Lucas 15

Meupiya ne panugtulen: Bibliya ne Matigsalug (MBTNT) vs ACF

Sair da comparação
ACF Almeida Corrigida Fiel
1 Due sabeka ne timpu ne masulug ka me talagsukut te buhis wey me makasesale ne miggendiye te ki Hisus eyew te pegpammineg kandin.
1 E Chegavam-se a ele todos os publicanos e pecadores para o ouvir.
2 Migbahulbul ka me Parisiyu wey ka me talagpanulu te Balaud te Manama. Migkahi sikandan, “Ka seini ne etew mig-al-alumama te me makasesale wey miglagpu kandan te egkeen!”
2 E os fariseus e os escribas murmuravam, dizendo: Este recebe pecadores, e come com eles.
3 Puun due, impangguhuran din sikandan te seini ne panunggilingan:
3 E ele lhes propôs esta parábola, dizendo:
4 “Panunggiling ke due sabeka kaniyu ne due mahatus (100) ne karniru ne natarinan te sabeka, nekey-a ka eggimuwen din? Eg-engkeran din iya ka siyam ne pulu wey siyam (99) diye te egpanabtaban, wey egpammitawen din ka natarin ne karniru taman te egkakita rin.
4 Que homem dentre vós, tendo cem ovelhas, e perdendo uma delas, não deixa no deserto as noventa e nove, e vai após a perdida até que venha a achá-la?
5 Ke egkakita rin e seini, egkahale iya sikandin wey egtiangen din e
5 E achando-a, a põe sobre os seus ombros, jubiloso;
6 te eg-uli. Pegginguma rin diye te baley, egpanginggaten din e ka me alukuy rin wey ka me sumbaley rin te egkahi, ‘Eggale-gale ki su nakita kud e ka natarin ne ayam ku.’
6 E, chegando a casa, convoca os amigos e vizinhos, dizendo-lhes: Alegrai-vos comigo, porque já achei a minha ovelha perdida.
7 Iling naan ded degma due, egnangenan ku sikaniyu te subla pad ka kahalaan diye te langit tenged te sabeka ne makasesale ne eg-inniyug te sale din, du te siyam ne pulu wey siyam (99) ne me matareng ne kene egkeilangan ne eg-inniyug te sale.
7 Digo-vos que assim haverá alegria no céu por um pecador que se arrepende, mais do que por noventa e nove justos que não necessitam de arrependimento.
8 “Panunggiling ke due malitan ne due sapulu din ne pelata ne mahal wey natarinan te sabeka, nekey naa ka eggimuwen din? Egpareket iya sikandin te sulu wey egpanlimas te baley rin, ne egpaay-ayaran din seeye te egpammitew taman te egkakita rin.
8 Ou qual a mulher que, tendo dez dracmas, se perder uma dracma, não acende a candeia, e varre a casa, e busca com diligência até a achar?
9 Ne emun ke egkakita rin e seini, eg-umawen din ka me alukuy rin wey me sumbaley rin te egkahi, ‘Eggale-gale ki su nakita kud e ka natarin ne seleppi ku!’
9 E achando-a, convoca as amigas e vizinhas, dizendo: Alegrai-vos comigo, porque já achei a dracma perdida.
10 Iling naan ded degma due, egnangenan ku sikaniyu te igkahale te me panalihan te Manama ka sabeka ne makasesale ne eg-inniyug te sale din.”
10 Assim vos digo que há alegria diante dos anjos de Deus por um pecador que se arrepende.
11 Ne migpabulus si Hisus migkahi, “Due sabeka ne etew ne due anak ne daruwa ne neelin ne lukes.
11 E disse: Um certo homem tinha dois filhos;
12 Sabeka ne aldew, migkahi ka hari diye te amey, ‘Ame, behayi ad e te keddiey ne baad te karatuan ta.’ Ne imbaad e te amey ka karatuan din diye te daruwa ne anak din.
12 E o mais moço deles disse ao pai: Pai, dá-me a parte dos bens que me pertence. E ele repartiu por eles a fazenda.
13 Peglihad te pila ne aldew, imbelegye te hari ka kandin ne baad wey miggipanew sikandin diye te mariyu ne inged. Ne diye din us-usala ka seleppi din te ware karuan ne me himu.
13 E, poucos dias depois, o filho mais novo, ajuntando tudo, partiu para uma terra longínqua, e ali desperdiçou os seus bens, vivendo dissolutamente.
14 Te naamin din e te miggastu ka seleppi din, due migginguma ne masumpit ne bitil te seeye ne inged wey amana sikandin neilui te langun.
14 E, havendo ele gastado tudo, houve naquela terra uma grande fome, e começou a padecer necessidades.
15 Sikan naa, migweil-weil sikandin wey migtrabahu e diye te sabeka ne mahinged dutu wey impeendiye sikandin te unayan eyew egpatangguwen te me babuy.
