Atos 2
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NAA
1 Miꞌe pe, ŋup tikin Pentikos nat pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime Jisas yate jahilyeh yal luh ilyeh.
1 Ao cumprir-se o dia de Pentecostes, estavam todos reunidos no mesmo lugar.
2 Ŋupe ŋaiye tinge yarp pe, tinge yasande titire nase ŋaitem nat taꞌe ŋaiye yohe bimbilyeꞌme tahar pe, kin nato yokoh ŋaiye tinge yarp.
2 De repente, veio do céu um som, como de um vento impetuoso, e encheu toda a casa onde estavam sentados.
3 Pe tinge yetekeꞌe taꞌe nihilim ŋaiye nate sai me tinge ilyeh ilyeh tongonose.
3 E apareceram, distribuídas entre eles, línguas, como de fogo, as quais pousaram sobre cada um deles.
4 Lahmborenge ŋember Yohe Yirise nate gahanahme tinge lalme pe, Yohe Yirise ŋende lenge tatame ŋaiye ka yininge wusyep ŋimeser moiye moiye.
4 Todos ficaram cheios do Espírito Santo e começaram a falar em outras línguas, segundo o Espírito lhes concedia que falassem.
5 Dindiꞌ ŋup uku, lenge miyeꞌ tuweinge Juta syeꞌ ŋaiye jande wusyep erŋeme tikin Got si yase moiye moiye yat pe, tinge yarp Jerusalem.
5 Estavam morando em Jerusalém judeus, homens piedosos, vindos de todas as nações debaixo do céu.
6 Ŋupe ŋaiye miyeꞌ tuweinge luku yasande titire pe, tinge yate jahilyeh. Tinge yasande lenge jetalah tikin Jisas yanange wusyep ŋimeser tititinge miyeꞌ tuweinge luku pe,
6 Assim, quando se fez ouvir aquela voz, afluiu a multidão, que foi tomada de perplexidade, porque cada um os ouvia falar na sua própria língua.
7 tinge gunguru plai. Pe tinge yanange na, “Lenge miyeꞌ tuweinge liki ŋaiye yanange wusyep taꞌe liki, lenge miyeꞌ tuweinge Galili lakai?
7 Estavam atônitos e se admiravam, dizendo: — Vejam! Não são galileus todos esses que aí estão falando?
8 Detaꞌe lai ti luku tinge yanange wusyep ŋimeser poi tongonose?
8 Então como os ouvimos falar, cada um em nossa própria língua materna?
9 Poi syeꞌ mase moi Partia, Midia topoꞌe Elam mat, o syeꞌ poi mase Mesopotemia, Judia topoꞌe Kapadosia mat, o syeꞌ poi mase Pontus topoꞌe Esia,
9 Somos partos, medos, elamitas e os naturais da Mesopotâmia, Judeia, Capadócia, Ponto e Ásia,
10 syeꞌ poi mase Frigia topoꞌe Pamfilia, syeꞌ poi mase Isip topoꞌe moi syeꞌ Libia ŋaiye sai siheime Sairini, poi syeꞌ mase Rom mat,
10 da Frígia, da Panfília, do Egito e das regiões da Líbia, nas imediações de Cirene, e romanos que aqui residem,
11 syeꞌ poi lenge Juta, topoꞌme lenge haiten ŋaiye bunjenge ŋoihmbwaip tahar jande lotu lenge Juta, tinge yase Krit topoꞌe Arebia yat, kom poi lalme masande tinge yenge wusyep ŋimeser poi ilyeh ilyeh tongonose yanange wah embere ŋaiye Got ŋende.”Tinge yanange wusyep ŋimeser tikin moi ilyeh ilyeh tongonose nato Pentikos.|src="GPS_Pentecost B&W.pdf" size="col" ref="2.11"
11 tanto judeus como prosélitos, cretenses e árabes. Como os ouvimos falar sobre as grandezas de Deus em nossas próprias línguas?
