Mateus 5
Meupiya ne panugtulen: Bibliya ne Matigsalug (MBTNT) vs NTLH
1 Te pegkakita ni Hisus te seeye se masulug ne me etew, migtakereg e sikandin diye te bubungan wey diyad e sikandin migpinnuu. Ne migparani e kandin ka me hibateen din Ka me etew ne egpammineg ki Hisus (5:1). |src=" HK065A.TIF" size="span" ref="Matiyu 5:1"
1 Quando Jesus viu aquelas multidões, subiu um monte e sentou-se. Os seus discípulos chegaram perto dele,
2 wey migbunsud e sikandin ka migpanulu kandan ne migkahi:
2 e ele começou a ensiná-los. Jesus disse:
3 “Keupianan te seeye se me etew ne mig-ila ne egkeilangan sikandan te Manama, su egkasakup sikandan te Migharian te Manama.
3 — Felizes as pessoas que sabem que são
4 “Keupianan te seeye se me etew ne eglungku, su egbehayan sikandan te Manama te kahale.
4 — Felizes as pessoas que choram,
5 “Keupianan te seeye se me etew ne mapariralemen, su egkaangken dan ka intiru ne kalibutan.
5 — Felizes as pessoas humildes,
6 “Keupianan te seeye se me etew ne egpakannekal ne egtuman te igkeupii te Manama, su egbulihan sikandan te Manama te pegtuman due.
6 — Felizes as pessoas que têm fome e sede
7 “Keupianan te seeye se me etew ne hiid-uwen te duma, su igkeyid-u degma sikandan te Manama.
7 — Felizes as pessoas que têm misericórdia
8 “Keupianan te seeye se me etew ne nasabeka ka suman-suman diye te Manama, su egpakakita sikandan kandin.
8 — Felizes as pessoas que têm o coração puro,
9 “Keupianan te seeye se me etew ne tigpataliware ke due samuk, su eg-angkenen sikandan te Manama ne me anak din.
9 — Felizes as pessoas que trabalham pela paz,
10 “Keupianan te seeye se me etew ne egbaybayaran tenged te pegtuman te igkeupii te Manama, su egkasakup sikandan te Migharian te Manama.
10 — Felizes as pessoas que sofrem perseguições
11 “Keupianan niyu ke eglemetan kew, ke egbaybayaran kew, wey ke egpangawangan kew egpandakeseli te langun ne mareet tenged keddiey.
11 — Felizes são vocês quando os insultam, perseguem e dizem todo tipo de calúnia contra vocês por serem meus seguidores.
12 Ne iling ded degma kayi ka natamanan te me prupita ne nekewun-a kaniyu. Purisu gale-gale kew su dakel ka dasag ne intahahe kaniyu diye te langit.
12 Fiquem alegres e felizes, pois uma grande recompensa está guardada no céu para vocês. Porque foi assim mesmo que perseguiram os
13 “Sikaniyu ka asin kayi te ampew te tane. Piru ke egkaawaan e te nanam ka asin, egmenuwen pad te pegpalibed te nanam din? Warad e karuan due, purisu igdegpak e sika wey egdi-diekan e te me etew.
13 — Vocês são o sal para a humanidade; mas, se o sal perde o gosto, deixa de ser sal e não serve para mais nada. É jogado fora e pisado pelas pessoas que passam.
14 “Sikaniyu ka kalayag kayi te ampew te tane. Ka sabeka ne siyudad ne diye te bubungan, kene egkeeles.
14 — Vocês são a luz para o mundo. Não se pode esconder uma cidade construída sobre um monte.
15 Iling naa degma due, ware egmarekket te sulu ne egsuuban te gantangan, ke kene, igpatawan-tawan iya igtahu eyew egkalayahan ka langun ne diye te seled te baley.
15 Ninguém acende uma lamparina para colocá-la debaixo de um cesto. Pelo contrário, ela é colocada no lugar próprio para que ilumine todos os que estão na casa.
16 Purisu ipalayag niyu ka sulu niyu diye te tangkaan te me etew eyew egkakita ran ka meupiya ne me himu niyu wey eyew egkasaye dan ka Amey niyu ne diye te langit.
