Marcos 6
Meupiya ne panugtulen: Bibliya ne Matigsalug (MBTNT) vs NTLH
1 Ne mig-awe e si Hisus te seeye ne inged wey mig-uli diye te lungsud ne intulinan din, wey migduma kandin ka me hibateen din.
1 Jesus voltou com os seus discípulos para a cidade de Nazaré, onde ele tinha morado.
2 Te pegginguma te Aldew te Peggimeley, migpanulu si Hisus diye te simbaan te me Hudiyu. Ne masulug ka nakarineg kandin ne neinu-inu ne migkahi, “Hendei rin buwa natueni seini langun? Hendei rin buwa nakuwa ka katuenan din? Immenu rin buwa te eggimu te me kein-inuwan?
2 No sábado começou a ensinar na sinagoga . Muitos que o estavam escutando ficaram admirados e perguntaram: — De onde é que este homem consegue tudo isso? De onde vem a sabedoria dele? Como é que faz esses milagres?
3 Kene naa ne sikandin ka talagbebaley? Kene naa ne si Mariya ka iney rin, wey kene naa ne ensi Santiyagu, si Husi, si Hudas wey si Simun ka me suled din? Ware naa ne kayi nangugpe ka me atebey rin?” Sikan naa, natameneng e sikandan ki Hisus.
3 Por acaso ele não é o carpinteiro, filho de Maria? Não é irmão de Tiago, José, Judas e Simão? As suas irmãs não moram aqui? Por isso ficaram desiludidos com ele.
4 Ne migkahiyan sikandan ni Hisus, “Egtahuren ka sabeka ne prupita te minsan hendei gawas te inged ne intulinan din, te me karumaan din wey te pamilya rin.”
4 Mas Jesus disse:
5 Purisu ware nekeyimu si Hisus te me kein-inuwan te seeye ne inged, gawas te pila-pila re ne me etew ne egmanderalu ne intel-eban din te belad din ne neneulian.
5 Ele não pôde fazer milagres em Nazaré, a não ser curar alguns doentes, pondo as mãos sobre eles.
6 Ne neinu-inu si Hisus te ware migpalintutuu kandin ka me etew.
6 E ficou admirado com a falta de fé que havia ali. Jesus ensinava nos povoados que havia perto dali.
7 Nataman, impeparani rin ka sapulu wey daruwa (12) ne me hibateen din wey impeyipanew rin sikandan te tigdaruwa wey impamehayan din te katenged te pegpangalew te me busew.
7 Ele chamou os doze discípulos e os enviou dois a dois, dando-lhes autoridade para expulsar espíritos maus.
8 Ne impanagtahaan din sikandan ne kene egpeuyanen te minsan nekey gawas te tuked. Kene sikandan egpeuyanen te keenen, kabil, wey te seleppi.
8 Deu ordem para não levarem nada na viagem, somente uma bengala para se apoiar. Não deviam levar comida, nem sacola, nem dinheiro.
9 Egpasesandalen sikandan piru kene egpeuyanen te eg-ilisan.
9 Deviam calçar sandálias e não levar nem uma túnica a mais.
10 Migkahiyan pad man-e sikandan ni Hisus, “Emun ke due baley ne egpamaneyikan niyu, diye kew re iya ugpe taman te eg-awe kew e te sika ne inged.
10 Disse ainda:
11 Ke due inged ne kene egdawat kaniyu wey kene egpammineg kaniyu, pelpela niyu ka alinepung diye te paa niyu ke eg-awe kew e isip palinneu ne ware sikandan ikahale te Manama.”
11 Mas, se em algum lugar as pessoas não quiserem recebê-los, nem ouvi-los, vão embora. E na saída sacudam o pó das suas sandálias, como sinal de protesto contra aquela gente.
12 Sikan naa, nangipanew e sikandan wey migwali te keilangan ne eg-inniyug ka me etew te me sale dan.
12 Então os discípulos foram e anunciaram que todos deviam se arrepender dos seus pecados.
13 Masulug ka impangalew ran ne me busew wey masulug ka egmanderalu ne nangitisan dan te lana ne neneulian.
13 Eles expulsavam muitos demônios e curavam muitos doentes, pondo azeite na cabeça deles.
14 Tenged su migmabantug e si Hisus, narineg e ni Hari Hirudis ka guhuren meyitenged kandin. Due duma ne egkahi, “Neuyag ded si Huwan ne Talagbewutismu, sikan naa ka due geem din te peggimu te me kein-inuwan.”
