Mateus 11
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs ARA
1 Ŋupe ŋaiye Jisas nangange wusyep bongol uku nal lenge jetalah syepumbur umbur hoi miꞌe pe, kin nasme moi uku pe, kin nal ŋoto moi embere lalme ŋanange nalaŋatme wusyep tikin Got nalme lenge miyeꞌ tuweinge.
1 Ora, tendo acabado Jesus de dar estas instruções a seus doze discípulos, partiu dali a ensinar e a pregar nas cidades deles.
2 Ŋupe ŋaiye Jon tikin Baptais narp mwahupwaiꞌe no, kin ŋasande wusyep me ŋaimune ŋaiye Krais ŋende pe, kin nember lenge jetalah kin syeꞌ yal yetekeꞌe Jisas.
2 Quando João ouviu, no cárcere, falar das obras de Cristo, mandou por seus discípulos perguntar-lhe:
3 Tinge yisilihme Jisas na, “Na ini poi! Taꞌe nin Krais ilyeh ŋaiye si nat lakai, teter ya murp meseperhme lahende topoꞌe?”
3 És tu aquele que estava para vir ou havemos de esperar outro?
4 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Pa plihe yil yinime Jon junde ŋaimune ŋaiye yip si yisande yetekeꞌe.
4 E Jesus, respondendo, disse-lhes: Ide e anunciai a João o que estais ouvindo e vendo:
5 Lenge mitiŋ ŋaiye ŋembep tinge tangar pe,
5 os cegos veem, os coxos andam, os leprosos são purificados, os surdos ouvem, os mortos são ressuscitados, e aos pobres está sendo pregado o evangelho.
6 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yukur yasme ŋoihmbwaip tinge
6 E bem-aventurado é aquele que não achar em mim motivo de tropeço.
7 Ŋupe ŋaiye lenge jetalah tikin Jon si yal miꞌe pe, Jisas ŋanange wusyep nal lenge miyeꞌ tuweinge me Jon. Kin ŋana lenge na, “Ŋupe ŋaiye yip yal moi gungurar ŋaiye yetekeꞌe Jon pe, yip ŋoiheryembe nange pa yetekeꞌe ŋaimune? Taꞌe yip yala yetekeꞌe yohe ŋililyehme ŋereh ende lakai?
7 Então, em partindo eles, passou Jesus a dizer ao povo a respeito de João: Que saístes a ver no deserto? Um caniço agitado pelo vento?
8 Yip yal uku ŋaiye pa yetekeꞌe ŋaimune? Taꞌe yip yal ŋaiye pa yetekeꞌe miyeꞌ ende dendeꞌ hihyilih ŋaiye tikin miꞌ supule? Lenge miyeꞌ ŋaiye dendeꞌ hihyilih taꞌe luku pe, tinge yarp yukoh titinge kiŋ.
8 Sim, que saístes a ver? Um homem vestido de roupas finas? Ora, os que vestem roupas finas assistem nos palácios reais.
9 Kom yini ŋam! Yip yala yetekeꞌe ŋaimune yil uku? Yip yala yetekeꞌe profet ende lakai? Hei! Ŋam mana yip, profet uku ŋaiye yip yetekeꞌe pe, kin nengelyembe profet lalme.
9 Mas para que saístes? Para ver um profeta? Sim, eu vos digo, e muito mais que profeta.
10 Miyeꞌ ilyeh uku ti, wusyep tikin Got ŋaiye sai nato tup ŋanange taꞌe leꞌe,
10 Este é de quem está escrito:
11 Ŋam mana yip bwore mise, Jon tikin Baptais kin nengelyembe lenge miyeꞌ lalme ŋaiye yarp kekep eꞌe somohonme na tatame tukwini. Kom miyeꞌ ŋaiye narp miyeꞌ pakaiye nato lemame tikin Got pe, kin nengelyembe Jon.
11 Em verdade vos digo: entre os nascidos de mulher, ninguém apareceu maior do que João Batista; mas o menor no reino dos céus é maior do que ele.
12 Dindiꞌ ŋup ŋaiye Jon ŋanange wusyep kin nate tatame tukwini leꞌe pe, lenge miyeꞌ bongol yarmbe yende wah nihe ŋaiye ka yende yumbune lemame tikin moihlaꞌ. Pe tinge yaŋaꞌe nihe syohe embere embere pupwa yalme lemame tikin Got.