16 Assim também a luz de vocês deve brilhar para que os outros vejam as coisas boas que vocês fazem e louvem o Pai de vocês, que está no céu.
17 “Kene niyu sumsumana ne iyan ku innendini ka pegdereet te Balaud te Manama wey te sinulat te me prupita. Kene ne pegdereet ka innendini ku, ke kene, ka pegtuman kayi.
17 — Não pensem que eu vim para acabar com a
18 Egnangenan ku sikaniyu te malehet: taheed te duen pad ka langit wey ka tane, kene iya egkaawaan ka Balaud te minsan deisek ne baad wey tulduk taman te egkatuman e ka langun.
18 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: enquanto o céu e a terra durarem, nada será tirado da Lei — nem a menor letra, nem qualquer acento. E assim será até o fim de todas as coisas.
19 Purisu ka minsan hentew ne kene egtuman te minsan deisek ne baad te Balaud, wey egpanulu te duma te pegsupak kayi, sikandin ka kene ne impurtanti diye te Migharian te Manama. Piru ka minsan hentew ne egtuman wey egpanulu te duma te pegtuman due, sikandin ka labew diye te Migharian te Manama.
19 Portanto, qualquer um que desobedecer ao menor mandamento e ensinar os outros a fazerem o mesmo será considerado o menor no
20 Sikan naa, egnangenan ku sikaniyu te wey kew re egpakaseled te Migharian te Manama ke subla pad ka pegtuman niyu te igkeupii te Manama du te pegtuman te me talagpanulu te Balaud te Manama wey te me Parisiyu.
20 Pois eu afirmo a vocês que só entrarão no Reino do Céu se forem mais fiéis em fazer a vontade de Deus do que os
21 “Nakarineg kew e te migkahiyan ka me keet-etawan dengan, ‘Kene kew himatey. Ka minsan hentew ne eggimatey, eg-uyanen diye te hukumanan.’
21 — Vocês ouviram o que foi dito aos seus antepassados: “Não mate. Quem matar será julgado.”
22 Piru egnangenan ku sikaniyu te minsan hentew ne egkabelu te duma rin, eg-uyanen degma diye te hukumanan. Ne minsan hentew ne egkahi diye te duma rin, ‘Ware utek nu,’ eg-uyanen sikandin diye te me Talaggukum te me Hudiyu. Ne minsan hentew ne egkahi diye te duma rin, ‘Egkeungel ka!’ eglegparan sikandin diye te linew ne hapuy.
22 Mas eu lhes digo que qualquer um que ficar com raiva do seu irmão será julgado. Quem disser ao seu irmão: “Você não vale nada” será julgado pelo tribunal. E quem chamar o seu irmão de idiota estará em perigo de ir para o fogo do inferno.
23 Purisu minsan ke diye kad e migsasindeg te altar ne mig-uyan te igpanubad nu diye te Manama, ne due-rue ne nakasuman-suman ka te due suled nu ne neenenduenan keykew,
23 Portanto, se você estiver oferecendo no altar a sua oferta a Deus e lembrar que o seu irmão tem alguma queixa contra você,
24 engkeri nu pa ka igpanubad nu diye te lenged te altar. Ne hendiyei nu pa ka suled nu wey peul-uliey kew pa te meupiya ne geyinawa. Pegkapenga due, henduen pad ne ibehey nu ka igpanubad nu diye te Manama.
24 deixe a sua oferta ali, na frente do altar, e vá logo fazer as pazes com o seu irmão. Depois volte e ofereça a sua oferta a Deus.
25 “Ke due egbayung keykew wey igsumbung kad nikandin, dagdahawi nu husaya te sasangan kew e ne egpeendiye te hukumanan, su kema ke igpeendiye kad e nikandin te huwis, ne igpeendiye kad e man-e te pulis, ne egkataman ne igpaprisu kad e.