14 O rei Herodes ouviu falar de tudo isso porque a fama de Jesus se havia espalhado por toda parte. Alguns diziam: — Esse homem é João Batista, que foi ressuscitado! Por isso esse homem tem poder para fazer milagres.
15 Piru egkahi ka duma, “Sikandin si Ilyas.”
15 Outros diziam que ele era Elias. Mas alguns afirmavam: — Ele é
16 Te pegkarineg dutu ni Hirudis, migkahi e sikandin, “Neuyag bes si Huwan, ka etew ne impatempuhan ku te ulu.”
16 Quando Herodes ouviu isso, disse: — Ele é João Batista! Eu mandei cortar a cabeça dele, e agora ele foi ressuscitado!
17 — ausente —
17 Pois tinha sido Herodes mesmo quem havia mandado prender João, amarrar as suas mãos e jogá-lo na cadeia. Ele havia feito isso por causa de Herodias, com quem havia casado, embora ela fosse esposa do seu irmão Filipe.
18 — ausente —
18 Por isso João tinha dito muitas vezes a Herodes: “Pela nossa Lei você é proibido de casar com a esposa do seu irmão!”
19 Ne puun dutu, nabelu si Hirudiyas ki Huwan wey igkeupii rin ne eggimatayan sikandin piru kene din egkeyimu,
19 Herodias estava furiosa com João e queria matá-lo. Mas não podia
20 su naaldek si Hirudis ki Huwan. Su nakanengneng sikandin ne matareng wey matulus ne etew si Huwan, purisu ware din tuhuti ne eggimatayan sikandin. Amana sikandin nalibeg te guhuren ni Huwan, piru egkeupian sikandin ne egpammineg.
20 porque Herodes tinha medo dele, pois sabia que ele era um homem bom e dedicado a Deus. Por isso Herodes protegia João. E, quando o ouvia falar, ficava sem saber o que fazer, mas mesmo assim gostava de escutá-lo.
21 Piru migginguma red ka timpu ne egtetaharan ni Hirudiyas. Ne seeye ne aldew ka neetawan ni Hirudis. Migsahakeen si Hirudis wey impanginggat din ka me upisyal din, ka me kepitan te me sundalu, wey ka me pangulu diye te Galiliya.
21 Porém no dia do aniversário de Herodes apareceu a ocasião que Herodias estava esperando. Nesse dia Herodes deu um banquete para as pessoas importantes do seu governo: altos funcionários, chefes militares e autoridades da Galileia.
22 Ne migseled wey migsayew ka anak ni Hirudiyas ne beyi, wey nahale si Hirudis wey ka me mahaliyug din. Ne migkahiyan ni Hirudis ka beyi, “Buyu ka te minsan nekey ne igkeupii nu, su igbehey ku keykew.”
22 Durante o banquete a filha de Herodias entrou no salão e dançou. Herodes e os seus convidados gostaram muito da dança. Então o rei disse à moça: — Peça o que quiser, e eu lhe darei.
23 Ne migpahunlibet sikandin te beyi ne migkahi, “Minsan nekey ne egbuyuen nu, igbehey ku keykew minsan pad ka tenge te karatuan ku.”
23 E jurou: — Prometo que darei o que você pedir, mesmo que seja a metade do meu reino!
24 Miglihawang ka beyi wey mig-inse te iney rin, “Ine, nekey buwa ka egbuyuen ku?”
24 Ela foi perguntar à sua mãe o que devia pedir. E a mãe respondeu: — Peça a cabeça de João Batista.
25 Ne migdagdahew miglibed ka beyi diye te Hari wey migkahi, “Egkeupian a ne igbehey nu keddi kuntee ka ulu ni Huwan ne Talagbewutismu ne diye igtahu te maluag ne pinggan.”
25 No mesmo instante a moça voltou depressa aonde estava o rei e pediu: — Quero a cabeça de João Batista num prato, agora mesmo!
26 Ne amana nalaggew ka Hari dutu. Piru tenged te nakapahunlibet sikandin wey narineg seeye te me mahaliyug din, kene din igkeupii ne kene egkatuman ka inlalag din diye te beyi.
26 Herodes ficou muito triste, mas, por causa do juramento que havia feito na frente dos convidados, não pôde deixar de atender o pedido da moça.
27 Due-rue ne migsuhu ka Hari te sundalu ne talaggilang ne igpeuyan ka ulu ni Huwan. Ne miggendiyad e ka insuhu wey intamperan din e te ulu si Huwan diye te prisuwan.
