Salmos 71
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs VC
1 Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!
1 É em vós, Senhor, que procuro meu refúgio; que minha esperança não seja para sempre confundida.
2 Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!
2 Por vossa justiça, livrai-me, libertai-me; inclinai para mim vossos ouvidos e salvai-me.
3 Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.
3 Sede-me uma rocha protetora, uma cidadela forte para me abrigar: e vós me salvareis, porque sois meu rochedo e minha fortaleza.
4 Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!
4 Meu Deus, livrai-me da mãos do iníquo, das garras do inimigo e do opressor,
5 For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.
5 porque vós sois, ó meu Deus, minha esperança. Senhor, desde a juventude vós sois minha confiança.
6 På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.
6 Em vós eu me apoiei desde que nasci, desde o seio materno sois meu protetor; em vós eu sempre esperei.
7 Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.
7 Tornei-me para a turba um objeto de admiração, mas vós tendes sido meu poderoso apoio.
8 Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.
8 Minha boca andava cheia de vossos louvores, cantando continuamente vossa glória.
9 Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!
9 Na minha velhice não me rejeiteis, ao declinar de minhas forças não me abandoneis.
10 For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,
10 Porque falam de mim meus inimigos e os que me observam conspiram contra mim,
11 og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»
11 dizendo: Deus o abandonou; persegui-o e prendei-o, porque não há ninguém para o livrá-lo.
12 Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!
12 Ó Deus, não vos afasteis de mim. Meu Deus, apressai-vos em me socorrer.
13 Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!
13 Sejam confundidos e pereçam os que atentam contra minha vida, sejam cobertos de vergonha e confusão os que procuram minha desgraça.
14 Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.
14 Eu, porém, hei de esperar sempre, e, dia após dia, vos louvarei mais.
15 Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.
15 Minha boca proclamará vossa justiça e vossos auxílios de todos os dias, sem poder enumerá-los todos.
16 Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.
16 Os portentos de Deus eu narrarei, só a vossa justiça hei de proclamar, Senhor.
17 Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.
17 Vós me tendes instruído, ó Deus, desde minha juventude, e até hoje publico as vossas maravilhas.
18 Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.
18 Na velhice e até os cabelos brancos, ó Deus, não me abandoneis, a fim de que eu anuncie à geração presente a força de vosso braço, e vosso poder à geração vindoura,
19 Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?
19 e vossa justiça, ó Deus, que se eleva à altura dos céus, pela qual vós fizestes coisas grandiosas. Senhor, quem vos é comparável?
20 Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.
20 Vós me fizestes passar por numerosas e amargas tribulações para, de novo, me fazer viver e dos abismos da terra novamente me tirar.
21 Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.
21 Aumentai minha grandeza, e de novo consolai-me.
22 So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.
22 Celebrarei então vossa fidelidade nas cordas da lira, eu vos cantarei na harpa, ó Santo de Israel.
23 Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.
23 Meus lábios e minha alma que resgatastes exultarão de alegria quando eu cantar a vossa glória.
24 Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.
24 E, dia após dia, também minha língua exaltará vossa justiça, porque ficaram cobertos de vergonha e confusão aqueles que buscavam minha perdição.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 71, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.