12 Desde os dias de João Batista até agora, o reino dos céus é tomado por esforço, e os que se esforçam se apoderam dele.
13 Wusyep erŋeme tikin Moses topoꞌe lenge profet lalme yanange wusyep me lemame tikin Got ŋaiye ka ot. Tinge yanange wusyep ilyeh uku ya tatame ŋup tikin Jon Baptais.
13 Porque todos os Profetas e a Lei profetizaram até João.
14 Taꞌe luku pe, ŋaiye yip ŋoiheryembe nange wusyep ŋam mise pe, profet Elaija ka ot pe, luku ki ŋanange nalme Jon tikin Baptais.
14 E, se o quereis reconhecer, ele mesmo é Elias, que estava para vir.
15 Lahmende ŋaiye mungwim sai pe, yisyunde wusyep uku!
15 Quem tem ouvidos [para ouvir], ouça.
16 Ma miyarꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye tukwini tuꞌe la, ma mininge wusyep tap mune? Tinge taꞌe lenge lahmakerep ŋaiye yarp yal yoto moi jahilyeh. Lenge mekerep syeꞌ tambah yal lenge mekerep syeꞌ yanange na,
16 Mas a quem hei de comparar esta geração? É semelhante a meninos que, sentados nas praças, gritam aos companheiros:
17 ‘Poi mosoko wenersep tikin dindiꞌ, kom yukur yip yukulꞌme wahriꞌ, topoꞌe poi mosoko wenersep miyeꞌ nule, kom yukur yip yilil!’
17 Nós vos tocamos flauta, e não dançastes;
18 Ŋupe ŋaiye Jon nat pe, kin nasme ŋai topoꞌe yukur ŋonoꞌe pinip wain. Pe lenge mitiŋ lalme yanange na, ‘Yipihinge pupwa ende narp nato kin!’
18 Pois veio João, que não comia nem bebia, e dizem: Tem demônio!
19 Topoꞌe ŋupe ŋaiye Talah tikin Miyeꞌ nat pe, kin ŋono ŋai topoꞌe ŋonoꞌe pinip wain pe, lenge mitiŋ lalme yanange na, ‘Yetekeꞌe miyeꞌ eꞌe! Kin miyeꞌ ŋaiye ŋono ŋai embere, topoꞌe ŋonoꞌe pinip wain embere sekete. Kin ŋimei titinge lenge miyeꞌ ŋaiye yambaꞌe wuhyau takis, topoꞌe lenge mitiŋ ŋaiye yende hwap.’ Kom poi miyarꞌe sande tekeꞌe topoꞌe wah tikin miyeꞌ ŋupe ŋaiye poi metekeꞌe ŋaisep teŋei.”
19 Veio o Filho do Homem, que come e bebe, e dizem: Eis aí um glutão e bebedor de vinho, amigo de publicanos e pecadores! Mas a sabedoria é justificada por suas obras.
20 Jisas ŋende wah bongol supule nato moi embere syeꞌ, kom lenge miyeꞌ tuweinge yukur yimbilme ŋoihmbwaip yasme pupwa tinge. Taꞌe luku pe, Jisas ŋihyel lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp ya yoto moi embere luku.
20 Passou, então, Jesus a increpar as cidades nas quais ele operara numerosos milagres, pelo fato de não se terem arrependido:
21 Kin ŋanange na, “Ŋoihginirme yip lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp moi embere Korasin. Topoꞌe ŋoihginirme yip lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp Betsaida. Ŋaiye ma mende mirakel leꞌe guh ŋembep lenge Tair topoꞌe Saidon ŋaiye ŋam si mende gwah ŋembep yip eꞌe pe, tinge somohon ka yimbilme ŋoihmbwaip yusme hwap ŋaiye tinge yende. Tinge se ka juh temhroŋ ŋosohe, topoꞌe tereꞌ nihyeh sasambe ŋoihginir titinge ŋaiye tinge si yende hwap.
21 Ai de ti, Corazim! Ai de ti, Betsaida! Porque, se em Tiro e em Sidom se tivessem operado os milagres que em vós se fizeram, há muito que elas se teriam arrependido com pano de saco e cinza.
