Marcos 6

Meupiya ne panugtulen: Bibliya ne Matigsalug (MBTNT) vs NAA

Sair da comparação
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 Ne mig-awe e si Hisus te seeye ne inged wey mig-uli diye te lungsud ne intulinan din, wey migduma kandin ka me hibateen din.
1 Tendo saído dali, Jesus foi para a sua terra, e os seus discípulos o acompanharam.
2 Te pegginguma te Aldew te Peggimeley, migpanulu si Hisus diye te simbaan te me Hudiyu. Ne masulug ka nakarineg kandin ne neinu-inu ne migkahi, “Hendei rin buwa natueni seini langun? Hendei rin buwa nakuwa ka katuenan din? Immenu rin buwa te eggimu te me kein-inuwan?
2 Chegando o sábado, começou a ensinar na sinagoga, e muitos, ouvindo-o, se maravilhavam, dizendo: — De onde lhe vem tudo isso? Que sabedoria é esta que lhe foi dada? E como se fazem tais maravilhas por suas mãos?
3 Kene naa ne sikandin ka talagbebaley? Kene naa ne si Mariya ka iney rin, wey kene naa ne ensi Santiyagu, si Husi, si Hudas wey si Simun ka me suled din? Ware naa ne kayi nangugpe ka me atebey rin?” Sikan naa, natameneng e sikandan ki Hisus.
3 Não é este o carpinteiro, o filho de Maria e irmão de Tiago, José, Judas e Simão? As suas irmãs não vivem aqui entre nós? E escandalizavam-se por causa dele.
4 Ne migkahiyan sikandan ni Hisus, “Egtahuren ka sabeka ne prupita te minsan hendei gawas te inged ne intulinan din, te me karumaan din wey te pamilya rin.”
4 Jesus, porém, lhes disse:
5 Purisu ware nekeyimu si Hisus te me kein-inuwan te seeye ne inged, gawas te pila-pila re ne me etew ne egmanderalu ne intel-eban din te belad din ne neneulian.
5 Não pôde fazer ali nenhum milagre, a não ser curar uns poucos doentes, impondo-lhes as mãos.
6 Ne neinu-inu si Hisus te ware migpalintutuu kandin ka me etew.
6 E admirava-se da incredulidade deles. Jesus percorria as aldeias vizinhas, ensinando.
7 Nataman, impeparani rin ka sapulu wey daruwa (12) ne me hibateen din wey impeyipanew rin sikandan te tigdaruwa wey impamehayan din te katenged te pegpangalew te me busew.
7 Chamou os doze e passou a enviá-los de dois em dois, dando-lhes autoridade sobre os espíritos imundos.
8 Ne impanagtahaan din sikandan ne kene egpeuyanen te minsan nekey gawas te tuked. Kene sikandan egpeuyanen te keenen, kabil, wey te seleppi.
8 Ordenou-lhes que não levassem nada para o caminho, exceto um bordão; nem pão, nem sacola, nem dinheiro;
9 Egpasesandalen sikandan piru kene egpeuyanen te eg-ilisan.
9 e que fossem calçados de sandálias e não usassem duas túnicas.
10 Migkahiyan pad man-e sikandan ni Hisus, “Emun ke due baley ne egpamaneyikan niyu, diye kew re iya ugpe taman te eg-awe kew e te sika ne inged.
10 E recomendou-lhes:
11 Ke due inged ne kene egdawat kaniyu wey kene egpammineg kaniyu, pelpela niyu ka alinepung diye te paa niyu ke eg-awe kew e isip palinneu ne ware sikandan ikahale te Manama.”
11 Se em algum lugar não quiserem recebê-los nem ouvi-los, ao saírem dali sacudam o pó dos pés, em testemunho contra eles.
12 Sikan naa, nangipanew e sikandan wey migwali te keilangan ne eg-inniyug ka me etew te me sale dan.
12 Então, saindo eles, pregavam ao povo que se arrependesse.
13 Masulug ka impangalew ran ne me busew wey masulug ka egmanderalu ne nangitisan dan te lana ne neneulian.
13 Expulsavam muitos demônios e curavam numerosos enfermos, ungindo-os com óleo.
14 Tenged su migmabantug e si Hisus, narineg e ni Hari Hirudis ka guhuren meyitenged kandin. Due duma ne egkahi, “Neuyag ded si Huwan ne Talagbewutismu, sikan naa ka due geem din te peggimu te me kein-inuwan.”
