Atos 7
Bagung Pinegsulutan et Empuꞌ (PLW) vs ARIB
1 Indyari si Esteban tuꞌ iningkut et pinekemetaas neng pariꞌ, kwan, “Banar be takuꞌ itueng ginsan?”
1 E disse o sumo sacerdote: Porventura são assim estas coisas?
2 Siminambag si Esteban, “Mengeꞌ ketipusdan bekeꞌ mengeꞌ kenggurangan, kinggaꞌ myu itueng ibres ku. Itueng metaas bekeꞌ mekepengyediang Empuꞌ nepebiriꞌ eset kityung keupuꞌupuang si Abraham sasat itue dut probinsiya et Mesopotamia nega, mura liminegdeng dut lungsud et Haran.
2 Estêvão respondeu: Irmãos e pais, ouvi. O Deus da glória apareceu a nosso pai Abraão, estando ele na Mesopotâmia, antes de habitar em Harã,
3 Bineres et Empuꞌ eset kenye, kwan, ‘Tirengan mu dimung lugtaꞌ bekeꞌ mengeꞌ keusbaan mu, indyari sumurung ke dut kelugtaan ipebiriꞌ ku dimu.’
3 e disse-lhe: Sai da tua terra e dentre a tua parentela, e dirige-te à terra que eu te mostrar.
4 Angkansa nugad ya dut lungsud et mengeꞌ tawʼt Kaldeo, indyari liminegdeng neʼt lungsud et Haran. Pagkaꞌ natey ne kenyeng amaꞌ, ya in pineubuꞌ neꞌ Empuꞌ dut lungsud ne itue neng peglelegdengan tyu tiban.
4 Então saiu da terra dos caldeus e habitou em Harã. Dali, depois que seu pai faleceu, Deus o trouxe para esta terra em que vós agora habitais.
5 Segwaꞌ kaya ya binggeyan et Empuꞌ misan sengpalad neng lugtaꞌ, segwaꞌ tinangeꞌ Ye itueng lugtaꞌ megmendyaring kenye eset sakup ye, bekeꞌ dut mengeꞌ tungtung-inupuꞌ ye, misan ne kayangga peꞌ yegang ye atin neng masa.
5 E não lhe deu nela herança, nem sequer o espaço de um pé; mas prometeu que lha daria em possessão, e depois dele à sua descendência, não tendo ele ainda filho.
6 Indyari itue sinugid kenye et Empuꞌ, kwan, ‘Lumegdeng dut ibang bangsa dimyung mengeꞌ tungtung-inupuꞌ. Uripenen dye duntin bekeꞌ peliyutan dut seled epat neng gatus teun.
6 Pois Deus disse que a sua descendência seria peregrina em terra estranha e que a escravizariam e maltratariam por quatrocentos anos.
7 Dusaen ku ating bansang menguripen kedye. Pegketbes mugad dye duntin bekeꞌ mengempuꞌ eset daken dut lungsud ne itue.’
7 Mas eu julgarei a nação que os tiver escravizado, disse Deus; e depois disto sairão, e me servirão neste lugar.
8 Indyari tinahag et Empuꞌ si Abraham pegtutuliꞌ bilang tendaꞌ et kenyeng pinegsulutan eset kedye. Angkansa ganang pinengganak si Isaak, tinuliꞌ ye itue dut ikewalung eldew. Kwantin gasi binuwat i Isaak ki Jakob neng yegang ye, bekeꞌ si Jakob binwat dut sempuluꞌ duwang yegang ye neng lelaki, na dye negmendyaring atin sempuluꞌ duwang kegunggurangan et kityung bangsa et Israel.
8 E deu-lhe o pacto da circuncisão; assim então gerou Abraão a Isaque, e o circuncidou ao oitavo dia; e Isaque gerou a Jacó, e Jacó aos doze patriarcas.
