Atos 10
Meupiya ne panugtulen: Bibliya ne Matigsalug (MBTNT) vs NAA
1 Due lukes ne egngaranan ki Kurnilyu ne diye mig-ugpe te siyudad te Sisarya. Sabeka sikandin ne kepitan te Rumanhun ne me sundalu ne egngaranan te “Punduk te Italyanu.”
1 Em Cesareia morava um homem chamado Cornélio, que era centurião de uma companhia do exército chamada Italiana.
2 Migpamakey sikandin te Manama wey migsimba te Manama duma te langun ne pamilya rin. Dakel ka nabulig din diye te me etew ne egkaayu-ayu, wey layun eg-ampu sikandin diye te Manama.
2 Era piedoso e temente a Deus com toda a sua casa, fazendo muitas esmolas ao povo e orando sempre a Deus.
3 Sabeka ne maapun te me alas tris e, hendue te impataheinep sikandin te Manama. Nakita rin ka sabeka ne panalihan te Manama ne migparani kandin wey migkahi, “Kurnilyu!”
3 Um dia, por volta das três horas da tarde, durante uma visão, esse homem viu claramente um anjo de Deus que se aproximou dele e lhe disse:
4 Migmemetmet sikandin te panalihan duma te pegkaaldek ne mig-inse, “Nekey-a, Ahalen?”
4 — Cornélio! Este, fixando nele os olhos e possuído de temor, perguntou: — O que é, Senhor? E o anjo lhe disse: — As suas orações e as suas esmolas subiram para memória diante de Deus.
5 Ne kuntee, suhu ka te me lukes ne egpeendiyeen te Hupi ne egpaangayen te lukes ne egngaranan ki Simun Pidru.
5 Agora envie mensageiros a Jope e mande chamar Simão, que também é chamado de Pedro.
6 Diye sikandin miglemung ki Simun ne talagderampil te laplap te ngalap, marani te dahat ka baley rin.”
6 Ele está hospedado com Simão, curtidor, cuja residência está situada à beira-mar.
7 Te peg-awe e te panalihan ne miglalag kandin, migpangumew e si Kurnilyu te daruwa ne suluhuanen din wey sabeka ne sundalu ne sinalihan din ne migpamakey degma te Manama.
7 Logo que o anjo que lhe falava se retirou, Cornélio chamou dois dos seus servos e um soldado piedoso dos que estavam a seu serviço
8 Ne dutu, impangguhuran din e sikandan te innangen kandin te panalihan te Manama. Nataman, impeendiye din e ka tatelu ne etew diye te Hupi.
8 e, depois de lhes explicar tudo, mandou que fossem a Jope.
9 Te seup ne aldew, te sasangan e sikandan ne miggipanew, wey te marani e sikandan diye te siyudad, migpamaneyik si Pidru diye te atep eyew eg-ampu, meudtu en iya seeye.
9 No dia seguinte, enquanto eles viajavam e já estavam perto da cidade de Jope, Pedro subiu ao terraço, por volta do meio-dia, a fim de orar.
10 Ne dutu, miggutasan e si Pidru wey egkeupian e ne egkeen. Taheed te nanusubba pad te egkeenen, hendue te impataheinep sikandin te Manama.
10 Estando com fome, quis comer; mas, enquanto lhe preparavam a comida, sobreveio-lhe um êxtase.
11 Nakita rin ne nalukatan ka langit wey due intuntun kayi te tane ne egpekeiling te dakel ne manggad ne miggiketan ka tagse pikungan. Si Pidru wey ka impakita kandin ne egpuun diye te langit (10:11). |src=" UBSN240.TIF" size="span" ref="Me Himu 10:11"
11 Viu o céu aberto e um objeto como se fosse um grande lençol, que descia do céu e era baixado à terra pelas quatro pontas,
12 Iyan tahu dutu ka langun ne klasi te me ngalap ne egmangipanew wey egmanlayang wey egmandul-ug.
12 contendo todo tipo de quadrúpedes, répteis da terra e aves do céu.
