Marcos 12
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVT
1 Pe Jisas ŋana lenge wusyep tapimbilme taꞌe leꞌe, “Miyeꞌ ende ŋende wah wain ende pe, ki ŋere lem ŋoyorꞌme. Topoꞌe kin ŋiche ŋeheh ŋaiye ka isyerꞌe wain esep. Kin ŋende yukoh hlaꞌ ende nanah hlaꞌ ŋaiye lenge miyeꞌ ka yurp yil yunuh uku no, ka bepsime wah wain uku. Miꞌe pe, kin nasme wah uku na sai syep lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye ka bepyeteme, kut kin nal moi wohe.
1 Então Jesus começou a lhes ensinar por meio de parábolas: “Um homem plantou um vinhedo. Construiu uma cerca ao seu redor, um tanque de prensar e uma torre para o guarda. Depois, arrendou o vinhedo a alguns lavradores e partiu para um lugar distante.
2 O ŋupe ŋaiye wain uku sasarme pe, kin nember miyeꞌ wah ende nal lenge miyeꞌ ŋaiye bepeteme wah wain uku pe, ka talame wain esep syeꞌ yaŋaꞌe tuꞌe yitini kin.
2 No tempo da colheita da uva, enviou um de seus servos para receber sua parte da produção.
3 Kom lenge miyeꞌ ŋaiye bepeteme wah wain uku yarpe miyeꞌ wah uku pe, tinge yonombe pupwa yehe jinyenme pe, kin nal pakaiye.
3 Os lavradores agarraram o servo, o espancaram e o mandaram de volta de mãos vazias.
4 Taꞌe luku pe, yai tehei wah uku plihe nember miyeꞌ wah ende nalme tinge. Pe tinge yonombe jere ŋondohe yaŋaꞌe hiꞌ me kin.
4 Então o dono da terra enviou outro servo, mas eles o insultaram e bateram na cabeça dele.
5 Miyeꞌ tehei wah uku plihe nember miyeꞌ wah ende nat pe, tinge yonombe kin nule. Topoꞌe tinge plihe yende ŋahilyeh yal lenge miyeꞌ wah syeꞌ ŋaiye kin nember lenge yat. Syeꞌ tinge yongombe yende yumbun lenge, kut syeꞌ tinge yongombe pe, tinge yule.
5 O próximo servo que ele mandou foi morto. Outros servos que ele enviou foram espancados ou mortos,
6 O talah miyeꞌ esep kin ilyeh teter narp ŋaiye kin ŋende nihararme kin ŋembere sekete. Kom yuwo pe, kin nember talah miyeꞌ esep kin ilyeh uku nal lenge miyeꞌ ŋaiye yende wah yoto wah wain. Kin ŋanange na, ‘Taꞌe se ka hiꞌ me talah tiheinge ŋam.’
6 até que só restou um: seu filho muito amado. Por fim, o dono o enviou, pois pensou: ‘Certamente respeitarão meu filho’.
7 Kom lenge miyeꞌ ŋaiye yende wah yoto wah wain uku yanange wusyep yale yat tititinge na, ‘Talah tiheinge kin eꞌe mindemboi se ka tunuhme ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ŋaiye yai kin kili. Yut ya monombe ka ole no, ya tunuhme ŋaiꞌe ŋaiꞌe leꞌe lalme.’
7 “Os lavradores, porém, disseram uns aos outros: ‘Aí vem o herdeiro da propriedade. Vamos matá-lo e tomar posse desta terra!’.
8 Taꞌe luku pe, tinge yarpe kin pe, tinge yonombe kin nule. Pe tinge yiche kin ya tas wah wornge ŋaiye wah wain.”
8 Então o agarraram, o mataram e jogaram seu corpo para fora do vinhedo.
9 Jisas ŋisilih lenge na, “Yai tehei ŋaiye wah wain uku ka ende tuꞌe la? Ma mini yip ŋaimune ŋaiye kin ka ota ende. Kin se ka ot ta ongomb lenge miyeꞌ ŋaiye bepeteme wah wain uku pe, se ka angange wah wain uku el lenge mitiŋ syeꞌ.
