Mateus 26

Bagung Pinegsulutan et Empuꞌ (PLW) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Ganang netbes ne ipenulduꞌ i Jesus ginsang itue, sinugid ye dut kenyeng pepengenaran,
1 Quando Jesus acabou de ensinar essas coisas, disse aos discípulos:
2 “Samat nesewran myu ne in, duwang eldew mene Kenkaan neʼt Neketalib. Indyari ipegelen ne aku neng Yegang et Taaw, apang iransang dut krus.”
2 — Vocês sabem que daqui a dois dias vai ser comemorada a
3 Atin masa, itueng mengeꞌ pegibuteʼt pariꞌ bekeꞌ mengeꞌ kenggurangaʼt lungsud, sene tiꞌ pemegtingtimung dut kelang benwa et pinekemetaas neng pegibuten neng si Kaipas.
3 Os chefes dos sacerdotes e os líderes judeus se reuniram no palácio de Caifás, o Grande Sacerdote ,
4 Pinaru dye na elewen et kaya gibek si Jesus bekeꞌ ipepatey.
4 e fizeram um plano para prender Jesus em segredo e matá-lo.
5 Angkansa sinugid dye, “Dyangan lang dut Kenkeanan, kaluꞌ meeriwaraꞌ mengeꞌ taaw.”
5 Eles diziam: — Não vamos fazer isso durante a festa, para não haver uma revolta no meio do povo.
6 Ganang dut lungsud et Betania, si Jesus eset benwa i Simon neng tegeldew-eldew.
6 — ausente —
7 Sasat si Jesus megkekaan, kiminabiꞌ itueng sembatung libun na megbibibit et katsang alabastro na baha neʼt mergaꞌ banar neng bebengluen. Tinebung ye itue dut ulu i Jesus.
7 — ausente —
8 Nemengiseg itueng mengeꞌ pepengenaran ganang mebiriꞌ dye itue. Kwan dye, “Ampaꞌ ne inelulaꞌ ating bebengluen?
8 Ao verem aquilo, os discípulos ficaram zangados e disseram: — Que desperdício!
9 Nepeelen teyen atin et mergaꞌ, indyari pinemgey dut mengeꞌ miskin ating nepegelnan!”
9 Esse perfume poderia ter sido vendido por uma fortuna, e o dinheiro, dado aos pobres.
10 Sewd i Jesus ating kedyeng pegebresen, angkansa kwan ye kedye, “Manu takuꞌ pegeriweraan myu itueng libun? Menunga banar itueng binwat ye daken.
10 Mas Jesus, sabendo o que eles diziam, disse:
11 Misan ingyan kebeꞌbayaꞌ myu itueng mengeꞌ miskin, segwaꞌ aku tuꞌ diki myu mekebeꞌbayaꞌ misan ingyan.
11 Pois os pobres estarão sempre com vocês, mas eu não.
12 Ingga peꞌ neinabu tinebungan ye ne lagi aku et bebengluen bilang pegpanyap dut peglebeng daken.
12 O que ela fez foi perfumar o meu corpo para o meu sepultamento.
13 Indaniꞌ myu, misan embe atueʼt sengkedunyaan ipebunayag itueng Menungang Abar, mesugid ne itueng kenyeng nebuwat bilang kerendeman eset kenye.”
13 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: em qualquer lugar do mundo onde o
14 Si Judas Iskariote tuꞌ, sembatu dut sempuluꞌ duwang pepengenaran i Jesus, siminurung dut mengeꞌ pegibuteʼt pariꞌ.
14 Então um dos doze discípulos, chamado Judas Iscariotes, foi falar com os chefes dos sacerdotes.
15 “Enu takuꞌ ibgey myu daken baꞌ tebangan ku kemyu na mealew si Jesus?” ingkut ye. Megtuy dye ya initungan et telumpulung pirak na emas indyari binggey itue kenye.