12 Tinge ŋoihyeryembe wula wula pe, tinge plihe yisilih yale yat tititinge na, “Liki ŋaimune?”
12 Todos, atônitos e perplexos, perguntavam uns aos outros: — O que será que isso quer dizer?
13 Kom lenge mitiŋ syeꞌ yende wi me lenge miyeꞌ uku yanange na, “Tinge yonoꞌe pinip wain ti, tinge yende kwite kwote kuli!”
13 Outros, porém, zombando, diziam: — Estão bêbados!
14 Miꞌe pe, Pita top lenge aposel 11 tahar jan hlaꞌ pe, kin yohe timbiya gahme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye jahilyeh na, “Hei, yip Juta topoꞌe lahmende ŋaiye yarp ya yoto Jerusalem, mungwim gale si no, ma mini yip ŋai tehei kin!
14 Então Pedro se levantou, junto com os onze, e, erguendo a voz, dirigiu-se à multidão nestes termos: — Homens da Judeia e todos vocês que moram em Jerusalém, tomem conhecimento disto e prestem atenção no que vou dizer.
15 Poi yukur monoꞌe pinip kwote taꞌe ŋaiye yip ŋoihyeryembe. Leꞌe teter hondonge, ŋau nambaꞌe syepumbur hoye hoye.
15 Estes homens não estão bêbados, como vocês estão pensando, porque são apenas nove horas da manhã.
16 Kom leꞌe taꞌe wusyep tikin Joel, profet tikin Got ende, ŋaiye somohonme kin ŋanange.
16 Mas o que está acontecendo é o que foi dito por meio do profeta Joel:
17 Kin ŋanange taꞌe leꞌe na,
17 “E acontecerá nos últimos dias, diz Deus, que derramarei o meu Espírito sobre toda a humanidade. Os filhos e as filhas de vocês profetizarão, os seus jovens terão visões, e os seus velhos sonharão.
18 Dindiꞌ ŋup uku pe, Got ka uruꞌe Yohe Yirise kin e guhme
18 Até sobre os meus servos e sobre as minhas servas derramarei o meu Espírito naqueles dias, e profetizarão.
19 Kin ka ende mirakel si e unuh ŋaitem,
19 Mostrarei prodígios em cima no céu e sinais embaixo na terra: sangue, fogo e nuvens de fumaça.
20 Na nah ŋaitem hlaꞌ pe,
20 O sol se transformará em trevas, e a lua, em sangue, antes que venha o grande e glorioso Dia do Senhor.
21 Kom lahmende ŋaiye ka yuwor yilme Lahmborenge
21 E acontecerá que todo aquele que invocar o nome do Senhor será salvo.”
22 Pita plihe ŋanange na, “Miyeꞌ tuweinge lenge Israel, yisyunde wusyep eꞌe! Jisas, miyeꞌ Nasaret uku, kin miyeꞌ ŋaiye Got nalaŋatme kin ŋaiye kin ŋende wah bongol supule, mirakel topoꞌe wutuꞌ supule taꞌe ŋaiye yip si yasande yetekeꞌe. Liki ki yasam yip nange Got naŋaꞌe bongol luku nal me Jisas topoꞌe kin nember kin nat.
22 — Israelitas, escutem o que vou dizer: Jesus, o Nazareno, homem aprovado por Deus diante de vocês com milagres, prodígios e sinais, os quais o próprio Deus realizou entre vocês por meio dele, como vocês mesmos sabem,
23 Got nember Jisas nal syep yip ŋaiye yip yututusme lenge wachaih ŋaiye yukur jande wusyep erŋeme ŋaiye ka yuluwei kin yil loutungwarmbe. Got kin si sisyeme ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku ŋaiye ka ot.
23 a este, conforme o plano determinado e a presciência de Deus, vocês mataram, crucificando-o por meio de homens maus.
24 Kom Got plihe ŋahraꞌe kin pe, kin narp hlaininge. Yukur kin narp taꞌe miyeꞌ nule no, yukur tatame ŋaiye nule ka orpe kin, pakai.
24 Porém Deus o ressuscitou, livrando-o da agonia da morte, porque não era possível que fosse retido por ela.
25 O taꞌe Dewit somohonme ŋanange wusyep me Jisas. Kin ŋanange na,
25 Porque Davi fala a respeito dele, dizendo: “Eu sempre via o Senhor diante de mim, porque ele está à minha direita, para que eu não seja abalado.