9 “O que vocês acham que o dono do vinhedo fará?”, perguntou Jesus. “Ele virá, matará os lavradores e arrendará o vinhedo a outros.
10 Yip jonose wusyep ŋaiye sai ŋoto Tup tikin Got, lakai pakai? Wusyep uku kin ŋanange taꞌe leꞌe,
10 Vocês nunca leram nas Escrituras: ‘A pedra que os construtores rejeitaram se tornou a pedra angular.
11 Lahmborenge kin ŋember tumwange miyeꞌ uku nat
11 Isso é obra do Senhor e é maravilhosa de ver’?”
12 Lenge miyeꞌ embep lenge Juta de ka yurpe Jisas. Detale, tinge sisyeme nange Jisas ŋanange wusyep uku nalme tinge, kom kin ŋanange tapimbilme. Tinge hiꞌjarnge lenge miyeꞌ tuweinge lalme pe, tinge yasme kin pe, tinge yal.
12 Os líderes religiosos queriam prender Jesus, pois perceberam que eram eles os lavradores maus a que Jesus se referia. No entanto, por medo da multidão, deixaram-no e foram embora.
13 Lenge Farisi syeꞌ topoꞌe lenge miyeꞌ nungwisme tikin Herot syeꞌ yatme Jisas ŋaiye ka yende wih minjau me kin ŋaiye ka ininge wusyep syeꞌ ŋaiye yukur bwore bwarme pe, ka yiniꞌe kin me wusyep ŋaiye kin ŋanange.
13 Mais tarde, os líderes enviaram alguns fariseus e membros do partido de Herodes com o objetivo de levar Jesus a dizer algo que desse motivo para o prenderem.
14 Tinge yatme Jisas pe, tinge yaname kin na, “Jetmam, poi sisyeme nange nin miyeꞌ ŋaiye ŋanange wusyep mise. Nin yukur hiꞌ garnge miyeꞌ ende. Kom wusyep ŋaiye nin ŋanange nalaŋatme pe, kin ŋahilyeh nal lenge miyeꞌ tuweinge lalme. Te ini poi, tatame ŋaiye ya maŋaꞌe wuhyau takis milme Sisa lakai, na pakai?”
14 Disseram: “Mestre, sabemos como o senhor é honesto. É imparcial e não demonstra favoritismo. Ensina o caminho de Deus de acordo com a verdade. Agora, diga-nos: É certo pagar impostos a César ou não?
15 Kom Jisas si ŋasande ŋetekeꞌe ŋoihmbwaip homboꞌe tinge pe, kin nungwisme wusyep tinge na, “Yip da homboꞌe piyeh tule? Te yenge wuhyau ŋeser ende yut ma metekeꞌe.”
15 Devemos pagar ou não?”. Jesus percebeu a hipocrisia deles e disse: “Por que vocês tentam me apanhar numa armadilha? Mostrem-me uma moeda de prata,
16 Tinge yenge ŋoinde yate yaŋaꞌe pe, kin ŋisilih lenge na, “Leꞌe bepmohro topoꞌe naŋ lahmende?” Tinge yungwisme wusyep kin na, “Tikin Sisa.”
16 Quando lhe deram a moeda, ele disse: “De quem são a imagem e o título nela gravados?”. “De César”, responderam.
17 Taꞌe luku pe, Jisas ŋana lenge na, “Bwore, ŋaimune ŋaiye tikin Sisa pe, yaŋaꞌe Sisa. Kut ŋaimune ŋaiye tikin Got pe, yaŋaꞌe Got.” Tinge yisande wusyep kin pe, tinge gunguru plai.
17 “Então deem a César o que pertence a César, e deem a Deus o que pertence a Deus”, disse ele. Sua resposta os deixou muito admirados.
18 Pe lenge Sadyusi syeꞌ tinge yatme Jisas. Tinge ŋilyeh uku yanange nange lenge mitiŋ ŋaiye yule pe, yukur ka plihe tuhur.