13 Ne due laheng ne migkahi kandin, “Pidru, enew ka wey gilang ke naa wey keen ka!”
13 E ouviu-se uma voz que se dirigia a ele:
14 Piru migtabak si Pidru, “Kena a Magbebaye, su ware e pad nakakeen te minsan nekey ne in-isip ney te me Hudiyu ne malindit wey ke mareet naa.”
14 Mas Pedro respondeu: — De modo nenhum, Senhor! Porque nunca comi nada que fosse impuro ou imundo.
15 Ne migkahi man-e ka laheng, “Kene nu sumsumana ne malindit ka minsan nekey ne inlinisan e te Manama.”
15 Pela segunda vez, a voz lhe falou:
16 Neyitabu seini te katatelu, ne nataman, miglibed ded diye te langit ka intuntun.
16 Isso aconteceu três vezes, e, em seguida, aquele objeto foi levado de volta para o céu.
17 Ne taheed te migsusuman-suman pad si Pidru ke nekey ka kaluwasan te impakita kandin, mig-inse e ka me etew ne insuhu ni Kurnilyu ke hendei lenged ka baley ni Simun. Diyad e sikandan te egkatangkaan te gumawan.
17 Enquanto Pedro estava perplexo sobre qual seria o significado da visão, eis que os homens enviados por Cornélio, tendo perguntado pela casa de Simão, pararam junto à porta.
18 Ne migpangumew sikandan ka mig-inse ke miglemung naa dutu si Simun ne egngaranan ded degma ki Pidru.
18 Chamando, perguntaram se ali estava hospedado Simão, que também é chamado de Pedro.
19 Te seeye ne timpu, migpabulus pad si Pidru ka egsusuman-suman te impakita kandin. Ne migkahiyan sikandin te Panisingan te Manama ne miggenendue, “Due tatelu ne etew ne egpammitew keykew.
19 Enquanto Pedro meditava a respeito da visão, o Espírito lhe disse: — Estão aí três homens à sua procura.
20 Ne enew ka wey pamaneug ka wey kene ka duwa-ruwa ka egduma kandan su sikeddiey ka migpeendini kandan.”
20 Portanto, levante-se, desça e vá com eles, sem hesitar; porque eu os enviei.
21 Purisu, migpamaneug e si Pidru wey migkahi diye te me etew, “Sikeddiey ka egpamitawen niyu. Ne mania te miggendini kew?”
21 Então Pedro desceu e disse àqueles homens: — Eu sou a pessoa que vocês estão procurando. O que os traz até aqui?
22 Ne migtabak sikandan, “Impeendini key ni Kurnilyu ne kepitan te me sundalu. Matareng sikandin ne etew wey migpamakey degma te Manama, wey amana tahura te langun ne me Hudiyu. Insuhu sikandin te matulus ne panalihan te Manama ne egpeyinggaten keykew te eggendiye te baley rin eyew egpakarineg sikandin te iglalag nu.”
22 Então disseram: — O centurião Cornélio, homem reto e temente a Deus e tendo bom testemunho de toda a nação judaica, foi instruído por um santo anjo a mandar chamar você para a casa dele e ouvir o que você tem a dizer.
23 Nataman, impalasud e ni Pidru ka me etew wey diyad sikandan peyirehaa te seeye ne karusileman.
23 Pedro, então, convidando-os a entrar, hospedou-os. No dia seguinte, Pedro se aprontou e foi com eles. Também alguns irmãos dos que moravam em Jope foram com ele.
24 Te seup e man-e ne aldew, henduen pad ne nekeuma sikandan diye te Sisarya. Ne migtetahad e kandan ensi Kurnilyu duma te me pamilya rin wey me alukuy rin ne impanginggat din.
24 No dia seguinte, Pedro chegou a Cesareia. Cornélio estava esperando por eles, tendo reunido os seus parentes e os amigos mais íntimos.
25 Ne hengkayi te eglasud e perem si Pidru, migsinug-ung de sikandin ni Kurnilyu ne mig-usengul diye te tangkaan din ka egsimba kandin.
