Mateus 5
Meupiya ne panugtulen: Bibliya ne Matigsalug (MBTNT) vs ARA
1 Te pegkakita ni Hisus te seeye se masulug ne me etew, migtakereg e sikandin diye te bubungan wey diyad e sikandin migpinnuu. Ne migparani e kandin ka me hibateen din Ka me etew ne egpammineg ki Hisus (5:1). |src=" HK065A.TIF" size="span" ref="Matiyu 5:1"
1 Vendo Jesus as multidões, subiu ao monte, e, como se assentasse, aproximaram-se os seus discípulos;
2 wey migbunsud e sikandin ka migpanulu kandan ne migkahi:
2 e ele passou a ensiná-los, dizendo:
3 “Keupianan te seeye se me etew ne mig-ila ne egkeilangan sikandan te Manama, su egkasakup sikandan te Migharian te Manama.
3 Bem-aventurados os humildes de espírito, porque deles é o reino dos céus.
4 “Keupianan te seeye se me etew ne eglungku, su egbehayan sikandan te Manama te kahale.
4 Bem-aventurados os que choram, porque serão consolados.
5 “Keupianan te seeye se me etew ne mapariralemen, su egkaangken dan ka intiru ne kalibutan.
5 Bem-aventurados os mansos, porque herdarão a terra.
6 “Keupianan te seeye se me etew ne egpakannekal ne egtuman te igkeupii te Manama, su egbulihan sikandan te Manama te pegtuman due.
6 Bem-aventurados os que têm fome e sede de justiça, porque serão fartos.
7 “Keupianan te seeye se me etew ne hiid-uwen te duma, su igkeyid-u degma sikandan te Manama.
7 Bem-aventurados os misericordiosos, porque alcançarão misericórdia.
8 “Keupianan te seeye se me etew ne nasabeka ka suman-suman diye te Manama, su egpakakita sikandan kandin.
8 Bem-aventurados os limpos de coração, porque verão a Deus.
9 “Keupianan te seeye se me etew ne tigpataliware ke due samuk, su eg-angkenen sikandan te Manama ne me anak din.
9 Bem-aventurados os pacificadores, porque serão chamados filhos de Deus.
10 “Keupianan te seeye se me etew ne egbaybayaran tenged te pegtuman te igkeupii te Manama, su egkasakup sikandan te Migharian te Manama.
10 Bem-aventurados os perseguidos por causa da justiça, porque deles é o reino dos céus.
11 “Keupianan niyu ke eglemetan kew, ke egbaybayaran kew, wey ke egpangawangan kew egpandakeseli te langun ne mareet tenged keddiey.
11 Bem-aventurados sois quando, por minha causa, vos injuriarem, e vos perseguirem, e, mentindo, disserem todo mal contra vós.
12 Ne iling ded degma kayi ka natamanan te me prupita ne nekewun-a kaniyu. Purisu gale-gale kew su dakel ka dasag ne intahahe kaniyu diye te langit.
12 Regozijai-vos e exultai, porque é grande o vosso galardão nos céus; pois assim perseguiram aos profetas que viveram antes de vós.
13 “Sikaniyu ka asin kayi te ampew te tane. Piru ke egkaawaan e te nanam ka asin, egmenuwen pad te pegpalibed te nanam din? Warad e karuan due, purisu igdegpak e sika wey egdi-diekan e te me etew.
13 Vós sois o sal da terra; ora, se o sal vier a ser insípido, como lhe restaurar o sabor? Para nada mais presta senão para, lançado fora, ser pisado pelos homens.
14 “Sikaniyu ka kalayag kayi te ampew te tane. Ka sabeka ne siyudad ne diye te bubungan, kene egkeeles.
14 Vós sois a luz do mundo. Não se pode esconder a cidade edificada sobre um monte;
15 Iling naa degma due, ware egmarekket te sulu ne egsuuban te gantangan, ke kene, igpatawan-tawan iya igtahu eyew egkalayahan ka langun ne diye te seled te baley.
