Mateus 27
Meupiya ne panugtulen: Bibliya ne Matigsalug (MBTNT) vs NAA
1 Te pegkapawe e, migplanu e ka me pangulu te me talagpanubad wey ka me igbuyag te me Hudiyu ke egmenuwen dan ne egkeyimatayan si Hisus.
1 Ao romper o dia, todos os principais sacerdotes e os anciãos do povo entraram em conselho contra Jesus, para o matarem;
2 Ne imbebaku dan e si Hisus wey in-uyan dan e diye te ki Gubirnadur Pilatu, wey imbehey ran e kandin.
2 e, amarrando-o, levaram-no e o entregaram ao governador Pilatos.
3 Te pegkakita ni Hudas ne talag-eakal ne innukuman dan e ne egpeyimatayan si Hisus, nekegsendit e sikandin wey in-uli din e ka seleppi ne tatelu ne pulu (30) ne timman diye te me pangulu te me talagpanubad wey diye te me igbuyag te me Hudiyu.
3 Então Judas, que o traiu, vendo que Jesus havia sido condenado, tocado de remorso, devolveu as trinta moedas de prata aos principais sacerdotes e aos anciãos, dizendo:
4 Migkahi sikandin, “Nakasala a te peg-akal ku te etew ne ware sale.”
4 — Pequei, traindo sangue inocente. Eles, porém, responderam: — Que nos importa? Isso é com você.
5 Ne insabulak e ni Hudas ka seleppi diye te timplu wey mig-awe sikandin. Nataman, miggipanew e ka mig-ehet-ehet ne migbibitin.
5 Então Judas, atirando as moedas de prata para dentro do templo, retirou-se e se enforcou.
6 Impamurut te me pangulu te me talagpanubad ka seleppi te migkahi, “Ka seini ne seleppi, bayad te umul te etew, wey supak te balaud ta ke igtahu ta seini te tahuanan te seleppi kayi te timplu.”
6 E os principais sacerdotes, pegando as moedas, disseram: — Não é lícito colocá-las no cofre das ofertas, porque é preço de sangue.
7 Purisu nekegsabut sikandan ne igbeli ran ka seleppi te kamet te talaggimu te kuren eyew eggimuwen ne lebenganan te me mahaliyug.
7 E, tendo deliberado, compraram com elas o campo do oleiro, para cemitério de forasteiros.
8 Sikan naa, minsan kuntee migngaranan e seeye te, “Ka Tane ne Imbayaran te Langesa.”
8 Por isso, aquele campo é chamado, até o dia de hoje, Campo de Sangue.
9 Purisu natuman e ka ingkahi ni prupita Hirimiyas, “Ingkuwa ran e ka seleppi ne tatelu ne pulu (30) ne timman, ka kentiddad ne neuyunan te me kabuhalan ni Israil ne igbayad kandin.
9 Então se cumpriu o que foi dito por meio do profeta Jeremias: “Pegaram as trinta moedas de prata, preço em que foi estimado aquele a quem alguns dos filhos de Israel avaliaram,
10 Ne inggamit dan e ka seleppi wey imbeli ran te kamet te talaggimu te kuren, sumale te insuhu te Manama keddiey.”
10 e as deram pelo campo do oleiro, assim como me ordenou o Senhor.”
11 Ne si Hisus diyad e te tangkaan ni Gubirnadur Pilatu, wey mig-insaan e sikandin ni Pilatu te migkahi, “Sikeykew iya ka Hari te me Hudiyu?”
11 Jesus estava em pé diante do governador, e este o interrogou, dizendo: — Você é o rei dos judeus? Jesus respondeu:
12 Piru ware din tabaka ka imbebayung kandin te me pangulu te me talagpanubad wey te me igbuyag te me Hudiyu.
12 E, sendo acusado pelos principais sacerdotes e pelos anciãos, Jesus nada respondeu.
13 Purisu migkahiyan sikandin ni Pilatu, “Ware nu narineg ka masalig ne imbebayung dan keykew?”
13 Então Pilatos perguntou: — Não está ouvindo quantas acusações fazem contra você?
14 Piru warad iya minsan sabeka te imbebayung dan ne intabak ni Hisus, purisu amana ne neinu-inu ka Gubirnadur.
14 Mas Jesus não respondeu nem uma palavra, a ponto de o governador ficar muito admirado.
15 Nabatasan e ni Pilatu ne tagse Sahakeen te Peglihad te Panalihan, due eglekaan din ne pinirisu ne igkeupii te keet-etawan.
