ka ot. Topoꞌe ya metekeꞌe wutuꞌ mune ti, ya se sisyeme nange liki ŋup nin ŋaiye na ot, topoꞌe leꞌe ŋup tikin ŋup yuwo?”
3 Jesus estava sentado no monte das Oliveiras. Então os discípulos chegaram perto dele e lhe perguntaram em particular: — Conte para nós quando é que isso vai acontecer. Que sinal haverá para mostrar que chegou o tempo de o senhor voltar e de tudo acabar?
4 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Yip ŋoihme ŋaiye lahende se ka ota homboꞌe yeh yip.
4 Jesus respondeu:
5 Tehei kin taꞌe leꞌe, lenge miyeꞌ wula wula se ka homboꞌe yuta jil naŋ ŋam pe, ka yininge na, ‘Ŋam Krais ilyeh liꞌ ihei!’ Pe tinge ka homboꞌe yeh lenge miyeꞌ tuweinge wula wula sekete ŋaiye ka junde yaŋah pupwa.
5 Porque muitos vão aparecer fingindo ser eu e dizendo: “Eu sou o
6 Yip pa yisyunde titire ŋaiye mitiŋ yarmbe wondoh. Topoꞌe yip pa yisyunde wusyep ŋaiye wondoh embere ki tahar nalꞌe nalꞌe. Kom yukur pa gunguru plaime ŋai taꞌe luku. Ŋaiꞌe ŋaiꞌe taꞌe luku se ka ot, kom ŋup yuwo ki teter.
6 Não tenham medo quando ouvirem o barulho de batalhas ou notícias de guerras. Tudo isso vai acontecer, mas ainda não será o fim.
7 Lenge miyeꞌ tuweinge kantri ende ka tuhur ka yurmbe yotop miyeꞌ tuweinge kantri ende. Topoꞌe moi sambe ende ka tuhur ka yurmbe yotop moi sambe ende. O nal moi syeꞌ pe, nimbot embere ka ongomb lenge miyeꞌ tuweinge, topoꞌe yoime embere ka ondolꞌme tinge.
7 Uma nação vai guerrear contra outra, e um país atacará outro. Em vários lugares haverá falta de alimentos e tremores de terra.
8 Ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku pe, ka ot yer tuꞌe syohe ŋaiye mam ti wasande ŋupe ŋaiye ti da waraꞌe talah.
8 Essas coisas serão como as primeiras dores de parto.
9 Ŋup uku pe, ka yambaꞌ yip yenge yil pe, ka yul yip nihe syohe, topoꞌe ka yumbip pa yule. Topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge wula wula ka ŋoihmbwaip pupwa me yip. Tehei kin taꞌe leꞌe, naŋ ŋam ki sai topoꞌme yip.
9 — Depois vocês serão presos e entregues para serem maltratados e vocês serão mortos. Todos os odiarão por serem meus seguidores.
10 O ŋup uku pe, lenge miyeꞌ tuweinge wula wula ka yusme ŋoiheryembe mise tinge ŋaiye teŋeime Lahmborenge. Tinge ka yende wachaih yile yut titinge, topoꞌe yember titinge yil syep lenge wachaih.
10 Nessa época muitos vão abandonar a sua fé e vão trair e odiar uns aos outros.
11 Topoꞌe lenge profet homboꞌe wula wula ka yut pe, ka homboꞌe yaŋaih lenge miyeꞌ tuweinge wula wula.
11 Então muitos falsos
12 Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge ka yende hwap wula wula sekete pe, tinge ka yusme ŋoihmbwaip ŋaiye yende nihararme lenge mitiŋ.
12 A maldade vai se espalhar tanto, que o amor de muitos esfriará;
13 Kom lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye jan bongole ya tatame ŋaiye ŋup yuwo pe, Got se ka ungwisme tinge.
13 mas quem ficar firme até o fim será salvo.
14 Pe tinge ka yininge yalaŋatme wusyep mise tikin lemame tikin Got yil moiye moiye ŋaiye kekep eꞌe no, lenge miyeꞌ tuweinge lalme ka yisyunde miꞌe pe, ŋup yuwo ka ot.”
14 E a boa notícia sobre o
15 Jisas plihe ŋanange na, “Yip se pa yetekeꞌe ŋainde ŋaiye tikin pupwa yehe supule ŋaiye somohon profet Daniel ŋanange wusyep me kin. Kin se ka ote gin oto yukoh yirise tikin Got. Lahmende ŋaiye ka jonose wusyep eꞌe pe, ka ŋoiheryembe bworerme.
