Salmos 35

Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs ARC

Sair da comparação
NORSMB
ARC Almeida Revista e Corrigida 2009
1 Av David. Herre, før mi sak mot deim som hev sak mot meg! Strid mot deim som strider mot meg!
1 Pleiteia, Senhor , com aqueles que pleiteiam comigo; peleja contra os que pelejam contra mim.
2 Grip skjold og verja og reis deg til hjelp for meg!
2 Pega do escudo e da rodela e levanta-te em minha ajuda.
3 Drag spjotet fram og steng vegen for deim som forfylgjer meg! Seg til mi sjæl: «Eg er di frelsa!»
3 Tira da lança e obstrui o caminho aos que me perseguem; dize à minha alma: Eu sou a tua salvação.
4 Lat deim blygjast og skjemmast, som stend meg etter livet! Lat deim vika attende med skam, som vil meg noko vondt!
4 Sejam confundidos e envergonhados os que buscam a minha vida; voltem atrás e envergonhem-se os que contra mim intentam o mal.
5 Lat deim verta som agner for vind, og Herrens engel støyte deim burt!
5 Sejam como pragana perante o vento; o anjo do Senhor os faça fugir.
6 Lat deira veg verta myrk og hål, og Herrens engel forfylgje deim!
6 Seja o seu caminho tenebroso e escorregadio, e o anjo do Senhor os persiga.
7 For utan orsak hev dei løynt si grav med garn åt meg, utan orsak hev dei grave ei grav for mitt liv.
7 Porque sem causa encobriram de mim a rede na cova, que sem razão cavaram para a minha alma.
8 Lat tjon koma yver honom, når han ikkje veit det, og det garn han løynde fanga honom; lat honom falla i det til sitt tjon!
8 Sobrevenha-lhes destruição sem o saberem, e prenda-os a rede que ocultaram; caiam eles nessa mesma destruição.
9 Og mi sjæl skal gleda seg i Herren, fagna seg i hans frelsa.
9 E a minha alma se alegrará no Senhor ; alegrar-se-á na sua salvação.
10 Alle mine bein skal segja: «Herre, kven er som du, du som friar den arme frå ein som er honom for sterk, den arme og fatige frå den som plundrar honom?»
10 Todos os meus ossos dirão: Senhor , quem é como tu? Pois livras o pobre daquele que é mais forte do que ele; sim, o pobre e o necessitado, daquele que os rouba.
11 Det stend upp mange vitne; dei spør meg um det som eg ikkje veit.
11 Falsas testemunhas se levantaram; depuseram contra mim coisas que eu não sabia.
12 Dei gjev meg vondt til løn for godt; mi sjæl er lati åleine.
12 Tornaram-me o mal pelo bem, roubando a minha alma.
13 Men eg, eg gjekk i syrgjeklæde, då dei var sjuke; eg pinte mi sjæl med fasta, og mi bøn vende att til min barm.
13 Mas, quanto a mim, quando estavam enfermos, a minha veste era pano de saco; humilhava a minha alma com o jejum, e a minha oração voltava para o meu seio.
14 Eg gjekk ikring, som det skulde vore min ven, min bror; eg gjekk bøygd og svartklædd, som ein som syrgjer på mor si.
14 Portava-me com ele como se fora meu irmão ou amigo; andava lamentando e muito encurvado, como quem chora por sua mãe.
15 Men no, då det hallar med meg, no gled dei seg og flokkar seg saman; det flokkast mot meg fantar og folk eg ikkje kjenner; dei riv sund og kviler ikkje.
15 Mas eles com a minha adversidade se alegravam e se congregavam; os abjetos se congregavam contra mim, e eu não o sabia; rasgavam-me e não cessavam.
16 Liksom skamløysor som driv spott for ein brødbite, so skjer dei tenner imot meg.
16 Como hipócritas zombadores nas festas, rangiam os dentes contra mim.
17 Herre, kor lenge vil du sjå på? Drag mi sjæl undan deira herverk, mitt einaste frå unge løvor!
17 Senhor, até quando verás isto? Resgata a minha alma das suas assolações, e a minha predileta, dos leões.
18 Eg vil prisa deg i ei stor samling, lova deg millom mykje folk.
18 Louvar-te-ei na grande congregação; entre muitíssimo povo te celebrarei.
19 Lat deim som utan grunn er mine fiendar ikkje gleda seg yver meg! Lat deim som hatar meg utan orsak ikkje blinka med auga!
19 Não se alegrem de mim os meus inimigos sem razão, nem pisquem os olhos aqueles que me aborrecem sem causa.
20 For dei talar ikkje fred, men tenkjer upp svikande ord mot dei stille i landet.
20 Pois não falam de paz; antes, projetam enganar os quietos da terra.
21 Og dei riv sin munn vidt upp imot meg, dei segjer: «Ha, ha! Vårt auga hev set det!»
21 Abrem a boca de par em par contra mim e dizem: Ah! Ah! Os nossos olhos o viram!
22 Du ser det, Herre, teg ikkje! Herre, ver ikkje langt ifrå meg!
22 Tu, Senhor , o viste, não te cales; Senhor, não te alongues de mim;
23 Vakna upp og vert vaken til å gjeva meg rett, min Gud og Herre, til å føra mi sak!
23 desperta e acorda para o meu julgamento, para a minha causa, Deus meu e Senhor meu!
24 Døm meg etter di rettferd, Herre min Gud, og lat deim ikkje gleda seg yver meg!
24 Julga-me segundo a tua justiça, Senhor , Deus meu, e não deixes que se alegrem de mim.
25 Lat deim ikkje segja i sitt hjarta: «Ha, det er vår lyst!» Lat deim ikkje segja: «Me hev gløypt honom upp!»
25 Não digam em seu coração: Eia, sus, alma nossa! Não digam: Nós o havemos devorado!
26 Lat deim skjemmast og blygjast alle saman som gled seg i mi ulukka; lat deim klæda seg i skam og skjemsla, dei som høgmodast yver meg!
26 Envergonhem-se e confundam-se à uma os que se alegram com o meu mal; vistam-se de vergonha e de confusão os que se engrandecem contra mim.
27 Lat deim fagna seg og gleda seg, som unner meg min rett, og lat deim alltid segja: «Høglova vere Herren, som unner sin tenar at det gjeng honom godt!»
27 Cantem e alegrem-se os que amam a minha justiça, e digam continuamente: O Senhor , que ama a prosperidade do seu servo, seja engrandecido.
28 Og mi tunga skal kveda ut di rettferd, heile dagen din pris.
28 E assim a minha língua falará da tua justiça e do teu louvor, todo o dia.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 35, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.

💬 Explicar Salmos 35 no WhatsApp Sobre a Bíblia com IA →