Lucas 15

Meupiya ne panugtulen: Bibliya ne Matigsalug (MBTNT) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Due sabeka ne timpu ne masulug ka me talagsukut te buhis wey me makasesale ne miggendiye te ki Hisus eyew te pegpammineg kandin.
1 Certa ocasião, muitos cobradores de impostos e outras pessoas de má fama chegaram perto de Jesus para o ouvir.
2 Migbahulbul ka me Parisiyu wey ka me talagpanulu te Balaud te Manama. Migkahi sikandan, “Ka seini ne etew mig-al-alumama te me makasesale wey miglagpu kandan te egkeen!”
2 Os fariseus e os mestres da Lei criticavam Jesus, dizendo: — Este homem se mistura com gente de má fama e toma refeições com eles.
3 Puun due, impangguhuran din sikandan te seini ne panunggilingan:
3 Então Jesus contou esta parábola :
4 “Panunggiling ke due sabeka kaniyu ne due mahatus (100) ne karniru ne natarinan te sabeka, nekey-a ka eggimuwen din? Eg-engkeran din iya ka siyam ne pulu wey siyam (99) diye te egpanabtaban, wey egpammitawen din ka natarin ne karniru taman te egkakita rin.
4 — Se algum de vocês tem cem ovelhas e perde uma, por acaso não vai procurá-la? Assim, deixa no campo as outras noventa e nove e vai procurar a ovelha perdida até achá-la.
5 Ke egkakita rin e seini, egkahale iya sikandin wey egtiangen din e
5 Quando a encontra, fica muito contente e volta com ela nos ombros.
6 te eg-uli. Pegginguma rin diye te baley, egpanginggaten din e ka me alukuy rin wey ka me sumbaley rin te egkahi, ‘Eggale-gale ki su nakita kud e ka natarin ne ayam ku.’
6 Chegando à sua casa, chama os amigos e vizinhos e diz: “Alegrem-se comigo porque achei a minha ovelha perdida.”
7 Iling naan ded degma due, egnangenan ku sikaniyu te subla pad ka kahalaan diye te langit tenged te sabeka ne makasesale ne eg-inniyug te sale din, du te siyam ne pulu wey siyam (99) ne me matareng ne kene egkeilangan ne eg-inniyug te sale.
7 — Pois eu lhes digo que assim também vai haver mais alegria no céu por um pecador que se arrepende dos seus pecados do que por noventa e nove pessoas boas que não precisam se arrepender.
8 “Panunggiling ke due malitan ne due sapulu din ne pelata ne mahal wey natarinan te sabeka, nekey naa ka eggimuwen din? Egpareket iya sikandin te sulu wey egpanlimas te baley rin, ne egpaay-ayaran din seeye te egpammitew taman te egkakita rin.
8 Jesus continuou:
9 Ne emun ke egkakita rin e seini, eg-umawen din ka me alukuy rin wey me sumbaley rin te egkahi, ‘Eggale-gale ki su nakita kud e ka natarin ne seleppi ku!’
9 E, quando a encontra, convida as amigas e vizinhas e diz: “Alegrem-se comigo porque achei a minha moeda perdida.”
10 Iling naan ded degma due, egnangenan ku sikaniyu te igkahale te me panalihan te Manama ka sabeka ne makasesale ne eg-inniyug te sale din.”
10 — Pois eu digo a vocês que assim também os anjos de Deus se alegrarão por causa de um pecador que se arrepende dos seus pecados.
11 Ne migpabulus si Hisus migkahi, “Due sabeka ne etew ne due anak ne daruwa ne neelin ne lukes.
11 E Jesus disse ainda:
12 Sabeka ne aldew, migkahi ka hari diye te amey, ‘Ame, behayi ad e te keddiey ne baad te karatuan ta.’ Ne imbaad e te amey ka karatuan din diye te daruwa ne anak din.
12 Certo dia o mais moço disse ao pai: “Pai, quero que o senhor me dê agora a minha parte da herança.”
13 Peglihad te pila ne aldew, imbelegye te hari ka kandin ne baad wey miggipanew sikandin diye te mariyu ne inged. Ne diye din us-usala ka seleppi din te ware karuan ne me himu.
13 Poucos dias depois, o filho mais moço ajuntou tudo o que era seu e partiu para um país que ficava muito longe. Ali viveu uma vida cheia de pecado e desperdiçou tudo o que tinha.
14 Te naamin din e te miggastu ka seleppi din, due migginguma ne masumpit ne bitil te seeye ne inged wey amana sikandin neilui te langun.
14 — O rapaz já havia gastado tudo, quando houve uma grande fome naquele país, e ele começou a passar necessidade.
15 Sikan naa, migweil-weil sikandin wey migtrabahu e diye te sabeka ne mahinged dutu wey impeendiye sikandin te unayan eyew egpatangguwen te me babuy.
15 Então procurou um dos moradores daquela terra e pediu ajuda. Este o mandou para a sua fazenda a fim de tratar dos porcos.