26 Ŋoihmbwaip ŋam hriphrip supule pe, ŋam miri musukwarme Got.
26 Por isso, o meu coração se alegra e a minha língua exulta; além disto, também a minha própria carne repousará em esperança,
27 Got, nin yukur na se osme ŋam ŋupe ŋaiye ma mule,
27 porque não deixarás a minha alma na morte, nem permitirás que o teu Santo veja corrupção.
28 Nin si pasam ŋahwikin ŋaiye ma murp nyermbe nyermbe pe,
28 Fizeste-me conhecer os caminhos da vida, e me encherás de alegria na tua presença.”
29 Pita plihe ŋana lenge na, “Lenge toꞌ tatai ŋam, ŋam da mini yip wusyep moworme. Somohonme loumwah poi Dewit nule pe, tinge yinise kin. Tukwini ŋeheh kin eꞌe teter sai.
29 — Irmãos, permitam-me falar-lhes claramente a respeito do patriarca Davi: ele morreu e foi sepultado, e o seu túmulo permanece entre nós até hoje.
30 Kom kin profet tikin Got pe, kin sisyeme wusyep tupwaiꞌ tikin Got ŋaiye bwore mise. Got nupwaiꞌe wusyep ŋaiye mindemboi ka plihe aŋaꞌe luh tikin kiŋ Dewit el ŋambaih talah kin ende Krais.
30 Sendo, pois, profeta e sabendo que Deus lhe havia jurado que um dos seus descendentes se assentaria no seu trono,
31 Dewit ŋetekeꞌe ŋaimune ŋaiye mindemboi Got ka ende. Taꞌe luku pe, kin ŋanange nange Got ka plihe ahraꞌe Miyeꞌ alaŋatme kin, Krais ŋupe ŋaiye ka ole. Kin yukur tatame ŋaiye ka osme Krais ka tihiꞌe guh ŋeheh, moi lenge miyeꞌ yule no, wahriꞌ kin ka si nyeꞌ, pakai.
31 prevendo isto, referiu-se à ressurreição de Cristo, que nem foi deixado na morte, nem o seu corpo experimentou corrupção.
32 Got si ŋahraꞌe Jisas pe, poi lalme manange wusyep me wah eꞌe ŋaiye Got ŋende. Detale, poi si metekeꞌe.
32 Deus ressuscitou este Jesus, e disto todos nós somos testemunhas.
33 Got ŋahraꞌe kin nanah narp syep non kin. Pe kin naŋaꞌe Krais Yohe Yirise gande wusyep tupwaiꞌ kin ŋaiye ka uruꞌe unuh poi topoꞌe. Taꞌe luku pe, tukwini yip si yasande yetekeꞌe yitini tikin Got uku.
33 Exaltado, pois, à direita de Deus, tendo recebido do Pai a promessa do Espírito Santo, derramou isto que vocês estão vendo e ouvindo.
34 — ausente —
34 Porque Davi não subiu aos céus, mas ele mesmo afirma: “Disse o Senhor ao meu Senhor: ‘Sente-se à minha direita,
35 — ausente —
35 até que eu ponha os seus inimigos por estrado dos seus pés.’”
36 Taꞌe luku pe, yip miyeꞌ tuweinge lalme Israel pa sisyeme bworerme. Jisas miyeꞌ ŋaiye somohon yip yuluwei kin yal loutungwarmbe pe, Got si ŋende kin Lahmborenge, topoꞌe Miyeꞌ alaŋatme kin.”
36 — Portanto, toda a casa de Israel esteja absolutamente certa de que a este Jesus, que vocês crucificaram, Deus o fez Senhor e Cristo.
37 Ŋupe ŋaiye tinge yasande taꞌe luku pe, wusyep uku ŋotohote ŋoihmbwaip tinge pe, tinge yisilihme Pita topoꞌe lenge aposel syeꞌ na, “Toꞌtatai, ya mende ŋaimune?”