15 nem se acende uma candeia para colocá-la debaixo do alqueire, mas no velador, e alumia a todos os que se encontram na casa.
16 Purisu ipalayag niyu ka sulu niyu diye te tangkaan te me etew eyew egkakita ran ka meupiya ne me himu niyu wey eyew egkasaye dan ka Amey niyu ne diye te langit.
16 Assim brilhe também a vossa luz diante dos homens, para que vejam as vossas boas obras e glorifiquem a vosso Pai que está nos céus.
17 “Kene niyu sumsumana ne iyan ku innendini ka pegdereet te Balaud te Manama wey te sinulat te me prupita. Kene ne pegdereet ka innendini ku, ke kene, ka pegtuman kayi.
17 Não penseis que vim revogar a Lei ou os Profetas; não vim para revogar, vim para cumprir.
18 Egnangenan ku sikaniyu te malehet: taheed te duen pad ka langit wey ka tane, kene iya egkaawaan ka Balaud te minsan deisek ne baad wey tulduk taman te egkatuman e ka langun.
18 Porque em verdade vos digo: até que o céu e a terra passem, nem um i ou um til jamais passará da Lei, até que tudo se cumpra.
19 Purisu ka minsan hentew ne kene egtuman te minsan deisek ne baad te Balaud, wey egpanulu te duma te pegsupak kayi, sikandin ka kene ne impurtanti diye te Migharian te Manama. Piru ka minsan hentew ne egtuman wey egpanulu te duma te pegtuman due, sikandin ka labew diye te Migharian te Manama.
19 Aquele, pois, que violar um destes mandamentos, posto que dos menores, e assim ensinar aos homens, será considerado mínimo no reino dos céus; aquele, porém, que os observar e ensinar, esse será considerado grande no reino dos céus.
20 Sikan naa, egnangenan ku sikaniyu te wey kew re egpakaseled te Migharian te Manama ke subla pad ka pegtuman niyu te igkeupii te Manama du te pegtuman te me talagpanulu te Balaud te Manama wey te me Parisiyu.
20 Porque vos digo que, se a vossa justiça não exceder em muito a dos escribas e fariseus, jamais entrareis no reino dos céus. Do homicídio
21 “Nakarineg kew e te migkahiyan ka me keet-etawan dengan, ‘Kene kew himatey. Ka minsan hentew ne eggimatey, eg-uyanen diye te hukumanan.’
21 Ouvistes que foi dito aos antigos: Não matarás; e: Quem matar estará sujeito a julgamento.
22 Piru egnangenan ku sikaniyu te minsan hentew ne egkabelu te duma rin, eg-uyanen degma diye te hukumanan. Ne minsan hentew ne egkahi diye te duma rin, ‘Ware utek nu,’ eg-uyanen sikandin diye te me Talaggukum te me Hudiyu. Ne minsan hentew ne egkahi diye te duma rin, ‘Egkeungel ka!’ eglegparan sikandin diye te linew ne hapuy.
22 Eu, porém, vos digo que todo aquele que [sem motivo] se irar contra seu irmão estará sujeito a julgamento; e quem proferir um insulto a seu irmão estará sujeito a julgamento do tribunal; e quem lhe chamar: Tolo, estará sujeito ao inferno de fogo.
23 Purisu minsan ke diye kad e migsasindeg te altar ne mig-uyan te igpanubad nu diye te Manama, ne due-rue ne nakasuman-suman ka te due suled nu ne neenenduenan keykew,
23 Se, pois, ao trazeres ao altar a tua oferta, ali te lembrares de que teu irmão tem alguma coisa contra ti,
24 engkeri nu pa ka igpanubad nu diye te lenged te altar. Ne hendiyei nu pa ka suled nu wey peul-uliey kew pa te meupiya ne geyinawa. Pegkapenga due, henduen pad ne ibehey nu ka igpanubad nu diye te Manama.
24 deixa perante o altar a tua oferta, vai primeiro reconciliar-te com teu irmão; e, então, voltando, faze a tua oferta.