15 Ele disse: — Quanto vocês me pagam para eu lhes entregar Jesus? E eles lhe pagaram trinta moedas de prata.
16 Tegnanan et atin, nenulus neʼt timpu apang mepegdagang si Jesus.
16 E daí em diante Judas ficou procurando uma oportunidade para entregar Jesus.
17 Napet unang eldew et Kenkaan et Bengbang na Kaya Pikembang. Kiminabiꞌ ki Jesus itueng mengeꞌ pepengenaran bekeꞌ nengingkut, “Embe gaay mu na ipegpanyap kay et pengmepunaʼt Kenkaan et Kerendemaʼt Neketalib?”
17 No primeiro dia da Festa dos Pães sem Fermento , os discípulos chegaram perto de Jesus e perguntaram: — Onde é que o senhor quer que a gente prepare o jantar da
18 Siminambag ya, “Sumurung kew dut lungsud, indyari tulusen myu itueng taaw tuꞌ. Isugiraꞌ eset kenye et kwantin, ‘Binres et Menunulduꞌ, mekabiꞌ ne daken neng timpu. Aku in bekeꞌ daken neng mengeꞌ pepengenaran dut benwa mu mengaan et pengmepunang Kenkaan et Neketalib.’ ”
18 Ele respondeu:
19 Inandel et mengeꞌ pepengenaran itueng tinehagan i Jesus, indyari pinanyap dye ne itueng Kenkaan et Neketalib.
19 Os discípulos fizeram como Jesus havia mandado e prepararam o jantar da Páscoa.
20 Ganang gimimbi ne, narung ne si Jesus dut perpanggar, kebayaꞌ atin neng sempuluꞌ duwang pepengenaran.
20 Quando anoiteceu, Jesus e os doze discípulos sentaram para comer.
21 Sasat megkekaan dye, neres ne si Jesus, “Pegsugiren ku, sembatu eset dimyu megdagang daken.”
21 Durante o jantar Jesus disse:
22 Nemenglumek banar itueng mengeꞌ pepengenaran, indyari pesembatu-sembatu nengingkut kenye, “Begerar, aku tuꞌ takuꞌ a?”
22 Eles ficaram muito tristes e, um por um, começaram a perguntar: — O senhor não está achando que sou eu; está?
23 Siminambag si Jesus, “Itieng megdingan na dumitil eset mangkuk, atin key megdagang daken.
23 Jesus respondeu:
24 Matey aku neng Yegang et Taaw kuyun nesurat tagnaꞌ tiꞌ dut Kesuratan et Empuꞌ, segwaꞌ meeriwaraꞌ ating megdagang eset kenye. Lebing menunga diki ne nepengganak itieng taaw.”
24 Pois o
25 Si Judas tuꞌ, neng megdagang kenye nengingkut nega, “Menunulduꞌ, aku key takuꞌ a?” Siminambag si Jesus, “Ikew ne atin negberes.”
25 Então Judas, o traidor, perguntou: — Mestre, o senhor não está achando que sou eu; está? Jesus respondeu:
26 Sasat memegkekaan dye, nemurut et bengbang si Jesus, indyari netbes ye ga megpeselamat dut Empuꞌ, kenyeng pinegbisbitas ampaꞌ ne binggey eset mengeꞌ pepengenaran ye. Kwan ye, “Kewaaꞌ myu itue bekeꞌ kanen, itue ne daken neng bilug.”
26 Enquanto estavam comendo, Jesus pegou o pão e deu graças a Deus. Depois partiu o pão e o deu aos discípulos, dizendo:
27 Kineptan ye alak et ubas eset sawan, negpeselamat ki Empuꞌ, indyari binggey eset kedye, kwan ye, “Ginsan kew menginum et itue.
27 Em seguida, pegou o cálice de vinho e agradeceu a Deus. Depois passou o cálice aos discípulos, dizendo:
28 Sabab itueng alak et ubas antangan ye duguꞌ ku ne, duguꞌ et tendaʼt bagung pinegsulutan et Empuꞌ dut taaw ye. Itue daken neng duguꞌ meulaꞌ dut kemeteyan ku punsabab et kemeapan et mengeꞌ keselaan et kineldaman.