15 Ora, por ocasião da festa, o governador costumava soltar ao povo um preso, conforme eles quisessem.
16 Te seeye ne timpu, due sabeka ne mabantug ne pinirisu ne egngaranan ki Barabas.
16 Naquela ocasião, eles tinham um preso muito conhecido, chamado Barrabás.
17 Te nalibulung e ka masulug ne me etew, mig-insaan e sikandan ni Pilatu, “Hentew-a ka igkeupii niyu ne eglekaan ku? Si Barabas naa wey ke si Hisus ne egngaranan te Kristu?”
17 Estando, pois, o povo reunido, Pilatos lhes perguntou: — Quem vocês querem que eu solte: Barrabás ou Jesus, chamado Cristo?
18 Su nakanengneng si Pilatu ne neimma re sikandan ki Hisus, sikan naa indakep dan e si Hisus wey imbehey e diye te kandin.
18 Porque sabia que era por inveja que eles tinham entregado Jesus.
19 Taheed te migpinnuu si Pilatu diye te pinuuwan te eggukum, migpeuyanan sikandin te asawa rin te lalag ne migkahi, “Kene nu hilabeti sika se matareng ne etew, su amana a nabantali te taheinep ku gabii meyitenged kandin.”
19 E, estando Pilatos sentado no tribunal, a mulher dele mandou dizer-lhe: — Não se envolva com esse justo, porque hoje, em sonho, sofri muito por causa dele.
20 Piru intipu te me pangulu te me talagpanubad wey te me igbuyag te me Hudiyu ka me etew ne si Barabas ka eghangyuen dan ne eglekaan, ne si Hisus ka egpeyimatayan.
20 Mas os principais sacerdotes e os anciãos persuadiram o povo a que pedisse Barrabás e condenasse Jesus à morte.
21 Ne mig-abey e man-e mig-inse si Pilatu diye te me etew, “Hentew-a kayi te daruwa ka igkeupii niyu ne eglekaan ku?”
21 De novo, o governador perguntou: — Qual dos dois vocês querem que eu solte? Eles responderam: — Barrabás!
22 Ne mig-inse si Pilatu kandan, “Ke iling due, nekey-a ka eggimuwen ku ki Hisus ne egngaranan te Kristu?”
22 Pilatos lhes perguntou: — Que farei, então, com Jesus, chamado Cristo? Todos responderam: — Que seja crucificado!
23 Ne mig-insaan sikandan ni Pilatu, “Mania, nekey bes ka neyimu rin ne mareet?”
23 Pilatos continuou: — Que mal ele fez? Porém eles gritavam cada vez mais: — Que seja crucificado!
24 Te pegkakita ni Pilatu ne warad e egkeyimu rin piru nasi e mule egkasamuk ka me etew, migkuwe e sikandin te weyig wey migpanlu-lu sikandin diye te tangkaan te me etew ne migkahi, “Ware labet ku te kamatayen te seini ne etew! Balahad kew e rue!”
24 Vendo Pilatos que nada conseguia e que, ao contrário, o tumulto aumentava, mandou trazer água e lavou as mãos diante do povo, dizendo: — Estou inocente do sangue deste homem; fique o caso com vocês!
25 Ne migtabak ka langun ne etew, “Sikanami ka egpanabak duma te me anak ney te kamatayen din.”
25 E o povo todo respondeu: — Que o sangue dele caia sobre nós e sobre os nossos filhos!
26 Nataman, impalekaan e ni Pilatu si Barabas, wey impalampesan din si Hisus wey imbehey rin diye te me sundalu eyew iglansang te krus.
