João 18
Kawawaŋgalen Tâtâ Alakŋaŋ (NAF) vs NVI
1 Zisasiyaŋ dundundu kegok dundumepme delaŋ zeme wati nin ndatime mka pem toti met Kidolon tu somti tu nembet daen olip mulup temaŋ matatanen ke mobenn.
1 Tendo terminado de orar, Jesus saiu com os seus discípulos e atravessou o vale do Cedrom. Do outro lado havia um olival, onde entrou com eles.
2 Mulup keyet keŋan Zisasiyaŋ ninmak kan kataŋ ke meti maondaktemenn keyepmti Zudasiyaŋ mulup set ke nâme delaŋ zein.
2 Ora, Judas, o traidor, conhecia aquele lugar, porque Jesus muitas vezes se reunira ali com os seus discípulos.
3 Keyepmti ekŋenaŋ ke mepme Zudasiyaŋ meti zeme sâpe sâpe bumbu an ŋeŋaŋ ma Palisi ekŋenaŋ an kasa kuku ma sesewat mkayelen an tipdakutum mee pi zemindeme Zudas Zisasiyaŋ ikŋaŋ nembaŋaŋ wati mamtan egaŋ ikŋaŋ ŋeŋaŋ bemti indatime ŋelip sage timti tambuyet taŋam koŋti koŋti piyaŋ Zisas wasâgât kopmâbien.
3 Então Judas foi para o olival, levando consigo um destacamento de soldados e alguns guardas enviados pelos chefes dos sacerdotes e fariseus, levando tochas, lanternas e armas.
4 Âpme Zisasiyaŋ am kasayaŋ koti kwitnaŋ kwitnaŋ sambe mnamâseip e nâme delaŋ zeye keyepmti ekŋenaŋ takopme kopme egaŋ keeselak ekŋenmagen sokŋan meti pigok zeye,” In an pe kwiyet tatimalip?”
4 Jesus, sabendo tudo o que lhe ia acontecer, saiu e lhes perguntou: "A quem vocês estão procurando? "
5 Zeme ekŋenaŋ zewien,” Nin Zisas Nasalet mkaengatnaŋ ek tatimatnup.”
5 "A Jesus de Nazaré", responderam eles. "Sou eu", disse Jesus. ( E Judas, o traidor, estava com eles. )
6 Zeme ekŋenaŋ weŋin mepme tikande kande meti toindomâge.
6 Quando Jesus disse: "Sou eu", eles recuaram e caíram por terra.
7 Mme Zisasiyaŋ ewe indayaŋkwesiye, “In an pe kwiyet tatimalip?”
7 Novamente lhes perguntou: "A quem procuram? " E eles disseram: "A Jesus de Nazaré".
8 Zeme Zisasiyaŋ pigok diindoye, “Neŋ pi talap,” tazeyap pe tatnâip ma yek? In neŋ tatnatimalip beme nembanne indondopiŋ; nen kwep natamti napmelit.
8 Respondeu Jesus: "Já lhes disse que sou eu. Se vocês estão me procurando, deixem ir embora estes homens".
9 Sepem kegok sokbeme Zisasiyaŋ ekŋengat dunduyeen keyet penaŋaŋ sokbem katik beye, “Nemba akum namane maindadamuŋ mkwalap ekŋenmagengatnaŋ ŋenaŋ ku walege.”
9 Isso aconteceu para que se cumprissem as palavras que ele dissera: "Não perdi nenhum dos que me deste".
10 Âpme Saimon Pitayaŋ Zisasiyepmti gembo pitakŋanen yuŋmamaŋge pi sakwep seŋkwati sâpe sâpe bumbu an ŋeŋaŋ egalen sisiliŋ nemba ŋen kwitnaŋ Malakas zeme ke ek wakŋaŋ penaset sâmpeme mege.
10 Simão Pedro, que trazia uma espada, tirou-a e feriu o servo do sumo sacerdote, decepando-lhe a orelha direita. ( O nome daquele servo era Malco. )
11 Kegok mme Zisasiyaŋ Pita pigok dunduye,” Geŋ gembondi sakwep mti mkaŋan wepe. Bienaŋ neŋ sindem temaŋ kapi titiyet zemneŋge pi alak geŋ naman bekek nesât tapmnik?”