14 Isto chegou aos ouvidos do rei Herodes, porque o nome de Jesus havia se tornado conhecido. E alguns diziam: “João Batista ressuscitou dentre os mortos e, por isso, forças miraculosas operam nele.”
15 Piru egkahi ka duma, “Sikandin si Ilyas.”
15 Outros diziam: “É Elias.” Ainda outros diziam: “É profeta como um dos antigos profetas.”
16 Te pegkarineg dutu ni Hirudis, migkahi e sikandin, “Neuyag bes si Huwan, ka etew ne impatempuhan ku te ulu.”
16 Herodes, porém, ouvindo isto, disse: — É João, a quem eu mandei decapitar, que ressuscitou.
17 — ausente —
17 Porque o próprio Herodes havia mandado prender João e amarrá-lo na prisão, por causa de Herodias, mulher do seu irmão Filipe, com a qual Herodes havia casado.
18 — ausente —
18 Pois João lhe dizia: “Você não tem o direito de viver com a mulher do seu irmão.”
19 Ne puun dutu, nabelu si Hirudiyas ki Huwan wey igkeupii rin ne eggimatayan sikandin piru kene din egkeyimu,
19 Herodias odiava João Batista e queria matá-lo, mas não conseguia fazer isso.
20 su naaldek si Hirudis ki Huwan. Su nakanengneng sikandin ne matareng wey matulus ne etew si Huwan, purisu ware din tuhuti ne eggimatayan sikandin. Amana sikandin nalibeg te guhuren ni Huwan, piru egkeupian sikandin ne egpammineg.
20 Porque Herodes temia João, sabendo que era homem justo e santo, e o mantinha em segurança. E, quando o ouvia, ficava perplexo, embora gostasse de escutá-lo.
21 Piru migginguma red ka timpu ne egtetaharan ni Hirudiyas. Ne seeye ne aldew ka neetawan ni Hirudis. Migsahakeen si Hirudis wey impanginggat din ka me upisyal din, ka me kepitan te me sundalu, wey ka me pangulu diye te Galiliya.
21 Chegando uma ocasião favorável, em que Herodes, no dia do seu aniversário, deu um banquete às autoridades, aos oficiais militares e às pessoas importantes da Galileia,
22 Ne migseled wey migsayew ka anak ni Hirudiyas ne beyi, wey nahale si Hirudis wey ka me mahaliyug din. Ne migkahiyan ni Hirudis ka beyi, “Buyu ka te minsan nekey ne igkeupii nu, su igbehey ku keykew.”
22 a filha de Herodias entrou no salão e, dançando, agradou a Herodes e aos seus convidados. Então o rei disse à jovem: — Peça o que quiser, e eu lhe darei.
23 Ne migpahunlibet sikandin te beyi ne migkahi, “Minsan nekey ne egbuyuen nu, igbehey ku keykew minsan pad ka tenge te karatuan ku.”
23 E fez este juramento: — O que você me pedir eu lhe darei, mesmo que seja a metade do meu reino.
24 Miglihawang ka beyi wey mig-inse te iney rin, “Ine, nekey buwa ka egbuyuen ku?”
24 Ela saiu e foi perguntar à mãe: — O que pedirei? A mãe respondeu: — A cabeça de João Batista.
25 Ne migdagdahew miglibed ka beyi diye te Hari wey migkahi, “Egkeupian a ne igbehey nu keddi kuntee ka ulu ni Huwan ne Talagbewutismu ne diye igtahu te maluag ne pinggan.”
25 No mesmo instante, voltando apressadamente para junto do rei, disse: — Quero que, sem demora, o senhor me dê num prato a cabeça de João Batista.
26 Ne amana nalaggew ka Hari dutu. Piru tenged te nakapahunlibet sikandin wey narineg seeye te me mahaliyug din, kene din igkeupii ne kene egkatuman ka inlalag din diye te beyi.
26 O rei ficou muito triste, mas, por causa do juramento e dos que estavam com ele à mesa, não quis negar o pedido da jovem.
27 Due-rue ne migsuhu ka Hari te sundalu ne talaggilang ne igpeuyan ka ulu ni Huwan. Ne miggendiyad e ka insuhu wey intamperan din e te ulu si Huwan diye te prisuwan.