18 Depois vieram a Jesus alguns saduceus, líderes religiosos que afirmam não haver ressurreição dos mortos, e perguntaram:
19 Tinge yiname na, “Jetmam, Moses nainge wusyep erŋeme ende me poi taꞌe leꞌe, ‘Miyeꞌ ende ka ole osme tuwei kin, kom ŋaiye tinge hindi talah pakai pe, tatame toꞌ kin ka enge tuwei ŋop uku no, ka hindi yaraꞌe lahmiyeꞌ ŋendehei pe, ka guh ŋeheh tatai kin ŋaiye si nule.’
19 “Mestre, Moisés nos deu uma lei segundo a qual se um homem morrer sem deixar filhos, o irmão dele deve se casar com a viúva e ter um filho que dará continuidade ao nome do irmão.
20 Ŋup ende pe, lenge miyeꞌ toꞌ tataime syepumbur hoi tinge yarp. Tatai nenge tuwei pe, kin nule pakaiye, topoꞌe kin talah pakai.
20 Numa família havia sete irmãos. O mais velho se casou e morreu sem deixar filhos.
21 Pe toꞌ plihe nambaꞌe ŋop nate nenge pe, kin topoꞌe nule pakaiye, topoꞌe talah pakai. O miyeꞌ bumbe ende plihe ŋende ŋahwikin ilyeh.
21 O segundo irmão se casou com a viúva, mas também morreu sem deixar filhos. Então o terceiro irmão se casou com ela.
22 Taꞌe luku pe, tinge lalme ŋaiye miyeꞌ toꞌ tataime syepumbur hoi uku yahraꞌe lalme yenge tuwei uku pe, tinge yule pakaiye topoꞌe talah pakai. O yuwo kin pe, tuwei uku ti wule.
22 O mesmo aconteceu até o sétimo irmão, e nenhum deixou filhos. Por fim, a mulher também morreu.
23 O ŋaiye ŋup yuwo no, mitiŋ ŋaiye si yule ka plihe tuhur pe, tuwei uku ta tuwei lahmende? Tinge miyeꞌ syepumbur hoi yahraꞌe lalme yenge ti kili.”
23 Diga-nos, de quem ela será esposa na ressurreição? Afinal, os sete se casaram com ela”.
24 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋasande tekeꞌe yip yukur bwore! Tehei kin taꞌe leꞌe, yip yukur sisyeme wusyep mise ŋaiye sai nato tup, topoꞌe bongol tikin Got.
24 Jesus respondeu: “O erro de vocês está em não conhecerem as Escrituras nem o poder de Deus.
25 Ŋupe ŋaiye lenge mitiŋ ŋaiye si yule ka plihe tuhur pe, tinge yukur ka se dindiꞌ, pakai. Tinge ka tuꞌe lenge walip hlaꞌ ŋaiye yarp yanah moihlaꞌ.
25 Pois, quando os mortos ressuscitarem, não se casarão nem se darão em casamento. Nesse sentido, serão como os anjos do céu.
26 Tukwini ŋam de ma yasam yip ŋaiye lenge miyeꞌ yule ka plihe tuhur. Yip si jonose wusyep ŋaiye Moses nainge me nih tahar lou. Pe Got ŋaname Moses taꞌe leꞌe, ‘Ŋam Got tikin Abraham, Got tikin Aisak, topoꞌe Got tikin Jekop.’ Wusyep uku nal lenge miyeꞌ ŋaiye si yule no, ka plihe tuhur.
26 “Agora, quanto a haver ressurreição dos mortos, vocês não leram a esse respeito nos escritos de Moisés, no relato sobre o arbusto em chamas? Deus disse a Moisés: ‘Eu sou o Deus de Abraão, o Deus de Isaque e o Deus de Jacó’.
27 Kin yukur Got lenge mitiŋ ŋaiye si yule no, tinge talai miꞌe, pakai. Kin Got titinge lenge mitiŋ ŋaiye yipihinge bwore tinge yarp laip. Taꞌe luku pe, wusyep yip iki homboꞌe supule!”
27 Portanto, ele é o Deus dos vivos, e não dos mortos. Vocês estão completamente enganados!”.
28 Jetmam tikin wusyep erŋeme ende, kin narp ŋasande wusyep ŋaiye lenge Sadyusi yotop Jisas yanange. Kin ŋasande wusyep Jisas ŋaiye ŋanange pe, bwore miꞌ supule. Taꞌe luku pe, kin ŋisilihme Jisas ŋisilih ende na, “Wusyep erŋeme mune kin ŋendehei, topoꞌe ŋembere taharꞌe wusyep erŋeme lalme?”