9 “Naꞌ itueng mengeꞌ yegang i Jakob nengimbeng ki Jose neng ariꞌ dye, angkansa pinegelen dye ya na bilang uripen dut bangsa et Egipto, segwaꞌ eset kenye itueng Empuꞌ.
9 Os patriarcas, movidos de inveja, venderam José para o Egito; mas Deus era com ele,
10 Indyari binawiꞌ ya dut ginsan et kenyeng keliyutan. Binggeyan ya et Empuꞌ kesesewran bekeꞌ tinebangan ya na ipenunga ganang umalep ya dut ki Paraon neng surutan dut bangsa et Egipto. Indyari ya in binuwat i Paraon Gobernador et Egipto bekeꞌ ginsang sengkebebenwanan et surutan.
10 e o livrou de todas as suas tribulações, e lhe deu graça e sabedoria perante Faraó, rei do Egito, que o constituiu governador sobre o Egito e toda a sua casa.
11 Naꞌ diminateng tegurap bekeꞌ kelang ketiksaan dut sengketelingkepaʼt bangsa et Egipto bekeꞌ Kanaan, indyari kaya meisian et kekanen kityung mengeꞌ keupuꞌupuan.
11 Sobreveio então uma fome a todo o Egito e Canaã, e grande tribulação; e nossos pais não achavam alimentos.
12 Angkansa ganang neebaran i Jakob na maya tirigu dut bangsa et Egipto, pineruntin ye mengeꞌ yegang ye neng kityung keupuꞌupuan dut megunang panew apang memengley.
12 Mas tendo ouvido Jacó que no Egito havia trigo, enviou ali nossos pais pela primeira vez.
13 Dut ikeruwang pegduntin dye, negpekilala ne si Jose eset kenyeng mengeꞌ ketipusdan, indyari nekesewran et Paraon pesalan et keusbaan i Jose.
13 E na segunda vez deu-se José a conhecer a seus irmãos, e a sua linhagem tornou-se manifesta a Faraó.
14 Pegketbes atin, pineisiꞌ i Jose si Jakob bekeꞌ kenyeng mengeꞌ kekempungan, pitumpuluꞌ lima ginsan.
14 Então José mandou chamar a seu pai Jacó, e a toda a sua parentela-setenta e cinco almas.
15 Indyari siminurung si Jakob dut Egipto. Indyari mekansang teun leyd, duntin ne ya natey, kwantin gasi kityung mengeꞌ sempuluꞌ duwang keupuꞌupuan tyu.
15 Jacó, pois, desceu ao Egito, onde morreu, ele e nossos pais;
16 Binibit mengeꞌ bangkay dye dut lungsud et Sekem, indyari binetang ne dut lelebengan neng inlen i Abraham eset mengeꞌ keyegangan i Hamor tagnaꞌ.
16 e foram transportados para Siquém e depositados na sepultura que Abraão comprara por certo preço em prata aos filhos de Emor, em Siquém.
17 “Nekwit ne dut Egipto mengeꞌ keupuꞌupuan i Abraham. Ganang megkekabiꞌ ne timpu et pegtuman et Empuꞌ eset kenyeng tangeꞌ ki Abraham, mekeldam ne mengeꞌ tawʼt Israelita eset bangsa et Egipto.
17 Enquanto se aproximava o tempo da promessa que Deus tinha feito a Abraão, o povo crescia e se multiplicava no Egito;
18 Na nemegsubli gasi surutan dut Egipto, indyari itueng bagung surutan na kaya mekekilala ye ki Jose.
18 até que se levantou ali outro rei, que não tinha conhecido José.
19 Inekalan itueng surutan kityung tutusan, sampay pineliyutan ye dye sampay tinehagan ye kityung keupuꞌupuan et pinelegesan na itimbag kedyeng memulek apang matey.
19 Usando esse de astúcia contra a nossa raça, maltratou a nossos pais, ao ponto de fazê-los enjeitar seus filhos, para que não vivessem.
20 “Atin neng masa ipengganak si Moises, sembatung yegang na pegmerganen et Empuꞌ bekeꞌ menunga dagbes ye. Telung bulan mena itue tinengman dut benwa et kenyeng amaꞌ.