11 Jesus, porém, ordenou a Pedro: "Guarde a espada! Acaso não haverei de beber o cálice que o Pai me deu? "
12 Zemti tapme am ek wati kosât mebien ekŋenaŋ Zisas atamti betnaŋ tegaŋ zampemti wati mebien.
12 Assim, o destacamento de soldados com o seu comandante e os guardas dos judeus prenderam Jesus. Amarraram-no
13 Ekŋenaŋ ŋeŋaŋ Kaipasiyet tatnaŋ Anas ekmagen wati mebien. Kaipas egaŋ nup kan keyet sâpe sâpe bumbu an sambe ekŋengat ŋeŋaŋin temaŋ mamayet ombempeme mamtan.
13 e o levaram primeiramente a Anás, que era sogro de Caifás, o sumo sacerdote naquele ano.
14 Kaipas an keyaŋ Zuda am ekŋengalen ondedagen tati zet kapigok zeye, “Zisasiyaŋ tapme nin nukŋaŋ temaŋ aikbanupgat nin ek kwep kumann gakime dolakŋaŋ mambanup.”
14 Caifás era quem tinha dito aos judeus que seria bom que um homem morresse pelo povo.
15 Saimon Pitamak notnaŋ kwep ŋenmak Zisas zet muluwen wati mepme mâti eksât mebun. Nemba ŋen ke sâpe sâpe bumbu an sambe ekŋengalen ŋeŋaŋin temaŋ keyaŋ egat nâmpein keyepmti Zisas wati egalen mka keŋan mopme mâti keyegak mowege.
15 Simão Pedro e outro discípulo estavam seguindo Jesus. Por ser conhecido do sumo sacerdote, este discípulo entrou com Jesus no pátio da casa do sumo sacerdote,
16 — ausente —
16 mas Pedro teve que ficar esperando do lado de fora da porta. O outro discípulo, que era conhecido do sumo sacerdote, voltou, falou com a moça encarregada da porta e fez Pedro entrar.
17 — ausente —
17 Ela então perguntou a Pedro: "Você não é um dos discípulos desse homem? " Ele respondeu: "Não sou".
18 Kegok zempemti mulup an ma kasa kuku an ekŋenaŋ tâgâyet mti tep bume zime bembuluŋti kât tapmambienen ke mot wanzaŋgum tati tep kât tapmaŋge.
18 Fazia frio; os servos e os guardas estavam ao redor de uma fogueira que haviam feito para se aquecerem. Pedro também estava em pé com eles, aquecendo-se.
19 Âpme sâpe sâpe bumbu an sambe ekŋengalen ŋeŋaŋin temaŋ keyaŋ Zisasiyet nembaŋane nin zigoset indatiye ma egaŋ zet ziboŋ zikat indammge pe zigok penaŋ manzein keboŋ keboŋ keyet yaŋaŋ nâsâgât tayaŋkwesimaŋge.
19 Enquanto isso, o sumo sacerdote interrogou Jesus acerca dos seus discípulos e dos seus ensinamentos.
20 Âpme Zisasiyaŋ pigok dunduye, “Neŋ am sambe ekŋengat tuŋguwinan ma Zuda am nnaŋgalen sesewat mka temanen ma am ondedakŋin tema temanen sosok belak zetn zemzikat mti mkawaŋ bemeban.
20 Respondeu-lhe Jesus: "Eu falei abertamente ao mundo; sempre ensinei nas sinagogas e no templo, onde todos os judeus se reúnem. Nada disse em segredo.
21 Âpme geŋ nâgât pi eneyet tatnayaŋkwesinik? Am sambe zet mandiindoma nâip ekŋen ke indayaŋkwesimane zet pe zigok mandiindoyap e ekŋenaŋ zeme nâmbak.”