26 Então Pilatos lhes soltou Barrabás. E, depois de mandar açoitar Jesus, entregou-o para ser crucificado.
27 Nataman, in-uuyan e si Hisus te me sundalu diye te palasyu te gubirnadur, wey impalibulung dan e ka langun ne duma ran ne me sundalu.
27 Logo a seguir, os soldados do governador, levando Jesus para o Pretório, reuniram em torno dele toda a tropa.
28 Inluungan dan sikandin wey insaluuban dan te kumbale ne malalab-lalab.
28 Tiraram a roupa de Jesus e o vestiram com um manto escarlate.
29 Ne miggimu sikandan te kuruna ne duhi wey impakuruna ran e ki Hisus. Ne impatutuked dan e sikandin ne iyan impahen-gen ka kawanan ne belad din wey migpanimbuel sikandan diye te tangkaan din ka egbaley-baley ne egkahi, “Egmabantug ka Hari te me Hudiyu!”
29 E, tecendo uma coroa de espinhos, a puseram na cabeça dele, e colocaram um caniço na sua mão direita. E, ajoelhando-se diante dele, zombavam, dizendo: — Salve, rei dos judeus!
30 Nataman, mig-iileban dan e si Hisus wey ingkuwa ran ka tuked wey inlelampesan dan ka ulu rin.
30 E, cuspindo nele, pegaram o caniço e batiam na sua cabeça.
31 Pegkapenga ran te egbaley-baley kandin, inluung dan e ka impasaluub dan wey inlibed dan ded ipasaluub ka tapey ne kumbale din. Nataman, in-uyan dan e sikandin diye te lihawangan eyew iglansang te krus.
31 Depois de terem zombado dele, tiraram-lhe o manto e o vestiram com as suas próprias roupas. Então o levaram para ser crucificado.
32 Te peglihawang dan e, due nasinug-ung dan ne matig-Sirini ne egngaranan ki Simun, ne impepehes dan sikandin patianga te krus ni Hisus.
32 Ao saírem, encontraram um cireneu, chamado Simão, a quem obrigaram a carregar a cruz de Jesus.
33 Nataman, miggingume e sikandan diye te inged ne egngaranan te Gulguta (Inged te Angkal ka igpasabut kayi),
33 E, chegando a um lugar chamado Gólgota, que significa “Lugar da Caveira”,
34 wey imbebehayan dan e si Hisus te eg-inumen ne binu ne insewuhan te mapeit, piru te naheraman din e seeye, ware din e inuma.
34 deram vinho com fel para Jesus beber; mas ele, provando-o, não quis beber.
35 Nataman, inlansang dan e si Hisus diye te krus, wey imbaad-baad dan e ka me kumbale din pinaahi te pegpintut-pintut.
35 Depois de o crucificarem, repartiram entre si as roupas dele, tirando a sorte.
36 Pegkapenga dutu, naminnuu e sikandan wey intamengan dan e sikandin.
36 E, assentados ali, o guardavam.
37 Ne due intahu dan diye te ampew te ulu ni Hisus ne keretula ne insulatan te sumbung meyitenged kandin ne migkahi, “Seini si Hisus ka Hari te me Hudiyu.”
37 Por cima da cabeça de Jesus puseram por escrito a acusação contra ele: “ Este é Jesus, o Rei dos Judeus ”.
38 Due daruwa ne takawen ne inlansang dan duma kandin. Ka sabeka diye te igkakawanan din wey ka dangeb diye te igkahibang din.
38 E dois ladrões foram crucificados com ele, um à sua direita e outro à sua esquerda.
39 Ne seeye se egmanlihad dutu, egmanlengey-lengey ka egbaley-baley ki Hisus
39 Os que iam passando blasfemavam contra ele, balançando a cabeça e dizendo:
40 ne egkahi, “Ew, sikeykew bes iya ka egguhus te timplu wey igbalew-balew red igpes-ek seled te tatelu re ne aldew! Ke sikeykew ka Anak te Manama, luwasa nu ka pegkeetew nu wey pamaneug ka due te krus.”
