Atos 22

Meupiya ne panugtulen: Bibliya ne Matigsalug (MBTNT) vs ARA

Sair da comparação
ARA Almeida Revista e Atualizada 1993
1 “Me suled ku wey me anggam ku. Pammineha a ka egpangatarengan kayi te tangkaan niyu!”
1 Irmãos e pais, ouvi, agora, a minha defesa perante vós.
2 Te pegkarineg dan ne miglalag sikandin te linalahan ne Hibruwanen, subla pad ne migmeeneng-eneng sikandan, ne migpabulus si Pablu ka migkahi,
2 Quando ouviram que lhes falava em língua hebraica, guardaram ainda maior silêncio. E continuou:
3 “Sabeka a ne Hudiyu ne neetew diye te Tarsu ne sakup te prubinsya te Silisya, piru kayi a migtulin te Hirusalim. Kayi ad mig-iskuyla ne si Gamaliil iya ka migpanulu keddi. Napanulu a naay-ayari meyitenged te Balaud te me kabuybuyahan ta wey manekal a ne migpamakey te Manama iling degma kaniyu langun te kayi kuntee.
3 Eu sou judeu, nasci em Tarso da Cilícia, mas criei-me nesta cidade e aqui fui instruído aos pés de Gamaliel, segundo a exatidão da lei de nossos antepassados, sendo zeloso para com Deus, assim como todos vós o sois no dia de hoje.
4 Imbaybayaran ku ka me etew ne mig-ikul te seini ne Dalan taman te kamatayen dan. Impandakep ku ka me malitan wey me lukes wey imprisu ku.
4 Persegui este Caminho até à morte, prendendo e metendo em cárceres homens e mulheres,
5 Ne ka Labew ne Talagpanubad wey ka langun ne igbuyag te me Hudiyu ka egpakapamalehet ne malehet ka inlalag ku. Nakarawat a te me sulat ne diye egpuun te kandan para te me karumaan ta ne me Hudiyu diye te Damasku. Purisu miggendiya a eyew te pegpandakep te seeye ne me etew wey te pegbaku kandan te keddina eyew eg-uyanen kayi te Hirusalim wey eglegparan.
5 de que são testemunhas o sumo sacerdote e todos os anciãos. Destes, recebi cartas para os irmãos; e ia para Damasco, no propósito de trazer manietados para Jerusalém os que também lá estivessem, para serem punidos.
6 “Hengkayi te meudtu e te egpakarani-rani ad e te Damasku, sahuhune ne due masil-ew ne layag ne diye egpuun te langit ne nakaalingkus keddi.
6 Ora, aconteceu que, indo de caminho e já perto de Damasco, quase ao meio-dia, repentinamente, grande luz do céu brilhou ao redor de mim.
7 Napeled a diye te tane wey due narineg ku ne laheng ne miggenendue, ‘Saulu, Saulu! Mania te egbaybayaran a nikeykew?’
7 Então, caí por terra, ouvindo uma voz que me dizia: Saulo, Saulo, por que me persegues?
8 Ne mig-inse a, ‘Hentew ke bes Magbebaye?’ Ne migtabak sikandin, ‘Sikeddiey si Hisus ne matig-Nasarit ka egbaybayaran nu.’
8 Perguntei: quem és tu, Senhor? Ao que me respondeu: Eu sou Jesus, o Nazareno, a quem tu persegues.
9 Ne ka me duma ku, nakakita te layag piru ware nakarineg te laheng ne migpakiglalag keddi.
9 Os que estavam comigo viram a luz, sem, contudo, perceberem o sentido da voz de quem falava comigo.
10 Nataman, mig-inse ad man-e, ‘Magbebaye, nekey ma ka eggimuwen ku?’ Ne migkahi sikandin, ‘Sasindeg ka wey hendiye ka te Damasku, ne diye kad egpanugtuli te langun ne igpeyimu ku keykew.’
10 Então, perguntei: que farei, Senhor? E o Senhor me disse: Levanta-te, entra em Damasco, pois ali te dirão acerca de tudo o que te é ordenado fazer.
11 Ne dutu, wara ad nakakita tenged te masil-ew ne layag, purisu ingkikitkit e naan de te me duma ku peendiye te Damasku.
11 Tendo ficado cego por causa do fulgor daquela luz, guiado pela mão dos que estavam comigo, cheguei a Damasco.
12 “Ne due sabeka ne etew ne egngaranan ki Ananiyas ne manekal ne egpamakey te Manama wey amana ne matinumanen te Balaud ta wey amana tahura te langun ne me Hudiyu ne mig-ugpe diye te Damasku.
12 Um homem, chamado Ananias, piedoso conforme a lei, tendo bom testemunho de todos os judeus que ali moravam,
13 Miggendiye sikandin te keddi ne diye migsasindeg te kakiliran ku ne migkahi, ‘Suled Saulu, egpakakita kad e!’ Ne sikan de nakakita ad e wey nakita kud e sikandin.
13 veio procurar-me e, pondo-se junto a mim, disse: Saulo, irmão, recebe novamente a vista. Nessa mesma hora, recobrei a vista e olhei para ele.
14 Ne migkahi sikandin, ‘In-alam ka te Manama te me kabuybuyahan ta eyew egkanengnengan nu ka igkeupii rin wey eyew egkakita nu ka Suluhuanen din ne matareng ne si Hisus wey egpakarineg ka te kandin mismu ne laheng.
14 Então, ele disse: O Deus de nossos pais, de antemão, te escolheu para conheceres a sua vontade, veres o Justo e ouvires uma voz da sua própria boca,
15 Su egkeyimu ka ne talagpamalehet meyitenged kandin diye te langun ne me etew meyitenged te nakita nu wey narineg nu.
15 porque terás de ser sua testemunha diante de todos os homens, das coisas que tens visto e ouvido.