15 E Jesus continuou:
16 O ŋup uku pe, lahmende miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp provins Judia pe, se ka jirnge yil yunuh hwate.
16 Então, os que estiverem na região da Judeia, que fujam para os montes.
17 Topoꞌe lahmende ŋaiye narp nat tas yokoh yohe pe, yukur ka plihe el oto yokoh ambaꞌe ŋainde enge el, na pakai.
17 Quem estiver em cima da sua casa, no terraço, que fuja logo e não entre para pegar as suas coisas.
18 Topoꞌe lahmende ŋaiye jan wah pe, yukur ka plihe yil yokoh yambaꞌe temhroŋ tinge.
18 E quem estiver no campo, que não volte para casa a fim de buscar as suas roupas.
19 Ŋup uku pe, ka pupwa nihe supulme lenge tuweinge ŋaiye talah tapambe, topoꞌe lenge tuweinge ŋaiye yangange ŋimbirip lenge talah wimbe.
19 Ai das mulheres grávidas e das mães com criancinhas naqueles dias!
20 Yisilihme Got ŋaiye ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku yukur ka ende guh ŋup tikin mwate, topoꞌe ŋisih embere, lakai ŋup tikin Sabat.
20 Orem a Deus para que vocês não tenham de fugir no inverno ou no sábado .
21 Ŋup uku ŋaiye mane ka ot pe, ka pupwa ŋembere supule. Ka engelyembe somohon ŋendeheiyeh ŋaiye Got ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe nate tatame tukwini. Topoꞌe mane taꞌe luku yukur mindemboi ka plihe ot, pakai.
21 Porque naqueles dias haverá um sofrimento tão grande como nunca houve desde que Deus criou o mundo; e nunca mais acontecerá uma coisa igual.
22 Kom Got ŋoiheryembe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye kin si nalaŋatme tinge pe, kin ŋotombo ŋup syeꞌ ningingirhme nenge nat. O ŋaiye Got yukur ŋotombo ŋup syeꞌ tikin mane luku ŋaiye ka ot nenge nat pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme ka talai.
22 Porém Deus diminuiu esse tempo de sofrimento. Se não fosse assim, ninguém seria salvo. Mas, por causa do povo que Deus escolheu para salvar, esse tempo será diminuído.
23 Taꞌe luku pe, ŋaiye lahende ka ini yip na, ‘Bep yut! Miyeꞌ alaŋatme ŋaiye Got nalaŋatme liꞌehei.’ O lahende ka ini yip na, ‘Bep yil! Kin uku gan nal uku.’ Yukur pa yisyunde wusyep kin.
23 — Portanto, se alguém disser para vocês: “Vejam! O
24 Lenge miyeꞌ homboꞌe syeꞌ se ka yute homboꞌe yeh yip yininge na, ‘Ŋam Krais ilyeh liꞌehei ŋaiye Got alaŋatme’. O ka ininge na, ‘Ŋam profet ende leꞌe.’ Tinge topoꞌe ka yende mirakel embere embere topoꞌe wutuꞌ supule. Tinge yende ŋai uku ŋaiye ka bunjenge ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka yil wohme Got. Yip lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye Got si nalaŋatme pe, yip ŋoihme wah homboꞌe tinge luku!
24 Porque aparecerão falsos profetas e falsos messias, que farão milagres e maravilhas para enganar, se possível, até o povo escolhido de Deus.
25 Yisyunde! Ŋam si mana yip ŋaimune ŋaiye min ka ot.
25 Prestem atenção! Eu estou lhes dizendo tudo isso, antes que aconteça.
26 O ŋaiye ka yini yip na, ‘Yetekeꞌe, kin narp nal moi gungurar ŋaiye miyeꞌ pakai!’ Pe yukur pa yil luku. O ŋaiye ka yininge na, ‘Yetekeꞌe, ki tase narp ŋoto yokoh eꞌe.’ Pe yukur pa yisyunde wusyep tinge.
26 — E, se disserem: “Vejam! Ele está no deserto”, não vão lá. Ou ainda: “Vejam! Ele está escondido aqui”, não acreditem.
27 Ŋupe ŋaiye Talah tikin Miyeꞌ ka ot pe, ka tuꞌe ŋaiye plai gah pe, yirise kin ka aŋarꞌe el ŋau anah, topoꞌe ka aŋarꞌe el ŋau gah.