25 Quando Pedro estava por entrar, Cornélio foi ao seu encontro e, prostrando-se aos pés dele, o adorou.
26 Piru impasasindeg sikandin ni Pidru wey migkahiyan, “Sasindeg ka. Etew e re degma.”
26 Mas Pedro o levantou, dizendo: — Levante-se, porque eu também sou apenas um homem.
27 Ne miglasud e si Pidru ka migpahuhurey ka Kurnilyu. Ne iyan din nakita ka masalig ne etew ne nalibulung diye te seled.
27 Falando com ele, Pedro entrou, encontrando muitos reunidos ali,
28 Ne migkahiyan sikandan ni Pidru, “Nakanengneng kew e ne sikanami se me Hudiyu, ingkenaan ne egduma-ruma wey ke egpanumbaley te kene ne me Hudiyu. Piru impapitew a te Manama te keilangan ne kene ku egsumsumanen ne malindit wey ke mareet ka minsan hentew.
28 a quem se dirigiu, dizendo: — Vocês bem sabem que um judeu está proibido de se juntar a um gentio ou de entrar na casa dele. Mas Deus me mostrou que não devo considerar ninguém impuro ou imundo.
29 Purisu te pegpaangey niyu keddi, wara a mig-apul. Ne eg-insa a kaniyu, mania te impeendini a nikaniyu?”
29 Por isso, uma vez chamado, vim sem vacilar. E agora pergunto: Por que motivo vocês mandaram me chamar?
30 Ne migkahi si Kurnilyu, “Te iling kayi ne uras, te me alas tris te maapun te seeye se neep-atan, mig-ampu a diye te seled te baley ku. Sahuhune ne due sabeka ne lukes ne migkukumbale te egpakasilang ne migsasindeg kayi te tangkaan ku
30 Cornélio respondeu: — Faz hoje quatro dias que, mais ou menos por esta hora, às três da tarde, eu estava orando em minha casa. De repente, se apresentou diante de mim um homem vestido com roupas resplandecentes
31 wey migkahi, ‘Kurnilyu, narineg te Manama ka peg-ampu nu wey nakita rin ka pegbulig nu diye te egkaayu-ayu.
31 que disse: “Cornélio, a sua oração foi ouvida e as suas esmolas foram lembradas na presença de Deus.
32 Ipaangey nu diye te Hupi si Simun Pidru, diye sikandin miglemung ki Simun ne talagderampil te laplap te ngalap ne diye te marani te dahat.’
32 Envie, pois, alguém a Jope e mande chamar Simão, que também é chamado de Pedro; ele está hospedado na casa de Simão, curtidor, à beira-mar.”
33 Purisu impaangey ku sikeykew paragdahawi wey salamat te miggendini ka. Ne kuntee, seini key langun te tangkaan te Manama ka egpammineg te langun ne igpalalag keykew te Magbebaye.”
33 Portanto, sem demora, mandei chamá-lo, e você fez muito bem em vir. Agora estamos todos aqui, na presença de Deus, prontos para ouvir tudo o que o Senhor ordenou a você.
34 Ne migkahi si Pidru, “Kuntee nanengnengan kud e ne ware bes iya indapihan te Manama.
34 Então Pedro começou a falar. Ele disse: — Reconheço por verdade que Deus não trata as pessoas com parcialidade;
35 Ka etew ne due pegkaaldek te Manama wey matareng ka eggimuwen, egdawaten sikandin te Manama minsan ke nekey ka tribu rin.
35 pelo contrário, em qualquer nação, aquele que o teme e faz o que é justo lhe é aceitável.
36 Nakataha kew e te guhuren ne impeuyan din kayi te me kabuhalan ni Israil, ne migpanugtul te Meupiya ne Panugtulen ne egpekeg-uli ka meupiya ne geyinawa ta kandin pinaahi ki Hisu Kristu, ka Magbebaye te langun ne etew.
36 Esta é a palavra que Deus enviou aos filhos de Israel, anunciando-lhes o evangelho da paz, por meio de Jesus Cristo. Este é o Senhor de todos.
37 Nakataha kew e man-e te neyitabu diye te intiru ne prubinsya te Hudiya, ne migbunsud diye te Galiliya te pegkapenga ni Huwan te migwali meyitenged te bewutismu.
