Salmos 35
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs VC
1 Av David. Herre, før mi sak mot deim som hev sak mot meg! Strid mot deim som strider mot meg!
1 De Davi. Lutai, Senhor, contra os que me atacam; combatei meus adversários.
2 Grip skjold og verja og reis deg til hjelp for meg!
2 Empunhai o broquel e o escudo, e erguei-vos em meu socorro.
3 Drag spjotet fram og steng vegen for deim som forfylgjer meg! Seg til mi sjæl: «Eg er di frelsa!»
3 Brandi a lança e sustai meus perseguidores. Dizei à minha alma: Eu sou a tua salvação.
4 Lat deim blygjast og skjemmast, som stend meg etter livet! Lat deim vika attende med skam, som vil meg noko vondt!
4 Sejam confundidos e envergonhados os que odeiam a minha vida, recuem humilhados os que tramam minha desgraça.
5 Lat deim verta som agner for vind, og Herrens engel støyte deim burt!
5 Sejam como a palha levada pelo vento, quando o anjo do Senhor vier acossá-los.
6 Lat deira veg verta myrk og hål, og Herrens engel forfylgje deim!
6 Torne-se tenebroso e escorregadio o seu caminho, quando o anjo do Senhor vier persegui-los,
7 For utan orsak hev dei løynt si grav med garn åt meg, utan orsak hev dei grave ei grav for mitt liv.
7 porquanto sem razão me armaram laços; para me perder, cavaram um fosso sem motivo.
8 Lat tjon koma yver honom, når han ikkje veit det, og det garn han løynde fanga honom; lat honom falla i det til sitt tjon!
8 Venha sobre eles de improviso a ruína; apanhe-os a rede por eles mesmos preparada, caiam eles próprios na cova que abriram.
9 Og mi sjæl skal gleda seg i Herren, fagna seg i hans frelsa.
9 Então a minha alma exultará no Senhor, e se alegrará pelo seu auxílio.
10 Alle mine bein skal segja: «Herre, kven er som du, du som friar den arme frå ein som er honom for sterk, den arme og fatige frå den som plundrar honom?»
10 Todas as minhas potências dirão: Senhor, quem é semelhante a vós? Vós que livrais o desvalido do opressor, o mísero e o pobre de quem os despoja.
11 Det stend upp mange vitne; dei spør meg um det som eg ikkje veit.
11 Surgiram apaixonadas testemunhas, interrogaram-me sobre faltas que ignoro,
12 Dei gjev meg vondt til løn for godt; mi sjæl er lati åleine.
12 pagaram-me o bem com o mal. Oh, desolação para a minha alma!
13 Men eg, eg gjekk i syrgjeklæde, då dei var sjuke; eg pinte mi sjæl med fasta, og mi bøn vende att til min barm.
13 Contudo, quando eles adoeciam, eu me revestia de saco, extenuava-me em jejuns e rezava.
14 Eg gjekk ikring, som det skulde vore min ven, min bror; eg gjekk bøygd og svartklædd, som ein som syrgjer på mor si.
14 Andava triste, como se tivesse perdido um amigo, um irmão; abatido, me vergava como quem chora por sua mãe.
15 Men no, då det hallar med meg, no gled dei seg og flokkar seg saman; det flokkast mot meg fantar og folk eg ikkje kjenner; dei riv sund og kviler ikkje.
15 Quando tropecei, eles se reuniram para se alegrar; eles me dilaceraram sem parar.
16 Liksom skamløysor som driv spott for ein brødbite, so skjer dei tenner imot meg.
16 Puseram-me à prova, escarneceram de mim, rangeram os dentes contra mim.
17 Herre, kor lenge vil du sjå på? Drag mi sjæl undan deira herverk, mitt einaste frå unge løvor!
17 Senhor, até quando assistireis impassível a este espetáculo? Arrancai desses leões a minha vida, livrai-me a alma de seus rugidos.
18 Eg vil prisa deg i ei stor samling, lova deg millom mykje folk.
18 Vou render-vos graças publicamente, eu vos louvarei na presença da multidão.
19 Lat deim som utan grunn er mine fiendar ikkje gleda seg yver meg! Lat deim som hatar meg utan orsak ikkje blinka med auga!
19 Não se regozijem de mim meus pérfidos inimigos, nem tramem com os olhos os que me odeiam sem motivo,
20 For dei talar ikkje fred, men tenkjer upp svikande ord mot dei stille i landet.
20 pois nunca têm palavras de paz: e armam ciladas contra a gente tranqüila da terra,
21 Og dei riv sin munn vidt upp imot meg, dei segjer: «Ha, ha! Vårt auga hev set det!»
21 escancaram para mim a boca, dizendo: Ah! Ah! Com os nossos olhos, nós o vimos!
22 Du ser det, Herre, teg ikkje! Herre, ver ikkje langt ifrå meg!
22 Vós também, Senhor, vistes! Não guardeis silêncio. Senhor, não vos aparteis de mim.
23 Vakna upp og vert vaken til å gjeva meg rett, min Gud og Herre, til å føra mi sak!
23 Acordai e levantai-vos para me defender, ó meu Deus e Senhor meu, em prol de minha causa!
24 Døm meg etter di rettferd, Herre min Gud, og lat deim ikkje gleda seg yver meg!
24 Julgai-me, Senhor, segundo vossa justiça. Ó meu Deus, que não se regozijem à minha custa!
25 Lat deim ikkje segja i sitt hjarta: «Ha, det er vår lyst!» Lat deim ikkje segja: «Me hev gløypt honom upp!»
25 Não pensem em seus corações: Ah, tivemos sorte! Não digam: Nós o devoramos!
26 Lat deim skjemmast og blygjast alle saman som gled seg i mi ulukka; lat deim klæda seg i skam og skjemsla, dei som høgmodast yver meg!
26 Sejam confundidos todos juntos e se envergonhem os que se alegram com meus males, cubram-se de pejo e ignomínia os que se levantam orgulhosamente contra mim.
27 Lat deim fagna seg og gleda seg, som unner meg min rett, og lat deim alltid segja: «Høglova vere Herren, som unner sin tenar at det gjeng honom godt!»
27 Mas exultem e se alegrem os favoráveis à minha causa e digam sem cessar: Glorificado seja o Senhor, que quis a salvação de seu servo!
28 Og mi tunga skal kveda ut di rettferd, heile dagen din pris.
28 E a minha língua proclamará vossa justiça, dando-vos perpétuos louvores.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 35, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.