Mateus 19

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Nekeipus si Hisus te ebpenurù ne mid-awà ketà te pruvinsiya te Geliliya ne mibpendiyà te pruvinsiya ne Hudiya.
1 Quando Jesus terminou de dizer essas coisas, deixou a Galileia e foi para a região da Judeia, a leste do rio Jordão.
2 Ne mibpenduma kandin ke denda ne menge etew, ne nengeulian din ke ebpenderaru.
2 Grandes multidões o seguiram, e ele curou os enfermos.
3 Ne ruen menge Peresiyu ne mibpengkayi te ki Hisus su ebaal dan te idseligkat kandin. “Menu, idluhut be te penduan tew,” ke sikandan, “se ebpekid-engked ke meama te esawa rin te misan engkey ne ibpuun din?”
3 Alguns fariseus apareceram e tentaram apanhar Jesus numa armadilha, perguntando: “Deve-se permitir que um homem se divorcie de sua mulher por qualquer motivo?”.
4 Migkahi si Hisus te, “Meambe, warà niyu ves mevasa ke impesurat ne Lalag te Eleteala ne egkahi te, ‘Inggenat te aney en ne midlimbag te Eleteala ke meama wey meritan?’
4 “Vocês não leram as Escrituras?”, respondeu Jesus. “Elas registram que, desde o princípio, o Criador ‘os fez homem e mulher’
5 ne migkahi ke Eleteala te, ‘Tembù ed-ewaan dut te meama ke amey rin wey iney rin su riyà ebpekidseveka sikandin te esawa rin, ne ini se teled-esawa ne nevaluy ne seveka.’
5 e disse: ‘Por isso o homem deixa pai e mãe e se une à sua mulher, e os dois se tornam um só’.
6 Ketà ne kenà dan en deruwa ne etew su neseveka rà. Tembù be ini se deruwa ne midseveka te Eleteala ne kenà egkepebelag dut te piya entei ne etew,” ke si Hisus.
6 Uma vez que já não são dois, mas um só, que ninguém separe o que Deus uniu.”
7 Ne mid-insà ke menge Peresiyu te, “Embiya iring ketà ne meambe ke inluhut ni Moises dut te meama ne ebpekid-engked te esawa rin embiya ed-una edsurat te kesebenaran te ebpekid-engked en sikandin, ne arà pà ne egkeengkeran din ke esawa rin?”
7 Eles perguntaram: “Então por que Moisés disse na lei que o homem poderia dar à esposa um certificado de divórcio e mandá-la embora?”.
8 Ne midtavak si Hisus kandan te, “Inluhut ini ni Moises se kebpekid-engked niyu su meresen ke ulu rut te menge keep-epuan niyu su warà dan mebpemineg te kebpenurù din, ne engketà kew red dema. Ugaid ne kenà arà ke kiyug te Eleteala rut te pehaney en ne midlimbag din ke meama wey meritan.
8 Jesus respondeu: “Moisés permitiu o divórcio apenas como concessão, pois o coração de vocês é duro, mas não era esse o propósito original.
9 Tembù be igkahi ku keniyu embiya ruen meama ne ebpekid-engked te esawa rin, misan kenà edlangkadlangkad ini se esawa rin kandin, ne edsaup ded maa ed-esawa ne nekelangkadlangkad te esawa rin.”
9 E eu lhes digo o seguinte: quem se divorciar de sua esposa, o que só poderá fazer em caso de imoralidade, e se casar com outra, cometerá adultério”.
10 Migkahi ke menge edumdumaan ni Hisus te, “Embiya iring ketà se egketemanan te teled-esawa, ne iyan tumù ne kenà ebpees-eseweey te etew.”
10 Os discípulos de Jesus disseram: “Se essa é a condição do homem em relação à sua mulher, é melhor não casar!”.
11 Migkahi si Hisus te, “Duen menge etew, meama wey meritan, ne intandà kandan te Eleteala se kenà ebpeesewaan ne meupiya arà kandan, ugaid ne kenà meupiya arà dut te ruma.