28 Um dos mestres da lei estava ali ouvindo a discussão. Ao perceber que Jesus tinha respondido bem, perguntou: “De todos os mandamentos, qual é o mais importante?”.
29 Jisas nungwisme wusyep kin na, “Wusyep erŋeme ŋaiye kin nat yer pe leꞌe, ‘Yip lenge Israel yisyunde bworerme! Lahmborenge kin ŋilyehe sai ŋaiye kin Got poi.
29 Jesus respondeu: “O mandamento mais importante é este: ‘Ouça, ó Israel! O Senhor, nosso Deus, é o único Senhor.
30 Yip pa yende nihararme Got, Lahmborenge poi. Pa yende nihararme kin yoto ŋoihmbwaip bumbe yip, yoto yipihinge yip, ŋoiheryembe yip topoꞌe bongol yip!’
30 Ame o Senhor, seu Deus, de todo o seu coração, de toda a sua alma, de toda a sua mente e de todas as suas forças’.
31 Wusyep erŋeme hoi kin taꞌe leꞌe, ‘Pa yende niharar lenge mitiŋ tuꞌe ŋaiye yip yende nihararme yip tip!’ Wusyep erŋeme syeꞌ yukur ŋembere taꞌe hoi eꞌe.”
31 O segundo é igualmente importante: ‘Ame o seu próximo como a si mesmo’. Nenhum outro mandamento é maior que esses”.
32 Jetmam tikin wusyep erŋeme ŋaname Jisas na, “Miꞌ supule, jetmam! Ki bwore mise taꞌe ŋaiye nin ŋanange ŋaiye Lahmborenge ŋilyeh kin Got. Yukur got ŋoinde narp, pakai.
32 O mestre da lei respondeu: “Muito bem, mestre. O senhor falou a verdade ao dizer que há só um Deus, e nenhum outro.
33 Pe poi ya mende nihararme kin moto ŋoihmbwaip bumbe poi, topoꞌe moto ŋoiheryembe poi, topoꞌe bongol poi. Topoꞌe ya mende nihararme lenge ŋimei poi tuꞌe ŋaiye poi mende nihararme potopoi. Ŋaiye ya gunde wusyep erŋeme hoi uku pe, kin nengelyembe ofa ŋaiye poi mesekeh yuwor, topoꞌe maŋaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe syeꞌ malme Got manah hendeinge ŋeser.”
33 E sei que é importante amá-lo de todo o meu coração, de todo o meu entendimento e de todas as minhas forças, e amar o meu próximo como a mim mesmo. É mais importante que oferecer todos os holocaustos e sacrifícios exigidos pela lei”.
34 Jisas ŋasande wusyep miyeꞌ uku ŋaiye nungwisme wusyep kin pe, ki taꞌe ŋaiye miyeꞌ ŋondoh mape. Pe Jisas ŋaname na, “Nin yukur narp wohme lemame tikin Got.” Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ hiꞌjarnge ŋaiye ka plihe yisilihme kin ŋisilih syeꞌ.
34 Ao perceber quanto o homem compreendia, Jesus disse: “Você não está longe do reino de Deus”. Depois disso, ninguém se atreveu a lhe fazer mais perguntas.
35 Jisas ŋanange nalaŋatme wusyep gan ŋoto yukoh yirise pe, kin ŋisilih lenge ŋisilih ende na, “Detaꞌe la ŋai lenge jetmam tikin wusyep erŋeme yanange nange Miyeꞌ alaŋatme Krais ŋaiye Got nalaŋatme pe, kin Talah tikin Dewit?
35 Mais tarde, enquanto ensinava o povo no templo, Jesus fez a seguinte pergunta: “Por que os mestres da lei afirmam que o Cristo é filho de Davi?