37 Quando ouviram isso, ficaram muito comovidos e perguntaram a Pedro e aos demais apóstolos: — Que faremos, irmãos?
38 Pe Pita nungwis lenge wusyep na, “Yip ilyeh ilyeh pa yimbilme ŋoihmbwaip yusme pupwa yip, topoꞌe yambaꞌe pinip yoto naŋ tikin Jisas Krais ti, Got ka osme pupwa yip. Yende tuꞌe leꞌe pe, pa yambaꞌe Yohe Yirise, yitini tikin Got.
38 Pedro respondeu: — Arrependam-se, e cada um de vocês seja batizado em nome de Jesus Cristo para remissão dos seus pecados, e vocês receberão o dom do Espírito Santo.
39 Yip Juta, topoꞌe lenge talah yip, topoꞌe lenge haiten, topoꞌe lahmende ŋaiye Got ka gil lenge pe, Got si yal yip wusyep tupwaiꞌ kin.”
39 Porque a promessa é para vocês e para os seus filhos, e para todos os que ainda estão longe, isto é, para todos aqueles que o Senhor, nosso Deus, chamar.
40 Pita plihe ŋanange wusyep wula wula pe, kin syep erŋeme lenge ŋanange na, “Pa yisilihme Got ŋaiye ka ungwisme yiptip ŋaiye yukur pa yambaꞌe yitini pupwa tuꞌe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge pupwa leꞌe ŋaiye ka si yambaꞌe.”
40 Com muitas outras palavras deu testemunho e exortava-os, dizendo: — Salvem-se desta geração perversa.
41 Lenge lahmende ŋaiye tenerme wusyep Pita pe, tinge yambaꞌe pinip. Ŋup uku wutuꞌ lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yimbilme ŋoihmbwaip yalme Jisas tatame 3,000.
41 Então os que aceitaram a palavra de Pedro foram batizados, havendo um acréscimo naquele dia de quase três mil pessoas.
42 Nyermbe nyermbe tinge jahilyeh yambaꞌe sande tekeꞌe yatme lenge aposel, o tinge jahilyeh yono ŋai, o tinge jahilyeh yanange wusyep topoꞌme Got.
42 E perseveravam na doutrina dos apóstolos e na comunhão, no partir do pão e nas orações.
43 Ŋupe ŋaiye mitiŋ lalme yetekeꞌe mirakel topoꞌe wutuꞌ supule ŋaiye Got ŋende gah syep lenge aposel tikin Jisas pe, tinge gunguru plai.
43 Em cada alma havia temor; e muitos prodígios e sinais eram feitos por meio dos apóstolos.
44 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime Jisas jahilyeh pe, tinge yiyarꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe tinge.
44 Todos os que criam estavam juntos e tinham tudo em comum.
45 Tinge yember ŋaiꞌe ŋaiꞌe tinge ya tas ŋaiye ka yambaꞌe wuhyau yungwisme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye seheiꞌme ŋaiꞌe ŋaiꞌe.
45 Vendiam as suas propriedades e bens, distribuindo o produto entre todos, à medida que alguém tinha necessidade.
46 Ŋup lalme tinge yate jahilyeh yal yukoh yirise. O ŋup syeꞌ tinge jahilyeh yal yokoh tititinge pe, tinge yono ŋai. Taꞌe luku pe, tinge hriphrip yarp, topoꞌe tinge ŋoihmbwaip ilyeh.
46 Diariamente perseveravam unânimes no templo, partiam pão de casa em casa e tomavam as suas refeições com alegria e singeleza de coração,
47 Nyermbe nyermbe tinge yahraꞌe naŋ tikin Got pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme hriphrip me tinge. Taꞌe luku pe, ŋup ilyeh ilyeh Got nungwisme miyeꞌ tuweinge ŋambaran syeꞌ pe, kin nember tinge yate jahilyeh topoꞌme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye si yimbilme ŋoihmbwaip yalme Jisas.
47 louvando a Deus e contando com a simpatia de todo o povo. Enquanto isso, o Senhor lhes acrescentava, dia a dia, os que iam sendo salvos.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 2, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.