27 E, enviando logo o executor, mandou que lhe trouxessem a cabeça de João. Ele foi e o decapitou na prisão,
28 Diye din itahu te maluag ne pinggan ka ulu ni Huwan wey imbehey rin diye te beyi, wey imbehey e degma te beyi diye te iney rin.
28 e, trazendo a cabeça num prato, a entregou à jovem, e esta, por sua vez, a entregou à sua mãe.
29 Te pegkarineg dutu te me hibateen ni Huwan, nangendiyad e sikandan wey in-angey ran e ka lawa rin wey inlelebeng dan e.
29 Os discípulos de João, logo que souberam disto, vieram, levaram o corpo dele e o colocaram num túmulo.
30 Nataman, nanlibed e diye te ki Hisus ka me hibateen din wey impangguhuran dan sikandin te langun ne neyimu ran wey te impanulu dan.
30 Os apóstolos voltaram à presença de Jesus e lhe relataram tudo o que tinham feito e ensinado.
31 Ne puun su egmekegsubal-subal re ka masulug ne etew, kenad e egpakakeen ensi Hisus. Sikan naa, migkahiyan din e ka me hibateen din, “Kuwa kid e su eggendiye ki te inged ne ware etew eyew egpekeyimeley kew te minsan dagdahew re.”
31 E ele lhes disse: Isto porque eles não tinham tempo nem para comer, visto serem muitos os que iam e vinham.
32 Ne nanguntud e sikandan te balangey wey nangendiyad e te inged ne ware etew ne sikandan de.
32 Então foram de barco para um lugar deserto, à parte.
33 Piru masulug ka me etew ne nekeila kandan te pegligkat dan. Purisu namallahuy ka me etew ne migpuun te nalein-lein ne me lungsud peendiye te eggendiyaan enni Hisus, wey nekewun-a pad sikandan nekeuma kandan.
33 Muitos, porém, os viram sair e, reconhecendo-os, correram para lá, a pé, de todas as cidades, e chegaram antes deles.
34 Te peglegsad ni Hisus te balangey, nakita rin ka susuluhi ne etew, wey neyid-u sikandin kandan tenged su nekeiling e sikandan te me karniru ne ware talagtameng. Purisu imbunsuran e sikandan panulua ni Hisus wey masulug ka impanulu din kandan.
34 Ao desembarcar, Jesus viu uma grande multidão e compadeceu-se dela, porque eram como ovelhas que não têm pastor. E começou a ensinar-lhes muitas coisas.
35 Ne hengkayi te maapun e, migparani diye te ki Hisus ka me hibateen din wey migkahi, “Maapun e seini wey kayi ki pe ma te mammara ne inged ne kene egkeugpaan.
35 Como já era bastante tarde, os discípulos se aproximaram de Jesus e disseram: — Este lugar é deserto, e já é bastante tarde.
36 Peendiyaa nu sikandan te marani ne me kamet wey me bariyu eyew egpakabeli te egkakeen dan.”
36 Mande essas pessoas embora, para que, indo pelos campos ao redor e pelas aldeias, comprem para si o que comer.
37 Piru migkahiyan din sikandan, “Sikaniyu ka egbehey kandan te egkeenen.”
37 Jesus, porém, lhes disse: Mas eles disseram: — Iremos comprar duzentos denários de pão para lhes dar de comer?
38 Ne mig-inse sikandin kandan, “Pilaa ne timman te paan ka due te kaniyu? Na, tengtengi niyu.”
38 E Jesus lhes disse: Eles foram se informar e responderam: — Cinco pães e dois peixes.
39 Nataman, impapunduk-punduk e papinnuuwa ni Hisus sikandan langun diye te me hilamunen.
39 Então Jesus lhes ordenou que todos se assentassem, em grupos, sobre a relva verde.
40 Purisu naminnuu e sikandan ne migpunduk-punduk te tigmahatus (100) wey te tiglalimma ne pulu (50).
40 E eles o fizeram, repartindo-se em grupos de cem e de cinquenta.
41 Ne ingkuwa ni Hisus ka lalimma ne malisen ne paan wey ka daruwa ne ngalap te weyig, ne migleng-ag sikandin diye te langit wey migpasalamat te Manama. Nataman, impanepik-tepik din e ka paan wey impamehey rin e diye te me hibateen din eyew igpepamehey diye te me etew. Ne impanalad din ded degma ka me ngalap diye te etew.