40 — Ei, você que destrói o santuário e em três dias o reedifica! Salve a si mesmo, se você é o Filho de Deus, e desça da cruz!
41 Iling ded degma ka me pangulu te talagpanubad, me talagpanulu te Balaud te Manama, wey me igbuyag te me Hudiyu ne migdali-di kandin ne miggenendue,
41 De igual modo, os principais sacerdotes com os escribas e anciãos, zombando, diziam:
42 “Inluwas din ka duma, piru kene sikandin egpakaluwas te pegkeetew rin! Sikandin kun ma ka Hari te Israil! Ke egpakapamaneug sikandin kuntee te krus, egpalintutuu kid e wey egsalig kandin.
42 — Salvou os outros, a si mesmo não pode salvar. É rei de Israel! Que ele desça da cruz, e então creremos nele.
43 Migsalig kun sikandin te Manama, ne iyan e balahad ka Manama ne egpangabang kandin ke igkeupii rin, su migkahi sikandin, ‘Anak a te Manama.’ ”
43 Confiou em Deus; pois que Deus venha livrá-lo agora, se, de fato, lhe quer bem; porque ele disse: “Sou Filho de Deus.”
44 Ne migdali-di ded degma ki Hisus ka me duma rin te inlansang te krus.
44 Também os ladrões que haviam sido crucificados com ele o insultavam.
45 Te meudtu e, migmarusilem e ka intiru ne nasud taman te alas tris te maapun.
45 A partir do meio-dia, houve trevas sobre toda a terra até as três horas da tarde.
46 Te alas tris e te maapun, migpanguleyi e si Hisus te meemen ne miggenendue, “Ili, Ili, lima sabaktani?” Ke sikanta pa, “Manama, Manama, mania te in-engkeran a nikeykew?”
46 Por volta de três horas da tarde, Jesus clamou em alta voz, dizendo:
47 Te pegkarineg te duma ne me etew ne nanasindeg dutu, migkahi sikandan, “Impangumew rin si Ilyas!”
47 Alguns dos que estavam ali, ouvindo isto, diziam: — Ele chama por Elias.
48 Ne due-rue ne migpallahuy ka sabeka kandan ne mig-angey te iling te kutsun ne in-eled din te maperes ne binu wey intagkes din diye te geed eyew igpasupsup ki Hisus.
48 E, logo, um deles correu a buscar uma esponja e, tendo-a embebido em vinagre e colocado na ponta de um caniço, deu-lhe de beber.
49 Piru migkahi ka duma, “Duen ke pa da, egpitawen ta ke eggendini iya si Ilyas ka egluwas kandin.”
49 Os outros, porém, diziam: — Espere! Vejamos se Elias vem salvá-lo.
50 Nataman, migpanguleyi e man-e si Hisus te meemen, ne dutu nabigtawan e sikandin.
50 E Jesus, clamando outra vez em alta voz, entregou o espírito.
51 Te seeye de degma ne timpu, nahisi e ka kurtina diye te timplu puun diye te dibabew peendiye te diralem. Ne miglilinug e wey nenaperi e ka me dalama,
51 Eis que o véu do santuário se rasgou em duas partes, de alto a baixo; a terra tremeu e as rochas se partiram;
52 wey nenallukatan ka me lebeng, wey neneuyag e ka nenammatey ne keet-etawan te Manama,
52 os túmulos se abriram, e muitos corpos de santos já falecidos ressuscitaram;
53 ne nanlihawang e sikandan te me lebeng dan. Te neuyag e si Hisus, nangendiyad e sikandan te matulus ne siyudad ne Hirusalim wey migpakita sikandan te masulug ne me etew.
53 e, saindo dos túmulos depois da ressurreição de Jesus, entraram na cidade santa e apareceram a muitos.
54 Ka kepitan te me sundalu wey ka me duma rin ne migtameng ki Hisus, amana ne naaldek te peglilinug e wey te pegkakita ran te me kein-inuwan ne neyitabu te pegpatey ni Hisus wey migkahi sikandan, “Malehet iya ne Anak te Manama ka sika ne etew!”