25 — Se alguém fizer uma acusação contra você e levá-lo ao tribunal, entre em acordo com essa pessoa enquanto ainda é tempo, antes de chegarem lá. Porque, depois de chegarem ao tribunal, você será entregue ao juiz, o juiz o entregará ao carcereiro, e você será jogado na cadeia.
26 Egnangenan ku sikeykew te malehet: kene ka iya egpakalihawang ke kene nu egkaamin te egbayad ka multa nu.
26 Eu afirmo a você que isto é verdade: você não sairá dali enquanto não pagar a multa toda.
27 “Nakarineg kew e te ingkahi dengan ne, ‘Kene kew panlibug.’
27 — Vocês ouviram o que foi dito: “Não cometa adultério.”
28 Piru kuntee, egnangenan ku sikaniyu te minsan hentew ne egtengteng te malitan wey egkeupian ne eggilabet kandin, nakapanlibug e sikandin diye te suman-suman din.
28 Mas eu lhes digo: quem olhar para uma mulher e desejar possuí-la já cometeu adultério no seu coração.
29 Ne emun ke iyan egpuunan ka kawanan ne mata nu ne egpakasale ka, lekata nu sika wey iregpak nu. Meupiya pad ke egkaawaan ka te sabeka ne baad te lawa nu du te igdegpak diye te linew ne hapuy ka intiru ne lawa nu.
29 Portanto, se o seu olho direito faz com que você peque, arranque-o e jogue-o fora. Pois é melhor perder uma parte do seu corpo do que o corpo inteiro ser atirado no inferno.
30 Ne emun ke iyan egpuunan ka kawanan ne belad nu ne egpakasale ka, tempuha nu sika wey iregpak nu. Meupiya pad ke egkaawaan ka te sabeka ne baad te lawa nu du te igdegpak diye te linew ne hapuy ka intiru ne lawa nu.
30 Se a sua mão direita faz com que você peque, corte-a e jogue-a fora. Pois é melhor perder uma parte do seu corpo do que o corpo inteiro ir para o inferno.
31 “Nakahi e degma dengan ne, ‘Ka lukes ne eg-engked te asawa rin, keilangan ne egbehey te asawa rin te kasulatan te egpakig-engked.’
31 — Foi dito também: “Quem mandar a sua esposa embora deverá dar a ela um documento de divórcio.”
32 Piru kuntee, egnangenan ku sikaniyu te emun ke eg-engkeran te lukes ka asawa rin ne ware nasalei, sikandin e ka egpuunan ne egpakapanlibug ka asawa rin ne malitan ke eg-abey sikandin eg-asawa. Ne ka egpangasawa kandin, egpakapanlibug e degma.
32 Mas eu lhes digo: todo homem que mandar a sua esposa embora, a não ser em caso de adultério, será culpado de fazer com que ela se torne adúltera, se ela casar de novo. E o homem que casar com ela também cometerá adultério.
33 “Nakarineg kew e degma te migkahiyan ka me keet-etawan dengan, ‘Kene egkaayun ne kene nu egtumanen ka insaad nu, su keilangan ne egtumanen nu ka impahunlibet nu te Magbebaye ne Manama.’
33 — Vocês ouviram o que foi dito aos seus antepassados: “Não quebre a sua promessa, mas cumpra o que você jurou ao Senhor que ia fazer.”
34 Piru kuntee, egnangenan ku sikaniyu te kene kew iya pahunlibet. Kene kew kahi, ‘Mengeyibet te langit’ su ka langit pinnuuwan te Manama te egmandu.
34 Mas eu lhes digo: não jurem de jeito nenhum. Não jurem pelo céu, pois é o trono de Deus;
35 Ne kene kew kahi, ‘Mengeyibet te kalibutan’ su ka kalibutan diekanan te Manama. Ne kene kew man-e pahunlibet te Hirusalim su sika ka siyudad te mabantug ne Hari.
35 nem pela terra, pois é o estrado onde ele descansa os seus pés; nem por Jerusalém, pois é a cidade do grande Rei.
36 Kene kew man-e pahunlibet te me ulu niyu su kene kew egpakapamaangkag wey egpakapameitem minsan te sabeka re ne timman ne bulbul niyu.