16 Ne puun su eggutasan e amana sikandin, egkeupian e perem sikandin ne egkeen te igsunggud te babuy, su ware minsan sabeka ne migbehey kandin te egkakeen. Eggutasan amana ka anak ne impariyu te amey rin (15:16). |src=" CN01759B.TIF" size="span" ref="Lukas 15:16"
16 Ali, com fome, ele tinha vontade de comer o que os porcos comiam, mas ninguém lhe dava nada.
17 Te katamanan, nakamaan-maan e sikandin te neyimu rin wey migkahi, ‘Egkabayangan ka me suluhuanen te amey ku te egkakeen, piru egkapatey ad mule seini te gutas!
17 Caindo em si, ele pensou: “Quantos trabalhadores do meu pai têm comida de sobra, e eu estou aqui morrendo de fome!
18 Meupiya pad ke eg-awa a kayi wey eglibed a diye te amey ku wey egkahiyan ku sikandin, “Ame, nakasala a te Manama wey due te keykew.
18 Vou voltar para a casa do meu pai e dizer: ‘Pai, pequei contra Deus e contra o senhor
19 Kena ad likes ne egngaranan e pad nikeykew ne anak nu. Isipe e naan de nikeykew ne sabeka ne suluhuanen nu.” ’
19 e não mereço mais ser chamado de seu filho. Me aceite como um dos seus trabalhadores.’ ”
20 Ne miggipanew e sikandin wey miggendiyad te amey rin.
20 Então saiu dali e voltou para a casa do pai.
21 Ne migkahi ka anak, ‘Ame, nakasala a te Manama wey diye te keykew. Kena ad likes ne egngaranan e pad nikeykew te anak nu.’
21 E o filho disse: “Pai, pequei contra Deus e contra o senhor e não mereço mais ser chamado de seu filho!”
22 Piru migpangumew ka amey te me uripen din ne migkahi sikandin, ‘Hendini kew! Uyana niyu kayi ka subla ne meupiya ne hinabel wey saluubi niyu sikandin wey saluubi niyu man-e te sising wey sepatusi niyu sikandin.
22 — Mas o pai ordenou aos empregados: “Depressa! Tragam a melhor roupa e vistam nele. Ponham um anel no dedo dele e sandálias nos seus pés.
23 Ne kua niyu ka malambeg ne nati te baka wey himatayi niyu su egsahakeen ki.
23 Também tragam e matem o bezerro gordo. Vamos começar a festejar
24 Su seini se anak ku ne napatey e, neuyag ded; natarin sikandin ne nakite e.’ Ne migbunsud e sikandan miggale-gale.
24 porque este meu filho estava morto e viveu de novo; estava perdido e foi achado.”
25 “Te seeye ne timpu, diye te kamet ka kakey ne anak, wey eg-uli e degma. Te nakarani-rani e sikandin te baley ran, nakarineg sikandin te due eg-ulahing wey egsesayew.
25 — Enquanto isso, o filho mais velho estava no campo. Quando ele voltou e chegou perto da casa, ouviu a música e o barulho da dança.
26 Ne dutu, in-umew rin ka sabeka te me suluhuanen wey mig-insaan, ‘Nekey-a ka eggimuwen niyu due?’
26 Então chamou um empregado e perguntou: “O que é que está acontecendo?”
27 Ne migtabak ka suluhuanen, ‘Mig-uli ka hari nu wey ware ded sikandin namenu sikan naa, impeyimatayan te amey nu ka malambeg ne nati te baka.’
27 — O empregado respondeu: “O seu irmão voltou para casa vivo e com saúde. Por isso o seu pai mandou matar o bezerro gordo.”
28 Nalangetan ka kakey wey kene egkeupian ne egseled te baley. Sikan naa ka miglihawang ka amey wey inlimlimuan din ka anak din.
28 — O filho mais velho ficou zangado e não quis entrar. Então o pai veio para fora e insistiu com ele para que entrasse.
29 Piru migtabak sikandin te amey rin, ‘Kema Ame, sumsumana nu ke pila ne tuig ne migtrabahu a keykew iling te uripen, wey wara ad iya mig-apul te insuhu nu. Piru wara ad iya nikeykew behayi minsan nati naan de te kambing eyew eggale-gale a duma te me alukuy ku.
29 Mas ele respondeu: “Faz tantos anos que trabalho como um escravo para o senhor e nunca desobedeci a uma ordem sua. Mesmo assim o senhor nunca me deu nem ao menos um cabrito para eu fazer uma festa com os meus amigos.
30 Piru te peg-uli mule te anak nu ne migdaat-daat te karatuan nu duma te me malitan ne egmamelegye te lawa, impeyimatayan nu pad sikandin te malambeg ne nati te baka.’
30 Porém esse seu filho desperdiçou tudo o que era do senhor, gastando dinheiro com prostitutas. E agora ele volta, e o senhor manda matar o bezerro gordo!”
31 Ne migtabak ka amey, ‘Tatu, layun ku duma sikeykew, wey keykew degma ka langun ne keddiey.
31 — Então o pai respondeu: “Meu filho, você está sempre comigo, e tudo o que é meu é seu.
32 Ne keilangan ne egsahakeen ki wey eggale-gale ki su ka hari nu ne kahiyen ku ne napatey e, neuyag bes ded; natarin sikandin ne nakite e.’ ”
32 Mas era preciso fazer esta festa para mostrar a nossa alegria. Pois este seu irmão estava morto e viveu de novo; estava perdido e foi achado.”

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 15, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.