27 Mandou imediatamente um soldado da guarda trazer a cabeça de João. O soldado foi à cadeia, cortou a cabeça de João,
28 Diye din itahu te maluag ne pinggan ka ulu ni Huwan wey imbehey rin diye te beyi, wey imbehey e degma te beyi diye te iney rin.
28 pôs num prato e deu à moça. E ela a entregou à sua mãe.
29 Te pegkarineg dutu te me hibateen ni Huwan, nangendiyad e sikandan wey in-angey ran e ka lawa rin wey inlelebeng dan e.
29 Quando os discípulos de João souberam disso, vieram, levaram o corpo dele e o sepultaram.
30 Nataman, nanlibed e diye te ki Hisus ka me hibateen din wey impangguhuran dan sikandin te langun ne neyimu ran wey te impanulu dan.
30 Os apóstolos voltaram e contaram a Jesus tudo o que tinham feito e ensinado.
31 Ne puun su egmekegsubal-subal re ka masulug ne etew, kenad e egpakakeen ensi Hisus. Sikan naa, migkahiyan din e ka me hibateen din, “Kuwa kid e su eggendiye ki te inged ne ware etew eyew egpekeyimeley kew te minsan dagdahew re.”
31 Havia ali tanta gente, chegando e saindo, que Jesus e os apóstolos não tinham tempo nem para comer. Então ele lhes disse:
32 Ne nanguntud e sikandan te balangey wey nangendiyad e te inged ne ware etew ne sikandan de.
32 Então foram sozinhos de barco para um lugar deserto.
33 Piru masulug ka me etew ne nekeila kandan te pegligkat dan. Purisu namallahuy ka me etew ne migpuun te nalein-lein ne me lungsud peendiye te eggendiyaan enni Hisus, wey nekewun-a pad sikandan nekeuma kandan.
33 Porém muitas pessoas os viram sair e os reconheceram. De todos os povoados, muitos correram pela margem e chegaram lá antes deles.
34 Te peglegsad ni Hisus te balangey, nakita rin ka susuluhi ne etew, wey neyid-u sikandin kandan tenged su nekeiling e sikandan te me karniru ne ware talagtameng. Purisu imbunsuran e sikandan panulua ni Hisus wey masulug ka impanulu din kandan.
34 Quando Jesus desceu do barco, viu a multidão e teve pena daquela gente porque pareciam ovelhas sem pastor. E começou a ensinar muitas coisas.
35 Ne hengkayi te maapun e, migparani diye te ki Hisus ka me hibateen din wey migkahi, “Maapun e seini wey kayi ki pe ma te mammara ne inged ne kene egkeugpaan.
35 De tardinha, os discípulos chegaram perto de Jesus e disseram: — Já é tarde, e este lugar é deserto.
36 Peendiyaa nu sikandan te marani ne me kamet wey me bariyu eyew egpakabeli te egkakeen dan.”
36 Mande esta gente embora, a fim de que vão aos sítios e povoados de perto daqui e comprem alguma coisa para comer.
37 Piru migkahiyan din sikandan, “Sikaniyu ka egbehey kandan te egkeenen.”
37 Mas Jesus respondeu: Os discípulos disseram: — Para comprarmos pão para toda esta gente, nós precisaríamos de duzentas moedas de prata .
38 Ne mig-inse sikandin kandan, “Pilaa ne timman te paan ka due te kaniyu? Na, tengtengi niyu.”
38 Jesus perguntou: Os discípulos foram ver e disseram: — Temos cinco pães e dois peixes.
39 Nataman, impapunduk-punduk e papinnuuwa ni Hisus sikandan langun diye te me hilamunen.
39 Então Jesus mandou o povo sentar-se em grupos na grama verde.
40 Purisu naminnuu e sikandan ne migpunduk-punduk te tigmahatus (100) wey te tiglalimma ne pulu (50).
40 Todos se sentaram em grupos de cem e de cinquenta.
41 Ne ingkuwa ni Hisus ka lalimma ne malisen ne paan wey ka daruwa ne ngalap te weyig, ne migleng-ag sikandin diye te langit wey migpasalamat te Manama. Nataman, impanepik-tepik din e ka paan wey impamehey rin e diye te me hibateen din eyew igpepamehey diye te me etew. Ne impanalad din ded degma ka me ngalap diye te etew.
41 Aí Jesus pegou os cinco pães e os dois peixes, olhou para o céu e deu graças a Deus. Depois partiu os pães e os entregou aos discípulos para que eles distribuíssem ao povo. E também dividiu os dois peixes com todos.