20 Nesse tempo nasceu Moisés, e era mui formoso, e foi criado três meses em casa de seu pai.
21 Indyari ganang lineges pineliwan ya in ne, inembuan ne ya et yegang neng libun i Paraon, pegketbes pinekilalana samat diring yegang ne in.
21 Sendo ele enjeitado, a filha de Faraó o recolheu e o criou como seu próprio filho.
22 Tinulduan ne ya in neng ginsang kesesewran et mengeꞌ tawʼt Egipto, indyari negmendyaring bantug eset beres bekeꞌ eset buwat.
22 Assim Moisés foi instruído em toda a sabedoria dos egípcios, e era poderoso em palavras e obras.
23 “Ganang epat neng pulung teun ne umur ye, nepikiran ye sumurung dut kenyeng seꞌsaliꞌ neng tawʼt Israelita apang birinen baꞌ enu kedyeng kebtangan.
23 Ora, quando ele completou quarenta anos, veio-lhe ao coração visitar seus irmãos, os filhos de Israel.
24 Nebiriꞌ ye megpesekitan et sembatung tawʼt Egipto sembatung tawʼt Israelita, angkansa tinebangan i Moises itue, indyari bilang pegbeles pinatey ye tawʼt Egipto na atin.
24 E vendo um deles sofrer injustamente, defendeu-o, e vingou o oprimido, matando o egípcio.
25 Keblan i Moises meretian atin et kenyeng mengeꞌ seꞌsaliꞌ Israelita na dye in bewinen et Empuꞌ pebiyaꞌ ye, segwaꞌ kaya lang itue meretian dye.
25 Cuidava que seus irmãos entenderiam que por mão dele Deus lhes havia de dar a liberdade; mas eles não entenderam.
26 “Kinedikleman maya nebiriꞌ ye duwang tawʼt Israelita nemegbanta, indyari ginees ye na dye in bulagen. Kwan ye, ‘Mengeꞌ bilaꞌ, manu takuꞌ kemyu tuꞌ pemegbanta? Saliꞌ kew tawʼt Israelita.’
26 No dia seguinte apareceu-lhes quando brigavam, e quis levá-los à paz, dizendo: Homens, sois irmãos; por que vos maltratais um ao outro?
27 Segwaꞌ sinikwey ga si Moises in et lelaking meiiseg dut iba ye, indyari negberes, kwan, ‘Sinu takuꞌ nenggerar dimu apang mengmendyaring pegibuten bekeꞌ mengungukum kay?’
27 Mas o que fazia injustiça ao seu próximo o repeliu, dizendo: Quem te constituiu senhor e juiz sobre nós?
28 ‘Gay mu be takuꞌ aku peteyen samat binuwat mu kegapun eset tawʼt Egipto in?’
28 Acaso queres tu matar-me como ontem mataste o egípcio?
29 Ganang nekingeg itue i Moises, nelegyu ya in, indyari liminegdeng dut bangsa et Midian. Nengesawa ne ya duntin bekeꞌ negyegang dye et duwang lelaki.
29 A esta palavra fugiu Moisés, e tornou-se peregrino na terra de Madiã, onde gerou dois filhos.
30 “Mekelabay epat neng pulung teun, nepebiriꞌ ki Moises sembatung dereakan et Empuꞌ eset sembatung megdedleg neng mebabaʼt puut kayu dut kelnangan na kaya merayuꞌ dut bukid et Sinai.
30 E passados mais quarenta anos, apareceu-lhe um anjo no deserto do monte Sinai, numa chama de fogo no meio de uma sarça.