36 Não jurem nem mesmo pela sua cabeça, pois vocês não podem fazer com que um só fio dos seus cabelos fique branco ou preto.
37 Kahi kew re te ‘Uya’ ke eg-uya kew. Ne kahi kew re te ‘Kene’ ke kene kew, su emun ke egpahunlibet kew pad, diyad egpuun sika ki Meibulan.
37 Que o “sim” de vocês seja sim, e o “não”, não, pois qualquer coisa a mais que disserem vem do Maligno .
38 “Nakarineg kew e te ingkahi dengan ne, ‘Ka mata egbayaran ded te mata, ka ngipen egbayaran ded degma te ngipen.’
38 — Vocês ouviram o que foi dito: “Olho por olho, dente por dente.”
39 Piru kuntee, egnangenan ku sikaniyu te kene kew suli te miggimu kaniyu te mareet. Ke due egtagpi te beneng nu, ipatagpi nu degma ka limang.
39 Mas eu lhes digo: não se vinguem dos que fazem mal a vocês. Se alguém lhe der um tapa na cara, vire o outro lado para ele bater também.
40 Ke due egsumbung keykew ne egkuen din e ka kumbale nu, ibehey nud e sika wey ilagkes nud e degma ka dyakit nu.
40 Se alguém processar você para tomar a sua
41 Ne emun ke due egpehes keykew ne egpatiang te inuyanan din te sabeka ne kilumitru, tianga nu te daruwa ne kilumitru.
41 Se um dos soldados estrangeiros forçá-lo a carregar uma carga um quilômetro, carregue-a dois quilômetros.
42 Ke due egbuyu keykew, behayi nu, wey ke due egsambey keykew, pasambaya nu.
42 Se alguém lhe pedir alguma coisa, dê; e, se alguém lhe pedir emprestado, empreste.
43 “Nakarineg kew e te ingkahi dengan ne, ‘Geyinawei nu ka alukuy nu, wey dumuti nu ka kuntere nu.’
43 — Vocês ouviram o que foi dito: “Ame os seus amigos e odeie os seus inimigos.”
44 Piru kuntee, egnangenan ku sikaniyu te geyinawei niyu ka me kuntere niyu wey ampui niyu ka egbayad-bayad kaniyu.
44 Mas eu lhes digo: amem os seus inimigos e orem pelos que perseguem vocês,
45 Emun ke eggimuwen niyu ka iling due, egkeyimu kew ne me anak te Amey niyu ne diye te langit. Su kene de ne ka me meupiya se batasan ka impasilaan din te aldew, ke kene, minsan degma ka me maddeet se batasan. Ne kene de ne ka me matareng ka imbehayan din te uran, ke kene, minsan degma ka me makasesale.
45 para que vocês se tornem filhos do Pai de vocês, que está no céu. Porque ele faz com que o sol brilhe sobre os bons e sobre os maus e dá chuvas tanto para os que fazem o bem como para os que fazem o mal.
46 Kene kew pallateng ne due egkarawat niyu ne dasag ne egpuun te Manama ke iyan niyu re eggeyinawaan ka eggeyinawa degma kaniyu. Su minsan ka me talagsukut te buhis, eggeyinawa te seeye se eggeyinawa degma kandan.
46 Se vocês amam somente aqueles que os amam, por que esperam que Deus lhes dê alguma recompensa? Até os cobradores de impostos amam as pessoas que os amam!
47 Ne emun ke iyan niyu re eg-el-eliten ka me suled niyu, nekey ma ka neyimu niyu ne labew te neyimu te duma? Minsan ka kene egmalintutuu te Manama, eg-elit-elit ma te me suled dan.
47 Se vocês falam somente com os seus amigos, o que é que estão fazendo de mais? Até os pagãos fazem isso!
48 Purisu, keilangan ne ware igkarew-ey kaniyu, iling te Amey niyu ne diye te langit ne ware iya igkarew-ey.
48 Portanto, sejam perfeitos, assim como é perfeito o Pai de vocês, que está no céu.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 5, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.