28 porque isto é o meu sangue, que é derramado em favor de muitos para o perdão dos pecados, o sangue que garante a
29 Pegsugiren ku dimyu na diki ku ne menginum et itueng alak na mewanan et ubas seked dut eldew na itueng bagung alak na inumen ku na kesaru kew dut Pengmilikaʼt daken neng Empuꞌ bekeꞌ Amaꞌ dut langit.”
29 Eu afirmo a vocês que nunca mais beberei deste vinho até o dia em que beber com vocês um vinho novo no
30 Indyari pegkanta et sembatung kanta et Empuꞌ, dye in siminurung ne dut Bukid et mengeꞌ Olibo.
30 Então eles cantaram canções de louvor e foram para o monte das Oliveiras.
31 Bineres i Jesus eset kedye, “Itueng gebi, ginsan kew in tumireng ne daken, na samat nesurat ne dut Kesuratan et Empuꞌ, kwaʼt Empuꞌ, ‘Peteyen ku ne mengingipat, indyari megketkanat ne itueng mengeꞌ bibili et banan.’
31 E Jesus disse aos discípulos:
32 Segwaꞌ pagkaꞌ megbiyag ku peuliꞌ, meguna ku dimyu dut probinsiya et Galilea.”
32 Mas, depois que eu ressuscitar, irei adiante de vocês para a Galileia.
33 Siminambag si Pedro ki Jesus, “Misan ginsan dye tirengan dimu, diki ku ikew tirengan misan ingyan.”
33 Então Pedro disse a Jesus: — Eu nunca abandonarei o senhor, mesmo que todos o abandonem.
34 Bineres i Jesus si Pedro, “Indaniꞌ be, ituꞌ negang gebi, mura kumerengek lumbuꞌ ketlu mu ne aku ipeilu.”
34 Mas Jesus lhe disse:
35 Segwaꞌ kinensegan nega i Pedro neres, kwan, “Misan ne aku peteyen kebayaꞌ mu, diki ku ikew ipeilu.” Kwantin gasi itueng pinemeres et ginsan neng pepengenaran.
35 Pedro respondeu: — Eu nunca vou dizer que não o conheço, mesmo que eu tenha de morrer com o senhor! E todos os outros discípulos disseram a mesma coisa.
36 Indyari pinebayaꞌ kenyeng mengeꞌ pepengenaran i Jesus dut sembatung luluwakan na pegngeranan Getsemani. Sinugid ye dut kedye, “Atuꞌ kew mena, sasat aku dumuntin bekeꞌ megpenelang ku dut tampar duntin.”
36 Jesus foi com os discípulos para um lugar chamado Getsêmani e lhes disse:
37 Segwaꞌ pinebayaꞌ ye si Pedro bekeꞌ duwang yegang i Sebedeo. Indyari timinagnaꞌ ya rumupuk bekeꞌ mesusa itueng kenyeng penedseled.
37 Então Jesus foi, levando consigo Pedro e os dois filhos de Zebedeu. Aí ele começou a sentir uma grande tristeza e aflição
38 Indyari sinugid ye eset kedye, “Itueng seled atey ku baha neʼt kerupukan, pengrasa ku samat matey ku ne in! Tumagey kew atuꞌ bekeꞌ kebayaꞌ kew megsulag daken.”
38 e disse a eles:
39 Nepereꞌrayuꞌ sengkerit, negpekleb ya ampaꞌ negpenalang, kwan ye, “Amaꞌ ku, na baꞌ mekedyari, iperayunaꞌ daken itueng sawan et itueng keliyutan. Megsepantun kwantin gasi, dyangan lang itueng seled ku, erapun ating gaay et seled mu key na meinabu.”
39 Ele foi um pouco mais adiante, ajoelhou-se, encostou o rosto no chão e orou:
40 Negpeuliꞌ ya dut itieng telung pepengenaran ye, indyari netkanan ye na memegigaꞌ dye. Binres ye ki Pedro, “Tantu be na diki kew mekepesulag na kebayaꞌ myu aku misan seng lisag lang?