31 Neknaran si Moises eset kenyeng nebiriꞌ, indyari ganang kebian ye apang intetewen et menunga, nekingeg ye beres et Begerar na Empuꞌ, kwan,
31 Moisés, vendo isto, admirou-se da visão; e, aproximando-se ele para observar, soou a voz do Senhor:
32 ‘Aku itueng Empuꞌ et dimyung mengeꞌ keupuꞌupuan, itueng Empuꞌ de Abraham, Isaak bekeꞌ i Jakob.’ Si Moises tuꞌ neggerar neʼt takut bekeꞌ diki ne eteyan kesiyek.
32 Eu sou o deus de teus pais, o Deus de Abraão, de Isaque e de Jacó. E Moisés ficou trêmulo e não ousava olhar.
33 Sinugid kenye et Empuꞌ, kwan, ‘Ugaraꞌ dimung tempaꞌ set tiked mu sabab pasek metignaꞌ itueng lugtaꞌ neng pegeetiyegan mu.
33 Disse-lhe então o Senhor: Tira as alparcas dos teus pés, porque o lugar em que estás é terra santa.
34 Mekebiriꞌ ku banar pepeliyutan et mengeꞌ tawʼt Egipto mengeꞌ taaw ku, bekeꞌ mekekingeg ku peningkag et mengeꞌ Israelita. Indyari nineug ku apang dye in bewinen. Aniꞌ ke, tehagen te ikew dut lungsud et Egipto.’
34 Vi, com efeito, a aflição do meu povo no Egito, ouvi os seus gemidos, e desci para livrá-lo. Agora pois vem, e enviar-te-ei ao Egito.
35 “Itueng si Moises minendian et mengeꞌ Israelita ganang kedyeng ibres, kwan, ‘Sinu takuꞌ nenggerar dimu apang mengmendyaring pegibuten bekeꞌ mengungukum kay?’ Segwaꞌ itue negang si Moises gasi ginerar et Empuꞌ bilang pegibuten bekeꞌ mememawiꞌ eset tabang et dereakan et Empuꞌ na nepebiriꞌ eset kenye dut mebabang puut kayu na megdedleg.
35 A este Moisés que eles haviam repelido, dizendo: Quem te constituiu senhor e juiz? a este enviou Deus como senhor e libertador, pela mão do anjo que lhe aparecera na sarça.
36 Si Moises nega gasi nematun eset keupuꞌupuan i Israel mawaʼt ketiksaan dut Egipto. Apang meinabu itue, ya in nemuwat et mengeꞌ keliꞌlilung keradya bekeꞌ tendaꞌ dut Egipto bekeꞌ dut Dagat na Meregang, bekeꞌ dut kelnangan sasat nemegpanew dye dut seled epat neng pulung teun.
36 Foi este que os conduziu para fora, fazendo prodígios e sinais na terra do Egito, e no Mar Vermelho, e no deserto por quarenta anos.
37 Ya nega Moises na negsugid eset mengeꞌ tawʼt Israelita, ‘Memiliꞌ Empuꞌ dimyu na sembatu eset dimyu na buwateng tarus samat daken.’
37 Este é o Moisés que disse aos filhos de Israel: Deus vos suscitará dentre vossos irmãos um profeta como eu.
38 Si Moises key in kebayaꞌ dut kerupungan neng mengeꞌ tawʼt Israelita dut kelnangan. Ya key in nekipegsudsugid eset dereakan et Empuꞌ na negberes eset kenye, bekeꞌ eset kityung mengeꞌ kegunggurangan dut bukid et Sinai. Ya key in timinerima et mengeꞌ beres na megbegey biyag mawaꞌ dut Empuꞌ apang ibgey kityu.
38 Este é o que esteve na congregação no deserto, com o anjo que lhe falava no monte Sinai, e com nossos pais, o qual recebeu palavras de vida para vo-las dar;
39 “Segwaꞌ kaya si Moises inandel et kityung mengeꞌ kegunggurangan, segwaꞌ minendinan dye ya. Gay dye na megpeuliꞌ dut bangsa et Egipto.