42 Ne nangeen sikandan langun wey nenabulung-bulung,
42 Todos comeram e ficaram satisfeitos.
43 wey nakalimud pad sikandan te sapulu wey daruwa (12) ne liyang ne napenu te same te paan wey te ngalap te weyig.
43 E os discípulos ainda recolheram doze cestos cheios de pedaços de pão e de peixe.
44 Migginguma te lalimma ne libu (5,000) ka kasuluhan te me lukes de ne nangeen te paan.
44 Foram cinco mil os homens que comeram os pães.
45 Ne due-rue ne impeuntud ni Hisus ka me hibateen din te balangey wey impewun-a rin e diye te inged ne Bitsayda ne diye te deyipag te lanew taheed te impeuli din e ka me etew.
45 Logo depois, Jesus ordenou aos discípulos que subissem no barco e fossem na frente para o povoado de Betsaida, no lado leste do lago, enquanto ele mandava o povo embora.
46 Te nakapanaha-tahe e si Hisus te me etew, migtakereg e sikandin diye te bubungan eyew eg-ampu.
46 Depois de se despedir dos discípulos, Jesus subiu um monte a fim de orar ali.
47 Te marusilem e, diye de due si Hisus ka migsabsabeka. Ne nekeelat-elat e mule te lanew ka balangey.
47 Quando chegou a noite, o barco estava no meio do lago, e Jesus estava em terra, sozinho.
48 Nakita rin ne neyirapan ka me hibateen din ne egpamegsey, su egkasinug-ung dan ka kalamag. Hengkayi te mahaan e egpamalat-palat, innendiyaan e sikandan ni Hisus ne miggipanew diye te kulit te weyig. Egliharan din de perem sikandan,
48 Ele viu que os discípulos estavam remando com dificuldade porque o vento soprava contra eles. Já de madrugada, entre as três e as seis horas, Jesus foi até lá, andando em cima da água, e ia passar adiante deles.
49 piru te pegkakita ran kandin ne miggipanew diye te weyig, nakasuman-suman sikandan ne saping seeye wey migmanguleyi e sikandan.
49 Quando viram Jesus andando em cima da água, os discípulos pensaram que ele era um fantasma e começaram a gritar.
50 Naalatan sikandan langun te pegkakita ran kandin.
50 Todos ficaram apavorados com o que viram. Mas logo Jesus falou com eles, dizendo:
51 Nataman, mig-untud e si Hisus te balangey duma kandan wey mig-engked e ka kalamag. Ne dutu, amana sikandan neneinu-inu.
51 Aí subiu no barco com eles, e o vento se acalmou. Os discípulos estavam completamente apavorados.
52 Su ware sikandan nakasabut te kaluwasan te innimu rin ne kein-inuwan ne migmasalig ka paan tenged su makehal ka me ulu ran.
52 É que a mente deles estava fechada, e eles não tinham entendido o milagre dos pães.
53 Te nakalapas e sikandan, diye sikandan nakatuhun te inged ne egngaranan te Ginisarit, ne inniket dan e ka balangey ran diye te ilis te lanew.
53 Jesus e os discípulos atravessaram o lago e chegaram à região de Genesaré, onde amarraram o barco na praia.
54 Te peglegsad dan e te balangey, due-rue ne neilaan si Hisus te me etew.
54 Quando desceram do barco, o povo logo reconheceu Jesus.
55 Namallahuy ka me etew ne nangendiye te me bariyu ne marani dutu wey nanguyan te egmanderalu ne impeyibat te me hibatanan dan diye te inged ne narinehan dan ne diye si Hisus.
55 Então, eles saíram correndo por toda aquela região, começaram a trazer os doentes em camas e os levavam para o lugar onde sabiam que Jesus estava.
56 Minsan hendei eggendiye si Hisus, diye te me bariyu, wey ke diye te me siyudad, wey ke diye te me sityu, egpanguyanen iya te me etew ka egmanderalu wey diye igmeyibat te me palingkiyan. Ne migpeyid-u-hid-u sikandan ki Hisus ne egpasamsamen sikandan minsan te sidsid de te kumbale din. Ne ka langun ne nakasamsam dutu, neulian iya.
56 Em todos os lugares aonde ele ia, isto é, nos povoados, nas cidades e nas fazendas, punham os doentes nas praças e pediam a Jesus que os deixasse pelo menos tocar na barra da sua roupa. E todos os que tocavam nela ficavam curados.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 6, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.