25 “Ke due egbayung keykew wey igsumbung kad nikandin, dagdahawi nu husaya te sasangan kew e ne egpeendiye te hukumanan, su kema ke igpeendiye kad e nikandin te huwis, ne igpeendiye kad e man-e te pulis, ne egkataman ne igpaprisu kad e.
25 Entra em acordo sem demora com o teu adversário, enquanto estás com ele a caminho, para que o adversário não te entregue ao juiz, o juiz, ao oficial de justiça, e sejas recolhido à prisão.
26 Egnangenan ku sikeykew te malehet: kene ka iya egpakalihawang ke kene nu egkaamin te egbayad ka multa nu.
26 Em verdade te digo que não sairás dali, enquanto não pagares o último centavo. Do adultério
27 “Nakarineg kew e te ingkahi dengan ne, ‘Kene kew panlibug.’
27 Ouvistes que foi dito: Não adulterarás.
28 Piru kuntee, egnangenan ku sikaniyu te minsan hentew ne egtengteng te malitan wey egkeupian ne eggilabet kandin, nakapanlibug e sikandin diye te suman-suman din.
28 Eu, porém, vos digo: qualquer que olhar para uma mulher com intenção impura, no coração, já adulterou com ela.
29 Ne emun ke iyan egpuunan ka kawanan ne mata nu ne egpakasale ka, lekata nu sika wey iregpak nu. Meupiya pad ke egkaawaan ka te sabeka ne baad te lawa nu du te igdegpak diye te linew ne hapuy ka intiru ne lawa nu.
29 Se o teu olho direito te faz tropeçar, arranca-o e lança-o de ti; pois te convém que se perca um dos teus membros, e não seja todo o teu corpo lançado no inferno.
30 Ne emun ke iyan egpuunan ka kawanan ne belad nu ne egpakasale ka, tempuha nu sika wey iregpak nu. Meupiya pad ke egkaawaan ka te sabeka ne baad te lawa nu du te igdegpak diye te linew ne hapuy ka intiru ne lawa nu.
30 E, se a tua mão direita te faz tropeçar, corta-a e lança-a de ti; pois te convém que se perca um dos teus membros, e não vá todo o teu corpo para o inferno.
31 “Nakahi e degma dengan ne, ‘Ka lukes ne eg-engked te asawa rin, keilangan ne egbehey te asawa rin te kasulatan te egpakig-engked.’
31 Também foi dito: Aquele que repudiar sua mulher, dê-lhe carta de divórcio.
32 Piru kuntee, egnangenan ku sikaniyu te emun ke eg-engkeran te lukes ka asawa rin ne ware nasalei, sikandin e ka egpuunan ne egpakapanlibug ka asawa rin ne malitan ke eg-abey sikandin eg-asawa. Ne ka egpangasawa kandin, egpakapanlibug e degma.
32 Eu, porém, vos digo: qualquer que repudiar sua mulher, exceto em caso de relações sexuais ilícitas, a expõe a tornar-se adúltera; e aquele que casar com a repudiada comete adultério. Dos juramentos
33 “Nakarineg kew e degma te migkahiyan ka me keet-etawan dengan, ‘Kene egkaayun ne kene nu egtumanen ka insaad nu, su keilangan ne egtumanen nu ka impahunlibet nu te Magbebaye ne Manama.’
33 Também ouvistes que foi dito aos antigos: Não jurarás falso, mas cumprirás rigorosamente para com o Senhor os teus juramentos.
34 Piru kuntee, egnangenan ku sikaniyu te kene kew iya pahunlibet. Kene kew kahi, ‘Mengeyibet te langit’ su ka langit pinnuuwan te Manama te egmandu.
34 Eu, porém, vos digo: de modo algum jureis; nem pelo céu, por ser o trono de Deus;
35 Ne kene kew kahi, ‘Mengeyibet te kalibutan’ su ka kalibutan diekanan te Manama. Ne kene kew man-e pahunlibet te Hirusalim su sika ka siyudad te mabantug ne Hari.