11 “Nem todos têm como aceitar esse ensino”, disse Jesus. “Só aqueles que recebem a ajuda de Deus.
12 Su merakel ke puunan te meambe ke kenà dan ed-esawa. Duen kenà ebpekeesawa su ketà te kineanak kandan ne netuenan en te kenà dan ebpekeesawa. Ne ruen duma ne kenà ebpekeesawa su migkapun dan te menge etew. Ne ruen duma pà ne kenà ed-esawa su apey ran ebpekepesabut dut te Lalag te Eleteala mekeatag te Kedatù din dut te menge etew. Piya entei se ebpeketuman kayi te penurù ku ini, ne tumana rin en iya.”
12 Alguns nascem eunucos, alguns foram feitos eunucos por outros e alguns a si mesmos se fazem eunucos por causa do reino dos céus. Quem puder, que aceite isso.”
13 Ne ruen ketà menge etew ne mibpemava te menge anak dan diyà te ki Hisus su ibperampen dan kandin su ebpepenubtuvaran dan, ugaid ne midawey ini dut te menge edumdumaan din.
13 Certo dia, trouxeram crianças para que Jesus pusesse as mãos sobre elas e orasse em seu favor, mas os discípulos repreendiam aqueles que as traziam.
14 Ugaid ne migkahi si Hisus te, “Kenà niyu dewaya sikandan! Ugaid ne ibpepengkayi niyu te kediey ke menge vatà, su ke menge etew ne Edetuan te Eleteala ne iring ke sarig dan kediey kayi te menge vatà ini.”
14 Jesus, porém, disse: “Deixem que as crianças venham a mim. Não as impeçam, pois o reino dos céus pertence aos que são como elas”.
15 Ketà ne midampen din sikandan su ebpenubtuvaran din, ne mid-awà en.
15 Então, antes de ir embora, pôs as mãos sobre a cabeça delas e as abençoou.
16 Duen senge etew ne kenakan ketà ne mibpendiyà te ki Hisus. “Meyterù,” ke sikandin, “engkey iyan se meupiya pà ne ed-ul-ulaan ku apey a mekekuwa te umur ne warà edtemanan din?”
16 Um homem veio a Jesus com a seguinte pergunta: “Mestre, que boas ações devo fazer para obter a vida eterna?”.
17 Ne midtavak si Hisus te, “Meambe ke id-insà nu kedì ke engkey se meupiya pà ne ed-ul-ulaan nu?” ke si Hisus. “Su sebseveka rà ke meupiya se ed-ul-ulaan din ne Eleteala rà. Embiya egkuwa ka te umur ne warà edtemanan din, ne tumana nu ke langun te penduan te Eleteala.”
17 “Por que você me pergunta sobre o que é bom?”, perguntou Jesus. “Há somente um que é bom. Se você deseja entrar na vida eterna, guarde os mandamentos.”
18 Ke se kenakan te, “Engkey ne menge penduan?”
18 “Quais?”, perguntou o homem. Jesus respondeu: “Não mate. Não cometa adultério. Não roube. Não dê falso testemunho.
19 edati nu ke amey nu wey ke iney nu, wey ikelimù nu ke ruma nu iring te kegkelimù nu te hinawa nu,’ ” ke si Hisus.
19 Honre seu pai e sua mãe. Ame o seu próximo como a si mesmo”.
20 “Langun keniyan ne midumaan ku,” ke se kenakan, “engkey pè ma se kurang ne ed-ul-ulaan ku?”
20 “Tenho obedecido a todos esses mandamentos”, disse o homem. “O que mais devo fazer?”
21 “Embiya iyan nu kiyug ne warè en kurang te ed-ul-ulaan nu,” ke si Hisus, “ne ulì ka ne pesaa ke langun ne kearen nu ne ipemehey nu ve ke elehà din diyà te menge ayuayu su apey ruen kekewesai nu riyà te langit ne muna pà dut te kearen nu kayi. Ne arà pà ne pengkayi ka te eduma kedì.”