22 Kom ŋam mana yip bwore mise, ŋup yuwo ŋaiye Got ka iyarꞌe lenge miyeꞌ tuweinge lalme pe, Got se ka ŋoihginir sikirp lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp Tair topoꞌe Saidon. Kut ŋaiye yip lope, pakai supule!
22 E, contudo, vos digo: no Dia do Juízo, haverá menos rigor para Tiro e Sidom do que para vós outras.
23 O yip miyeꞌ tuweinge Kaperneam, taꞌe ka yahraꞌe yip yenge yil yunuh moihlaꞌ, lakai? Pakai supule! Got se ka iche yip e guh hel. Mirakel leꞌe ŋaiye tukwini ŋam mende gwah ŋembep yip eꞌe pe, ŋaiye somohon miyeꞌ ende ka el la ende guh ŋembep lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp moi embere Sodom, ka yimbilme ŋoihmbwaip pe, tukwini moi embere Sodom uku ka si.
23 Tu, Cafarnaum, elevar-te-ás, porventura, até ao céu? Descerás até ao inferno; porque, se em Sodoma se tivessem operado os milagres que em ti se fizeram, teria ela permanecido até ao dia de hoje.
24 Kom yip pa sisyeme tuꞌe leꞌe, nato ŋup yuwo tikin ŋaiye Got ka ende wusyep pe, kin se ka ŋoihginirme Sodom sikirp. Kut ŋaiye yip pe, pakai.”
24 Digo-vos, porém, que menos rigor haverá, no Dia do Juízo, para com a terra de Sodoma do que para contigo.
25 Ŋup uku pe, Jisas ŋanange na, “Yai, nin Lahmborenge tikin moihlaꞌ topoꞌe kekep. Ŋam hriphrip me nin supule. Detale, nin ŋinise wusyep uku nal lenge mitiŋ ŋaiye ŋondoh mape, kut nin nasambe lenge mitiŋ ŋaiye taꞌe lenge lahmakerep.
25 Por aquele tempo, exclamou Jesus: Graças te dou, ó Pai, Senhor do céu e da terra, porque ocultaste estas coisas aos sábios e instruídos e as revelaste aos pequeninos.
26 Mise, Yai, nin gande ŋasande nitei pe, nin ŋende gande taꞌe luku.
26 Sim, ó Pai, porque assim foi do teu agrado.
27 Yai ŋam si pwale ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme nat syep ŋam. Topoꞌe yukur miyeꞌ ende sisyeme Talah. Yai ilyeh kin sisyeme Talah. Topoꞌe yukur miyeꞌ ende kin sisyeme Yai. Talah ilyeh topoꞌe lenge mitiŋ ŋaiye Talah si sambe Yai nalme tinge pe, tinge luku, tinge sisyeme Yai.
27 Tudo me foi entregue por meu Pai. Ninguém conhece o Filho, senão o Pai; e ninguém conhece o Pai, senão o Filho e aquele a quem o Filho o quiser revelar.
28 Yip lenge mitiŋ ŋaiye yende wah nihe, topoꞌe yikirh mane embere embere pe, yip lalme yutme ŋam ŋaiye ma mende yip pa yambaꞌe yohe.
28 Vinde a mim, todos os que estais cansados e sobrecarregados, e eu vos aliviarei.
29 Yip pa junde ŋam pe, ŋam ma mikirh mane topoꞌe yip. Pe ma yul yip sande tekeꞌe. Ki yukur nihme yip ŋaiye pa yende ŋaimune ŋaiye ŋam misilih yip ŋaiye pa yende. Detale, ŋam miyeꞌ michukor, topoꞌe ŋam tale ŋam tanam. Pe yip pa yambaꞌe yohe.
29 Tomai sobre vós o meu jugo e aprendei de mim, porque sou manso e humilde de coração; e achareis descanso para a vossa alma.
30 Yukur ki nihe ŋaiye pa junde ŋam, topoꞌe mane ŋaiye ŋam yal yip ŋaiye pa yikirh pe, ki bwore huhwai.”
30 Porque o meu jugo é suave, e o meu fardo é leve.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.