36 Yohe Yirise naŋaꞌe ŋoihmbwaip bwore nalme Dewit pe, Dewit ŋanange na,
36 O próprio Davi, falando por meio do Espírito Santo, disse: ‘O Senhor disse ao meu Senhor: Sente-se no lugar de honra à minha direita até que eu humilhe seus inimigos debaixo de seus pés’.
37 Dewit galme miyeꞌ uku Lahmborenge kin. Pe detaꞌe lai ŋai Miyeꞌ alaŋatme Krais luku plihe tangat talah tikin Dewit?” Lenge miyeꞌ tuweinge lalme yisande wusyep Jisas ŋaiye ŋanange pe, tinge hriphrip supule.
37 Uma vez que Davi chamou o Cristo de ‘meu Senhor’, como ele pode ser filho de Davi?”. E a grande multidão o ouvia com prazer.
38 Jisas ŋanange nalaŋatme wusyep nal lenge miyeꞌ tuweinge pe, kin ŋanange na, “Ŋoihme lenge jetmam tikin wusyep erŋeme. Detale, tinge pupwa. Ŋoihmbwaip embere tinge sai me ŋaiye ka juh temhroŋ sokoloh no, ka yile yut luh moi ŋaiye mitiŋ jahilyeh. Tinge yasande ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge ka yetekeꞌe tinge no, ka yalaŋas yember lenge ŋau bwore.
38 Jesus também ensinou: “Cuidado com os mestres da lei! Eles gostam de se exibir com vestes longas e de receber saudações respeitosas quando andam pelas praças.
39 Ŋoihmbwaip ŋembere tinge pe, tinge yisande ŋaiye ka yurp luh ŋendehei ŋaiye tate yer ŋoto yukoh jahilyeh, topoꞌe tinge yisande ka yurp luh ŋendehei tikin ŋai embere.
39 E como gostam de sentar-se nos lugares de honra nas sinagogas e à cabeceira da mesa nos banquetes!
40 Tinge homboꞌe yeh lenge tuweinge ŋope pe, tinge yambaꞌe yukoh tinge. Topoꞌe tinge homboꞌe ŋaiye yanange wusyep topoꞌe Got sokolohe. Pe nihe syohe tinge ŋaiye minde ka yambaꞌe pe, ka pupwa ŋembere nihe sekete.”
40 No entanto, tomam posse dos bens das viúvas de maneira desonesta e, depois, para dar a impressão de piedade, fazem longas orações em público. Por causa disso, serão duramente castigados”.
41 O Jisas narp sehei me wurmbuꞌ ŋaiye yohor wuhyau nato yukoh yirise pe, kin ŋetekeꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yate yohor wuhyau jah wurmbuꞌ. Lenge miyeꞌ tuweinge lowe yohor wuhyau wula wula sekete.
41 Jesus sentou-se perto da caixa de ofertas do templo e ficou observando o povo colocar o dinheiro. Muitos ricos contribuíam com grandes quantias.
42 Miꞌe pe, tuwei ŋope ŋaiye ŋaipwa ŋiꞌ wate wiche wuhyau ŋeser talah malaih hoi.
42 Então veio uma viúva pobre e colocou duas moedas pequenas.
43 Jisas gal lenge jetalah kin yate jahilyeh pe, kin ŋana lenge na, “Ŋam mana yip bwore mise, tuwei ŋope luku waŋaꞌe wuhyau ŋembere sekete wengelyembe wuhyau lalme ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge lalme yate yohor jah wurmbuꞌ wuhyau tikin yukoh yirise.
43 Jesus chamou seus discípulos e disse: “Eu lhes digo a verdade: essa viúva depositou na caixa de ofertas mais que todos os outros.
44 Lenge miyeꞌ tuweinge lalme luku pe, tinge wuhyau wula wula sekete ŋanar. Pe tinge yiche syeꞌ ya jah wurmbuꞌ, kut syeꞌ ŋanar. Kom tuwei ŋope luku pe, ti seheiꞌe wuhyau supule pe, ti wiche wuhyau hoi uku lalme wa gwah. Ti wiche wuhyau ti lalme ŋaiye ka inir no, ta wenge kweteme wahriꞌ ti.”
44 Eles deram uma parte do que lhes sobrava, mas ela, em sua pobreza, deu tudo que tinha”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.