54 O centurião e os que com ele guardavam Jesus, vendo o terremoto e tudo o que se passava, ficaram possuídos de grande temor e disseram: — Verdadeiramente este era o Filho de Deus.
55 Ne due degma masulug ne me malitan ne namipitew diye te bayew madmariyu. Sikandan ka migsinundul wey migtanggu ki Hisus dengan puun pad te Galiliya.
55 Estavam ali muitas mulheres, observando de longe. Eram as que vinham seguindo Jesus desde a Galileia, para o servir.
56 Ne dutu ensi Mariya Magdalina, si Mariya ne iney ni Santiyagu wey ni Husi, wey ka iney te me anak ni Sibidiyu.
56 Entre elas estavam Maria Madalena, Maria, mãe de Tiago e de José, e a mulher de Zebedeu.
57 Hengkayi te egkasagkup e, due migginguma ne meyaman ne matig-Arimatiya ne egngaranan ki Husi wey hibateen degma sikandin ni Hisus.
57 Ao cair da tarde, veio um homem rico de Arimateia, chamado José, que era também discípulo de Jesus.
58 Miggendiye sikandin te ki Pilatu wey imbuyu din ka lawa ni Hisus. Ne migsuhu si Pilatu ne igpabehey e seini diye te kandin.
58 Este foi até Pilatos e lhe pediu o corpo de Jesus. Então Pilatos mandou que o corpo lhe fosse entregue.
59 Ne in-angey e ni Husi ka lawa ni Hisus wey imbukusan din seini te malinis ne hinabel,
59 E José, levando o corpo, envolveu-o num lençol limpo de linho
60 wey insabal rin e diye te dalama ne iyam pad neimpusi te eglulungag. Ne miglilid e sikandin te dakel ne batu eyew iglekeb te gumawan te insabalan, wey nataman, miggipanew e sikandin.
60 e o depositou no seu túmulo novo, que ele tinha mandado abrir na rocha; e, rolando uma grande pedra para a entrada do túmulo, foi embora.
61 Ne si Mariya Magdalina wey ka sangey rin, diye migpinpinnuu te egkatangkaan te insabalan.
61 Estavam ali, sentadas em frente do túmulo, Maria Madalena e a outra Maria.
62 Te seup ne aldew, Aldew te Peggimeley, miggendiye te ki Pilatu ka me pangulu te me talagpanubad wey ka me Parisiyu
62 No dia seguinte, que é o dia depois da preparação, os principais sacerdotes e os fariseus se reuniram com Pilatos
63 wey migkahi, “Ahalen, nasuman-suman ney ka ingkahi te ware pad migpatey seeye se talaglimbung ne egkeuyag kun sikandin te igkatelu ne aldew.
63 e lhe disseram: — Senhor, nós lembramos que aquele enganador, enquanto vivia, disse: “Depois de três dias ressuscitarei.”
64 Purisu patamengi nu ka insabalan taman te igkatelu ne aldew su eyew kene egtakawen te me hibateen din ka lawa rin wey egkataman, igpangguhud dan e diye te me etew ne neuyag e sikandin. Ne seini se mewuri ne peglilimbung, egkeyimu ne subla pad ne mareet du te an-anayan.”
64 Portanto, mande que o túmulo seja guardado com segurança até o terceiro dia, para que não aconteça que, vindo os discípulos dele, o roubem e depois digam ao povo: “Ressuscitou dos mortos.” E este último engano será pior do que o primeiro.
65 Ne migkahiyan sikandan ni Pilatu, “Kuwa kew te me sundalu wey hendiye kew e. Na, paay-ayari niyu naa patamengi kandan ka insabalan.”
65 Pilatos respondeu: — Uma escolta está à disposição de vocês. Vão e guardem o túmulo como bem entenderem.
66 Purisu nangendiyad sikandan wey inniresenan dan ka insabalan pinaahi te pegtahu dan te palinneu diye te batu ne lekeb. Ne nataman, impatamengan dan e.
66 Indo eles, montaram guarda ao túmulo, selando a pedra e deixando ali a escolta.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 27, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.