40 Depois voltou e encontrou os três discípulos dormindo. Então disse a Pedro:
41 Megsulag kew bekeꞌ megpenelang apang diki meraag et sulay. Geygaay et nakem myu, segwaꞌ merungkey bilug myu.”
41 Vigiem e orem para que não sejam tentados. É fácil querer resistir à tentação; o difícil mesmo é conseguir.
42 Kasa nega negperayuꞌ si Jesus bekeꞌ negpenalang, “Amaꞌ ku neng Empuꞌ dut langit, na baꞌ diki mekedyari itueng sawan et keliyutan mepetalib daken seked diki ku meinum, meinabu teyen itueng peggeayen mu.”
42 Pela segunda vez Jesus foi e orou, dizendo:
43 Negpeuliꞌ gasi si Jesus dut mengeꞌ pepengenaran, indyari netkanan ye gasi na memegigaꞌ dye nega in, sabab dye tuꞌ pegsusulagen.
43 Ele voltou de novo e encontrou os discípulos dormindo. Eles estavam com sono e não conseguiam ficar com os olhos abertos.
44 Tinirengan ye gasi peuliꞌ itueng telung pepengenaran, indyari ketelu na negpenalang gasi peuliꞌ, indyari atin nega binres ye peuliꞌ.
44 Jesus tornou a sair de perto deles e orou pela terceira vez, dizendo as mesmas palavras.
45 Negpeuliꞌ gasi ya eset mengeꞌ pepengenaran, indyari sinugid ye kedye, “Memegigaꞌ kew nega takuꞌ bekeꞌ pepetaren? Birinaꞌ! Diminateng ne timpu na ipegdagang aku neng Yegang et Taaw eset kepengdyarian et mengeꞌ mekeselaan.
45 Então voltou até onde os discípulos estavam e perguntou:
46 Ireꞌ, pegbekaya kew ne, manew tyu ne. Atuꞌ ne itueng megdagang daken.”
46 Levantem-se, e vamos embora. Vejam! Aí vem chegando o homem que está me traindo!
47 Megebres nega si Jesus, atin ne pegdateng i Judas, sembatu eset sempuluꞌ duwang pepengenaran i Jesus. Maya megbebayaꞌ kenye mekeldam neng taaw na megbibibit et mengeꞌ keterman bekeꞌ mengeꞌ pupukul, minewanan dye dut mengeꞌ pegibuteʼt pariꞌ bekeꞌ dut mengeꞌ pegibuteʼt lungsud.
47 Jesus ainda estava falando, quando chegou Judas, um dos doze discípulos. Vinha com ele uma grande multidão armada com espadas e porretes, que tinha sido mandada pelos chefes dos sacerdotes e pelos líderes judeus.
48 Mura dye dumateng duntin, pinesewd neʼt meakal itueng kwantin neng sinyal, “Itieng imbuan ku, atin ne panew tyu in. Dekepaꞌ myu Ya megtuy!”
48 O traidor tinha combinado com eles um sinal. Ele tinha dito: “Prendam o homem que eu beijar, pois é ele.”
49 Angkansa kinebiyan i Judas na pinanling si Jesus, kwan, “Megunu ke ga, Menunulduꞌ.” Indyari megtuy ye inimbuan.
49 Judas foi até perto de Jesus e disse: — Mestre, que a paz esteja com o senhor! E o beijou.
50 Sinugid kenye i Jesus, “Bilaꞌ, buwataꞌ ne panew mu in.” Indyari kinebiyan ne si Jesus et mengeꞌ taaw bekeꞌ inalew dye ya sampay keptiꞌ banar.
50 Jesus respondeu: Então eles chegaram, prenderam Jesus e o amarraram.
51 Nenggabut et keterman sembatung pepengenaran i Jesus. Tinigbas ye dereakan et Pegibuten et Pariꞌ, indyari netigbas telingaʼt atin.
51 Mas um dos que estavam ali com Jesus tirou a espada, atacou um empregado do Grande Sacerdote e cortou uma orelha dele.
52 Sinugid i Jesus kenye, kwan, “Isuubaꞌ dimung keterman! Ginsan dye megusal et keterman, dut keterman nega matey.
52 Aí Jesus disse:
53 Kaya mu be nesewran na meketeew ku dut daken neng Amaꞌ na lebi nega eset sempuluꞌ duwang panen neng mengeꞌ dereakan et Empuꞌ, indyari pebibitan ye aku megtuy?