35 nem pela terra, por ser estrado de seus pés; nem por Jerusalém, por ser cidade do grande Rei;
36 Kene kew man-e pahunlibet te me ulu niyu su kene kew egpakapamaangkag wey egpakapameitem minsan te sabeka re ne timman ne bulbul niyu.
36 nem jures pela tua cabeça, porque não podes tornar um cabelo branco ou preto.
37 Kahi kew re te ‘Uya’ ke eg-uya kew. Ne kahi kew re te ‘Kene’ ke kene kew, su emun ke egpahunlibet kew pad, diyad egpuun sika ki Meibulan.
37 Seja, porém, a tua palavra: Sim, sim; não, não. O que disto passar vem do maligno. Da vingança
38 “Nakarineg kew e te ingkahi dengan ne, ‘Ka mata egbayaran ded te mata, ka ngipen egbayaran ded degma te ngipen.’
38 Ouvistes que foi dito: Olho por olho, dente por dente.
39 Piru kuntee, egnangenan ku sikaniyu te kene kew suli te miggimu kaniyu te mareet. Ke due egtagpi te beneng nu, ipatagpi nu degma ka limang.
39 Eu, porém, vos digo: não resistais ao perverso; mas, a qualquer que te ferir na face direita, volta-lhe também a outra;
40 Ke due egsumbung keykew ne egkuen din e ka kumbale nu, ibehey nud e sika wey ilagkes nud e degma ka dyakit nu.
40 e, ao que quer demandar contigo e tirar-te a túnica, deixa-lhe também a capa.
41 Ne emun ke due egpehes keykew ne egpatiang te inuyanan din te sabeka ne kilumitru, tianga nu te daruwa ne kilumitru.
41 Se alguém te obrigar a andar uma milha, vai com ele duas.
42 Ke due egbuyu keykew, behayi nu, wey ke due egsambey keykew, pasambaya nu.
42 Dá a quem te pede e não voltes as costas ao que deseja que lhe emprestes. Do amor ao próximo
43 “Nakarineg kew e te ingkahi dengan ne, ‘Geyinawei nu ka alukuy nu, wey dumuti nu ka kuntere nu.’
43 Ouvistes que foi dito: Amarás o teu próximo e odiarás o teu inimigo.
44 Piru kuntee, egnangenan ku sikaniyu te geyinawei niyu ka me kuntere niyu wey ampui niyu ka egbayad-bayad kaniyu.
44 Eu, porém, vos digo: amai os vossos inimigos e orai pelos que vos perseguem;
45 Emun ke eggimuwen niyu ka iling due, egkeyimu kew ne me anak te Amey niyu ne diye te langit. Su kene de ne ka me meupiya se batasan ka impasilaan din te aldew, ke kene, minsan degma ka me maddeet se batasan. Ne kene de ne ka me matareng ka imbehayan din te uran, ke kene, minsan degma ka me makasesale.
45 para que vos torneis filhos do vosso Pai celeste, porque ele faz nascer o seu sol sobre maus e bons e vir chuvas sobre justos e injustos.
46 Kene kew pallateng ne due egkarawat niyu ne dasag ne egpuun te Manama ke iyan niyu re eggeyinawaan ka eggeyinawa degma kaniyu. Su minsan ka me talagsukut te buhis, eggeyinawa te seeye se eggeyinawa degma kandan.
46 Porque, se amardes os que vos amam, que recompensa tendes? Não fazem os publicanos também o mesmo?
47 Ne emun ke iyan niyu re eg-el-eliten ka me suled niyu, nekey ma ka neyimu niyu ne labew te neyimu te duma? Minsan ka kene egmalintutuu te Manama, eg-elit-elit ma te me suled dan.
47 E, se saudardes somente os vossos irmãos, que fazeis de mais? Não fazem os gentios também o mesmo?
48 Purisu, keilangan ne ware igkarew-ey kaniyu, iling te Amey niyu ne diye te langit ne ware iya igkarew-ey.
48 Portanto, sede vós perfeitos como perfeito é o vosso Pai celeste.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 5, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.