39 ao qual os nossos pais não quiseram obedecer, antes o rejeitaram, e em seus corações voltaram ao Egito,
40 Indyari sinugid dye ki Aaron neng ukaꞌ ye, kwan, ‘Bealan mu kami et mengeꞌ empuꞌempuan na muna eset damen, sabab kaya ne nesewran kay na baꞌ neenu ne itueng Moises ne atin na negpeliwan damen dut lungsud et Egipto!’
40 dizendo a Arão: Faze-nos deuses que vão adiante de nós; porque a esse Moisés que nos tirou da terra do Egito, não sabemos o que lhe aconteceu.
41 Indyari nemuwat dye ne sembatung empuꞌempuan neng samat dagbes et ibun neng sapiꞌ. Pinegumenatan dye nega itueng mengeꞌ keradya et keremut dye, bekeꞌ binggeyan et mengeꞌ bebgey dye.
41 Fizeram, pois, naqueles dias o bezerro, e ofereceram sacrifício ao ídolo, e se alegravam nas obras das suas mãos.
42 Sabab esentin, tinelikuran dye et Empuꞌ bekeꞌ pinesaran mengempuꞌ eset mengeꞌ bituen bekeꞌ eldew sampay bulan bilang mengeꞌ empuꞌempuan. Itue ga kuyun dut ipinesurat et Empuꞌ tarus ye dut Kesuratan, kwan,
42 Mas Deus se afastou, e os abandonou ao culto das hostes do céu, como está escrito no livro dos profetas: Porventura me oferecestes vítimas e sacrifícios por quarenta anos no deserto, ó casa de Israel?
43 Diki ne, sabab ating pegbibiten myu neng ranggar i Molok neng empuꞌempuan myu, bekeꞌ dagbes et bituen et empuꞌempuan myung si Renpan.
43 Antes carregastes o tabernáculo de Moloque e a estrela do deus Renfã, figuras que vós fizestes para adorá-las. Desterrar-vos-ei pois, para além da Babilônia.
44 “Tagnaꞌ tiꞌ, kegunggurangan tyu maya benwang pinegsulutan et Empuꞌ bekeꞌ neng taaw eset nekeunang dye in dut kelnangan. Binuwat itueng benwa kuyun dut Keseraan et Empuꞌ ki Moises bekeꞌ eset sungtuhang pinebiriꞌ eset kenye.
44 Entre os nossos pais no deserto estava o tabernáculo do testemunho, como ordenara aquele que disse a Moisés que o fizesse segundo o modelo que tinha visto;
45 Pinusakaꞌ itue et kedyeng mengeꞌ yegang bekeꞌ binibit ganang sekupen dye itueng lungsud neng mengeꞌ bangsang pineleug eset kedye et Empuꞌ eset pengunguna i Josue. Bekeꞌ itue dumaran duntin seked dut ketimpuan i Surutan Dabid.
45 o qual nossos pais, tendo-o por sua vez recebido, o levaram sob a direção de Josué, quando entraram na posse da terra das nações que Deus expulsou da presença dos nossos pais, até os dias de Davi,
46 Minergaꞌ et Empuꞌ si Surutan Dabid bekeꞌ neneew itue et ketugutan na megpetiyeg et benwaʼt Empuꞌ i Jakob.
46 que achou graça diante de Deus, e pediu que lhe fosse dado achar habitação para o Deus de Jacó.
47 Segwaꞌ yegang ye si Solomon mene negpetiyeg et benwang itie.
47 Entretanto foi Salomão quem lhe edificou uma casa;
48 “Segwaꞌ, megsepantun kwantin ketaas-taasang Empuꞌ in, kaya lang meglegdeng eset mengeꞌ benwa na binuwat et taaw. Kuyun dut pegsugiren et tarus et Empuꞌ tagnaꞌ tiꞌ, kwan Empuꞌ,
48 mas o Altíssimo não habita em templos feitos por mãos de homens, como diz o profeta:
49 ‘Langit Daken neng erungan,
49 O céu é meu trono, e a terra o escabelo dos meus pés. Que casa me edificareis, diz o Senhor, ou qual o lugar do meu repouso?