53 Você não sabe que, se eu pedisse ajuda ao meu Pai, ele me mandaria agora mesmo doze exércitos de anjos?
54 Segwaꞌ enukwan metuman itueng mengeꞌ Kesuratan na negsugid na itue subaliꞌ metuman?”
54 Mas, nesse caso, como poderia se cumprir aquilo que as
55 Indyari neres ne si Jesus dut kinedraman, kwan, “Aku takuꞌ mengrerampas indyari natuꞌ kew tegeketerman bekeꞌ mengeꞌ pupukul apang mengalew daken? Eldew-pueldew, narung ku bekeꞌ negpenulduꞌ ku dut Pengempuan naꞌ Benwa, indyari kaya myu aku inalew.
55 Depois Jesus disse para aquela gente:
56 Segwaꞌ meinabu ginsan neng itue, apang metuman itieng sinurat et mengeꞌ tarus et Empuꞌ dut Kesuratan ye.” Nememelegyu ating mengeꞌ pepengenaran, indyari yaya ye mene netektak.
56 Mas tudo isso está acontecendo para se cumprir o que os Então todos os discípulos abandonaram Jesus e fugiram.
57 Binibit si Jesus et mengeꞌ nengalew kenye in dut benwa i Kaipas, ating pinekepegibuten neng Pariꞌ. Duntin negtingtimung itueng mengeꞌ menunulduꞌ et Keseraan bekeꞌ mengeꞌ pegibuten et lungsud.
57 Os homens que prenderam Jesus o levaram até a casa do Grande Sacerdote Caifás, onde estavam reunidos alguns mestres da Lei e alguns líderes judeus.
58 Nibut kenye si Pedro, segwaꞌ merayuꞌ eletan dye. Pegdateng dut benwaʼt Metaas neng Pariꞌ, siminled ya dut perpanggar, indyari narung kebayaꞌ dut mengeꞌ mengdidyaga apang meseksian ye baꞌ enu meinabu.
58 Pedro seguiu Jesus de longe até o pátio da casa do Grande Sacerdote. Entrou e sentou-se com os guardas para ver como aquilo ia terminar.
59 Megtutulus gasi itueng mengeꞌ pegibuteʼt pariꞌ bekeꞌ ginsan neng tawʼt Bisara neng Sanedrin neng saksiꞌ na mengakal atu ki Jesus, apang mepepatey ya in.
59 Os chefes dos sacerdotes e todo o Conselho Superior estavam procurando alguma acusação falsa contra Jesus a fim de o condenar à morte.
60 Segwaꞌ kaya lang metkanan, misan mekeldam tumeyma bekeꞌ pegsugid et keekalan tudyu dut kenye. Ketepus-tepusan, maya duwa timinyeg.
60 Mas não puderam encontrar nada contra ele, embora muitos se levantassem para dizer mentiras a respeito dele. Afinal dois homens se apresentaram
61 Indyari negsugid, “Pegsugiren et taaw tuꞌ na rumbaken ye itueng Pengempuan naꞌ Benwa pegketbes beranen ye nega peuliꞌ dut seled telung eldew lang.”
61 e disseram: — Este homem afirmou: “Eu posso destruir o Templo de Deus e construí-lo de novo em três dias.”
62 Timinyeg itueng Metaas naꞌ Pariꞌ bekeꞌ neres ki Jesus, kwan, “Kaya be takuꞌ mesambag mu dut penendes dye dimu tuꞌ?”
62 Aí o Grande Sacerdote se levantou e perguntou a Jesus: — Você não vai se defender desta acusação?
63 Segwaꞌ kaya giminibek si Jesus. Indyari sinugid kenye et Metaas naꞌ Pariꞌ, “Pegtehagen ku ikew dut ingaran et Empuꞌ na biyag, isugiraꞌ be damen na baꞌ ikew ne tuꞌ Kristo, itueng Yegang et Empuꞌ banar dut langit.”