37 Vocês sabem o que aconteceu em toda a Judeia, tendo começado na Galileia depois do batismo que João pregou,
38 Ne nakataha kew e man-e meyitenged ki Hisus ne matig-Nasarit ne in-alam te Manama wey imbehayan te Panisingan din wey geem. Ne puun su migdumaan sikandin te Manama, miggiphipanew sikandin ne miggimu te meupiya wey migpamawi te langun ne etew ne migbaybayaran te ahalen te me busew.
38 como Deus ungiu a Jesus de Nazaré com o Espírito Santo e com poder. Jesus andou por toda parte, fazendo o bem e curando todos os oprimidos do diabo, porque Deus estava com ele.
39 Ne sikanami ka egpamalehet te langun ne neyimu rin diye te siyudad te Hirusalim wey diye te duma ne lungsud te me Hudiyu. Innimatayan dan sikandin pinaahi te peglansang kandin te krus.
39 E nós somos testemunhas de tudo o que ele fez na terra dos judeus e em Jerusalém. Depois eles o mataram, pendurando-o num madeiro.
40 Piru in-uyag sikandin te Manama te igkatelu ne aldew wey migpakita pad sikandin kanami.
40 Mas Deus o ressuscitou no terceiro dia e concedeu que fosse manifesto,
41 Ware migpakita sikandin te langun ne etew, ke kene, kayi re te kanami te in-alam te Manama ne talagpamalehet. Te neuyag e sikandin, nenekegduma key pad iya ka migkeen wey mig-inum.
41 não a todo o povo, mas às testemunhas que foram anteriormente escolhidas por Deus, isto é, a nós que comemos e bebemos com ele, depois que ressurgiu dentre os mortos.
42 Insuhu key nikandin te pegwali te Meupiya ne Panugtulen diye te me etew, wey te pegpamalehet ne sikandin iya ka in-alam te Manama te peggukum te neuyag pad wey te nammatey e.
42 Jesus nos mandou pregar ao povo e testemunhar que ele foi constituído por Deus como Juiz de vivos e de mortos.
43 Si Hisu Kristu ka ingguhud te langun ne me prupita ne ka minsan hentew ne egpalintutuu kandin, egkapasaylu se me sale pinaahi te ngaran din.”
43 Dele todos os profetas dão testemunho de que, por meio do seu nome, todo o que nele crê recebe remissão dos pecados.
44 Te sasangan pad ne eglalag si Pidru, miglene ka Panisingan te Manama diye te langun ne migpammineg te wali.
44 Enquanto Pedro falava estas palavras, o Espírito Santo caiu sobre todos os que ouviam a mensagem.
45 Neinu-inu ka migmalintutuu ne me Hudiyu ne migduma ki Pidru puun te Hupi te migbehayan degma te Manama te Panisingan ka kene ne me Hudiyu.
45 E os fiéis que eram da circuncisão, que tinham vindo com Pedro, admiraram-se, porque também sobre os gentios foi derramado o dom do Espírito Santo.
46 Su nakarineg sikandan te kene ne me Hudiyu ne eglalag te nalein-lein ne me linalahan wey migdayan te karesen te Manama. Ne dutu, migkahi e si Pidru,
46 Pois eles os ouviam falando em línguas e engrandecendo a Deus. Então Pedro disse:
47 “Minsan kene sikandan ne me Hudiyu, piru nakarawat te Panisingan iling te pegkarawat ta degma. Purisu, kene ne meupiya ke egbalabahan sikandan ka egpabewutismu te weyig.”
47 — Será que alguém poderia recusar a água e impedir que sejam batizados estes que, assim como nós, receberam o Espírito Santo?
48 Nataman, insuhu din e sikandan ne egpabewutismu te ngaran ni Hisu Kristu. Pegkapenga dutu, inhangyu dan e si Pidru ne diye pad egpeugpaa te kandan seled te me pila ne aldew.
48 E ordenou que fossem batizados em nome de Jesus Cristo. Então lhe pediram que permanecesse com eles por alguns dias.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.