50 Diki be takuꞌ aku nemuwat neng ginsang itue?’ ”
50 Não fez, porventura, a minha mão todas estas coisas?
51 Indyari sinugid i Esteban dut kekunsialan, kwan, “Mekektul ulu myu! Kayangga peꞌ pegpinda dimung seled pusuꞌ! Mendiꞌ myu kinggen keberbenaran et ketulduan et Empuꞌ! Na baꞌ enu binwaten tagnaꞌ et mengeꞌ kegunggurangan tyu, kwantin nega pegbuwaten myu. Daran myu pegetuanan itueng Nakem et Empuꞌ.
51 Homens de dura cerviz, e incircuncisos de coração e ouvido, vós sempre resistis ao Espírito Santo; como o fizeram os vossos pais, assim também vós.
52 Sinung tarus et Empuꞌ kaya pineniksa et dimyung kegunggurangan? Kaya! Pinatey dye mengeꞌ kesewd menarus dut pegatuꞌ et Pasek Metignang Mesias, neng Tehagen et Empuꞌ. Na ya in pinegdagang myu bekeꞌ pinepatey.
52 A qual dos profetas não perseguiram vossos pais? Até mataram os que dantes anunciaram a vinda do Justo, do qual vós agora vos tornastes traidores e homicidas,
53 Timinerima kew et Keseraan binggey et Empuꞌ pebiyaꞌ et mengeꞌ dereakan ye, segwaꞌ kaya myu pegesipen itie!”
53 vós, que recebestes a lei por ordenação dos anjos, e não a guardastes.
54 Ganang mekingeg itue et mengeꞌ sakup neng tawʼt Kekunsialan neng Sanedrin, dye in megkekek neʼt kelang iseg ki Esteban.
54 Ouvindo eles isto, enfureciam-se em seus corações, e rangiam os dentes contra Estêvão.
55 Segwaꞌ si Esteban, sinleran neʼt Nakem et Empuꞌ, na siminyek dut langit, indyari nebiriꞌ megserinew neng kebentugan et pelibut et Empuꞌ bekeꞌ si Jesus na megeetiyeg eset kewanan et Empuꞌ.
55 Mas ele, cheio do Espírito Santo, fitando os olhos no céu, viu a glória de Deus, e Jesus em pé à direita de Deus,
56 Kwan ye, “Seikiꞌ be, mebiriꞌ ku na ukab kelengitan bekeꞌ Yegang et Taaw megeetiyeg eset tampaꞌ kewanan et Empuꞌ!”
56 e disse: Eis que vejo os céus abertos, e o Filho do homem em pé à direita de Deus.
57 Tinembel dye kedyeng telinga bekeꞌ nemegbensag. Pegketbes, nemegdingdingan dye rinuhub eset kenye.
57 Então eles gritaram com grande voz, taparam os ouvidos, e arremeteram unânimes contra ele
58 Ginuyud dye si Esteban peliwan et lungsud apang bekalen seked matey. Pinenglukas et mengeꞌ saksiꞌ kedyeng repanan, indyari tinektak eset titikeran et sembatung subur na ingaran ye Saulo.
58 e, lançando-o fora da cidade, o apedrejavam. E as testemunhas depuseram as suas vestes aos pés de um mancebo chamado Saulo.
59 Indyari ganang pinegbebakal dye si Esteban na pegpenelang et kwantin, kwan, “Empung Jesus terimanen mu dakeng kurudua.”
59 Apedrejavam, pois, a Estêvão que orando, dizia: Senhor Jesus, recebe o meu espírito.
60 Indyari siminelukud si Esteban bekeꞌ negbensag et mebasag, kwan, “Begerar, dyangan mu ne dye sukuten et keselaang itue!” Ganang negberes itue, ya in natey ne.
60 E pondo-se de joelhos, clamou com grande voz: Senhor, não lhes imputes este pecado. Tendo dito isto, adormeceu. E Saulo consentia na sua morte.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.