27 Porque, assim como o relâmpago risca o céu, do nascente até o poente, assim será a vinda do
28 Luh ŋaiye yuwor nule ŋanar pe, luh ilyeh uku lenge jekum se ka yuta juhilyeh.”
28 — Onde estiver o corpo de um morto, aí se ajuntarão os urubus.
29 “Kom ŋup uku ŋaiye mane embere luku ka el miꞌe pe, nilyehe sai ŋau ka e yepelmbe, topoꞌe wundehei yukur ta woworꞌe. Topoꞌe lenge nowas ka tongoꞌ yuse ŋaitem juh. Topoꞌe Got se ka ukulꞌme ŋaiꞌe ŋaiꞌe bongol ŋaiye sai nanah ŋaitem.
29 Jesus disse:
30 Luku ka miꞌe pe, wutuꞌ ŋaiye Talah tikin Miyeꞌ ka ote si unuh ŋaitem. Pe lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yarp kekep, ka yetekeꞌe Talah tikin Miyeꞌ ka orp oto mwahit tikin moihlaꞌ ot topoꞌe bongol topoꞌe yirise embere kitikin pe, ka yilil.
30 Então o sinal do
31 O ka yunduhulꞌe ŋoih marnge supule pe, ka ember lenge walip hlaꞌ kin ka yilꞌe yilꞌe kekep lalme ŋaiye ka jaras lenge miyeꞌ tuweinge kitikin ŋaiye kin si nalaŋatme tinge yenge yute juhilyeh.”
31 A grande trombeta tocará, e ele mandará os seus anjos para os quatro cantos da terra. E os anjos reunirão os escolhidos de Deus de um lado do mundo até o outro.
32 Jisas plihe ŋanange na, “Yip pa yambaꞌe sisyeme yil herkep mip. Ŋupe ŋaiye lou lombo kin uku ŋumun pe, ki ŋowoh tup ambaran. Pe luku ki yasam yip nange liki ŋup tikin ŋaiye ŋau ka si.
32 Jesus disse ainda:
33 Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye yip si yetekeꞌe ŋai uku miꞌe pe, yip sisyeme nange Talah tikin Miyeꞌ si nat sehei nate gere kohmap.
33 Assim também, quando virem acontecer essas coisas, fiquem sabendo que o tempo está perto, pronto para começar.
34 Ŋam mana yip bwore mise! Lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yarp kekep eꞌe yukur ka yule lalme pe, ka yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku ka ot.
34 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: essas coisas vão acontecer antes de morrerem todos os que agora estão vivos.
35 Ŋaitem topoꞌe kekep ka el miꞌe, kut wusyep ŋam yukur ka miꞌe, pakai, teter ka si.”
35 O céu e a terra desaparecerão, mas as minhas palavras ficarão para sempre.
36 Jisas plihe ŋanange na, “Yukur miyeꞌ ende sisyeme ŋup mune topoꞌe ŋau ka ambaꞌe yukuriye ŋaiye ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku ka ot. Lenge walip hlaꞌ ŋaiye yarp yanah moihlaꞌ tinge jinjame. Topoꞌ Talah yukur plihe sisyeme ŋup uku. O Yai ilyeh kin sisyeme.
36 Jesus continuou, dizendo:
37 Ŋahwikin ilyeh ŋaiye tinge yende yoto ŋup tikin Noa pe, tinge se ka yende ŋahilyeh yoto ŋup tikin Talah tikin Miyeꞌ ŋaiye ka ot.
37 A vinda do
38 Teter ŋaiye Got yukur nember mih tembelem embere nat pe, tinge lalme yende yono ŋai, yonoꞌe pinip, topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge dindiꞌ yale yat. Tinge yende luku ya tatame ŋupe ŋaiye Noa nato loumbil pinip meleꞌe.
38 Pois, antes do dilúvio, o povo comia e bebia, e os homens e as mulheres casavam, até o dia em que Noé entrou na barca.
39 Tinge yukur sisyeme ŋaimune ŋaiye ka ote ende me tinge pe, tinge yarp taꞌe luku yal tatame ŋaiye mih tembelem embere nawe nate nongomb lenge miyeꞌ tuweinge lalme. Ka ŋahilyeh tuꞌe ŋaiye Talah tikin Miyeꞌ ka ot.
39 Porém não sabiam o que estava acontecendo, até que veio o dilúvio e levou todos. Assim também será a vinda do Filho do Homem.