21 Por que me interrogas? Pergunta aos que me ouviram. Certamente eles sabem o que eu disse".
22 Kegok zeme an tipdakutum damuŋ mti tapmambien ekŋenmagengatnaŋ ŋenaŋ bepalaksat naŋgumaŋ somti zeye, “Geŋ sâpe sâpe bumbu an sambe ekŋengalen ŋeŋaŋin temaŋ kapi zet keboŋ ke eneyet dundunik?”
22 Quando Jesus disse isso, um dos guardas que estava perto bateu-lhe no rosto. "Isso é jeito de responder ao sumo sacerdote? ", perguntou ele.
23 Zeme Zisasiyaŋ an ke ekti pigok zeye, “Neŋ zet bekanaŋ ma pembenaŋ zeya ze yaŋaŋ weyaŋ zemane nâmti tapmaŋgut nowek. Geŋ belak kileŋ etaŋ eneyet nonik?”
23 Respondeu Jesus: "Se eu disse algo de mal, denuncie o mal. Mas se falei a verdade, por que me bateu? "
24 Zeme Anasiyaŋ sâpe sâpe bumbu an sambe ekŋengalen ŋeŋaŋin mulupmaŋ temaŋ delaŋ zeme belak pemti mamtan keyepmti Zisas betnaŋ ewe zapeŋ ke tapme zempeme sâpe sâpe bumbu an sambe ekŋengalen ŋeŋaŋin alakŋaŋ tatnaŋ Kaipas ekmagen wati mebegat zemindeye.
24 Então, Anás enviou Jesus, de mãos amarradas, a Caifás, o sumo sacerdote.
25 Âpme Pitayaŋ ewe tep ke kâpmambe tapme am notnaŋaŋ ekti yaŋkwesiwien, “Geŋ kapi pe an kandayet nembaŋane ekŋengat tuŋguwinaŋgatnaŋ ŋen geŋ kapi ma zem tatnânup?”
25 Enquanto Simão Pedro estava se aquecendo, perguntaram-lhe: "Você não é um dos discípulos dele? " Ele negou, dizendo: "Não sou".
26 Zeme Pitayaŋ sâpe sâpe bumbu ŋeŋaŋgat mulup anaŋ ŋen wakŋaŋ sâmpeye keyet notnaŋaŋ ekti zeye, “Geŋ saŋenen ekmak ilinsakwep muluwen daen mamane gikman pi.”
26 Um dos servos do sumo sacerdote, parente do homem cuja orelha Pedro decepara, insistiu: "Eu não o vi com ele no olival? "
27 Zeme Pitayaŋ yaŋti zeye, “Neŋ penaŋ egat ku nâyap.” Zeme zeme keyegak pepup apmaŋaŋ yaŋbemti kâkâkâââk kuye.
27 Mais uma vez Pedro negou, e no mesmo instante um galo cantou.
28 Tambuyet pi Kaipasiyelen mkaen ke zet mulup mti tapmetnepeme msame watoti naman Loma amobotnaŋ Pailet Zelusalem mkaen matatan ekmagen wati meti ilin penaŋ amobotnaŋ Pailet egalen mkaen ku mobien. Ekŋenaŋ puk nâmti mbien, “Nin Aŋgalalaŋ Kendoyen tu meu niniyelen kan sokŋanik bein kapi egalen mkaen mopmann ŋep ku besem.” Kegok nâmti zupman baenak kot tabien.
28 Em seguida, de Caifás os judeus levaram Jesus para o Pretório. Já estava amanhecendo e, para evitar contaminação cerimonial, os judeus não entraram no Pretório; pois queriam participar da Páscoa.
29 Ekŋenaŋ wakoti belak tambaŋgumen baen tapme indikti Pailelaŋ mka keŋangatnan toti pigok indayaŋkwesiye, “In an ke pe yom zigok mme wati kotalip?”
29 Então Pilatos saiu para falar com eles e perguntou: "Que acusação vocês têm contra este homem? "
30 Indayaŋkwesime ekŋenaŋ zewien, “An kapi bekanaŋ ku mnak ze nin wati geŋmagen kapi ku kobenek.”
30 Responderam eles: "Se ele não fosse criminoso, não o teríamos entregado a ti".
31 Zeme amobotnaŋ Pailelaŋ pigok diindoye, “In ilinaŋgalen zii zelin tazin keyet kataŋ nâmtati zetnaŋ zemdelaŋ zempeit.”
31 Pilatos disse: "Levem-no e julguem-no conforme a lei de vocês". "Mas nós não temos o direito de executar ninguém", protestaram os judeus.