21 Jesus respondeu: “Se você quer ser perfeito, vá, venda todos os seus bens e dê o dinheiro aos pobres. Então você terá um tesouro no céu. Depois, venha e siga-me”.
22 Nerineg ini rut te kenakan ne mid-ipanew en se merungkug su kewasa nevenar.
22 Quando o rapaz ouviu isso, foi embora triste, porque tinha muitos bens.
23 Ketà ne migkahi si Hisus kayi te edumdumaan din te, “Benar ini te merehen nevenar dut te kewasa ne etew se kebpesakup din te menge etew ne Edetuan te Eleteala.
23 Então Jesus disse a seus discípulos: “Eu lhes digo a verdade: é muito difícil um rico entrar no reino dos céus.
24 Ne igkahi ku pà lavew keniyu te embiya id-upama ta ne iyan pà melemu ne ebpevayà diyà te vudsi te rahum ini se binatang ne kemilu tumin dè be ke kebpesakup te etew ne kewasa dut te menge etew ne Edetuan te Eleteala.”
24 Digo também: é mais fácil um camelo passar pelo buraco de uma agulha que um rico entrar no reino de Deus”.
25 Guna su nerineg ini kayi te menge edumdumaan din ne ingkegeyip dan nevenar ne mid-insà dan te, “Embiya iring ketà se kerehen din te etew ne kewasa te kebpesakup din dut te menge etew ne ebeyveyaan te Eleteala, ne engkey rè be buwa se ebpekehaked te umur ne warà edtemanen din?”
25 Ao ouvir isso, os discípulos ficaram perplexos e perguntaram: “Então quem pode ser salvo?”.
26 Ne midtengteng si Hisus kandan ne migkahi en te, “Embiya etew rà ne kenà dan ebpekegaga ne egaked te umur ne warà edtemanan din, ugaid ne Eleteala se ebpekegaga ne ebehey kandan su egkegaga te Eleteala ke langun taman.”
26 Jesus olhou atentamente para eles e respondeu: “Para as pessoas isso é impossível, mas tudo é possível para Deus”.
27 Ketà ne migkahi si Pedro te, “Netuenan nu te mid-ewaan dey ke langun taman dey su miduma key keykew. Ne engkey ve se lalew rey?”
27 Então Pedro disse: “Deixamos tudo para segui-lo. Qual será nossa recompensa?”.
28 Ne migkahi si Hisus kandan te, “Sebenarvenar ne ini se egkehiyen ku keniyu te embiya egkeuma ke hewii te egkevehu en ini se kelibutan, ne Sikandin ke Impeanak te Menusiyà ne ebpinuu en diyà te ebpinuuwan te punggus ne datù se Edatù te langun. Ne sikiyu ke sepulù wey deruwa ne edumdumaan ku ne ebpepinuuwan ku sikiyu se egkamal dut te sepulù wey deruwa ne bansa te inenakan ni Israyil.
28 Jesus respondeu: “Eu lhes garanto que, quando o mundo for renovado e o Filho do Homem se sentar em seu trono glorioso, vocês, que foram meus seguidores, também se sentarão em doze tronos para julgar as doze tribos de Israel.
29 Ne misan entei ne etew se neewaan din ke ubpaan din, menge suled din, menge etevey rin, ke amey rin etawa iney rin, menge anak din etawa ke tanà din su atag dut te keduma rin kediey, ne ebpeketelimà sikandin te kemehatus egketakep se neewaan din ne ebehayan pà te umur ne warà edtemanan din.
29 E todos que tiverem deixado casa, irmãos, irmãs, pai, mãe, filhos ou propriedades por minha causa receberão em troca cem vezes mais e herdarão a vida eterna.
30 Ugaid ne merakel ne menge etew guntaan,” ke si Hisus, “ne mepurù se ketengdanan din ne ketà te akir din ne hewii ne sikandan ke pinekemevavà te langun. Ne ruen menge etew guntaan ne mevavà dan nevenar, ne ketà te akir din ne hewii ne sikandan se pinekebmepurù se ketengdanan din.”
30 Contudo, muitos primeiros serão os últimos, e muitos últimos serão os primeiros.”

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.