41 Jesus, pegando os cinco pães e os dois peixes, erguendo os olhos para o céu, os abençoou. Depois partiu os pães e os deu aos seus discípulos para que os distribuíssem. E também repartiu os dois peixes entre todos.
42 Ne nangeen sikandan langun wey nenabulung-bulung,
42 Todos comeram e se fartaram,
43 wey nakalimud pad sikandan te sapulu wey daruwa (12) ne liyang ne napenu te same te paan wey te ngalap te weyig.
43 e ainda recolheram doze cestos cheios de pedaços de pão e de peixe.
44 Migginguma te lalimma ne libu (5,000) ka kasuluhan te me lukes de ne nangeen te paan.
44 Os que comeram os pães eram cinco mil homens.
45 Ne due-rue ne impeuntud ni Hisus ka me hibateen din te balangey wey impewun-a rin e diye te inged ne Bitsayda ne diye te deyipag te lanew taheed te impeuli din e ka me etew.
45 Logo a seguir, Jesus fez com que os seus discípulos entrassem no barco e fossem adiante dele para o outro lado, para Betsaida, enquanto ele despedia a multidão.
46 Te nakapanaha-tahe e si Hisus te me etew, migtakereg e sikandin diye te bubungan eyew eg-ampu.
46 E, tendo-os despedido, ele subiu ao monte para orar.
47 Te marusilem e, diye de due si Hisus ka migsabsabeka. Ne nekeelat-elat e mule te lanew ka balangey.
47 Ao cair da tarde, o barco estava no meio do mar, e Jesus estava sozinho em terra.
48 Nakita rin ne neyirapan ka me hibateen din ne egpamegsey, su egkasinug-ung dan ka kalamag. Hengkayi te mahaan e egpamalat-palat, innendiyaan e sikandan ni Hisus ne miggipanew diye te kulit te weyig. Egliharan din de perem sikandan,
48 De madrugada, vendo que os discípulos remavam com dificuldade, porque o vento lhes era contrário, Jesus foi até onde eles estavam, andando sobre o mar; e queria passar adiante deles.
49 piru te pegkakita ran kandin ne miggipanew diye te weyig, nakasuman-suman sikandan ne saping seeye wey migmanguleyi e sikandan.
49 Eles, porém, vendo-o andar sobre o mar, pensaram tratar-se de um fantasma e gritaram.
50 Naalatan sikandan langun te pegkakita ran kandin.
50 Pois todos viram Jesus e ficaram apavorados. Mas Jesus imediatamente falou com eles e disse:
51 Nataman, mig-untud e si Hisus te balangey duma kandan wey mig-engked e ka kalamag. Ne dutu, amana sikandan neneinu-inu.
51 Então subiu no barco para estar com eles, e o vento cessou. Ficaram totalmente perplexos,
52 Su ware sikandan nakasabut te kaluwasan te innimu rin ne kein-inuwan ne migmasalig ka paan tenged su makehal ka me ulu ran.
52 porque não haviam compreendido o milagre dos pães, pois o coração deles estava endurecido.
53 Te nakalapas e sikandan, diye sikandan nakatuhun te inged ne egngaranan te Ginisarit, ne inniket dan e ka balangey ran diye te ilis te lanew.
53 Estando já no outro lado, chegaram à terra de Genesaré, onde atracaram.
54 Te peglegsad dan e te balangey, due-rue ne neilaan si Hisus te me etew.
54 Saindo eles do barco, o povo logo reconheceu Jesus.
55 Namallahuy ka me etew ne nangendiye te me bariyu ne marani dutu wey nanguyan te egmanderalu ne impeyibat te me hibatanan dan diye te inged ne narinehan dan ne diye si Hisus.
55 E eles, percorrendo toda aquela região, começaram a trazer em leitos os enfermos e os levavam para onde ouviam que ele estava.
56 Minsan hendei eggendiye si Hisus, diye te me bariyu, wey ke diye te me siyudad, wey ke diye te me sityu, egpanguyanen iya te me etew ka egmanderalu wey diye igmeyibat te me palingkiyan. Ne migpeyid-u-hid-u sikandan ki Hisus ne egpasamsamen sikandan minsan te sidsid de te kumbale din. Ne ka langun ne nakasamsam dutu, neulian iya.
56 Onde quer que ele entrasse, nas aldeias, cidades ou campos, punham os enfermos nas praças, pedindo-lhe que os deixasse tocar ao menos na borda da sua roupa. E todos os que tocavam nela ficavam curados.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 6, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.