32 Zuda am ekŋenaŋ kegok zemti Zisas Loma amobotnaŋgat betnan beme Zisasiyaŋ maneti bam tep palen nomti masasoknewep zeye zet ke penaŋ sokbeye.
32 Isso aconteceu para que se cumprissem as palavras que Jesus tinha dito, indicando a espécie de morte que ele estava para sofrer.
33 Âpme Pailelaŋ mkaŋaŋ keŋan motati Zisas zemandame mopme pigok yaŋkwesiye,” Geŋ penaŋ Zuda am ekŋengalen Amobotnaŋ manze zemane nâmbi?”
33 Pilatos então voltou para o Pretório, chamou Jesus e lhe perguntou: "Você é o rei dos judeus? "
34 Yaŋkwesime Zisasiyaŋ zeye, “Zet ke am notnaŋaŋ zeme nâmti zenik ma gitaŋgat keŋdaŋgalak nâmti tazenik?”
34 Perguntou-lhe Jesus: "Essa pergunta é tua, ou outros te falaram a meu respeito? "
35 Zeme Pailelaŋ zeye, “Neŋ Zuda an keyepmti nâgât tatnayaŋkwesinik? Zet ke gitaŋgat amdine ma sâpe sâpe bumbu an ŋeŋaŋdine ekŋenaŋ geŋ zigok mmane gikti gati nâlen pi kolo?”
35 Respondeu Pilatos: "Acaso sou judeu? Foram o seu povo e os chefes dos sacerdotes que entregaram você a mim. Que é que você fez? "
36 Zeme Zisasiyaŋ zeye, “Wa neŋ Amobotnaŋ msat kapiyetnaŋ yek. Neŋ Amobotnaŋ kululuŋen gwaengatnaŋ. Neŋ msat kapiyelen Amobotnaŋ mambak ze neŋ aminne zemindema ekŋenaŋ nadamuŋ katikŋaŋ mtapme Zuda am ekŋenaŋ ŋep ku natamti kobiek.”
36 Disse Jesus: "O meu Reino não é deste mundo. Se fosse, os meus servos lutariam para impedir que os judeus me prendessem. Mas agora o meu Reino não é daqui".
37 Zeme nâmti Pailelaŋ zeye, “Âpme geŋ Amobotnaŋ temaŋ ŋen geŋ bekapi?”
37 "Então, você é rei! ", disse Pilatos. Jesus respondeu: "Tu dizes que sou rei. De fato, por esta razão nasci e para isto vim ao mundo: para testemunhar da verdade. Todos os que são da verdade me ouvem".
38 Zeme Pailelaŋ nâmti pigok zeye, “Zet penaŋ ŋotekŋaŋ ke pe kwilekiyet nâmti tazenik?”
38 "Que é a verdade? ", perguntou Pilatos. Ele disse isso e saiu novamente para onde estavam os judeus e disse: "Não acho nele motivo algum de acusação.
39 Keyepmti neŋ ilinaŋgalen set tazin keyet kataŋ Aŋgalalaŋ Kendo kataŋ am mka katikŋanen tatatnaŋ an ŋen ilin zeme nâmpema zupman makwawezin keyet kataŋ zeme neŋ Zuda ilinaŋgalen Amobotnaŋin kapi belak zempema totogalen nâip?”
39 Contudo, segundo o costume de vocês, devo libertar um prisioneiro por ocasião da Páscoa. Querem que eu solte ‘o rei dos judeus’? "
40 Âpme ekŋenaŋ kwizet ŋak ŋak temaŋ mti zewien, “Wa ek yek. Balabasiŋgut belak zempemane tolak!” Balabas egaŋ Loma gapman mtoindeme keyepmti ekŋenaŋ wati mka katikŋaŋ mepewien.
40 Eles, em resposta, gritaram: "Não, ele não! Queremos Barrabás! " Ora, Barrabás era um bandido.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.