63 Mas Jesus ficou calado. Então o Grande Sacerdote tornou a perguntar: — Em nome do Deus vivo, eu exijo que você diga para nós: você é o
64 Siminambag si Jesus, “Kemyu ne atin negberes. Segwaꞌ pegsugiren ku dimyu, tegnanan tiban mebiriꞌ myu aku neng Yegang et Taaw megearung eset tampaꞌ kewanaʼt Empuꞌ neng mekepengdyarian. Mebiriꞌ myu aku gasi megderateng atueʼt dunyaꞌ eset inarak et langit!”
64 Jesus respondeu:
65 Ganang mekingeg itue et Metaas neng Pariꞌ, inuyat ye kenyeng diring repanan bekeꞌ neres, “Itue keterwanan dut Empuꞌ! Diki ne keilangan tyu nega saksiꞌ. Nekingeg myu itueng pegterwa ye dut Empuꞌ!
65 Aí o Grande Sacerdote rasgou as suas próprias roupas e disse: — Ele
66 Enu eset pemikir myu?” Siminambag dye, “Teupen na ya in imeteyen ne!”
66 Então, o que resolvem? Eles responderam: — Ele é culpado e deve morrer!
67 Angkansa inigban dye eset rupa i Jesus bekeꞌ pinegbebektul. Tinpal gasi ya et iba tiꞌ.
67 Em seguida cuspiram no rosto de Jesus e deram bofetadas nele. E os que batiam nele
68 Indyari kwan dye kenye, “Ikew baꞌ si Kristo? Tekeraꞌ be baꞌ sinu siminuntuk dimu!”
68 diziam: — Ei, Messias, adivinhe para nós quem foi que bateu em você!
69 Sementaraꞌ si Pedro megearung dut perpanggar, kinebiyan ya et sembatung uripen neng libun, indyari negberes, “Kebeꞌbayaꞌ mu si Jesus neng tawʼt Galilea, diki be takuꞌ?”
69 Pedro estava sentado lá fora no pátio, quando uma das empregadas chegou perto dele e disse: — Você também estava com Jesus da Galileia.
70 Segwaꞌ pineiluan ye itue dut elepaʼt ginsan. “Kaya daken nesewran ku itueng pegebresen tuꞌ,” sambag ye.
70 Mas ele negou diante de todos, dizendo: — Eu não sei do que é que você está falando.
71 Siminurung dut lelengewan et perpanggar si Pedro. Nebiriꞌ gasi ya et sembatung uripen neng libun, bekeꞌ negsugid dut mengeꞌ esentin in, “Itueng lelaki kebeꞌbayaꞌ i Jesus neng tawʼt Nasaret.”
71 Depois foi para a entrada do pátio. Outra empregada o viu e disse às pessoas que estavam ali: — Ele estava com Jesus de Nazaré.
72 Negpeilu gasi si Pedro peuliꞌ, kwan ye, “Pegterwa ku kaya kilala ku ating taaw.”
72 Pedro negou outra vez, respondendo: — Juro que não conheço esse homem!
73 Sekaliꞌ tuꞌ kiminabiꞌ dye ki Pedro mengeꞌ esentin in, kwan dye, “Tantung ikew ne sembatu eset kedye tiꞌ. Mekekilala eset dimung pememresan.”
73 Pouco depois, os que estavam ali chegaram perto de Pedro e disseram: — O seu modo de falar mostra que, de fato, você também é um deles.
74 Indyari kwan i Pedro et mebasag, “Katew misan matey ku, tantu na diki ku kilala ating taaw!” sambag i Pedro. Atin ne tiban pegkerengek et lumbuꞌ.
74 Então Pedro disse: — Juro que não conheço esse homem! Que Deus me castigue se não estou dizendo a verdade! Naquele instante o galo cantou,
75 Indyari nerendeman i Pedro itueng sinugid i Jesus sene tiꞌ, “Mura kumerengek lumbuꞌ, ketlu mu ne aku ipeilu.” Liminiwan ya indyari inukukan neʼt siyak.
75 e Pedro lembrou que Jesus lhe tinha dito: “Antes que o galo cante, você dirá três vezes que não me conhece.” Então Pedro saiu dali e chorou amargamente.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 26, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.