40 Ŋup uku pe, miyeꞌ hoi ka hindi yende wah jin wah meleꞌe. Pe Got ka ambaꞌe ŋoinde, kut miyeꞌ ŋoinde ka gin wah.
40 — Naquele dia dois homens estarão trabalhando na fazenda: um será levado, e o outro, deixado.
41 Topoꞌe tuweinge hoi ka hindi yerŋe kakah blau yurp pe, Got ka ambaꞌe ŋoinde enge el, kut ŋoinde ta wurp.
41 Duas mulheres estarão no moinho moendo trigo: uma será levada, e a outra, deixada.
42 Taꞌe luku pe, yip ŋoihme! Bepteme yip tip bworerme. Yip yukur si sisyeme ŋupe ŋaiye Lahmborenge yip ka ot.
42 Fiquem vigiando, pois vocês não sabem em que dia vai chegar o seu Senhor.
43 Yip ŋoihme! Ŋaiye yai tehei yokoh ka sisyeme ŋupe ŋaiye miyeꞌ endei ka ot pe, kin se ka orp keteme yokoh pe, yukur ka se osme miyeꞌ endei ŋaiye ka oworꞌe yokoh el oto.
43 Lembrem disto: se o dono da casa soubesse quando ia chegar o ladrão, ficaria vigiando e não deixaria que a sua casa fosse arrombada.
44 Taꞌe luku pe, yip topoꞌe yende miꞌmiꞌ yurp. Talah tikin Miyeꞌ ka ot ŋup ende ŋaiye yip yukur ŋoiheryembe nange kin ka ot.”
44 Por isso vocês também fiquem vigiando, pois o Filho do Homem chegará na hora em que vocês não estiverem esperando.
45 Jisas plihe ŋanange na, “Lahmende miyeꞌ wah ŋaiye sande tekeꞌe, topoꞌe ŋoihmbwaip kin bwore bwarme no, kin ŋasande wusyep miyeꞌ ondoh kin pe, kin miyeꞌ wah ilyeh uku ŋaiye miyeꞌ ondoh ka aŋaꞌe wah ŋaiye ka embepteme lenge miyeꞌ wah lalme, topoꞌe ka angang lenge ŋai gunde ŋupe ŋaiye miyeꞌ ondoh si nalaŋatme.
45 Jesus disse ainda:
46 Ŋupe ŋaiye miyeꞌ ondoh plihe nat pe, miyeꞌ wah uku ka hriphrip embere sekete ŋaiye kin ŋende wah bwore narp.
46 Feliz aquele empregado que estiver fazendo isso quando o patrão chegar!
47 Ŋam mana yip bwore mise! Miyeꞌ ondoh uku ka alaŋatme miyeꞌ wah uku tuꞌe miyeꞌ embep ende ŋaiye ka bepteme ŋaiꞌe ŋaiꞌe kin lalme.
47 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: o patrão vai colocá-lo como encarregado de toda a sua propriedade.
48 Kom ŋaiye miyeꞌ wah uku kin miyeꞌ pupwa, topoꞌe kin ŋoiheryembe nato kitikin na, ‘Miyeꞌ ondoh ŋam kin nal wohe pe, yukur ka se ot hihwaiye.’
48 Mas, se o empregado for mau, pensará assim: “O meu patrão está demorando muito para voltar.”
49 Pe kin tahar nongomb lenge wah ilyeh kin, topoꞌe kin ŋende ŋono ŋai, topoꞌe ŋonoꞌe pinip ŋotop lenge miyeꞌ ŋaiye yonoꞌe pinip yende kwite kwote gande ŋahwikin ilyeh kitikin ŋaiye ŋende ŋende.
49 Então começará a bater nos seus companheiros, e a comer, e a beber com os bêbados.
50 Miyeꞌ wah yukur sisyeme ŋupe ŋaiye miyeꞌ ondoh ka ot.
50 E o patrão voltará no dia em que o empregado menos espera e na hora que ele não sabe.
51 Pe ŋupe ŋaiye ka ot pe, ka onombe ende yumbune miyeꞌ wah uku pupwa supule. Pe ka ember kin el ka orp topoꞌe lenge miyeꞌ homboꞌe ŋaiye yoworꞌe mut hoi. Luh moi uku ŋaiye ka yurp pe, ka yilil yikikirme ŋesep tinge.”
51 Aí o patrão mandará cortar o empregado em pedaços e o condenará a ir para o lugar aonde os hipócritas vão. Ali ele vai chorar e ranger os dentes de desespero.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 24, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.