16 Na, nekey-a ka egtaharan nu? Enew kad wey pabewutismu kad, wey pangananey kad e kandin eyew egkapasaylu e ka me sale nu.’
16 E agora, por que te demoras? Levanta-te, recebe o batismo e lava os teus pecados, invocando o nome dele.
17 “Nataman, miglibed ad diye te Hirusalim, ne taheed te mig-ampu a diye te timplu, hendue te impataheinep a te Manama
17 Tendo eu voltado para Jerusalém, enquanto orava no templo, sobreveio-me um êxtase,
18 ne nakita ku ka Magbebaye, ne migkahi keddiey, ‘Mahaan ka, awe ka te mahaan kayi te Hirusalim, su ka me etew kayi, kene egdawat te igpangguhud nu meyitenged keddi.’
18 e vi aquele que falava comigo: Apressa-te e sai logo de Jerusalém, porque não receberão o teu testemunho a meu respeito.
19 Ne migkahiyan ku sikandin, ‘Magbebaye, nakataha sikandan ne iyan ku innendiye te me simbaan ka migpandakep wey migpanlampes te migpalintutuu keykew.
19 Eu disse: Senhor, eles bem sabem que eu encerrava em prisão e, nas sinagogas, açoitava os que criam em ti.
20 Te peggimatey ki Istiban te talagpamalehet meyitenged keykew, sabeka a iya ne migtuhut ne eggimatayan sikandin, wey sikeddi pad iya ka migtameng te me kumbale te miggimatey kandin.’
20 Quando se derramava o sangue de Estêvão, tua testemunha, eu também estava presente, consentia nisso e até guardei as vestes dos que o matavam.
21 Piru migtabak ka Magbebaye keddi, ‘Hipanew kad, su egpeendiyeen ku sikeykew te mariyu ne inged, diye te kene ne me Hudiyu.’ ”
21 Mas ele me disse: Vai, porque eu te enviarei para longe, aos gentios.
22 Kayi re taman ka me etew ne migpammineg kandin, wey migbalbalukan e sikandan ka miggenendue, “Himatayi niyu sikandin! Kenad e ne eleg ne egkeuyag pad sikandin!”
22 Ouviram-no até essa palavra e, então, gritaram, dizendo: Tira tal homem da terra, porque não convém que ele viva!
23 Ne migpabulus sikandan ka egmanguleyi ne egwelewes te me kumbale dan wey migsabulak te me alinepung diye te aw-awangan.
23 Ora, estando eles gritando, arrojando de si as suas capas, atirando poeira para os ares,
24 Ne puun dutu, migsuhu e ka kumandir ne Rumanhun te me sundalu rin te igpeuyan si Pablu diye te kampu wey egpalampesan kandan eyew egkanengnengan dan ke mania te egpanguleyian sikandin te me Hudiyu te iling dutu.
24 ordenou o comandante que Paulo fosse recolhido à fortaleza e que, sob açoite, fosse interrogado para saber por que motivo assim clamavam contra ele.
25 Ne hengkayi te imbaku e sikandin eyew eglampesan e, mig-inse e si Pablu te kepitan te sundalu ne migsasindeg diye, kahi rin, “Nekeikul red te balaud seini se peglampes te etew ne narihistru diye te Ruma, te ware pad nakita ne due sale din?”
25 Quando o estavam amarrando com correias, disse Paulo ao centurião presente: Ser-vos-á, porventura, lícito açoitar um cidadão romano, sem estar condenado?
26 Te pegkarineg dutu te kepitan, miggendiyad e sikandin te kumandir ne migkahi, “Nekey ma seini se eggimuwen nu? Ka seini ne etew, narihistru bes diye te Ruma.”
26 Ouvindo isto, o centurião procurou o comandante e lhe disse: Que estás para fazer? Porque este homem é cidadão romano.
27 Purisu miggendiye ka kumandir te ki Pablu wey mig-inse, “Nangeni a, narihistru ka iya diye te Ruma?”
27 Vindo o comandante, perguntou a Paulo: Dize-me: és tu romano? Ele disse: Sou.
28 Ne migkahi ka kumandir, “Dakel ka nahastu ku eyew egkarihistru e re diye te Ruma.”
28 Respondeu-lhe o comandante: A mim me custou grande soma de dinheiro este título de cidadão. Disse Paulo: Pois eu o tenho por direito de nascimento.
29 Purisu, seeye se egmanginse-inse perem ki Pablu, nangisues e. Naaldek degma ka kumandir te pegkanengnengi rin ne narihistru bes diye te Ruma si Pablu ka impabaku din te keddina.
29 Imediatamente, se afastaram os que estavam para o inquirir com açoites. O próprio comandante sentiu-se receoso quando soube que Paulo era romano, porque o mandara amarrar.
30 Ne seeye se kumandir, egkeupian ne egpakataha ke nekey iya ka sumbung te me Hudiyu meyitenged ki Pablu. Purisu te seup ne aldew, impeekaran din e te keddina si Pablu wey inlibulung din ka me pangulu te talagpanubad te timplu wey ka me Talaggukum te me Hudiyu. Nataman, in-uyan din e si Pablu wey impaatubang e kandan.
30 No dia seguinte, querendo certificar-se dos motivos por que vinha ele sendo acusado pelos judeus, soltou-o, e ordenou que se reunissem os principais sacerdotes e todo o Sinédrio, e, mandando trazer Paulo, apresentou-o perante eles.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.