15 E foi, e chegou-se a um dos cidadãos daquela terra, o qual o mandou para os seus campos, a apascentar porcos.
16 Ne puun su eggutasan e amana sikandin, egkeupian e perem sikandin ne egkeen te igsunggud te babuy, su ware minsan sabeka ne migbehey kandin te egkakeen. Eggutasan amana ka anak ne impariyu te amey rin (15:16). |src=" CN01759B.TIF" size="span" ref="Lukas 15:16"
16 E desejava encher o seu estômago com as bolotas que os porcos comiam, e ninguém lhe dava nada.
17 Te katamanan, nakamaan-maan e sikandin te neyimu rin wey migkahi, ‘Egkabayangan ka me suluhuanen te amey ku te egkakeen, piru egkapatey ad mule seini te gutas!
17 E, tornando em si, disse: Quantos jornaleiros de meu pai têm abundância de pão, e eu aqui pereço de fome!
18 Meupiya pad ke eg-awa a kayi wey eglibed a diye te amey ku wey egkahiyan ku sikandin, “Ame, nakasala a te Manama wey due te keykew.
18 Levantar-me-ei, e irei ter com meu pai, e dir-lhe-ei: Pai, pequei contra o céu e perante ti;
19 Kena ad likes ne egngaranan e pad nikeykew ne anak nu. Isipe e naan de nikeykew ne sabeka ne suluhuanen nu.” ’
19 Já não sou digno de ser chamado teu filho; faze-me como um dos teus jornaleiros.
20 Ne miggipanew e sikandin wey miggendiyad te amey rin.
20 E, levantando-se, foi para seu pai; e, quando ainda estava longe, viu-o seu pai, e se moveu de íntima compaixão e, correndo, lançou-se-lhe ao pescoço e o beijou.
21 Ne migkahi ka anak, ‘Ame, nakasala a te Manama wey diye te keykew. Kena ad likes ne egngaranan e pad nikeykew te anak nu.’
21 E o filho lhe disse: Pai, pequei contra o céu e perante ti, e já não sou digno de ser chamado teu filho.
22 Piru migpangumew ka amey te me uripen din ne migkahi sikandin, ‘Hendini kew! Uyana niyu kayi ka subla ne meupiya ne hinabel wey saluubi niyu sikandin wey saluubi niyu man-e te sising wey sepatusi niyu sikandin.
22 Mas o pai disse aos seus servos: Trazei depressa a melhor roupa; e vesti-lho, e ponde-lhe um anel na mão, e alparcas nos pés;
23 Ne kua niyu ka malambeg ne nati te baka wey himatayi niyu su egsahakeen ki.
23 E trazei o bezerro cevado, e matai-o; e comamos, e alegremo-nos;
24 Su seini se anak ku ne napatey e, neuyag ded; natarin sikandin ne nakite e.’ Ne migbunsud e sikandan miggale-gale.
24 Porque este meu filho estava morto, e reviveu, tinha-se perdido, e foi achado. E começaram a alegrar-se.
25 “Te seeye ne timpu, diye te kamet ka kakey ne anak, wey eg-uli e degma. Te nakarani-rani e sikandin te baley ran, nakarineg sikandin te due eg-ulahing wey egsesayew.
25 E o seu filho mais velho estava no campo; e quando veio, e chegou perto de casa, ouviu a música e as danças.
26 Ne dutu, in-umew rin ka sabeka te me suluhuanen wey mig-insaan, ‘Nekey-a ka eggimuwen niyu due?’
26 E, chamando um dos servos, perguntou-lhe que era aquilo.
27 Ne migtabak ka suluhuanen, ‘Mig-uli ka hari nu wey ware ded sikandin namenu sikan naa, impeyimatayan te amey nu ka malambeg ne nati te baka.’
27 E ele lhe disse: Veio teu irmão; e teu pai matou o bezerro cevado, porque o recebeu são e salvo.
28 Nalangetan ka kakey wey kene egkeupian ne egseled te baley. Sikan naa ka miglihawang ka amey wey inlimlimuan din ka anak din.
28 Mas ele se indignou, e não queria entrar.
29 Piru migtabak sikandin te amey rin, ‘Kema Ame, sumsumana nu ke pila ne tuig ne migtrabahu a keykew iling te uripen, wey wara ad iya mig-apul te insuhu nu. Piru wara ad iya nikeykew behayi minsan nati naan de te kambing eyew eggale-gale a duma te me alukuy ku.
29 E saindo o pai, instava com ele. Mas, respondendo ele, disse ao pai: Eis que te sirvo há tantos anos, sem nunca transgredir o teu mandamento, e nunca me deste um cabrito para alegrar-me com os meus amigos;
30 Piru te peg-uli mule te anak nu ne migdaat-daat te karatuan nu duma te me malitan ne egmamelegye te lawa, impeyimatayan nu pad sikandin te malambeg ne nati te baka.’
30 Vindo, porém, este teu filho, que desperdiçou os teus bens com as meretrizes, mataste-lhe o bezerro cevado.
31 Ne migtabak ka amey, ‘Tatu, layun ku duma sikeykew, wey keykew degma ka langun ne keddiey.
31 E ele lhe disse: Filho, tu sempre estás comigo, e todas as minhas coisas são tuas;
32 Ne keilangan ne egsahakeen ki wey eggale-gale ki su ka hari nu ne kahiyen ku ne napatey e, neuyag bes ded; natarin sikandin ne nakite e.’ ”
32 Mas era justo alegrarmo-nos e folgarmos, porque este teu irmão estava morto, e reviveu; e tinha-se perdido, e achou-se.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 15, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.